Homansbyen
Koordinater: 59°55′17,152″N 10°43′29,287″Ø
| Homansbyen | |||
|---|---|---|---|
 Josefines gate 27 | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bydel Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Bislett, Hegdehaugen, Uranienborg, Bak Slottet | ||
| Navngivning | Fra 1850-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Homan-brødrenes «by» | ||
| Beliggenhet | |||
 Homansbyen 59°55′17″N 10°43′29″Ø | |||
Homansbyen er et strøk i Bydel Frogner i Oslo. Området er oppkalt etter brødrene advokat Jacob Homan og Henrik Homan. Strøket består av leiligheter, et særegent villa/enebolig-miljø, noe næringsvirksomhet og to ambassader.
Avgrensing[rediger | rediger kilde]
Strøket ligger mellom gatene Pilestredet i øst og Uranienborgveien i vest, Underhagsveien i nord og Grønnegata i sør. De øvrige gatene er Josefines gate, Oscars gate nord Uranienborgveien, Gustavs gate, Homansbakken og Uranienborg terrasse. Hegdehaugsveien går tvers gjennom strøket (nord-sør), og her finner man Homansbyen holdeplass for trikk.
Strøket grenser dermed til Bislett i øst, Hegdehaugen i nord, Uranienborg og Briskeby i vest og sørvest, Bak Slottet i sør, og i sørøst det navnløse strøket i sentrum som strekker seg ned helt til rundt Holbergs plass.
Historie[rediger | rediger kilde]
Homan kjøpte sammen med ekspedisjonssjef Johan Collett løkkeeiendommen Frihedssæde i 1853. Tomten ble kjøpt med tanke på å parsellere ut boligtomter for salg. Året etter kjøpte Homan og Lars Rasch løkken Frydendal. På det tidspunktet var Christiania en liten by som strakte seg fra dagens Oslo sentralstasjon i øst til Egertorget i vest, og fra Akershus festning i sør til Legevakten i nord. I tillegg var det løkkeeiendommer rundt byen som fungerte som fritidseiendommer for velstående byborgere.
Tomtene i dagens Homansbyen lå den gang langt utenfor byen, og få kjøpere meldte seg. I 1857 solgte Collett sin andel til J. Homans yngre bror Henrik Homan, og i 1858 begynte brødrene Homan å bygge nøkkelferdige eneboliger i området.
I 1858 laget stadskonduktør Georg Andreas Bull en byplan for Homansbyen, og tegnet tre villaer samme sted: Oscars gate 23, Josefines gate 15 og 17. Oscars gate utviklet seg nordfra, gjennom Homansbyen, i tiden 1858 til ca. 1870. Etter at Homansbyen var ferdig, fortsatte man å bygge ut sørvestover på Uranienborg basert på gateplanen til «Villabyen» Homansbyen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Odd Brochmann (1989). Stadskonduktøren: Om Georg Bull og Christiania i historismens år. Oslo: Norsk arkitekturforlag. ISBN 82-7532-001-1.
- Harriett Flaatten (1988). «Homansbyen». I Asbjørn Sund. Byen bak slottet: Uranienborg–Majorstuen. Oslo: Bydelsutvalg 2. s. 68-79. ISBN 82-7165031-9.
- Oslo Bymuseum: Byminner nr. 3, Oslo, 1962