Øvre Eiker

Øvre Eiker
Land		Norge
Fylke		Viken
Status		kommune
Innbyggernavn		Eikværing
Grunnlagt		1. juli 1885
Adm. senter		Hokksund
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		456,69 km² 417,91 km² 38,78 km²
Befolkning		20 044 (2022)
Bef.tetthet		43,89 innb./km²
Antall husholdninger		8 165
Kommunenr.		3048
Kommuneblomst		Krekling
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Knut Kvale (Sp) (2019)
Varaordfører		Bente Skårdal Kleven (Ap) (2019)
Øvre Eiker 59°46′19″N 9°50′10″Ø
Øvre Eiker på Commons

Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Inntil 2020 lå Øvre Eiker i det tidligere Buskerud fylke.

Befolkning, geografi og klima

Befolkning

Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Hokksund, mens resten i hovedsak er bosatt i tettstedene Vestfossen, Skotselv, Ormåsen og Darbu. En innbygger kalles eikværing og dialekten som brukes er Eiker-dialekt.

Geografi

Sammen med tidligere Nedre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker, som er et frodig dalføre langs Drammenselva med Modum mot nord og Drammen mot øst.

Eiker er ei typisk flatbygd. Dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot Fiskum. Her er det gode jordbruksområder. langs åssidene er den kuperte skogen og åkerlapper fremtredende.

I sør renner Eikernvassdraget, som domineres av de sammenhengende innsjøene Eikern og Fiskumvannet. Eikeren er 156 m dyp mens Fiskumvannet er grundt. Størsteparten av innsjøen Eikern ligger i Øvre Eiker, resten i Hof i Holmestrand.

Langs Eikern ruver skogskledte høyder som strekker seg opp til rundt 700 moh her og ved Vestfossen og Darbu er det mye fruktdyrking.

Høyeste punkt er Myrehogget, 707 moh.

Arealfordeling

• Jordbruk 12 %
• Produktiv skog 64 %
• Ferskvann 8 %
• Annet areal 16 %

Klima

Klimaet i Øvre Eiker er preget av varme sommere og kalde vintere. Ekstremer kan variere ifra +33 til -30. I 1991 satte Bioforsk opp en værstasjon i Hokksund, denne målte -29,5 grader i 1994, men uoffisielt har det vært betydelig kaldere før stasjonen ble opprettet. Hokksund har også fylkesrekorden for høyeste temperatur i mars og mai, med henholdsvis 22,5 og 30,6 grader.

Klimadata for Hokksund (1991-2014) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 12.7 15.6 22.5 25.7 30.6 31.1 33.0 32.0 27.8 27.8 15.6 13.6 33 Kulderekord °C -29.5 -29.5 -24.3 -17.5 -6.0 -0.2 1.7 0.1 -4.6 -12.7 -22.5 -26.5 −29,5  Diagram

Samfunn

Øvre Eiker rådhus i Hokksund

Offentlige tjenester

Kommunen har åtte grunnskoler fordelt på fem barneskoler, to ungdomsskoler og en 1-10.-skole.

Den er en del av det interkommunale renovasjonssamarbeidet i Drammensregionen. Sykehjemmet Eikertun helsehus i Hokksund består av langtidsavdelinger for somatisk syke og for personer med demens, avdeling for lindrende behandling samt felles nattjeneste. Kommunen har felles brannvesen med flere nabokommuner gjennom Drammensregionens Brannvesen IKS.

Hokksund likningskontor betjener kommunene Øvre Eiker,Modum og Sigdal. Kongsberg og Eiker tingrett har sete i Hokksund, og Eiker videregående skole ligger også her. Buskerud folkehøgskole holder til på Darbu.

Hokksund barneskole

Kommunens grunnskoler

• Hokksund barneskole
• Ormåsen barneskole
• Darbu barneskole
• Røren barneskole
• 

  Vestfossen ungdomsskole
  Vestfossen barneskole
• Skotselv skole (1.-10.)
• Hokksund ungdomsskole
• Vestfossen ungdomsskole

Samferdsel

Vannveier

Fra den første bosettingen i Eiker og frem til nyere tid har Drammenselva, Vestfosselva og Eikeren vært viktige samferdselsårer gjennom kommunen til Eidsfoss, Drammen, Modum og videre til Ringerike og Hallingdal, samt vestover.

Det var tømmerfløting i disse elvene og flere bielver og på Eikeren i mange år, i Bingsvassdraget var det fløtning helt fram til 1969. Kverk hengsle nedenfor Skotselv var et sentralt hengsle for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. Skotselv Cellulosefabrik og papirfabrikken Holmen-Hellefos hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva. Tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik ble samlet ved Steinberg hengsle og fraktet opp Vestfosselva, fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, men etter det fikk Vestfos Cellulosefabrik egen slepebåt. På Eikeren ble tømmeret seilt som flåter.

Eidsfos Jernverk hadde først seiljakter og senere dampbåter, hjuldamperen DS «Ekeren» og senere DS «Stadshauptmand Schwartz», som fraktet jernmalm og også passasjerer mellom Vestfossen og Eidsfoss.

Dampskip gikk også på Drammenselva så seint som i 1915.

Veier

Det finnes noen gamle hulveier ved Hokksund og landets første riksvei, kongevei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Veien gikk fra Kongsberg (Gamle Kongsbergveien) over den gamle steinhvelvbru, Smedbrua, fra 1624 og til Hokksund (Christian IVs vei) hvor den krysset Drammenselven ved sundstedet (Sundgata), før Hokksund Bru ble bygget, og gikk på nord-østsiden av elven (Klommesteinveien) til Drammen.

I 1989 ble hovedveien flyttet til sør-vestsiden av Drammenselva fra Langebru til Mjøndalen. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. Den nye traseen ble forlenget mot Kongsberg i 1992. Dette er i dag Europavei 134 mellom Drammen og Kongsberg, fra Vassum til Karmø. Den gamle veien mellom Drammen og Kongsberg blir også kalt Sølvveien i turistsammenheng.

En annen gammel hovedvei følger østsiden av Drammenselva til Modum, Riksvei 350.

Veiforbindelsen langs Eikern fra Vestfossen til Eidsfoss, og Tønsberg, var lenge bare en ridevei og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. Eikernveien er i dag en del av Fylkesvei 35.

Jernbane og buss

Paul Dues monumentale stasjonsbygning i Hokksund

Utbyggingen av Randsfjordbanen gjennom Eiker, som var ferdig i 1868, gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til person- og godstransport. Bergensbanen benytter Randsfjordbanens trase gjennom kommunen. Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 1871, Sørlandsbanen benytter denne strekningen. Lokaltogene Eidsvoll-Kongsberg stopper på tre stasjoner i kommunen, Hokksund, Vestfossen og Darbu.

Det er flere ekspressbusser tilknyttet Øvre Eiker, og det er lokal busstrafikk som kjøres av Vy Buss.

Energiforsyning

Øvre Eiker Energi AS er kommunen sitt selskap innen strømleverandør og fibernett.

Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk bygde sin første kraftstasjon ved Hoenselva i 1915, men allerede i 1909 bygget Fredfoss Uldvarefabrikk Fredfoss Kraftstasjon. Gamle Vestfossen kraftstasjon ble bygget i 1910, og ble lagt ned når den nye kraftstasjonen ble satt i drift i 1984.

Hakavik-kraftverket ble satt i drift i 1922 og produserer «jernbanestrøm» (enfaset 16 2/3 Hz). Det er et av landets eldste kraftverk i drift og kraftverket er et nasjonalt kulturminne og er foreslått fredet i Statkrafts verneplan for bevaringsverdige anlegg.

Det første kraftverket ved Hellefoss ble satt i drift i 1952, men allerede i 1895 ble mekaniske slipemaskiner på Hellefoss Træsliperi drevet direkte av vannturbiner. I nyere tid startet Skotselv Kraftverk produksjon i 1992.

Livssyn

I kommunen utgjør sognene Fiskum, Haug og Bakke Eiker prestegjeld, som er en del av Eiker prosti i Tunsberg bispedømme (Den norske kirke). Pinsevenner og adventister holder også til i kommunen, og Human-Etisk Forbund har rundt 400 medlemmer. I Øvre Eiker ligger også det thailandsk-buddhistiske tempelet Watsanpong (thai: วัดสันโป่ง).

Vennskapskommuner og internasjonalt samarbeid

• Ulricehamn i Sverige
• Kerteminde i Danmark
• Lempäälä i Finland

Øvre Eiker kommune ble i september 2011 medlem av Ring of the European Cities of Iron Works.

Næringsliv

Den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as ble begjært konkurs i 2013 av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss. Andre hjørnesteinsbedrifter er Loe Rørprodukter, som produserer betongkummer, betongrør og tilbehør til dette. Loe Betongelementer produserer betongelementer til tak, dekker, søyler, bjelker, fasader, trapper og andre elementer til byggeprosjekter.

Oso Hotwater produserer beredere til boliger, industri og marine. Fjerdingstad Trevarefabrikk ble etablert i 1949, og i 1962 startet de produksjon av H-vinduet (husmorvinduet), i 2010 skiftet de navn til H-vinduet Fjerdingstad AS. Hellik Teigen har siden 1901 drevet med gjenvinning av jern og metall og har nå avdelinger mange steder i Norge.

Eiker Gårdsysteri produserer håndlaget kvalitetsost basert på moderne teknologi og naturlig råvareproduksjon.

Det privateide rehabliteringssenteret Unicare Hokksund tar seg av pasienter etter avtale med Helse Sør.

Historie

Navnet

Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter som Eikjar, Eier, Egher, Eger og Eker.

Flere mener navnet kommer av tresorten eik, dette ble hevdet allerede av Hans Strøm (sogneprest i Eiker, doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker, 1726-1797) og Oluf Rygh (arkeolog, stedsnavngransker og historiker, 1833-1899), men andre som Nils Johnsen (lærer, redaktør og bygdebokforfatter fra Vestfossen, 1868-1932) mente at navnet kom av «eikre», åker.

Bosetning

Utdypende artikkel: Eiker

Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 8000 f.Kr. Tidlig i vikingtida var Eiker den vestlige delen av kongeriket Vingulmark. Drammenselva hadde en vannstand som var 5-6 meter høyere enn i dag under vikingtida slik at Hokksund var en havn for steder lenger inne i landet som Numedal og Hallingdal. Arkeologen Øystein Kock Johansen skriver i bind I av Eikers historie at det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bodde i Eiker i vikingtida, men anslår det til minst 120 gårder og rundt 3000 innbyggere. Det ble funnet en stor gullskatt på gården Nedre Hoen i Hokksund i 1834. Det dreier seg om 20 mynter, 51 smykker og over 200 perler av glass og halvedelstein som lå tett sammen. Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert mellom 875 og 890. I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange av vikingene fra Eiker som man vet navnet på men Bødmund Skot, fra Skotsmoen er en av dem.

Eiker har fra middelalderen vært ting-område, prestegjeld og eget len, men lå ellers under Akershus len. Eiker amt ble opprettet i 1675 men ble innlemma i Buskerud amt i 1679.

En ubebodd del ble overført til Skoger i 1843 og 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker som nå er en del av Drammen kommune.

Om kvelden 23. desember 1910 gikk et stort jordskred på Eiker. Skredet berørte tre Sanden-gårder og to Haga-gårder på Horgen, mellom Lerberg og Krogstadelva. Ingen av hovedhusene ble tatt av raset og ingen mennesker ble drept eller skadet. Raset tok med seg over 300 mål dyrket mark, husdyr og bygninger og gled ut i Drammenselva. Det sies at hestene som passerte på veien på rasdagen var urolige og ville helst ikke gå forbi.

Eker len og setegårdene

Da «dronning» Margrete I var regent opprettet hun i 1388 Eker lend. Eker len omfattet foruten Eiker også Modum og Tverrdalene (Eggedal, Sigdal og Krødsherad).

Adelsmannen, ridder, fogd og riksråd Benedikt Nikolausson ble på slutten av 1300-tallet lensherre på Sem setegård som var i kronens eie og ble hovedsete i lenet. Det var flere kongebesøk på Sem, Kong Christian IV bodde her i et par uker i 1624 i forbindelse med hans inspeksjon av de nyoppdagede sølvforekomstene på Sandsvær. Han grunnla bergstaden Kongsberg, anla Kongsberg Sølvverk ved en kongelig resolusjon og ga ordre om å bygge en kjørevei, kongeveien, fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten fra sølvverket. Fra 1626 til 1640 var det Ove Gedde som var lensherre på Eker. Gedde oppførte en ny hovedbygning, ikke i tre som var vanlig men et renessanseslott i mur og bindingsverk. 94000 murstein var hentet fra Harlingen i Nederland og blitt rodd opp «Dramselva». Hannibal Sehested (gift med Christiane, Christian IVs datter) overtok Sem med sine rundt 50 underliggende gårder. Sehesteds fortsatte med oppkjøp av undergårder og sagbruk og i 1648 hadde Sem 183 undergårder i Eiker, Lier og Skoger. Det er i dag ingen synlige rester av bygningene på Sem.

En annen setegård var Foss-godset (Fossesholm) i Vestfossen som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle. Godset strakk seg fra Hof, med store skogeiendommer på begge sider av Eikern, og helt ut til Drammensfjorden, ca. 200 000 mål. Det hadde omfattende sagbruksvirksomhet med mange sagbruk. Jørgen von Cappelen overtok og det ble en adelig setegård.

Industri

Treforedlingsindustri

Det ble anlagt en rekke sager som utnyttet kraften fra elvene, da spesielt ved bielvene. Bare under herregårdene Sem og Fossesholm var det ti vannsager. Fløtingen og sagene var viktige for utviklingen ikke bare i Eiker men for hele Drammensregionen.

Med all sagbruksvirksomheten ble det også etablert treforedlingsindustri i Eiker. Haugianerne anla Ekers Papirfabrik allerede i 1801, det var den tredje papirfabrikken som ble satt i drift i Norge. I Vestfossen ble også Vestfossen Træmassefabrik og Borchs Træsliberi, senere Ekers Træsliberi, startet i perioden 1868-70. Treforedlingen skjøt for alvor fart ved etableringen av Vestfos Cellulosefabrik i 1886, som var Norges første produsent av sulfittcellulose, dette var en bedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet Skotselv Cellulosefabrik og i 1889 Hellefos Træsliberi.

Dampsagene tok etter hvert over for vannsagene, Eker Dampsag & Høvleri, fra 1899 og Loe Brug var eksempler på det. Når elektrisitet var kommet til Eiker ble firmaer som Haugsund Elektriske Sag & Høvleri etablert. Denne bedriften ble startet opp i 1912, gikk konkurs i 1931 og startet opp igjen som Haugsund Sag & Høvleri i 1932, med drift frem til 1954. Også trevarebedrifter ble etablert, her kan nevnes Vestfossen Trævarefabrik, som ble startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet, og Hokksund Trevarefabrikk.

Meierier og møller

Det var en rekke mindre meierier på Øvre Eiker, tre av de større var Vestfossen Meieri (etablert i 1884), Fiskum Meieri (etablert i 1887), og Haugsund Meieri som ble etablert i 1891; alle tre meieriene fortsatte fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958. Da flyttet de til nye lokaler på Langebru i Hokksund.

Det lå en rekke møller langs elvene, da spesielt ved bielvene. Hoens nedre mølle, som nå har navnet Felleskjøpet Agri SA Region 4 avd Eiker Mølle, ble etablert ved Hoenselva i 1897 og overtatt av Øvre Eiker kommune i 1914.

Tekstilindustrien

Utenfor Vestfossen ble også Fredfoss Uldvarefabrikk satt i drift i 1895, det var den største bedriften som ble etablert i Eiker på denne tiden. Den ble en del av de fem bedriftene i De Forenede Uldvarefabrikker i 1916.

Et spinneri ble anlagt i Vestfossen på 1840-tallet og siden utvidet med veveri, bedriften het Nøsted Dampvæveri.

Eiker Trikotagefabrikk ble etablert i Hokksund i 1923 og var i virksomhet til 1975.

Glassverk

Det berømte glassverket Nøstetangen ble startet i Hokksund i 1741 og var i drift fram til 1776.

Jernverk og støperi

Hassel jernverk startet produksjon av støpte ovnsplater og andre ulike typer jerngods i 1649, og driften her varte i over 200 år.

Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men gikk konkurs allerede i 1922.

Bergverksindustri

Bergsgruvene med kobberholdige forekomster har blitt utnyttet i flere perioder fra 1620, blant annet av Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Ekers Kobberværk drev i årene 1848-1878, Haugsunds Kobberværk i årene 1874-1880, Ekers Kobberværk i årene 1885-1889, og i 1993 prøvde A/S Mermine å benytte ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler, men denne virksomheten ble innstilt etter kort tid.

I 1727 satte Kongsberg Sølvverk i gang drift i nordenden av Kjennerudvannet, og her var det aktivitet helt fram til 1782, om enn ikke sammenhengende. Skarragruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull.

I Christianus VI og Sophie Magdalenas grube ved Dørja ble det forsøkt drift på 1730-tallet.

Et annet viktig gruveområde på 1800-tallet var Krambudalen øst for Ekeren.

Rundt 1900 ble det en oppsving i gruvedriften igjen, særlig i området rundt Fiskum. Firmaer som britiske The Royalberg Copper Mines Ltd og The Fiskum Syndicate limited.

Annen industri

Det var også mye annen industri på Øvre Eiker, for eksempel Braathens garveri i Hokksund på 1800-tallet. På 1800-tallet lå det også en treoljefabrikk ved Gunhildrud på Fiskum, som ble drevet av gårdens eiere. Treolje ble brukt til belysning, men ble snart utkonkurrert av jordolje.

Clausen, Kaldager & Co startet i Skotselv i 1903 med produksjon av måleutstyr, blant annet manometre og ble derfor på folkemunne kalt «Manometer'n», bedriften eksisterer fortsatt under navnet Hypteck AS.

Eker Cementvarefabrik ble etablert på Losmoen i 1913, med produksjon av takstein og sementrør frem til 1995. Loe Betong ligger også på Losmoen og har eksistert siden 1933.

I 1951 etablerte A/S Norsk Ytong seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av lettbetong, bedriften fortsatte produksjonen til 2000.

OSO som produserer varmtvannsberedere flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen, hvor de fremdeles holder til.

Natur

Fiskumelva

Landskap i Øvre Eiker.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Verneområder

Verneområder i Øvre Eiker kommune (alfabetisk):

• Fiskumvannet naturreservat, opprettet 19. april 1974, 1 173 da
• Fosseteråsen naturreservat, opprettet 11. desember 2015, 1 1877 da
• Hamrefjell naturreservat, opprettet 16. november 1984, 18 da
• Haugnes naturminne, opprettet 15. januar 1988, 1 da
• Kolbergtjernmyra naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 537 da
• Krekling naturminne, opprettet 15. januar 1988, 3 da
• Råen naturreservat, opprettet 18. april 1986, 13 da
• Sandsbakken naturreservat, opprettet 18. april 1986, 88 da
• Skarra naturminne, opprettet 15. januar 1988, 2 da
• Stavlum naturreservat, opprettet 18. april 1986, 17 da

Kultur

Øvre Eiker har ingen offisiell sang men Holtefjellsangen, med tekst og melodi av Knut Lie Jensen, blir mye benyttet, som for eksempel 17. mai, ved jubileum og i andre offisielle sammenhenger. Sangen ble skrevet rett etter andre verdenskrig og er en hyllest til de lokale milorg-gruppene på Øvre Eiker.

Kor og korps

Kommunen har et aktivt kulturliv, med mange foreninger, teatergrupper, kor og korps.

Et utvalg av kor:

• Vox Egeri
• EikerKoret
• Hokksund Mannskor
• Vestfossen Mannskor

Et utvalg av korps:

• Øvre Eiker Musikkorps
• Øvre Eiker skolekorps
• Skotselv Musikkorps
• Fiskum skole- og ungdomskorps

Idrett

• Sentrumshallen Hokksund, hallen brukes av Hokksund ungdomsskole og Hokksund håndball. Hallen er også til utleie

• Skotselvhallen er en flerbrukshall fra 2011, hallen brukes av Skotselv barne- og ungdomsskole. Hallen leies også ut til Bakke Idrettsforening

• Vestfossen flerbrukshall fra 1997 brukes av Vestfossen barne- og ungdomsskole samt Vestfossen Idrettsforening

• Loesmoen idrettspark består av Loesmoenhallen, fotballhall (46x66m) og kunstgressbane

• Falkbanen er Hokksund IL sin hjemmebane med 2 kunstgressbaner, klubbhus, garderober og ballbinge

• Øvre Eiker stadion, Hokksund IL Fotball

• Eiker-Kvikk Stadion, IF Eiker Kvikk

Øvre Eiker rådhus, svømmehall og bibliotek

Svømmehaller og bibliotek

• Hokksund svømmehall ligger i Hokksund rådhus. Hallen har ett basseng som er 25 meter lang og 2 meter dyp på det dypeste.
• Vestfossen folkebad ligger i samme bygg som Vestfossen barneskole. Svømmehallen har ett basseng som er 16 meter langt og 1,6 meter på det dypeste.
• Øvre Eiker Bibliotek ligger, som Hokksund svømmehall, også i Hokksund rådhus.

Severdigheter

Museum

Fossesholm ligger i Øver Eiker kommune

• Fossesholm ligger ved Vestfossen og er en herregård i 1700-talls stil, med en lang og spennende historie. Museet er åpent daglig i sommersesongen og etter avtale resten av året.
  

  Sorenskrivergården i Hokksund er museum for Nøstetangen glassverk

• Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum ligger på Fossesholm Herregård. Utstillingen gir en bred presentasjon av lokale forhold og begivenheter i okkupasjonsårene 1940-1945.
• Nøstetangen Glassmuseum ligger i den gamle sorenskrivergården i Hokksund og presenterer glasskunst både fra Norges første glassverk, som lå på Nøstetangen ved Hokksund, og fra andre glassverk og glasskunstnere. Museet er åpent daglig i sommersesongen
• Norsk Motorhistorisk Senter ligger på Burud og er et samlingssted som drives av Motorhistorisk Klubb Drammen. En viktig del av senteret er en utstilling av kjøretøyer og andre gjenstander fra 1950-0g 60-tallet.
• Vestfossen Kunstlaboratorium høster gode kritikker for sine kunstutstillinger.

Kirker

Haug kirke i Hokksund har vært Eikers hovedkirke fra gammelt av.

Haug kirke i Hokksund

Haug Kirke er en langkirke med tårn av murstein. Det opprinnelige kirkebygget stammer fra 1152 men brant etter lynnedslag i 1818. Kirken ble gjenreist samme året men med 20 meter lavere tårn.

• Vestfossen kirke er en moderne arbeidskirke fra 2010. Klokketårnet er frittstående og kirken er bygd av betong, murstein, tre og glass.

• Vestfossen kapell ett kapell fra 1863. Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn, fram til Vestfossen kirke stod ferdig i 2010.

• Fiskum gamle kirke ble bygget omkring 1240 i stein og har 150 plasser. I 1866 ble den nye Fiskum kirke bygd, og gamlekirken hadde dermed ikke lenger noen funksjon i menigheten. Det ble opprinlig bestemt at kirken skulle rives, men en folkeaksjon endte med å redde den.

• Fiskum kirke er en korskirke fra 1866 som avløste for Fiskum gamle kirke. Fiskum kirke har brent to ganger, i 1902 og 1940, den nåværende kirken ble innviet i 1945.

• Bingen kapell er en langkirke fra 1924. Kirken er bygget i tre og har 100 sitteplasser.

Bygninger

Kommunen har en rekke fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øvre Eiker, se liste over disse.

• Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie. Mellom sorenskrivergården og Hellefossen finnes mange bygninger fra 17- 18- og 1900-tallet. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien, og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom gatene i gamle Hokksund.
• Düvelgården på Øra i Skotselv.
• Eiker sorenskrivergård i Hokksund.

Naturreservat, turmål, elver og vann

• Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974, og er et naturreservat og ramsarområde i Øvre Eiker kommune i Viken. Reservatet omfatter deler av Fiskumvannet og Hegstadmyra. Rødlistede arter som knekkand, bergand og lappfiskand hekker her, og kortnebbgåsa raster her under trekket til og fra Svalbard.
• Eikeren, Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred, 156 m dyp. Eikeren har en god bestand av blant annet gjedde, abbor og ørret, men her finnes også sik, mort, brasme, vederbuk, ål, stam, ørekyte, røye og krøkle.
• Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på 1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum), der ble den så fanget.
• Skarragruvene ved Jungeren er et populært turmål.
• Trollbrua ved Eikeren er ei naturskapt bru over Tryterudelva på grensen mellom Øvre Eiker kommune og Holmestrand kommune.
• Smedbrua er en steinhvelvbru fra ca. 1767 som ligger langs Gamle Kongsbergvei.

• Populære badesteder er Sundhaugen ved Fiskumvannet og Hoensvannet.

Tusenårssted

Øvre Eikers tusenårssted ligger i Hokksund, på østsiden av Drammenselva, på den gamle sorenskrivertomta mellom «Hokksund Camping» og Hokksund bru.

Tusenårsstedet ble offisielt åpnet den 11. juni 2005, samtidig med en stor markering av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. På stedet er det blant annet etablert en egen skulpturpark der alle skoler i kommunen har laget hver sin skulptur. Her er det også et museum om Nøstetangen glassverk, og et glassblåseri som har tatt opp igjen arven fra det opprinnelige glassverket.

Hoenskatten

Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i 1834. Det var en gårdsarbeider som grov drensgrøfter i et fuktig område som kom på gjenstandene. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En unnselig liten informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

Bygdeborger

I Øver Eiker er det til nå funnet 10 bygdeborger. Før trodde man at bygdeborger var forsvarsverk, nå tror man at de har hatt andre funksjoner. Borgene har vært knyttet til de store gårdene i Eiker, og her har det vært husdyrhold og åkerdrift. Det er en rikdom i funn som er gjort som viser at Øvre Eiker har hatt en større plass i historien. En av de mest kjente bygdeborgene i Eiker er «Slottet» på Slottåsen i Bingen.

Politikk

Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Øvre Eiker

Kommunestyrevalget 2019

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	29,1	+17,7	2 561	+1 698	11	+7	Knut Kvale Kim Mogen Myhre Tonje Adelsten Lygås Morten Halvorsen
Høyre	24,0	−13,9	2 109	−750	9	−6	Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen Marianne Werp
Arbeiderpartiet	23,1	−6,4	2 035	−191	8	−4	Niclas Tokerud Bente Skårdal Kleven
Fremskrittspartiet	9,6	+0,8	844	+181	4	+1	Trond Bermingrud
Sosialistisk Venstreparti	4,5	+1,1	393	+142	2	+1	Kaja Klunderud
Miljøpartiet De Grønne	3,1	0	276	+40	1	-	-
Kristelig Folkeparti	2,5	−0,3	222	+12	1	-	-
Venstre	2,3	+0,6	198	+77	1	+1	Andreas Størdal
Rødt	1,8	+0,9	159	+88	-	-	-
Andre		−0,5		−41	-	-	-
Valgdeltakelse/Total	58,6 %		8 864		37		11
Ordfører: Knut Kvale (Sp)				Varaordfører: Bente Skårdal Kleven (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og «Øvre Eiker kommune − Kommunestyret 23.10.2019». Arkivert fra originalen .

Kjente personer fra Øvre Eiker kommune

• Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve (ca. 1507-1597) var en adelig, godseier med store landeiendommer
• Margrethe Huitfeldt (1608-1683) var en adelig, godseier med store landeiendommer
• Jørgen von Cappelen (1715-1785), forretningsmann, bruks- og godseier, etatsråd
• Jakob Hansen Neumann (1721-1777), jernverkseier
• Hans Strøm (1726-1797), Prest, toppograf, naturforsker
• Christopher Borgersen Hoen (1767-1845), haugianer, Eidsvollsmann
• Frederik Schmidt (1771-1840), eidsvollsmann, teolog, dikter
• Jonas Peter Severin Collett ( 1830-1904) telegrafipionéer og embetsmann
• Jonas Lie (1833–1908), forfatter
• Ole N. Fossum (1834-1910), stortingsrepresentant (V) 1892-1894
• Poul Lauritz Aass (1836-1904), grunlegger av Aass Bryggeri, Ordfører (Drammen) (H) 1895-1896
• Christopher Hornsrud (1859-1960), stortingsrepresentant (Ap) 1913-36, statsminister 1928.
• Karl Wilhelm Wefring (1867-1938), stortingsrepresentant (FV) 1916-1918 og 1925-1927, formann i Frisinnede Venstre 1924-1925, forsvarsminister i regjeringene Halvorsen I, Halvorsen II, Berge og Lykke
• Knut Holst (1884-1977), langrennsløper
• Johan Buttedahl (1935–), stortingsrepresentant (Sp) 1981-89, parlamentarisk leder for Sp
• Freddy Kristoffersen (1944-2006), trekkspill artist
• Kjell Hovda (f. 1945), skiskytter
• Anders Besseberg (f. 1946), skiskytter, president i IBU 1992-2018
• Tove Paule (f. 1951), president i NIF 2007-11, varaordfører (Drammen) (H) 2011-15
• Per Olaf Lundteigen (f. 1953), stortingsrepresentant (Sp) 1993-97 og fra 2005
• Tor Håkon Holte (f. 1958), langrennsløper
• Ole Bremseth (f. 1961), skihopper
• Anders B. Werp (f. 1961), stortingsrepresentant (H) 2009-2017
• Kate Gulbrandsen (f. 1965), sanger
• Jon Helgheim (f. 1981), stortingsrepresentant (Frp) 2017-2021
• Masud Gharahkhani (f. 1982),stortingsrepresentant (Ap), stortingspresident

Se også

• Eiker
• Liste over kulturminner i Øvre Eiker
• Liste over ordførere i Øvre Eiker
• Grunnkretser i Øvre Eiker
• Eiker-dialekta

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Øvre Eiker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Øvre Eiker i Store norske leksikon
• Kommunefakta Øvre Eiker - Statistisk sentralbyrå
• Nøstetangen - Norsk glassmuseum
• Fossesholm herregård
• (no) Eikernytt.no - Nettavis for Øvre og Nedre Eiker
• (no) VisitHokksund.no - Næringsportal for Hokksund
• (no) VisitVestfossen.no - Næringsportal for Vestfossen