Salangen
| Salangen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | Salangsværing | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1871 | ||||
| Adm. senter | Sjøvegan | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 458 km²[3] 437,92 km²[2] 20,08 km²[2] | ||||
| Befolkning | 2 146[4] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 4,9 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 1 033 | ||||
| Kommunenr. | 5417 | ||||
| Høyeste topp | Hjerttinden (1381 moh.)[1] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Sigrun W. Prestbakmo (Sp) (2014) | ||||
 Salangen 68°54′02″N 17°53′35″Ø | |||||
Salangen kommune (nordsamisk: Siellaga suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 2 089 innbyggere[5] og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø. Salangen har en videregående skole ved navn Sjøvegan videregående skole.
Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden. Som tettsted hadde Sjøvegan 775 innbyggere 1. januar 2020[6].
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 46,6 | +10,1 | 531 | +132 | 9 | +2 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 25,9 | -18,5 | 295 | -190 | 5 | -3 | 1 |
| Høyre | 16,4 | +5,9 | 187 | +72 | 3 | +1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 7,9 | +3,5 | 90 | +42 | 2 | +1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 3,2 | -1,0 | 36 | -9 | -1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 67,2 % | 1 159 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) | Varaordfører: Svein Ivar Strømseth (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Salangen kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 44,4 | +5,3 | 485 | +57 | 8 | +1 | 2 |
| Senterpartiet | 36,5 | -8,9 | 399 | -98 | 7 | -2 | 1 |
| Høyre | 10,5 | -0,7 | 115 | -8 | 2 | 0 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,4 | +0,2 | 48 | +2 | 1 | 0 | |
| Kristelig Folkeparti | 4,1 | +4,1 | 45 | +45 | 1 | +1 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 64,8 % | 1 111 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) | Varaordfører: Terje Bertheussen (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Salangen kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 39,1 | +9 | 428 | 7 | +1 | ||
| Høyre | 11,2 | +5,2 | 123 | 2 | +1 | ||
| Senterpartiet | 45,4 | -12,9 | 497 | 9 | -2 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 4,2 | -1,3 | 46 | 1 | 0 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 66 % | 1094 | 19 () | ||||
| Ordfører: Ivar B Prestbakmo/Sigrun W. Prestbakmo (SP) | Varaordfører: Ronny Karlsen (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Grunnkretser[rediger | rediger kilde]
Salangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 14 grunnkretser (innbyggertall 2011):
- Lavangsnes (9)
- Dalen (28)
- Laberg (272)
- Masterbakken (71)
- Elvebakken (234)
- Bekkebotn (25)
- Sjøvegan 1 (719)
- Sjøvegan 2 (18)
- Sjøvegan 3 (23)
- Seljeskog (91)
- Indregård (233)
- Medby 1 (121)
- Medby 2 (169)
- Løksa/Rørbakken (158)
Bosted ikke oppgitt (8)
Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:
2000
|
2005
|
2010
|
2011
|
2012
|
2013
|
|---|---|---|---|---|---|
2346
|
2244
|
2211
|
2179
|
Ukjent
|
2247
|
Historie[rediger | rediger kilde]
Salangen ble opprettet som kommune fra 1. juli 1871.[7] I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen. I 1977 blei de så delt igjen.
Grunnkretser i Salangen kommune
Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]
Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpenet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden.
Kirker og kapell[rediger | rediger kilde]
Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981. Kirken er bygd av betong og tre. Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan.
Natur[rediger | rediger kilde]
Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell. Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske. Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag. Det er også gode muligheter for havfiske. Gjennom titusener av år har Sagelva dannet grotter på sin vei mot havet. Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes naturopplevelse. Kommunen består av en rekke fjell- og turområder som kan benyttes både sommer og vinter.
Kommunikasjoner i Salangen[rediger | rediger kilde]
Avstander[rediger | rediger kilde]
- Sjøvegan–Tromsø: 187,1 km
- Sjøvegan–Harstad: 141,9 km (via Bjerkvik)
- Sjøvegan–Harstad: 77,9 km (via Sørrollnes inkl. ferge)
- Sjøvegan–Narvik: 91,1 km
- Sjøvegan–Finnsnes: 70,8 km
Buss[rediger | rediger kilde]
Hovedbusstasjonen i Salangen, Sjøvegan sentrumstasjon (ved Strandsenteret) har en av Troms fylkes bedre bussforbindelser. Dette mye på grunn av den lokale videregående skolen, Sjøvegan VGS. Sjøvegan har 22 avganger hver ukedag (per mars 2014) med direkteforbindelser til følgende steder:[8]
- Brandvoll - Rute 130
- Tennevoll - Rute 120
- Vasshaug skole - Rute 332, 330, 333
- Finnsnes - Rute 120
- Buktamoen - Rute 130
- Hamnvik - Rute 330
- Fossbakken - Rute 120
- Lapphaugen - Rute 120
- Sørreisa - Rute 120
- Rotvik - Rute 333
- Stormelen - Rute 130
- Løksa - Rute 330
- Barralátnja - Rute 332
- Langmyra - Rute 120
- Medby - Rute 120
- Sørrolnes (Harstad) - Rute 330
Flere av disse rutene er også korresponderende med andre ruter, som gjør at man i realiteten har forbindelse med korresponderende ruter til både Tromsø, Narvik, Alta og Fauske med flere. Søndager er det en god del færre avganger enn på vanlige ukedager, men fortsatt med avganger til både Brandvoll, Buktamoen, Finnsnes, Sørrolnes og Tennevoll, og dermed også korrespondanse med rute 100 til Narvik og Tromsø.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
I Salangen kommune finnes blant annet følgende severdigheter:
- Lundbrygga båtsamling
- Salangen bygdemuseum
- Kistefoss mølle
- Gorsas-gammen
- Grotting i Sagelvas grotter
Idrett[rediger | rediger kilde]
Salangen har tre idrettslag. Salangen idrettsforening, Øvre Salangen idrettslag og Seljeskog idrettslag.
Salangsverket - malmeventyret[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Salangsverket
Salangsverket er i dag et moderne industriområde. Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte. Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital. Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden. Salangsverket ble bygget som et storslått jernmalmseventyr som varte i knappe 10 hektiske år, med det nyeste innen teknologi, moderne arbeiderboliger, solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen. Jernmalm fra Salangen ble skipet ut, og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet.
Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen, som ligger 7-8 km nordøst for Salangsverket. Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipingshavnen.
På slutten av 1912 var det definitivt slutt på utskipinga av malm fra Storhaugen. Det er flere teorier om årsaken til dette; mulige forklaringer har vært at de klimatiske forholdene var for vanskelige, at malmen var av for dårlig kvalitet, eller at de urolige politiske forholdene i Europa gjorde det umulig å fortsette driften på lønnsomt vis.
I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann, men ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti gjør det fortsatt mulig å se hvordan produksjonen foregikk.
Kjente salangsværinger[rediger | rediger kilde]
- Per Tønder (Ap), ordfører i Salangen 1966–1984
- Petter Thomassen (H), tidligere Stortingsrepresentant
- Anneli Giske, landslagsspiller i fotball
- Birger Vestermo, langrennsløper
- Nels Nelsen, skihopper
- Eva Jensen, forfatter
- Stian Bones, professor i historie
- Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesordfører i Troms og Finnmark
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020.
- ^ Rønhaug, s. 17
- ^ Busser - Troms fylkestrafikk. Av Troms Fylkestrafikk FKF. Hentet den 18. mars 2014 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2014. Besøkt 18. mars 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eliseus Johan Rønhaug (1996). Salangen kommune 125 år 1871–1996 : Jubileumsskrift. Sjøvegan. ISBN 8299396506.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Salangen bygdetun. Sør-Troms Musuem
- Kommunens hjemmeside
- Kultur i Salangen på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Turistinformasjon fra Salangen kommune
