Stortingsrepresentant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.

Det har siden stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsmandat.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Valgordning i Norge

Valgbarhet[rediger | rediger kilde]

For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.[1]

Plikt[rediger | rediger kilde]

Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser til Samfunnspartiets liste uten deres vitende og vilje.[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.[1]

Distriktsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser i 19 valgkretser som tilsvarer de 19 fylkene som var før 2018 – med noen grensejusteringer foretatt i 2018 og 2020. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.

Utjevningsmandater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utjevningsmandat

Hver valgkrets har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4 % av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.

Ombudsplikten[rediger | rediger kilde]

En stortingsrepresentant velges for fire år av gangen. I løpet av denne fireårige valgperioden er representanten bundet til vervet, og har ingen mulighet til å forlate vervet. Det betyr at hen verken kan fritas for eller frasi seg dette. Denne ordningen er også kjent som stortingsrepresentantens ombudsplikt, som er hjemlet i Grunnloven § 63.[3][4]

Permisjoner[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter kan få innvilget permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet. Søknad om permisjon behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet.[5]

Under permisjon beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Stortingets presidentskap kan i noen tilfeller beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.[6]

Lønn[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentantene har en basislønn på 1 107 190 kroner, per mai 2023.[7] I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.[trenger referanse]

For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Valgloven§3-1
  2. ^ «Otto Jespersen stiller til valg». www.vg.no. Besøkt 30. juni 2022. 
  3. ^ «Grunnlovsforslag om endring i § 63 (fritak fra ombudsplikten ved stortingsvalg)». Stortinget (norsk). 30. september 2016. Besøkt 30. juni 2022. 
  4. ^ Stortingsrepresentanters ombudsplikt[død lenke]
  5. ^ Stortingets forretningsorden § 5
  6. ^ «Lønn og andre godtgjørelser». Stortinget (norsk). 15. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022. 
  7. ^ «Lønnsutvikling». Stortinget (norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]