Flekkefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flekkefjord
Flekkefjord-Nirwana.jpg

Våpen

Kart over Flekkefjord

LandNorge Norge
FylkeAgder
Statuskommune
InnbyggernavnFlekkefjæring
Grunnlagt1842
Adm. senterFlekkefjord
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

544,07 km²[2]
482,18 km²[1]
61,89 km²[1]
Befolkning9028[3] (2020)
Bef.tetthet18,72 innb./km²
Antall husholdninger3 928
Kommunenr.4207
NettsideNettside
Politikk
OrdførerTorbjørn Klungland (FrP) (2019)
VaraordførerStian Birkeland (Flekkefjords Vel) (2019)

Flekkefjord
58°19′38″N 6°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)

Flekkefjord er en kommune og by i Agder fylke. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst.

Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehamn.

Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965. I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke.

Det er nesten 7.5 km (4 nautiske mil) fra indre fjord til åpent hav. Flekkefjords indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm.

Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. Tettstedet Flekkefjord hadde 6 034 innbyggere per 1. januar 2021[4].

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]

Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av anortositt, jotunitt og mangeritt seg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes ilmenitt-malm med titanproduksjon i nabokommunen Sokndal.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hollendertiden[rediger | rediger kilde]

NS Krums kart over Flekkefjord fra 1889.
Flekkefjord bro.
Nesgaten med typisk bebyggelse fra eldre dager

På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det utstrakt handelsvirksomhet mellom Holland og sørkysten av Norge. Særlig fisk og eiketømmer ble eksportert fra Norge til Holland; tømmeret ble brukt til å bygge hollandske krigsskip og handelsskip, men også som bygningsmateriale. Holland var på den tiden en del av det ekspansive spanske monarkiet. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den, og mye av steinen ble hentet fra Flekkefjord og omegn.

Bydelen Hollenderbyen har fått navn etter de mange hollenderne som slo seg ned i Flekkefjord i denne tiden.[7] Mange unggutter fra distriktet tok hyre om bord på handelsskipene som førte varer mellom Norge og Holland.

Seilskutetiden[rediger | rediger kilde]

I seilskutetiden var det mange skip som lå i vinteropplag i Flekkefjord.

Kjøpstad[rediger | rediger kilde]

Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig dragkamp med blant annet Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord stasjon fotografert i 1908. Stasjonen ble senere revet. Postkortet inngår i Norsk Folkemuseums samlinger.

Byen var i sin tid endestasjon for Flekkefjordbanen, som var Jærbanens forlengelse fra Egersund til Flekkefjord.[8] Denne jernbaneforbindelsen var populær fordi det ikke var særlig behagelig å ferdes til sjøs over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira–Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet, noe mange angrer på i dag. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.[9]

Industri[rediger | rediger kilde]

Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker; den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor, som følge av at silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk, ble tønnene eksportert til Island. Det fantes et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri, som fremstilte sålelær, og Aarenes Lærfabrikk i Drangeid, som fremstilte skinn til bl. a. ransler og damevesker. Aarenes Lærfabrikk var i drift frem til 2013.[10] En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk og et stort antall båt- og skipsbyggerier, derav Simek AS som siste gjenstående gikk konkurs i 2018, og Flekkefjord sin tid som båtbyggeri-by tok slutt. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.

Skoletilbud[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard, som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.

Historiske arkiver[rediger | rediger kilde]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tidsskrift[rediger | rediger kilde]

Morten Ringard sto også fra 1939 og fram til sin død for redigeringen av «Julehilsen fra Flekkefjord» - et blad fullt av lokalhistorie, dikt, gamle og nyere bilder og nostalgi i uforanderlig layout. Etter hans død overtok fru Tua Ringard redaktøransvaret, som i dag[når?] innehas av sønnen Sverre Ringard.

Lokalavis[rediger | rediger kilde]

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut 3 dager i uken. Redaktør er Kristen Munksgaard, mens Erik Thime er fra 1. juli 2007 redaksjonssjef.

Sankthansfeiring[rediger | rediger kilde]

Sankthansbålet brennes på en spire i havnebassenget. Bildet er tatt sankthansaften 2011.

Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800- tallet.

Musikkliv[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord har også i senere år blitt kjent for sitt alternative kulturliv, blant annet gjennom det 35 år gamle virket til Flekkefjord Rockeklubb og Fjellparkfestivalen, som er Norges lengstlevende rockefestival. Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret etter hvert både nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som Smalltown Supersound, Anja Lauvdal og Ole Petter Andreassens mange prosjekter.

Kulturfestivaler og underholdning[rediger | rediger kilde]

Kultursenter[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord Kultursenter Spira åpnet dørene for første gang i 2020. Kultursenteret rommer kinosal, bibliotek, teatersal, fest- og møtelokaler.[13][14] Navnet Spira er inspirert av byens sankthansfeiring, der det brennes bål på en flåte i havnebassenget. På den lokale dialekten kalles en slik flåte for spire.

Museum[rediger | rediger kilde]

Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 23,3 +0,4 1 042 +77 8 2
Senterpartiet 19,2 +8,0 857 +384 7 +3 2
Fremskrittspartiet 16,4 −0,2 732 +32 6 1
Kristelig Folkeparti 14,0 −2,2 624 −58 5 2
Arbeiderpartiet 11,5 −5,0 512 −180 4 −2 1
Venstre 6,8 −3,4 302 −128 2 −2
Sosialistisk Venstreparti 4,4 +1,0 196 +54 2 +1 1
Rødt 3,2 +3,2 141 +141 1 +1
Demokratene i Norge 0,9 +0,9 42 +42
Liberalistene 0,4 +0,4 19 +19
Andre −3,1 −129 −1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 4 488 35 9
Ordfører: Torbjørn Klungland (Frp) Varaordfører: Stian Birkeland (KrF - senere uavhengig)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Flekkefjord kommune

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 22,9 -4,0 965 8 -1 2
Fremskrittspartiet 16,6 +1,9 700 6 +1 1
Arbeiderpartiet 16,4 +0,7 692 6 2
Kristelig Folkeparti 16,2 -0,1 682 5 -1 2
Senterpartiet 11,2 +3,7 473 4 +1 1
Venstre 10,2 -4,8 430 4 -1 1
Sosialistisk Venstreparti 3,4 -0,4 142 1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 +3,1 129 1 +1
Valgdeltakelse/Total 60,1 % 4 223 35 9
Ordfører: Jan Sigbjørnsen (H) Varaordfører: Svein Hobbesland (Ap)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Flekkefjord kommune

Tettsteder og utbygde områder[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord

Kjente Flekkefjæringer[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  7. ^ «Hollenderbyen». Smaabyen Flekkefjord SA (engelsk). Besøkt 22. november 2021. «På 15-, 16-, og 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer. Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det Flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam. Hollenderne har også satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, f.eks. har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen. På kulturstien får du et innblikk i bydelens historie og utvikling.» 
  8. ^ Sømme, Axel (1936). Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse. Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ «Flekkefjordbanen - Skinnesykling i Flekkefjord!». Flekkefjordbanen. Besøkt 22. november 2021. 
  10. ^ «Aarenes Lærfabrikk». industrimuseum.no. Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie. Besøkt 22. november 2021. 
  11. ^ Larsen, Anette (1. juni 2019). «(+) Blåste i gang festuken». Avisen Agder (norsk). Besøkt 22. november 2021. 
  12. ^ Teinum, Hildegunn (15. februar 2018). «Smaabyfestivalen i Flekkefjord». Sørlandet Blogg. Besøkt 22. november 2021. 
  13. ^ «Flekkefjord Kultursenter Spira». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 22. november 2021. 
  14. ^ «Flekkefjord kultursenter | Forside». flekkefjordkultursenter.no. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]