Norges domstoler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norges domstoler utgjør landets dømmende makt. To domstoler er særskilt omtalt i GrunnlovenRiksretten og Høyesterett – mens lavere domstoler er opprettet ved formell lov.

Uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Det er en tredeling av makten der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige. Det vil blant annet si at hverken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en rettsstat som Norge og andre land i vår kulturkrets. I Norge er den dømmende makt instituert i Grunnloven.

Domstolene[rediger | rediger kilde]

Domstoladministrasjonen er et norsk forvaltningsorgan med ansvar for administrativ støtte for alle landets domstoler samt jordskiftedomstolene (jordskifterettene og jordskifteoverrettene).

Tingrettene er det første nivået i domstolssystemet i Norge. Det er ca. 60 tingretter og de er lokalisert i de større byer og tettsteder. Hver tingrett har domsmyndighet i en eller flere kommuner hver. Lederen i tingretten har tittelen sorenskriver, mens de øvrige kalles tingrettsdommere. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med én juridisk dommer, eventuelt to lekdommere og eventuelle fagkyndige dommere. De fleste saker starter for tingretten. Lekdommere oppnevnes av kommunestyret hvert fjerde år, og alle over 18 år er i utgangspunktet valgbare.

Lagmannsrettene er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i så vel sivile saker som straffesaker og finnes seks steder i Norge (Agder, Gulating, Frostating, Borgarting, Eidsivating og Hålogaland). Alle har navn etter gamle historiske rettssteder, eksempelvis sto det gamle Eidsivating ved Eidsvoll kirke. Lagmannsrettene behandler anker over tingrettenes avgjørelser.. I den enkelte sak settes retten med tre juridiske dommere (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en lagrette – en jury – med ti medlemmer, fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet, men for å domfelle kreves det at syv eller flere av juryens medlemmer stemmer for det.

Høyesteretts ankeutvalg regnes som en egen domstol og består av tre høyesterettsdommere i den enkelte sak. Alle dommerne deltar etter en skiftordning både i avdeling og i ankeutvalget. Frem til 2008 var navnet Høyesteretts Kjæremålsutvalg og ordningen ble innført i 1887.

Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Høyesterett er landets øverste domstol, dømmer i siste instans og har hele landet som sitt virkeområde. Høyesterett består av 20 dommere som er utnevnt av Kongen i statsråd. Det er begrenset adgang til å få prøvet sin sak i Høyesterett, og saken må ha betydning for også andre saker for å bli prøvet. Om en anke fra lagmannsretten skal behandles i Høyesterett avgjøres av et ankeutvalget.

Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815 etter hjemmel i Grunnlovens § 88, som sier at «Høiesteret dømmer i sidste Instans». Nåværende høyesterettsjustitiarius er Toril Marie Øie. Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av en høyesterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommere. I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere, men spesielt viktige saker behandles av elleve dommer i storkammer eller av alle dommerne i plenum.

Konvensjonene om menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Om en persons rettigheter i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon er krenket, kan man saksøke den norske stat for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Dette kan man gjøre selv om Høyesterett har avsagt dom om spørsmålet.

Militære domstoler i Norge[rediger | rediger kilde]

I militære straffesaker inngår følgende domstoler:

Særdomstoler i Norge[rediger | rediger kilde]

Organer som Trygderetten og Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er ikke domstoler, men domstolslignende forvaltningsorganer.

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for alle landets domstoler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]