Ringsaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°53′09″N 10°56′22″Ø

Ringsaker

Våpen

Kart over Ringsaker

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Brumunddal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1280.09&1 280,09 km²
3&503&1124.41&1 124,41 km²
3&502&155.68&155,68 km²
Befolkning 3&504&33 842&33 842[a]
Kommunenr. 0412
Målform Bokmål
Høyeste topp Tua (1090,5 moh.)[1]
Internettside www.ringsaker.kommune.no
Politikk
Ordfører Anita Ihle Steen (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Ringsaker

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Ringsaker er en kommune i Hedmark fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. Ringsaker er den mest befolkningsrike blant kommunene i Hedmark og Oppland. Lokalavisen Ringsaker Blad utgis i Moelv.


Geografi[rediger | rediger kilde]

Området ligger på Mjøsas østbredd, mellom Hamar og Lillehammer, og strekker seg fra Helgøya og Nes i sør og østover mot Hedmarksvidda. De to største befolkningssentra er Brumunddal og Moelv, som også huser det meste av kommunale tjenester og styringsorganer. Brumunddal ligger til Furnesfjorden, som er en østlig gren av Mjøsa. Den innerste bukta av Furnesfjorden kalles Botsenden, men har også vært kalt Bundefjorden[2]. På den andre siden av Rudshøgda ligger Moelv ved Mjøsas hovedgren. Her går Europavei 6 over Mjøsbrua til Biri i Gjøvik kommune. Dovrebanen går på Mjøsas østside gjennom hele kommunen.

Etter folketallet å regne er Ringsaker den største kommunen i Hedmark og Oppland. Ringsaker er også Norges største jordbrukskommune. Samlet areal er 1 281 km², med ca. 100 km strandlinje mot Mjøsa. Sørlige deler mot Mjøsa er forholdsvis flate og frodige jordbruksområder. Her ligger også Norges største innlandsøy, Helgøya, som har bruforbindelse med Nes. Terrenget stiger gjennom store skogsområder mot nord, og her finner man Ringsakerfjellet med kommunens høyeste punkt, Tua (1090 moh.)[1]

Bosetning[rediger | rediger kilde]

Kommunen har to tettsteder med bystatus fra 1. januar 2010. Dette er administrasjonssenteret Brumunddal med 9 723 innbyggere og Moelv med 4 244 innbyggere per 1. januar 2016. Nydal, Kvalfeltet, Mesnali, Kylstad, Stavsjø, Nes, Brøttum, Furnes, Rudshøgda, Næroset, Åsmarka, Lismarka og Sjusjøen er tettsteder eller bygder som hører til kommunen. Ringsaker er Norges største hyttekommune, med i underkant av 6 500 fritidsboliger per 2011.[3] Sjusjøen og Ljøsheim er hyttefelt tilknyttet omfattende langrennsløyper som delvis benyttes under det årlige Birkebeinerrennet. Rudshøgda og Nydal er i tillegg store områder for næringsvirksomhet.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Ringsaker tilhører den geologiske regionen som kalles Oslofeltet. Spesielt kjent i dette området er den såkalte Brumunddalssandsteinen og Moelv-tilliten. Vangsåsformasjonen på Ringsaker er datert til tidlig kambriumtiden. Dette er sand som ble avsatt langs strandlinjen da havet trengte innover det subkambriske peneplanet. Videre finnes den såkalte Ringsakerinversjonen, som kan sees i Steinsodden naturreservat.

Klima[rediger | rediger kilde]

Ringsaker har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Brumunddal (130 moh.)[4] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,8 −8,1 −3,2 2,6 9,5 14,0 15,5 14,5 9,4 4,9 −1,1 −5,7 3,7
Nedbør (mm) 34 27 28 30 45 63 77 74 67 59 49 37 590

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Strand Brenneri Moelv

Kommunen er preget av utstrakt jord- og skogbruk, og det meste av industri er bygd opp rundt dette, gjennom foredlingsindustri, sagbruk og ferdighusproduksjon. Det er betydelig produksjon av korn, bær og grønnsaker. Allerede i 1843 begynte man å bruke poteter til spritproduksjon ved Strand Brænderi i Moelv. Ringsaker er også Norges største jordbærkommune der Neshalvøya står for det meste av dyrkingen. Husdyrproduksjonen er også betydelig stor på gris, ammekyr og kyllingproduksjon. Nortura Rudshøgda er Ringsakers største enkeltbedriften med over 600 ansatte. Spis som i 2006 fusjonerte med Grilstad holder til i Brumunddal. TINE mottar over 60 millioner liter melk i året. Skogbruket er også betydelig og det meste av tømmeret går til sagbruk og trevareindustri. I 2004 ble det avvirket 137 500 m³, i hovedsak gran. Moelven ASA og RingAlm Tre er store sagbruks- og foredlingsbedrifter.

Kommunen har også en stor mekanisk industri, i tillegg til mange små og mellomstore bedrifter med spesialkompetanse. Service og handelsnæringen er en virksomhet som har hatt stor vekst de siste årene. Flere av innlandets største butikker innen sin kjede eller virksomhet ligger her. Engrosvirksomheter som Asko, Gilberg og Nestlés sentrallager i Norge finnes her.

Blant de kjente bedriftene er Moelven Industrier, Gaupen-Henger, TINE, Gunnar Hippe as, Nortura (Gilde Hed Opp), Spis (Grilstad), Strand Brænderi, Asko, Sealed Air Norge AS, Bama, EVRY, Nestlé, Møller Bil, RingAlm Tre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helleristninger i Moelv
Tingnes i Ringsaker

Ringsaker har vært bebodd siden eldre steinalderen, og spesielt områdene rundt Mjøsa og Neshalvøya. Det er gjort funn av helleristninger på Stein gård i Moelv. Hele 16 figurer er identifiserbare og de ble laget i eldre steinalder, 2-3000 år f. Kr. De fleste av disse er ristninger av elg, noe som var veldig vanlig i hele Nord-Skandinavia. På Mo gård ved Moelv er det funnet steinøkser som kan dateres til 2000 år f. Kr. På Smestadsletta nord for Moelv er det et kultsted fra eldre steinalder med en stor steinkrets. I tillegg til Steinsholmen er det funnet gravrøyser fra bronsealderen (1800–400 f. Kr.) både på Helgøya og i Furnes, ellers mange gravfelter og -hauger fra jernalderen og vikingtiden i store deler av Ringsaker. Ved Stein gård er det to bygdeborganlegg fra folkevandringstiden. Rester av bygdeborger er det også ved Steinseng i Veldre, på Furuberget i Furnes, på Trostberget på Nes og på Hølberget i Åsmarka.

Ringsaker kirke, bygd i 1170, er en vakker steinkirke beliggende i Moelv ved Mjøsas bredde, med et velkjent alterskap fra middelalderen. Rester av borgmurer og gamle gravplasser vitner også om en rik kultur med røtter langt tilbake i tid. På gården Baldishol i Nes lå tidligere Baldishol kirke, der den eldste bevarte vevnaden i Norge ble funnet. Baldisholteppet er fra ca. år 1200. Nes kirke er fra slutten av 1200-tallet. På Steinsholmen i Mjøsa er det rester av Mjøskastellet, som ble bygd av Håkon Håkonsson i 1230-årene. Veldre kirke fra 1726 brant ned til grunnen 1996.

Gårdsnavn og utgravinger viser at det var tidlig bosetning på flatbygdene, der jorda var lett å dyrke. Det er etter norske forhold store bruk med mange historisk kjente storgårder, f.eks. Mo, Skapal, Vea, Kise, Berg, Samsal, Stein, Skredshol, Rør, Tjerne, Grefsheim, Hol, Hovinsholm og Hovelsrud. Etter hvert som gårdene vokste kom også husmannsplassene. Allerede i seinmiddelalder dukker de første husmannsplassene opp. Disse var det mange av i Ringsaker, og ved Simenstad var det en hel grend med husmannsplasser. Brumunddal og Moelv vokste frem som tettsteder etter at jernbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 50,4 +0,1 7 302 21 5
Senterpartiet 12,6 +4,9 1 827 5 +2 2
Høyre 10,0 -3,9 1 451 4 -2 1
Ringsakerlista 6,4 -2,1 920 3 -1 1
Fremskrittspartiet 5,4 -0,4 778 2
Pensjonistpartiet 3,7 +1,4 529 2 +1
Venstre 3,2 -1,8 464 1 -1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 +2,1 448 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,7 0 397 1 1
Sosialistisk Venstreparti 2,5 -0,3 363 1 1
Valgdeltakelse/Total 55,0 % 14 601 41 11
Ordfører: Anita Ihle Steen (Ap) Varaordfører: Geir Roger Borgedal (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Ringsaker kommune

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Ringsakers kommunevåpen ble godkjent i kgl. res 1. februar 1985 og er tegnet av Arne Løvstad. Motivet har utgangspunkt i helleristninger av elg på en flyttblokk på Steinsholmen ved Stein gård i Ringsaker. Elgjakt har vært viktig helt siden forhistorisk tid, men helleristningen kunne ikke gjengis i kommunevåpnet. Så derfor fikk den en mer tidløs stilisering. Fargene er valgt av rent estetiske grunner, med det kjølige sølv mot det varme røde.

Kirker[rediger | rediger kilde]

  • Brumunddal kirke er en kirke bygd i naustform fra 1965. Byggverket er i tre og har 350 plasser.
  • Brøttum kirke er en korskirke fra 1790. Byggverket er i tømmer og har 434 plasser. Barokkinventar, gammel altertavle og prekestol.
  • Furnes kirke er en korskirke fra 1707. Byggverket er i stein og har 550 plasser. Stein fra Domkirkeruinene på Hamar.
  • Helgøya kirke er en langkirke i Helgøya. Byggverket ble innviet den 7. desember 1870, har rundt 200 sitteplasser og er bygget i tre.
  • Mesnali kirke er en korskirke fra 1933. Byggverket er i tømmer og har 163 plasser.
  • Nes kirke er en korskirke fra 1250. Byggverket er i stein og har 342 plasser, og er en middelalderkirke i engelsk-gotisk stil.
  • Ringsaker kirke er en steinkirke fra midten av 1100-årene og er viet til Hellig Olav.
  • Sjusjøen fjellkirke er en langkirke fra 1962. Byggverket er i stein og tre og har 150 plasser.
  • Stavsjø kirke er en langkirke fra 1880. Byggverket er i stein og har 300 plasser.
  • Veldre kirke er en kirke fra 2000. Byggverket er i tre og har 270 plasser.
  • Åsmarka kirke er en åttekantet kirke fra 1859. Byggverket er i tømmer og har 240 plasser.


Kultur[rediger | rediger kilde]

Dikteren Tryggve Andersen, lensmannssønn, født på Ringsaker 1866, var en betydelig dikter som utnyttet lokalhistorisk stoff fra Mjøsbygdene i sitt hovedverk I Cancelliraadens dage (1897). Boka består av fortellinger som til sammen utgjør en helhet. Den er ansett som et mesterverk og har en viktig plass i norsk litteraturhistorie. Alf Prøysen og grafiker Johan Nordhagen, har med sin bruk av lokale motiver også bidratt til å gjøre flatbygdene kjent langt ut over kommunegrensene.

Kjente ringsaksokninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 5. september 2015
  2. ^ Bilde over Brumunddal mot Bundefjorden, 1945/48, Hedmarksmuseet
  3. ^ Jo Kjetil Hegglund (29. april 2013): Hytteeierne er lei av å være melkeku. Hamar Arbeiderblad, side 9.
  4. ^ eklima.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]