Norsk Hydro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro ASA
Org.form Allmennaksjeselskap
Org.nummer 914 778 271
Etablert 2. desember 1905
Hovedkontor Norge Oslo
Bransje Energi
Produkt(er) Aluminium, aluminiumsprodukter
Nøkkelpersoner Sam Eyde (grunnlegger)
Kristian Birkeland (grunnlegger)
Styreleder Dag Mejdell
Adm. dir. Svein Richard Brandtzæg
Antall ansatte 23 000 (2008)
Resultat 9,158 mrd NOK (2007)
Markedsverdi 53,38 mrd NOK (07. juni 2012)
Nettside www.hydro.no

Norsk Hydro ASA (OSE: NHY NYSENHY) er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 13 000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter

Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent.

Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo, med Svein Richard Brandtzæg som konsernsjef. I Norge har Hydro fabrikker på Karmøy, Herøya, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor, Husnes og Raufoss.

I mars 2007 ble det bestemt at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007.

Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen vil gi Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.

Historie[rediger | rediger kilde]

Notodden-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab første administrasjonsbygg fra 1906
Norsk Hydros hovedkvarter i Oslo fra 1963, kjent som Hydrobygget - Yara International fra 2004
Norsk Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Gunnekleivfjorden i forgrunnen.
Prøve med tungtvann fra Hydro
Hydros aluminiumverk på Karmøy

Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med franske banker. Sommeren 1905 hadde avtalen med Banque de Paris et des Payes-Bas blitt underskrevet i bankens hovedkontor i Hôtel de Mondragon i Paris. Selskapet var basert på Birkeland-Eyde-prosessen, et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Produktet fikk handelsnavnet Norgessalpeter. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse.

Prosessomlegging[rediger | rediger kilde]

Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. Lysbueprosessen fikk derfor aldri noen kommersiell suksess utenfor Norge, selv om noen lisensrettigheter også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. I 1913, året etter at Birkeland-Eyde-ovnen var ferdig utviklet, åpnet den langt mer effektive ammoniakkfabrikken ved Oppau i Ludwigshafen, (Tyskland), som produserte gjødsel etter Haber-Bosch-metoden, patentert 1910. Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med BASF opsjon på Haber-Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter 1. verdenskrig hadde den franske stat sikret seg Haber-Bosch-prosessen og de ønsket et samarbeid med Norsk Hydro. I 1920 takket Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber-Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten IG Farben. Produksjonen på fabrikkene på Rjukan og Notodden ble lagt om og flytende ammoniakk ble transportert til Hydros nye anlegg på Herøya, hvor produksjonen av Norgessalpeter startet opp i 1929.

Fullgjødsel[rediger | rediger kilde]

Oddaprosessen var utviklet av sjefskjemiker Erling Johnson ved Odda Smelteverk årene 1927-28 og la grunnlag for industriell produksjon av fullgjødsel, tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium. I 1930 fikk Hydro anledning til å studere Oddaprosessen, inkludert Johnsons forsøksprotokoller. Det ble innledet forhandlinger om å lisensiere prosessen, men Hydro krevde å få overdratt lisensrettigheten overfor utlandet, noe ledelsen i Odda ikke kunne godta. Samtidig som forhandlinger pågikk ble det satt igang forsøk på Hydros laboratorium på Rjukan, hvor en systematisk arbeidet for å omgå Johnsons patenter. I november 1931 søkte Olaf Jensen og Hydro om å få patent på en lignende NPK-prosess som innbefattet tilsetting av ammoniumnitrat som dannet et dobbeltsalt. Oddapatentene hadde også anbefalt tilsetting av ammoniumnitrat i prosessen, men ikke beskrevet selve dannelsen av dobbeltsaltet. I 1934 ble Hydros patentsøknad først innvilget, men etter klage fra Odda Smelteverk ble vedtaket opphevet i 1935, og Hydro nektet patent. På tross av dette startet Hydro produksjonen av Fullgjødsel uten lisens ved en forsøksfabrikk på Herøya i 1936 og ved fullgjødselfabrikken som startet opp i 1938. Høsten 1945 ble Hydro stevnet for retten for patentinngrep av Odda Smelteverk og Erling Johnson. Saken ble forlikt i 1947 ved at Hydro betalte Odda Smelteverk 175 000 kr, samt inngikk en 10-årig samarbeidsavtale der en åpnet for å kunne benytte hverandres patenter og erfaringer med fullgjødsel. I 1951 gikk også Hydros fullgjødselfabrikk over til å bruke den umodifiserte Oddaprosessen. I 1955 fikk Erling Johnson Norsk Hydros ærespris for arbeidet med Oddaprosessen.

Tungtvann[rediger | rediger kilde]

I første del av 2. verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsfronten for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde.

Nye produkter[rediger | rediger kilde]

I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1965 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsning på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke. I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International ASA. Selskapet drev også en periode med fiskeoppdrett. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000.

Konsernsjefer[rediger | rediger kilde]

Inntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert «generaldirektør».

Forretningsområder[rediger | rediger kilde]

Bauksitt & Alumina[rediger | rediger kilde]

Hydro utvinner bauksitt fra en gruve like ved den brasilianske byen Paragominas, i delstaten Para. Bauksitten foredles videre til alumina ved Hydros aluminaraffineri, Alunorte som ligger omtrent to timer utenfor byen Belem. Forretningsområdet Bauksitt & Alumina har hovedkontor i Rio de Janeiro.

Energi[rediger | rediger kilde]

Røldal kraftverk i Odda kommune, 1965.

Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Hydro eier 20 kraftverk i Norge, fordelt på fire hovedområder; Telemark, Røldal-Suldal, Sogn og Vennesla. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent, med en årlig produksjon på 10 TWh i et normalår.[1] Hydro kjøper og selger ikke opprinnelsesgaranti.[2]

Primærmetall[rediger | rediger kilde]

Primærmetall har ansvaret for produksjon av primæraluminium samt støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk. Forretningsområdet har også ansvaret for de kommersielle aspektene knyttet til salg av aluminium fra heleide og deleide primærverk, samt resirkulering.

Valsede produkter[rediger | rediger kilde]

Valsede produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i biler og tog eller til aluminiumsfolie og belegg på innsiden av drikkekartonger. Hydro har flere valseverk, men den største produksjonskapasiteten ligger i Tyskland. I Norge produseres valsede produkter i Holmestrand.

Ekstruderte produkter[rediger | rediger kilde]

Forretningsområdet ekstruderte produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i avanserte bygningskonstruksjoner, solcellepaneler, drikkebokser og støtfangere på biler. Hydro og Orkla annonserte i slutten av 2012 at Hydros Ekstruderte produkter skal slås sammen med Orklas heleide aluminiumsselskap, Sapa. Fusjonen forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2013.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta om vannkraft». Norsk Hydro. 16. oktober 2013. Besøkt 8. februar 2015. 
  2. ^ «Hydro sier nei til millioninntekt fra opprinnelsesgarantier». Montel.no. 26. april 2016. Besøkt 27. april 2016. 
  • Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]