Kviteseid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°23′54″N 008°29′42″Ø

Kviteseid

Våpen

Kart over Kviteseid

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Kviteseid
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&708.46&708,46 km²
3&502&623.59&623,59 km²
3&501&84.87&84,87 km²
Befolkning 3&503&2 442&2 442[a]
Kommunenr. 0829
Målform Nynorsk
Nynorskandel 91.9% (2016)
Høyeste topp Sveinsheii (1141,7 moh.)[1]
Internettside www.kviteseid.kommune.no
Politikk
Ordfører Tarjei Gjelstad (Ap) (2015)
Varaordfører Tarjei Andreas Draugedal (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kviteseid

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kanalbåten MS «Victoria»Sundkilen med Kviteseidbyen bak berghammeren i midten

Kviteseid er en bygd og en kommune i Telemark, som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nordøst til Seljord, i øst mot og Nome (Lunde), i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke (Lårdal og Mo). Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii (1 141 moh.).[1]

Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Telemarkskanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.

Kviteseids viktigste næringsgrunnlag er tradisjonelt jord- og skogbruk; i nyere tid er også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt næringsveier i kommunen. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Dialekten i Kviteseid er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra norrønt og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk («Aasen-målet» eller høgnorsk). Kviteseid og nabobygda Lårdal er kjerneområdet for den muntlige overleveringen av Draumkvedet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et prestegjeld siden høymiddelalderen. Den romanske Kviteseid gamle kirke (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i Øvre Telemark som prostisete. Kirken er er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen.[2] Kviteseid er sammen med nabobygda Lårdal kjent for Draumkvedet, et visjonsdikt fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.[3]

Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården Kviteseid gård, Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger Kviteseid bygdetun, som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.[4]

På 16- og 1700-tallet var slekten Paus Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embedene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med Peder Povelsson Paus fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633.[5] Sønnesønnen Hans Povelsson Paus som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen Stolt Anne, skrevet på kviteseiddialekt. Peder Hansson Paus flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag Vest-Telemark tingrett, til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad i noen år sogneprest i Kviteseid.

Nissedal ble skilt ut fra Kviteseid i 1810.[6] I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av Telemarkskanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[7] Overflatelag av sure strukturer med gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. I nord og øst finnes det også større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[8]

Kviteseidbyen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kviteseidbyen

Kviteseidbyen er det moderne kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Telemarksvassdraget.

Kviteseid sentrum har blitt kalt Kviteseidbyen siden 1890-tallet. Det var åpningen av Telemarkskanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikknutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skysstasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert kom det til flere regionale funksjoner som for eksempel apotek, dyrlege og sorenskriver, i tillegg til kommunale kontorer og tjenestefunksjoner.

De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere for trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.

Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.

Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene:

  • Kommunale kontorer og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgsboliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek.
  • Regionale kontorer og offentlige tjenester: Vest-Telemark tingrett, Øvre Telemark Jordskifterett, sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, Vest-Telemark Barnevernskontor, Vest-Telemark PP-tjeneste, Telemark Kommunerevisjon IKS, NAV Kviteseid, Regionlensmannen for Vest-Telemark og Vest-Telemark blad.
  • Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,
  • En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, elektrisk/hvit-/brunvare, gullsmed, brukthandel, kafé og bakeriutsalg, restaurant, sommerkafé, internettkafé, fysioterapi, bakeri, smie, blikkenslagerverksteder, sølvsmie, regnskapskontor, diverse konsulentfirmaer, advokatkontor, IKT-bedrifter
  • Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kirke.
  • Anløpssted for Telemarkkanalens turistbåtar i sommersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon.

Bygder[rediger | rediger kilde]

Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal.

Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund, Åsgrend, Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 42,1 +7,8 489 9 +2 3
Senterpartiet 23,5 -9,4 273 5 -2 2
Kristelig Folkeparti 13,9 +1,7 162 3 +1 1
Høyre 9,5 -3,7 110 2 -1 1
Venstre 7,0 -0,5 81 1 -1
Miljøpartiet De Grønne 4,0 +4,0 47 1 +1
Valgdeltakelse/Total 57,9 % 1 168 21 7
Ordfører: Tarjei Gjelstad (Ap) Varaordfører: Tarjei Draugedal (Krf)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Kviteseid kommune

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kommunen har kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen, privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Kviteseid folkebibliotek[rediger | rediger kilde]

Kviteseid Folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.

Kjente kviteseidinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15 oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 5. september 2015
  2. ^ Olav Mosdøl, Kviteseid gamle kyrkje 750 år, Kviteseid Sokneråd, 2010
  3. ^ Tore Skaug, Den vesle Kviteseid-boka, Målsmia, 2001
  4. ^ Tore Skaug: Å byggje eit bygdetun: Kviteseid bygdetun 1907–2007. Kviteseid bygdetun, 2007. 94 s. ISBN 9788299596749.
  5. ^ Jon Lauritz Qvisling, Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede, 1906
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Telemark: Sognehistorikk for Telemark, Arkivverket
  7. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  8. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]