Risør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°43′14″N 009°13′12″Ø

Risør

Våpen

Kart over Risør

Land Norge Norge
Fylke Aust-Agder
Status Kommune
Adm. senter Risør
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&193.02&193,02 km²
3&502&179.08&179,08 km²
3&501&13.94&13,94 km²
Befolkning 3&503&6 909&6 909[a]
Kommunenr. 0901
Målform Nøytral
Internettside www.risor.kommune.no
Politikk
Ordfører Per Kristian Lunden (Ap) (2011-)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Risør

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2015)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Batteriet på Holmen, Risør var også landstasjon for kanonbåtdivisjonen
Risør by
072907 0625.JPG
Regatta i Risør juli 1989
Risør fra sjøsiden

Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Tettstedet Risør har 4 547 innbyggere per 1. januar 2014[1].

I 1964 ble bykommunen Risør slått sammen med Søndeled kommune. Risør ble navnet på den nye kommunen.

Navnene Risør og Søndeled[rediger | rediger kilde]

Navnet Risør kommer fra øya Risøya, en øy utenfor byen, som er bevokst med kratt (ris). Det gamle stedsnavnet for byen var Øster-Riisøer, for å skille byen fra Vester-Risøer (Mandal). Det ble benyttet frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Risør by blir ofte kalt Trehusbyen eller Den hvite by ved Skagerrak.

Geografi og natur[rediger | rediger kilde]

Det meste av gamle Søndeled kommune (Nå Risør kommune) er preget av et sterkt kupert terreng med skogdekte åser og knauser. Kommunen har tre store fjorder, Nordfjorden, Sørfjorden og Sandnesfjorden, markerer seg i landskapet. Innerst i Søndeledfjorden munner Gjerstadvassdraget ut og bygda Søndeled ligger også der inne innerst i Søndeledfjorden. Risør ligger lunt bak beskyttende holmer og skjær noen stenkast fra åpent hav, på den store halvøya som dannes mellom de to fjordene.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[2] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[3]

Tettsteder og Befolkning[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Risør[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Risør består av Risør "byen". I tettstedet Risør bor det 4 535 innenfor det området SSB definerer som tettstedet Risør

Tettstedet Søndeled[rediger | rediger kilde]

Søndeled er et lite tettsted innerst i Søndeledfjorden

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Pr. 1.1. 2012 var 6.899 mennesker hjemmehørende i Risør kommune. Folketallet i 2012 viser en økning på 28, mens tendensen i det siste 10-året har vært en svak tilbakegang i folketall.

En stor del av kommunens befolkning bor innenfor tettstedet Risør. Pr. 1.1.2011 bodde 4 535 innenfor det området SSB definerer som tettstedet Risør.


Politikk[rediger | rediger kilde]

Risør ble i 2007 åsted for landets første valg av en ordfører fra partiet RV/Rødt, da Knut Henning Thygesen ble direktevalgt. Ved neste valg i 2011 ble han valgt til varaordfører, mens Per Kristian Lunden (Arbeiderpartiet) ble valgt til ordfører.

Bystyret 2011-15 består av 11 medlemmer fra Arbeiderpartiet, 5 fra Høyre, 4 fra Venstre, 4 fra Rødt, 2 fra Fremskrittspartiet, 2 fra Kristelig Folkeparti og 1 fra Senterpartiet.

Religiøst liv[rediger | rediger kilde]

Kirker[rediger | rediger kilde]

Søndeled kirke. Foto: Andreas Ausland
Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke). Foto: Andreas Ausland
  • Søndeled kirke - Søndeled kirke er fra 1150 til 1200-tallet og er en middelalderkirke i mur, med tilbygg fra 1700-tallet. Kirka ligger på garden Søndeled og ligger også rett ved siden av skolen. Søndeled kirke var en gang hovedkirke i Søndeled, Gjerstad og deler av Vegårshei, (før Risør ble by). Sogneprest i Søndeled kirke er Albert Martin Valla.
  • Risør kirke - Risør kirke er bygd i 1647 som en korskirke Alterbildet er malt av en Rubens-elev, og var bestemt for en kirke i Riga, men skipet forliste mellom Risør og Lyngør. Alterbildet ble skjenket kirken i 1667. Rammen rundt alterbildet og prekestolen er fra 1674. Per Oscar Berg er sogneprest i Risør kirke.
  • Frydendal kirke (Tidligere Ytre Søndeled kirke) - Frydendal kirke er bygd i 1879 for de sønndlølingene i de ytre delene av Søndeled herred. Det er en langkirke, med to tårn. Fram til 1. januar 2006 var Ytre Søndeled egen menighet (Ytre Søndeled menighet), men fra 2006 ble Ytre Søndeled og Risør menigheter slått sammen til nye Risør menighet. Den skulle dekke Frydendal og Risør kirker. Albert Martin Valla og Per Oscar Berg er sogneprester i Frydendal kirke.

Frikirker[rediger | rediger kilde]

  • Risør frikirke - Risør frikirke er en av Norges eldste frikirker. Frikirken ligger i Kragsgata, ved siden av "Risørhuset". Else Birgit Strand er Pastor i Risør frikirke.
  • Søndeled frikirke - Gamle Søndeled frikirke lå ved gamle E18 på Vormli, men ble revet pga utbygging av E18 på 1970-tallet. Søndeled frikirke ligger nå på Akland, noe den har gjort siden kirken ble innvigd i 1976. Kjell Einar Akeland er Forstanderen i Søndeled frikirke.

Baptistkirken[rediger | rediger kilde]

Risør baptistkirke - Risør baptistkirke er fra 1884, mens mens menigheten ble stiftet i 1867. Baptistkirka er Risør og Søndeled eneste trosamfunn uten for Den Norske kirke og Frikirken. Den ligger midt i Risør, i bunnen av Storgata. Tor L. Rønneberg er pastor i Risør baptistkirke.

Skoler i Risør[rediger | rediger kilde]

  • Risør barneskole (1-7.kl) - skolen ligger i tettstedet Risør. Rektor ved skolen er Erik Hjelmberg.
  • Søndeled skole (1-7.kl) - skolen ligger på Søndeled ved siden av Søndeled kirke i Indre Søndeled. Rektor ved skolen er Trine Bergum.
  • Hope skole (1-7.kl) - skolen ligger i grenda Hope/Sandnes i Ytre Søndeled. Rektor ved skolen er Kristin Nieslen Vintermyr.
  • Risør ungdomsskole (8-10.kl) - skolen ligger i tettstedet Risør Rektor ved skolen er Anne Synnøve Drage.
  • Risør videregående skole - skolen ligger på Hønseheia ved Risør. Rektor ved skolen er Ove Konrad Gravningsmyr.

Lokalavisa[rediger | rediger kilde]

Risørs lokalavis heter Aust Agder Blad, hvor Linda Helgesen Aslaksen er ansvarlig redaktør. Før henne var det Rolf Røisland, og før ham igjen var Oddvar Mykland, Erik Myklands far, redaktør i avisa.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fra fergestrekningen mellom Risør og Øysang

Risørs historie går tilbake til en uthavn ved Skagerrak, som Øster-Risøer havn på Randviks grunn. Risør var en av landets største seilskutebyer. Søndeled hadde mange trebåtbyggerier, og hadde noen av de beste i landet.

E18 går gjennom gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Før gikk E18 gjennom Søndeled, kjent som 50-sona på E18. På begynnelsen av 2000-tallet, ble E18 lagt om bygda, så nå går den inn i skogen, mellom Akland i Søndeled og Brokelandsheia i Gjerstad.

Risør kommune har bussforbindelse med fylkeshovedstaden Arendal flere ganger hver dag. Vinterkjær er kommunens bussknutepunkt med buss til og fra Risør. Her kan man også ta buss på strekningen Kristiansand - Oslo.

Fra Risør er det bilferge over Søndeledfjorden til Øysang

Historie[rediger | rediger kilde]

Risør[rediger | rediger kilde]

Risør år 1800, fra Boydell's picturesque scenery of Norway
Risør havn med seilskuter, år 1899.

Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart.

N. S. Krums kart over Risør fra 1890

På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.

Bybrannen i 1861 medførte at byen skulle gjennomgå store forandringer, også med hensyn til selve byplanen. Det daværende rådhuset i Tollbodgaten var en av mange bygninger som ble offer for flammenes rov. Øvregaten, som før brannen het Smalgaten, var 436 alen lang og 3 til 6 alen bred. I Raadhusgaten lå byens avholdslokaler «Knipetrappe». Gamle torvet lå der hvor Carstensens gate ligger i dag. Dette var 72 alen langt og 34 alen bred og var tidligere en hage tilhørende N. Steen og N. Houge. På nordsiden lå en kanal som ble kalt Bommen. Denne gikk fra Tjenna eller tjernet. På torvets syd side under Kirkeberget lå Øvre Bommens gate. Bybrannen medførte at de gamle smau og stræder ble erstattet med dagens gatenett, men uten at byen mistet sin umiskjennelige intimitet og sjarme av den grunn.

Da byen ble så godt som totalskadd ved brannen i 1861 og de nye bygningene stod ferdig ønsket man å gi et inntrykk av velstand. Hvitt var den desidert dyreste malingfargen og følgelig valgte man hvitt. Det var aldri tale om et kommunalt pålegg, men snarere et spørsmål om «den gode smak». Før brannen var de fleste hus i byen enten umalte eller ubestemmelig grå. Nå skrapet de fleste sammen nok til ihvertfall å male de synlige delene av fasadene skinnende hvite. Den dag i dag kan man gå rundt i byen og observere at baksider av hus, skur, uthus etc er enten røde eller okerfarget.

Det har ikke skjedd mye i Risør sentrum etter 1870–1880 årene. På grunn av dårlig økonomi i 1960 og 1970-årene, ble Risør skånet for det meste av 1960-tallets betongvandalisme. Kommunens meget strenge reguleringsplan har vært en avgjørende faktor for å beholde byen slik man ønsket at den skulle være. Risør er derfor idag en av Norges få helhetlig bevarte trehusbyer.

Den andre verdenskrig rammet Risør på samme måte som andre sjøfartsbyer; den norske handelsflåtens innsats kostet mange sjøfolk livet, og mange som overlevde fikk senskader, psykiske problemer senere i livet. Etter bl.a. Erik Bye hadde tatt opp krigsseilernes situasjon i 1960-årene ble konvoibyen i Risør bygd, med rimelige leiligheter øremerket til tidligere krigsseilere.

Store deler av Risør sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[4]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Risør[rediger | rediger kilde]

Risør er en av Nordens best bevarte trehusbebyggelser. Byen markedsfører seg som Den Hvite By ved Skagerrak fordi trehusene i sentrale Risør er like gjennomført hvite som de er av treverk.

Postkontor under vann[rediger | rediger kilde]

I Risør er det et Undervannsposkontor på fire meters dyp utenfor Dampskipsbrygga i Risør, etablert etter idé av Risør undervannsklubb.

Undervannspostkontoret ble startet 4. juni 2004 og drives i sommersesongen. Publikum kan legge post eller kort som de ønsker å få stemplet i en postkasse på Dampskipsbrygga, like ved akvariet. To til tre ganger i uken (som oftest onsdag og lørdag) ifører postbetjenten seg dykkerutstyr og tar med posten i en vanntett beholder ned i et spesialbygd postkontor. Der blir posten stemplet, og deretter returnert til land og sendt som normal post til adressaten.

Postkontoret er bygd i glassfiber, og er fylt med luft, slik at posten holder seg tørr etter dykkerklokke-prinsippet. Hele enheten er festet i en fem tonn moring. Referanser til postkontoret finnes også i norsk katalog over lokalpost laget av Magne Josefson. Postkontoret ble omtalt og vist i bruk på NRKs program «Sommeråpent» fredag 28. juni, da programmet handlet om Risør.[1]

Undervannspostmester fra 2004 til 2011 var Håkon Sandvik, fra 2012 er det Tore Bjørn Hovde som har vervet.

  • 2004 sesongen ble det sendt gjennom 5010 brev og kort
  • 2005 sesongen ble det sendt gjennom 1388 brev og kort
  • 2006 sesongen ble det sendt gjennom 802 brev og kort
  • 2007 sesongen ble det sendt gjennom 954 brev og kort
  • 2008 sesongen ble det sendt gjennom 647 brev og kort
  • 2009 sesongen ble det sendt gjennom 362 brev og kort
  • 2010 sesongen ble det sendt gjennom 530 brev og kort
  • 2011 sesongen ble det sendt gjennom 320 brev og kort
  • 2012 sesongen ble det sendt gjennom 370 brev og kort

Pr. 6. august 2012 var det sendt totalt 10835 brev og kort gjennom postkontoret.

MF Øysang[rediger | rediger kilde]

Norges eldste tre-ferje som tar bil. Den går fra Risør til Øysang (gjernes). MF Øisang brukes som transport for elever gjennom hele skoleåret og rutetidene om vinteren er tilpasset dette. Om sommeren tar de hensyn til turistene, og kjører timesrute gjennom dagen. Om en ønsker en tur innom "Lille Danmark" (en øy utenfor Risør) gjør de det etter behov. MF Øisang ble bygget ved Moen Trebåtbyggeri i 1950, og er dermed den eldste bilferga i tre som fortsatt er i drift. Ferga kan ta 60 passasjerer og har plass til tre biler på hver tur. MF Øisang er en del av sykkelrute 1 (Nordsjøreuten) som er et nasjonalt sykkelrutenett for feriesykling. I tillegg til vanlig passasjertrafikk, kan også ferga chartres til selskaper.

Kronprinsparet[rediger | rediger kilde]

I mai 2008 kjøpte Kronprinsparet en hytte på den idylliske øya Flatholmen, for rundt 9 millioner kr. Det er ikke innlagt strøm eller vann, og det er ikke planer om å endre på dette.

Risør Akvarium[rediger | rediger kilde]

Risør Akvarium er Sørlandets eneste saltvannsakvarium, og har mer enn 500 fisk og havdyr å vise frem. Akvariet på dampskipsbrygga åpnet sommeren 1996 og er et lærerikt og spennende opplevelsestilbud for både barn og voksne. Akvariet er spesielt tilpasset for barn, og har lav høyde og god tilgjengelighet til bassengene. I Akvariet kan du se de vanligste slagene av fisk og skalldyr i Skagerrak. Akvariet består av 28 kar. 6 store, hvorav 4 av dem er åpne. I tillegg er det seks mellomstore kar, hvorav ett kan ses fra utsiden. Det er også bygget en vegg med 14 små akvarier. Her kan du komme tett inn på dyrene å studere detaljer.I akvariet har vi også et berøringsbaseng hvor du for eksempel kan mate fisk og ta på kråkeboller.

Risørflekken[rediger | rediger kilde]

Over byen ligger Risørflekken, som er en hvitkalket fjellknaus 45 m over havna og kan sees 12 nautiske mil (22 km) til havs. Risørflekken brukes fortsatt som sjømerke og kalkes jevnlig. Den er trolig det eldste sjømerket i Aust-Agder som fremdeles er i bruk og jevnlig vedlikeholdes. Tradisjonen sier at det opprinnelig var en naturlig hvit flekk i fjellet, kanskje kvarts. Kalkingen har pågått i alle fall siden før 1641. Etter tradisjonen var det hollandske sjøfolk som først begynte å kalke Risørflekken.

Stangholmen[rediger | rediger kilde]

Ved innseilingen fra vest ligger Stangholmen, Risørs innseilingsfyr, som er fra 1855. Fyret er nå elektrifisert og ubemannet. Området er overdratt Risør kommune. Om sommeren drives det restaurant der. Baksiden av Stangholmen er også en meget brukbar badeplass. Risør kammermusikkfest blir i år arrangert for 25. gang (2015) på Stangholmen.

Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober 1855.

Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute - en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var dagmerker. I mørket netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. Fyrdirektøren uttalte i et skriv av 16. april 1850 at et innseilingsfyr på Stangholmen var særdeles viktig, og i 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler tiloppfæring av fyr Stangholmen. Det ble vedtatt å bygge fyret uten vederlag, og i mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden" Fyrvokterens årslønn ble satt til 300 spesidaler, men av denne lønna hadde han plikt til å holde fyrkar. Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnøst, båtopptak og brygge.

Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. En meter bred, loddrett rød stripe mellom vinduene på forbygningenes sørside ble fjernet året før.

Den merkelige "bunkeren" nær fyrbygningen er ikke noe krigsminne. Den er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokter familiene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie ; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs.

Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen kortere eller lengre tid. En av fyrvokterne, Theodor Neumann og hans familie, bodde på Stangholmen fra 1929.

Bildene i restauranten viser Magna og Theodor Neumann på Stangholmen med datteren Valerie i 1938. Valerie beskriver Stangholmen som et sted hvor himmel og hav møtes, hvor sjøfuglene alltid skriker og hvor skip passerer forbi. 

Dagens Fyrvert er Dag Eikeland, som sammen med sin familie har passet husene og ønsket velkommen de siste 21 årene.

Kjente risørværinger og sønndølinger[rediger | rediger kilde]

Kunst & kulturbyen Risør[rediger | rediger kilde]

Risør by er idag mest kjent for sitt yrende kunst og kulturliv. Kunsthåndverkgruppen «Villvin» etablerte seg i Risør by på 70-tallet og med god hjelp av byens målrettede og langsiktige satsing på kunst og kultur kan byen idag med rettferdighet kalle seg regionens kulturelle hovedstad.

Forfatteren Aksel Sandemose flyttet med sin familie til gården Kjørkelvik i daværende Søndeled kommune rett etter krigen og levde her nesten fram til sin død i 1965. Han var en kjent person i bybildet og gikk nok ikke av veien for å handle på krita når det var påkrevet.

Arrangementer i Risør og Søndeled[rediger | rediger kilde]

  • Risør Kammermusikkfest – Internasjonal musikkfestival: i slutten av juni.
  • Villvin kunsthåndverkmarked – Kunst og håndverksmarked: andre helgen i juli.
  • Trebåtfestival: første helg i august.
  • 100% Risør – Designtreff og møteplass for designere: arrangeres annenhvert år.
  • Risør Bluegrass Festival – Musikkfestival som arrangeres hvert år i juli.
  • Søndeled dagene - Markedsdager på Søndeled, med konsert.
  • Frydendal auksjonen - Auksjonen på Frydendal, er fast hvert år og det kommer inn mange penger til kristne og humanitære formål. I regi av Frydendal kirke og Risør menighet.
  • Loppemarked og auksjon på gjernes - begynnelsen av juli (andre helgen).

Lydopptak av dialekt i Risør[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (9. april 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 11. april 2015. 
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  3. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  4. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]