Høylandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°37′40″N 12°18′2″Ø

Høylandet

Våpen

Kart over Høylandet

LandNorge Norge
FylkeNord-Trøndelag
StatusKommune
InnbyggernavnHålling
Adm. senterHøylandet
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&754.42&754,42 km²
3&502&705.22&705,22 km²
3&501&49.2&49,2 km²
Befolkning3&503&1 264&1 264[a]
Kommunenr.1743
MålformNøytral
Høyeste toppNonsfjellet (927,1 moh.)[1]
Internettsidewww.hoylandet.kommune.no
Politikk
OrdførerHege Nordheim-Viken (Sp) (2011)
VaraordførerKaren Mo Røli (Sp) (2017)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Høylandet

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Høylandet (lokal uttale: Hålloin, IPA: [holuɲ]) er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Kommunen består av et dalføre langs Søråa, som renner sørover og ut i Namsen, og Kongsmoelva, som renner nordover fra vannskillet og ut i Indre Foldafjorden. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet.

I dag er jord- og skogbruk de viktigste næringsveiene, men tidligere var også utskipningshavnen for gruvedriften i SkorovasKongsmoen betydelig. Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som arrangerer Norsk revyfestival annenhvert år.

Høylandet grenser i nord til Bindal, i øst til Namsskogan, i sørøst til Grong, i sørvest til Overhalla, og i vest til Fosnes og Nærøy.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Høylandet kommer fra norrønt Heylǫnd, «land hvor det vokser høy».[2] Opphavet er dermed det samme som for eksempel Hølonda i Sør-Trøndelag og Høland i Akershus. Senere ble navnet skrevet som Hølandet.[3] Før dagens navneform ble tatt i bruk, ble formen Høilandet benyttet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Høylandet kirke fra 1860 ligger på Romstad med utsyn over bygda omkring.

I hoveddalen består berggrunnen av glimmerskifer, og øst for dalen er det bratte og høye fjell av granitt.[2] Vest for hoveddalen ligger jevnere fjellformer av gneis. Av fjellene er Nonsfjellet (927 moh.) på fylkesgrensen i nord det høyeste.[1] Hoveddalen med innsjøene Eidsvatnet, Grungstadvatnet og Øyvatnet kan sies å danne restene av en fjord som strakk seg fra dagens Indre Foldafjord og til Namsenfjorden i tiden etter siste istid.[4]

De største bygdene er Kongsmoen i nord og Høylandet i sør. Tettere bebyggelse finner man i Vargeiaområdet som er et boligområde rundt Høylandet. Tettstedet Høylandet har 322 innbyggere per 1. januar 2016[5]. Børstad og Vassbotnan er andre etablerte boområder. Kongsmoen er et tettbygd sted lengst nord i kommunen, og ligger i Indre Foldafjorden. Forøvrig er det spredd bebyggelse rundt omkring i kommunen.

Fylkesvei 17 (Kystriksveien) passerer gjennom kommunen. Fylkesvei 775 går fra Høylandet til Gartland i Grong, hvor den møter Europavei 6, mens fylkesvei 776 går fra Romstad i Høylandet, via Salsbruket og til Hofles i Nærøy.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Høylandet kirke, Drageid kirke og Kongsmoen kapell, alle tilknyttet Den norske kirke, utgjør et eget sogn i Overhalla prestegjeld, som i sin tur er en del av Indre Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Blant norske kommuner har Høylandet den høyeste andelen medlemmer i Den norske Kirke, med 92,1 % (2016)[6].

I politi- og rettsvesenet dekkes Høylandet av Overhalla lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt samt Namdal tingrett i Frostating lagdømme.

Den kombinerte barne- og ungdomsskolen Høylandet skole (180 elever og 33 ansatte i skoleåret 2011/2012) er eneste grunnskole i kommunen.[7] Skolen har idrettsbygg, basseng og bibliotek. Ellers har kommunen full barnehagedekning.[8] I 2006 åpnet rehabiliteringssenteret Namdal rehabilitering på Høylandet. Senteret eies av 15 kommuner i Namdalen samt Bindal.[8]

Kommunen har et energiforbruk på 39 874,90 kWh per innbygger i 2006.[9] Ifølge Norges geologiske undersøkelse over 50 % av kommunens innbyggere grunnvannsforsyning i 1996, og like mange hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet.[4] I 1990-årene forsynte Høylandet vannverk med sine tre fjellbrønner 650 personer.[4]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Med unntak av noen korte avbrekk har Senterpartiet hatt ordføreren i kommunen siden andre verdenskrig. I 2011 fikk partiet rent flertall i kommunestyret, og Hege Nordheim-Viken og Ole Joar Flaat ble henholdsvis ordfører og varaordfører.

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 63,0 +12,2 449 +81 12 +2 4
Arbeiderpartiet 28,2 −5,3 201 −42 5 −1 2
Venstre 5,3 +0,8 38 +5 1 0 1
Bygdelista for Høylandet 3,5 −1,6 25 −12 1 0
Andre −6,1 −1
Valgdeltakelse/Total 75,9 % 713 19 7
Ordfører: Hege Nordheim-Viken (Sp) Varaordfører: Ole Joar Flaat (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Høylandet kommune

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 33,5 +13,6 243 +102 6 +2 John Arne Grongstad, Anita Østby
Senterpartiet 50,8 −3,2 368 −14 10 0 Hege Nordheim-Viken, Ole Joar Flaat, Jo Arne Kjøglum, Karen Mo Røli
Venstre 4,6 −1,4 33 −9 1 0
Bygdeliste for Høylandet 5,1 −2,2 37 −15 1 0 Ingunn Anette Aar
Valgliste for Øvre-Høylandet og Kongsmoen krets 6,1 −2,0 44 −13 1 −1
Andre 0,0 −4,8 0 −34 0 −1
Valgdeltakelse/Total 75,8 % 725 19 7
Ordfører: Hege Nordheim-Viken (Sp) Varaordfører: Ole Joar Flaat (Sp)

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Høylandet.
Høylandet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er gjort funn fra steinalderen og eldre jernalder på Eid, Mørkved, Romstad og Øy.[2] Bygden regnes imidlertid ikke å ha vært ryddet før i yngre jernalder, og fra denne perioden er det gjort mange funn, blant annet gravhauger.[2]

Høylandet kommune ble opprettet da Grong kommune ble delt i to den 1. januar 1901. Høylandet hadde ved opprettelsen 1 046 innbyggere. Den 1. januar 1964 ble Høylandet slått sammen med Kongsmo krets fra Foldereid kommune til den nye Høylandet kommune.

Kongsmoen opplevde befolkningsøkning og oppblomstring fra 1950 som en følge av utskipningen av kobbermalm fra Skorovas Gruber i nabokommunen Namsskogan. Malmen ble skipet ut fra kai på Kongsmoen i Indre Foldafjorden, etter at den var fraktet med taubane i ca. 40 km over fjellet fra Skorovas. Årlig ble ca. 150 000 tonn kis fraktet på banen frem til den ble nedlagt i 1976.[2] Utvinningen fra Skorovas ble avsluttet i 1984. I 1990-årene ble kalkforekomster ved Kongsmoen riktignok undersøkt for mulig utvinning i tilknytning til det gamle kaianlegget.[4]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som hvert annet år arrangerer Norsk revyfestival.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er steinen «Humoristen» som ble avduket av ordfører Lars Otto Okstad i 2001.

Kjente personer fra Høylandet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b c d e «Høylandet – kommune i Nord-Trøndelag». Store norske leksikon. 
  3. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske gaardnavne: Nordre Trondhjems amt. 15. Kristiania. s. 267. 
  4. ^ a b c d Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K., red. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. 
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  6. ^ «Tabell 04910 - Kirke/Nøkkeltall». 
  7. ^ «Høylandet skole». Arkivert fra originalen 2011-11-16. 
  8. ^ a b «Fakta om Høylandet». Høylandet kommune. Arkivert fra originalen 2012-03-08. 
  9. ^ «Overhalla kommune». Enova. Arkivert fra originalen 2016-03-04. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Romstad, Idar, red. (1993). Kongsmoen før 1964 : tillegg til generell bygdehistorie for Høylandet. Høylandet historielag. ISBN 82-991902-1-5. 
  • Skarland, Ola O.; Skarland; Jo (1972–1988). Bygdebok for Høylandet. Høylandet kommune.  [5 bind]
  • Aarmo, Kåre (2001). Heimbygda vår : mellom fjord og fjell - under skiftende tider og kår : erindringer fra Kongsmoen i det tjuende århundret. Kolvereid. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]