Haukeland universitetssykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haukeland universitetssykehus
Haukeland Universitetssykehus.jpg
Beliggenhet
Land NorgeRediger på Wikidata
OmrådeÅrstad
KommuneBergen
Historiske fakta
Formålsykehus
Ferdigstilt1912
Kart

Haukeland universitetssykehus
60°22′26″N 5°21′31″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Laboratoriebygget midt i bildet. Sentralblokken til høyre. Bygg for biologiske basalfag til venstre. Apotek/Verkstedbygg nederst.
Barneklinikken (Bygget ble revet i 2017)
Gamle Hovedbygning
Kvinneklinikken
Jørgen Sandbergs hus
Gamle Gades
Haukeland hotell
Parkbygget (Kreftavdelingen)

Haukeland universitetssjukehus (frem til 2002 Haukeland sykehus) er et sykehus i bydelen Årstad i Bergen grunnlagt i 1912, og siden 2002 del av Helse Bergen.

Foretaket[rediger | rediger kilde]

Haukeland sykehus sto ferdig og ble tatt i bruk i 1912, da som en avdeling under Bergen kommunale sykehus.[1] 1. januar 2002 ble sykehuset og ti andre institusjoner slått sammen til Helse Bergen HF gjennom sykehusreformen i 2002. I dag er Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus den juridiske betegnelsen på foretaket, mens navnet Haukeland universitetssjukehus blir brukt om alle enheter i alle sammenhenger som har med pasientbehandling å gjøre.

Haukeland universitetssjukehus har ca 13.000 ansatte fordelt på 229 yrkesgrupper.

I 2021 hadde sykehuset et budsjett på 13.463 millioner kroner.   

I 2021 hadde sykehuset om lag 984.000 pasientmøter, som inkluderer innleggelser og polikliniske konsultasjoner i somatikk, psykisk helsevern og rus. Radiologiske undersøkelser er ikke inkludert.  

40.000 operasjoner ble utført ved sykehuset i 2021, og det ble gjort 11,4 millioner laboratorieanalyser samme år.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssjukehus har fire primære ansvarsområder: Pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

I tillegg til pasientbehandling, drives det en utstrakt undervisning og forskningsvirksomhet ved sykehuset. Om lag to tusen studenter tar hvert år deler av sin utdanning ved sykehuset.

Haukeland universitetssjukehus har et utstrakt forskningsmiljø og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner både på nasjonalt og regionalt plan. Det innebærer at sykehusets spesialister gir råd til leger i hele landet, tar imot pasienter med spesielle tilstander fra hele landet, og underviser ved universitetene og på etterutdanningskurs for leger. Sykehuset har landsfunksjon for behandling av blant annet brannskader.

Sykehuset har også en rekke regionale og nasjonale kompetanse- og behandlingstjenester, i tillegg til en rekke registre.  

Haukeland har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Bergen og nabokommuner i Midthordland, Nordhordland, Voss og deler av Hardanger.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssjukehus har en rekke bygninger som er oppført over tid og i forskjellig formspråk på et større område som ble påbegynt 1909 på Haukeland gård i tidligere Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915.

I dag er det omtrent 200 mål med sykehusbygninger både for somatiske og psykiatriske pasienter. Sentralblokken, Kvinneklinikken, Barneklinikken, psykiatrisk klinikk, Barnepsykiatrisk klinikk (BUPA), øyeklinikken, Parkbygget (kreftavdeling), Lungebygget, Gamle Hovedbygning, hudbygget, Poliobygget, laboratoriebygget, hormonlaboratoriet, undervisningssenteret, Haukeland hotell, Hunstad daghjem, Ravneberget daghjem, Vognstølen daghjem, Jørgen Sandbergs hus, Konrad Birkhaugs hus, Marie Joys hus, apotek/verkstedbygg, driftsbygninger og i tillegg to store fjellhaller, en som rommer Teknisk sentral og en som rommer en miljøhall for behandling og sortering av sykehusavfall.

Historie[rediger | rediger kilde]

Haukeland har navnet etter bekken Hauka som i dag kalles Landåsbekken og renner ned fra Ulriken gjennom Fridalen bak Brann stadion. Her passerte postveien til hovedstaden, anlagt i 1647. Haukeland tjente som tingsted for Skjold skipreide blant annet i 1706, i 1741/42 og fra 1811.[4]

I 1754 opprettet Bergen et sykehus i et nedlagt tobakksspinneriEngen, beregnet på fattige og andre som ikke kunne pleies i sitt eget hjem.[5] I 1763 ga det bare plass til 12 pasienter. Navnet var Bergens civile Sygehus for å unngå forveksling med det militære hospitalet. Senere het det Bergens kommunale Sygehus eller bare Bergens Sygehus. I 1863 ble Jens Andreas Holmboe sykehusdirektør og innså snart at den eneste varige løsning var et helt nytt, tidsmessig bygg. Han skrev nedslått at det daværende sykehuset var «næsten ubrugeligt og ga et saa ynkeligt, fattig og sjofelt Præg, at det hele Anlæg gjorde et lurvet, ja næsten væmmeligt Indtryk».[6]

Holmboe fant en passende tomt på Nygårdstangen, men først i 1871 ga magistraten grønt lys for Holmboes plan - som i siste øyeblikk ble forpurret. I bakhagen til sykehuset på Engen lå sinnssykehuset, kalt «Mentalen». Sinnssykeloven av 1848 la til grunn at sinnssykehus av hensyn til pasientene burde ligge på landet, og Neevengården asyl stod ferdig i 1891. Fra 1894 het overlegene på sykehuset på Engen Klaus Hanssen og Jørgen Sandberg, og i 1895 lanserte de sine planer for et nytt sykehus i Bergen. Lungegårdshospitalet på Seiersbjerget i bydelen Kalfaret skulle nedlegges som følge av nedgangen i antall spedalske, og et nytt sykehus med plass til 200 pasienter reises på tomten. Det gamle sykehuset på Engen skulle utbygges, mens pasienter med smittsom sykdom skulle plasseres i epidemilasarettet i Sandviken. I stedet for et kjempesykehus med alle pasientgrupper under ett tak, gikk man inn for tre adskilte, sentrumsnære sykehus. I 1899 skulle spørsmålet avgjøres, og den eneste i komiteen som protesterte, var Kristofer Lehmkuhl som bare avfeide legenes anbefalinger. Han anslo at byens fremtidige vekst gjorde det tvingende nødvendig med en tomt som ga rom for utvidelser.[7] Førstevalget ble da Haukeland som Bergen kommune hadde kjøpt av Christie-familien i 1897. Gården omfattet 109 dekar innmark og store utmarksområder.[8]

Magistraten som ønsket Haukeland utbygget som boligstrøk, gikk inn for sentrumssykehusene, men Lehmkuhl fikk med seg både formannskap og bystyre. 22. juni 1900 ble det vedtatt å bygge det nye sykehuset på Haukeland. Arkitekt Victor Nordan tegnet skisser. Men da Lehmkuhl tok plass i Stortinget i 1903, benyttet de to overlegene sjansen til å relansere sin plan om sykehus på Seiersbjerget. De påpekte at Haukeland var mye lenger unna sentrum, lå værmessig utsatt, og vannforsyning var ikke etablert. Formannskapet endret syn igjen og engasjerte Schak Bull for å tegne et sykehus på Lungegårdshospitalets tomt. Våren 1906 lå alt til rette for nytt sykehus; men da kom Bergensbanen i veien. Staten la toglinjen langs østsiden av Store Lungegårdsvann, og dermed måtte deler av Seiersbjerget sprenges vekk. Store deler av sykehustomten forsvant med dette. En plan om sykehus på Elsero måtte skrinlegges fordi også den tomten var uegnet. Så i mai 1907 måtte omsider magistrat og bystyre motvillig oppgi Haukeland som boligstrøk og legge sykehuset dit, noe som påvirker byplanleggingen til denne dag. De første sykehusbyggene stod ferdige i 1912 og er fremdeles i bruk. [9]

Det lå en tinghaug på gården, men den ble sprengt bort under etableringen av sykehuset i 1909.[10] Haukeland var først et lokalsykehus med hovedfokus på behandling av infeksjoner. I åpningsåret behandlet epidemisk avdeling hele 1 012 difteripasienter.

Sykehusområdet har hele tiden vært under forandring og utbygging. I nyere tid ble den største utbyggingen foretatt i perioden 1972 til 1983 da Sentralblokken på 125 000 m² ble oppført, arkitektfirma var danske KHR arkitekter (Krohn & Hartvig Rasmussen). Bygget var på denne tiden Norges største, med prislapp på 8 milliarder. Sykehotellet, Haukeland Hotell, ble åpnet i 1998. De senere årene har blant annet Laboratoriebygget og Parkbygget kommet til. I 2020 skal Haukeland universitetssjukehus sitt nye barne- og ungdomssenter stå ferdig.

Ambulansekjøring[rediger | rediger kilde]

I perioden 1924-45 ble ambulansetjenesten i Bergen drevet av private (Kristoffer Lepsøe). Fra 1945 tok politiet over nødhjelpskjøringen, mens annen kjøring ble utført av Haukeland sykehus. I 1952 ble ambulansekjøringen tillagt Bergen brannvesen. Tjenesten ble drevet av brannvesenet frem til 31. desember 2007. Fra 1. januar 2008 tok Helse Bergen over, og sykehuset har i dag 14 ambulansestasjoner i distriktet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jorunn Dobbe (2002). Rapport om Kartlegging av kilder til Haukeland sykehus’ historie Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine..
  2. ^ a b c «ssb.no». Statistisk sentralbyrå. 
  3. ^ Helse Bergen. «Nasjonale og regionale føringer». Besøkt 1. november 2009. [død lenke]
  4. ^ Haukeland hovedgård, Bergen byleksikon
  5. ^ [1] Morten Hammerborg: «Striden om Haukeland forandret Bergen»,] Bergensavisen
  6. ^ [https://helse-bergen.no/om-oss/haukelands-historie/fra-starten-til-i-dag «Haukelands historie fra starten til i dag»
  7. ^ [2] Morten Hammerborg: «Striden om Haukeland forandret Bergen»,] Bergensavisen
  8. ^ «Haukeland var en jordbruksbygd før sykehuset ble bygget» Årstadposten
  9. ^ [3] Morten Hammerborg: «Striden om Haukeland forandret Bergen»,] Bergensavisen
  10. ^ Haukeland hovedgård, Historier fra Årstad

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Janssen, Carl W.; Haukeland sykehus, en medisinsk hjørnestein siden 1912, Bergen 2001, ISBN 82-514-0624-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]