Transport i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Transport i Norge foregår på vei, bane, i lufta og til sjøs. Utviklingen av transportsystemet reguleres av Nasjonal transportplan i Stortinget. Transportsystemene styres til daglig av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og fylkene.

Veitransport med personbiler står det meste av transport i Norge. Det er over 2,2 millioner personbiler i Norge, en tidobling på 50 år.[trenger referanse] 1 av 10 reiser skjer kollektivt, flere med buss enn summen av fly og bane.[trenger referanse] Rundt 200 dør i trafikken hvert år, en halvering på 40 år[trenger referanse]. Veitransporten står for en femdel av Norges samlede klimautslipp[trenger referanse]. Gods fraktes stadig lengre, og folk reiser stadig mer. På 50 år har godsmengden doblet seg, mens lengden godset fraktes er seksdoblet[trenger referanse]. For personreisene er både antall reiser og lengden på reisene firedoblet. En gjennomsnittsdag reiser en nordmann 300 km med personbil og 7 km kollektivt[trenger referanse]. Denne reisingen gjør at en nordmann i snitt er på reise i 70 minutter om dagen[trenger referanse]. Transportsektoren står for 4 % av Norges økonomi og over 6 % av sysselsettingen[trenger referanse].

Vei i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har 93 350 km med veier[trenger referanse]. Riksveinettet styres av Stortinget og er på 10 450 km. Fylkesveiene er på 44 320 km, og styres av fylkeskommunene. I tillegg er det 38 580 km med kommunale veier. Over 20 000 km av Norges veier er uten asfalt, de fleste av disse er kommunale veier.

  • Motorvei: Av riksveinettet er cirka 400 km motorvei, som stort sett er et nett av seks armer med motorvei ut av Oslo. Foreløpig stopper disse armene i Tønsberg, Strömstad, Ås, Bærum, Eidsvoll og Ullensaker. På sikt er planen at det skal være motorvei helt til Kristiansand, Göteborg, Eidsberg, Ringerike, Lillehammer og Kongsvinger. I tillegg utredes det motorvei langs kysten videre fra Kristiansand til Bergen via Stavanger og Haugesund. Med dagens utbyggingstempo virker det sannsynlig at Norge har cirka 1000 km motorvei om noen tiår[trenger referanse].
  • Øvrige riksveier: Riksveinettet vil neppe bli motorvei i sin helhet, fordi 70 % av riksveiene har under 4000 kjøretøy i døgnet. Bare 11 % av riksveiene har over 12000 kjøretøy i døgnet, som er regnet som en grense for bygging av firefelts vei. Likevel er det behov for å gjøre riksveiene sikrere. I snitt drepes over 100 og 300 blir hardt skadd på riksveier hvert år. Lav veistandard i Norge har gjort det vanskelig å satse på sikre veier med midtdelere, fordi veiene er for smale. To tredjedeler av riksveinettet har smalere veibredde enn 8,5 meter, og over 1660 km med riksvei mangler gul midtstripe. Riksveinettet har også 400 kjente skredpunkter, 20 punkter med fri høyde under 4,2 meter og 18 ferjesamband.
  • Buss: Busser er kjernen i norsk kollektivtransport. Rundt 6200 busser frakter 795000 passasjerer om dagen. De drøyt 50 røde bybusslinjene i Oslo står for alene for over 200 000 av de daglige passasjerene[trenger referanse]. Busser i områdene rundt Bergen, Trondheim og Stavanger har til sammen 166 000 passasjerer[trenger referanse]. Ekspressbusser over lengre distanser står for en langt mindre del av reisene. Rundt 3 % av busspassasjerene krysser en annen fylkesgrense enn inn til Oslo, og to selskaper dominerer: De 14 pendlerrutene til Timekspressen som har rundt 12 000 passasjerer om dagen, og de 28 langrutene til Nor-Way Bussekspress har rundt 10 000 passasjerer om dagen.

Bane i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jernbane i Norge

Utdypende artikkel: Sporvei i Norge

Norge er bundet sammen med det europeiske jernbanenettet via 3950 km med spor, som totalt har 160 000 reisende per dag. I tillegg finnes det sporveinett i Oslo, Bergen og Trondheim, med totalt 148.000 reisende per dag[trenger referanse]. Den siste og mest populære banetypen er Oslos 80 km med tunnelbane, som har 210 000 reisende om dagen[trenger referanse].

Fordi jernbanenettet er så omfattende er det vanlig å dele inn sporene i tre kategorier:

  • Dobbeltspor i Oslo-området (cirka 60 km, brukes til lokaltog mellom Asker, Lillestrøm og Ski)
  • InterCity-triangelet (egne spor atskilt fra lokaltogbanene, cirka 400 km bane hvorav cirka 16 er dobbeltspor)
  • Øvrige baner (enkeltspor, med unntak av nordre Jærbanen og krysningsspor)

Passasjerstatikk for jernbane er lite tilgjengelig, utover at det totalt er 160 000 daglige reiser. Minst 30 000 reiser daglig med tog som ender i InterCity-triangelet (sør for Ski, vest for Asker, nord for Lillestrøm). Regiontogene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger har totalt rundt 5 000 passasjerer hver dag. Det betyr at den store majoriteten av togreisene er korte reiser i storbyområdene. Særlig mange reiser med de ti lokaltoglinjene ut av Oslo til Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold.

System Sporlengde Stoppesteder Linjer Trikker/tog Daglige reisende Belegg Ytterpunkter Linjekart
T-banen i Oslo 78 km 94 5

T-banen i Oslo#Linje 1T-banen i Oslo#Linje 2T-banen i Oslo#Linje 3T-banen i Oslo#Linje 4T-banen i Oslo#Linje 5

83 208 000 13 % Bærum i vest

Marka og Nordre Aker i nord

Stovner og Alna i øst

Søndre Nordstrand i sør

Oslo Metro diagram 2010.svg
Jernbanen i Norge 3950 km 357 34Mal:Https://www.banenor.no/reisende/Banestrekninger/ 199 160 000 - Stavanger og Bergen i vest

Fauske og Narvik i nord

Halden, Eidskog og Meråker i øst

Kristiansand i sør

NSB1883.jpg
Trikken i Oslo 41 km 99 6 72 123 000 25 % Ullern i vest

Nordre Aker i nord/øst

Nordstrand i sør

Oslo Tramway map no.svg
Bybanen i Bergen 10 km 15 2 12 22 500 - Bergenhus i nord

Fana i sør

Bergen Light Rail map-labeled.png
Gråkallbanen 8,8 km 21 1 9 2 000 - Midtbyen Trondheim tramway network.svg

Fly i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har litt over 50 flyplasser med passasjertrafikk, totalt 112 000 reisende per dag[trenger referanse]. De fleste av flyplassene er små. Bare 12 flyplasser har over 1 000 reisende per dag. Totalt 3300 passasjerer om dagen flyr på kortbanenettet, som består av 30 mindre flyplasser. Til gjengjeld er de største store. Fire av Nordens åtte største flyplasser ligger i Norge. Flyrutene mellom Oslo og de tre andre storbyene er blant Europas 10 mest trafikkerte flyruter. En stor del av flytrafikken er også internasjonal, med 37 000 internasjonale passasjerer hver dag[trenger referanse].

Flyplass Daglige reisende
Oslo lufthavn, Gardermoen 52 300
Bergen lufthavn, Flesland 13 900
Stavanger lufthavn, Sola 10 000
Trondheim lufthavn, Værnes 9 600
Tromsø lufthavn 4 500
Bodø lufthavn 4 400
Sandefjord lufthavn, Torp 4 300
Moss lufthavn, Rygge 3 900
Kristiansand lufthavn, Kjevik 2 300
Ålesund lufthavn, Vigra 2 300

Ferje i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har over 90 000 km med kystlinje, og mer enn 400 000 fritidsbåter. Selv om de fleste øysamfunn har fått bro eller tunnel til fastlandet, er over 130 ferjesamband i drift. Hver dag har ferjene i eller til Norge rundt 140 000 passasjerer. Den enkeltferjen med flest passasjerer er bilfergesambandet Moss-Horten mellom Østfold og Vestfold, som 9 300 personer reiser med hver dag. Bak Moss-Horten er det nest mest trafikkerte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen mellom Jæren og Haugaland, med 8 000 passasjerer. Båten mellom Nesoddtangen og Oslo har rundt 6 800 passasjerer per dag, mens ruten Halhjem-Sandvikvåg mellom Sunnhordland og Os ved Bergen har rundt 6 000 passasjerer. Alle passasjertall er inkludert bilførere. Hurtigruten langs Norges vestlige og nordlige kyst har drøyt 1.200 passasjerer hver dag, og må se seg slått av en rekke utenlandsferjer. Størst er Kristiansand-Hirtshals med 3 600 reiser per dag, fulgt av Oslo-Danmark med 3 300 (fordelt på flere destinasjoner), Oslo-Kiel med 3 200 og Sandefjord-Strömstad med 3 000 reiser. Hirtshals-ferjene har også drøyt 3 000 reiser daglig, fordelt på Larvik (2 000), Langesund (500), Bergen (400) og Stavanger (200). Utenlandsferjer fra Østfold får ikke lov å selge tax-free-alkohol, og har derfor begrenset trafikk. Fredrikstad-Strömstad har rundt 100 passasjerer per driftsdøgn, mens Hvaler-Strömstad trolig ligger i samme område.

Referanser[rediger | rediger kilde]