Eidsvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den australske byen med samme navn, se Eidsvold. For panserskipet, se «Eidsvold».
Eidsvoll
Eidsvoll Norway.jpg

Våpen

Kart over Eidsvoll

LandNorge Norge
FylkeViken
Statuskommune
Innbyggernavneidsvolling
Grunnlagt1838
Adm. senterEidsvoll
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

456,5 km²[2]
385,56 km²[1]
70,94 km²[1]
Befolkning26 716[3] (2022)
Bef.tetthet69,29 innb./km²
Antall husholdninger10 637
Kommunenr.3035
NettsideNettside
Politikk
OrdførerHege Svendsen (Arbeiderpartiet) (2021)

Eidsvoll
60°20′51″N 11°15′03″Ø

Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge. Eidsvoll var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til året 2020. Administrasjonssenteret i kommunen kalles også Eidsvoll eller Sundet. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal, i sørøst til Nes, i sør til Ullensaker, og i vest til Nannestad og Hurdal. Eidsvoll er i dag mest kjent for Grunnloven av 1814 som ble underskrevet i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen den 17. mai 1814.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vinter på Bøn i Eidsvoll
Motiv fra Eidsvoll

Eidsvoll er den nordligste kommunen på Øvre Romerike og grenser til Hurdal og Nannestad i vest, Ullensaker i sør, Nes i sør og øst, Nord-Odal i øst og Østre Toten og Stange i nord. Kommunen er en industri- og landbrukskommune (skogbruk og jordbruk). Siden sammenslåingen mellom Eidsvoll og Feiring kommuner i 1964 har Skreikampen vært den høyeste toppen med sine 698 moh. Den sør-østre delen av Hurdalsjøen ligger vest i kommunen, Norges største innsjø, Mjøsa, ligger i nord og elva Vorma renner sørover gjennom kommunen. Kommunesenteret ligger ved Vorma nær Eidsvoll stasjon og kalles Sundet eller Eidsvoll sentrum.

Elstad landskapsvernområde har såkalte grytehullsjøer. Landskapet på Romerike er preget av løsmasser etter siste istid med morener, raviner og dødisgroper.

Elver, vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke tjern, småvann og elver i kommunen hvor det er gode fiskemuligheter mot innløsing av fiskekort.

Av elver, vann og vassdrag i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:

Klima[rediger | rediger kilde]

Normaler for Eidsvoll (175 moh.)[4] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,3 −7,0 −2,1 3,0 9,5 14,1 15,2 13,3 9,4 4,9 −1,3 −5,6 3,9
Nedbør (mm) 54 43 48 44 55 69 76 84 88 86 78 60 785

Delområder[rediger | rediger kilde]

Se også Grunnkretser i Eidsvoll kommune.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fra Eidsvoll stasjon går Gardermobanen mot sør via Eidsvoll Verk stasjon og Oslo Lufthavn til Oslo. Mot nord fra Eidsvoll stasjon går Dovrebanen langs østsida av Mjøsa mot Hamar. Eidsvoll var endeholdeplass for Norges første jernbanetrase, Hovedbanen. I dag brukes traseen mellom Eidsvoll og Dal kun til godstransport, men fra Dal via Jessheim mot Oslo også for persontrafikk. E6 er hovedåre for biltrafikk gjennom kommunen, og hele strekningen innenfor Eidsvoll kommune er firefelts motorveg. Kommunen ligger også i umiddelbar nærhet til Gardermoen og Oslo Lufthavn i sør.

Norkring fikk i 1999 konsesjon til å drive prøvesendinger med digitalt bakkebasert fjernsyn. I desember 2006 pågikk det prøvesendinger fra Tryvannstårnet, Ulriken og Mistberget, med DVB-T-standarden og MPEG-2-komprimering. Det er ventet at prøvesendingene vil gå over til MPEG-4 i begynnelsen av 2007, og at forsøk med HDTV vil skje noe senere.

Lokalhistorie[rediger | rediger kilde]

Gårder og stedsnavn i Eidsvoll-området i 1814

Utdypende artikkel: Eidsvolls historie

Eidsvoll lokalhistorie er detaljert beskrevet i litteraturen. Historikeren Andreas Holmsen gav på 1950-tallet ut et verk om bygdehistorien. Mye lokalhistorisk informasjon gikk imidlertid tapt da Eidsvoll kirke og kirkebøkene brant på slutten av 1800-tallet.

Grunnloven av 1814[rediger | rediger kilde]

Eidsvollsbygningen, 2005

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 bestod av utpekte representanter fra hele landet, som hadde til oppgave å utarbeide Norges Grunnlov. Representantene blir populært kalt Eidsvollsmennene.

Forsamlingen hadde sine møter i Carsten Ankers bolig, Eidsvollsbygningen, der de vedtok Grunnloven og valgte konge den 17. mai – senere Norges nasjonaldag. Grunnloven ble underskrevet og datert den 18. mai 1814.

Hovedbanen[rediger | rediger kilde]

I 1854 åpnet Hovedbanen mellom Eidsvoll og Christiania, og ble dermed den første toglinjen i Norge. Hovedbanen var viktig for transport til innlandet, som sammen med dampbåten Skibladner fraktet passasjerer og gods til Hamar, Gjøvik og Lillehammer.

Kultur og kirke[rediger | rediger kilde]

Langset Kirke

Eidsvoll prestegjeld tilhører Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme og har kirkene Eidsvoll kirke, Feiring kirke, Langset kirke og Råholt kirke.

Betel Dal ble stiftet i april 1931, og er en frikirkelig menighet på Dal, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

For valgperioden 20072011 var Terje Teslo fra Senterpartiet ordfører i Eidsvoll. Varaordfører var Bjørn Erik Hjorth fra Arbeiderpartiet. Etter valget 2011 krevde Fremskrittspartiet å få ordføreren i Eidsvoll som det største borgerlige partiet, men det ville ikke de andre borgerlige partiene. Derfor brøt Fremskrittspartiet ut av forhandlingene, og sikret de rødgrønne ordførervervet. Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste, som i 2007 inngikk i det borgerlige flertallet, samarbeidet i 2011 med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 26,1 +13,0 2 956 +1 710 9 +4 4
Arbeiderpartiet 23,4 −8,9 2 650 −439 8 −3 3
Høyre 16,9 −5,5 1 921 −222 6 −2 2
Fremskrittspartiet 12,4 −1,4 1 407 +91 4 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 4,9 +1,0 559 +187 2 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 4,5 −0,5 508 +29 2 1
Pensjonistpartiet 4,2 +1,6 476 +229 2 +1 1
Rødt 3,3 +3,3 372 +372 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,2 −1,8 252 −137 1
Venstre 1,8 −1,1 205 −74 −1
Liberalistene 0,3 +0,3 34 +34
Valgdeltakelse/Total 59,1 % 11 452 35 13
Ordfører: John-Erik Vika (Sp) Varaordfører: Hege Svendsen (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Eidsvoll kommunestyre − Møtedetaljer for møte 15.10.2019

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Eidsvoll kommune har 2 454 elever på grunnskoletrinnet (2005) fordelt på syv barneskoler, to ungdomsskoler og en kombinert skole.

I løpet av de siste årene og de neste, vil Eidsvoll kommune investere flere hundre millioner kroner på skolene. Råholt, Vilberg, Eidsvoll Verk, og Ås skoler samt Vilberg ungdomsskole er delvis oppgradert, Dal skole har fått full rehabilitering, og i januar 2005 ble ny ungdomsskole på Råholt tatt i bruk. Kommunen har rehabilitert gamle Råholt ungdomsskole og etablert en fjerde barneskole i sørbygda med nytt navn Bønsmoen skole.

Eidsvoll videregående skole er en offentlig skole med 670 elever og 110 ansatte (2006) og tilbyr syv forskjellige studieretningsfag. Feiring videregående skole er en privat videregående skole i Feiring nord i Eidsvoll kommune. Den startet i 2020 og er et tilbud for ungdom og unge voksne fra hele landet, som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Skolen eies og drives av stiftelsen Videreskolene.

Barnas kommunestyre

I 1996 bevilget kommunestyret 75 000 kr til bruk for Barnas kommunestyre. Hvert år arbeider hver skole, gjennom sine klasseråd og elevråd, fram ett eller flere forslag til tiltak i sitt nærmiljø. Barnas kommunestyre er et ledd i demokratiopplæringen.

Barnehager

Eidsvoll kommune har 23 barnehager med plass til ca. 1200 barn.

Museer og turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Gammelt fotografi av dampskipet Skibladner ved Dampskibsbryggen og Eidsvold Hotell.

Av museer og samlinger i Eidsvoll kommune kan disse nevnes:

  • Eidsvoll museum er lokalmuseum for kulturhistorie i Eidsvoll. Museet er kommunalt eid, og omfatter flere museumsanlegg og omfattende samlinger.Friluftsmuseet Eidsvoll bygdetun, Eidsvoll okkupasjonsmuseum
  • Eidsvollsbygningen har en spesiell plass i norsk historie, og er en av Norges mest kjente bygninger som stedet der den Norske Grunnloven ble skrevet i 1814. Museet Eidsvoll 1814 står i dag for drift av museet som omfatter Eidsvollsbygningen, sidebygnigner, konservatorbygningen, vognremissen, besøkssenteret Wergelands Hus med utstillinger, administrasjon, kafe Standpunkt og museumsbutikk, og parken rundt.
  • Arne Ekelands atelier på Bøn står som det gjorde da Ekeland levde.
  • Mjøssamlingene ved Minnesund, er det gamle trafikknutepunktet ved Minnesundbrua med fergested, dampskipstoppested, pakkhus, slipp og mekanisk verksted. Dette er Norges eneste innlands sjøfartsmuseum.
  • Smaragdgruvene ved Minnesund, Nord–Europas eneste smaragdgruve.
  • Gullverket med rester etter 250 års gruvedrift og et unikt laboratorium fra ca. 1898.

Eidsvollsbygningen er kommunens viktigste turistattraksjon. Ellers går hjuldamperen Skibladner, Norges eldste skip i jevnlig drift, bygd i 18541856, i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik til de andre Mjøsbyene, Hamar, Lillehammer og Eidsvoll.

Turstier[rediger | rediger kilde]

I området rundt Eidsvoll kirke går det en kulturhistorisk sti. Samtidig som den går i et flott kulturlandskap med innlagte utsiktspunkt, er det informasjonsplakater underveis, slik at turen blir både spennende og lærerik.

Andre historiske stier er Industrihistorisk sti, Rondanestien og Pilegrimsleden, som går gjennom hele kommunen fra sør til nord. Disse går for det meste i samme trasé. Begge stier er merket og skiltet.

En av kommunens vakreste turer går til Skreikampen i Nord-Feiring. Turen starter i Øverbygda og går til toppen på det kanskje mest typiske fjellet i fylket, med åpent lynglandskap og høye steinvarder. På toppen er det fantstisk utsikt over Mjøsa og Hedemarken. Den bratte fjellveggen ned mot Mjøsa, gjør at man kan få øye på store flokker med trekkfugler "under" seg, i høstsesongen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Myhrer stadion og Eidsvoll sett ovenifra (fra fly).

Eidsvoll har et av Europas topplag i Amerikansk fotball, Eidsvoll 1814s.

Eidsvold Turn Fotball har et i 2. divisjon, avdeling 1 som for tiden gjør det ganske bra, og har som målsetting å rykke opp til 1. divisjon innen klubbens hundreårsjubileum i 2010. Klubben spiller sine hjemmekamper på Myhrer stadion.

Eidsvoll brannvesen[rediger | rediger kilde]

John Arne Karlsen, brannsjef ved Eidsvoll- og Hurdal brannvesen

Eidsvoll brannvesen er et deltidsbrannvesen med helkontinuerlig vaktordning, bestående av 24 mannskaper og befal fordelt på 4 vaktlag. Det er inngått en samarbeidsavtale med nabokommunen Hurdal om felles brannsjef, felles avdelingsledelse, felles tilsynspersonell og felles overordnet vakt. Eidsvoll brann -og feiervesen har besøksadresse på Myhrer.

Tettsteder i Eidsvoll kommune[rediger | rediger kilde]

Tall fra Statistisk sentralbyrå 1. januar 2021[5].

Kjente eidsvollinger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 1. Mønsterdannende for senere lokalhistorisk forskning. 1936
  • Holmsen, Andreas: Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 1. Bedriftshistorie 1946
  • Holmsen, Andreas: Eidsvold bygds historie bd 2 1950
  • Holmsen, Andreas: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961.
    • Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700.
    • Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
  • 1971 Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 2.
  • Simen Flyen: Eidsvoll bygds historie. Tredje tilleggsbind. 1940-1964.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]