Landsdel
 | Det er foreslått at denne artikkelen bør splittes til artikler med tittel Landsdeler i Norge, Landsdeler i Sverige og Landsdeler i Danmark. (diskuter) |
Landsdel (også kalt riksdel) er en større del av et land som utgjør en geografisk enhet med en felles identitet. En landsdel trenger ikke å sammenfalle med administrative inndelinger, men har ofte røtter i eldre administrative og kirkelige inndelinger. Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. Østlandet omtrent sammenfaller med Akershus hovedlen.
Landsdeler i Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Landsdeler i Norge
Norge ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i Sør-Norge. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med Akershus len/Akershus stiftamt, med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet Agdesiden (nå Agder). Trøndelag er en videreføring av Trondhjems len og Trondhjems stiftamt, og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.
Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen Vestlandet. Det nye begrepet Midt-Norge har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge.
Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.[1][2][3][4][5] For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.[6]
En eldgammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.[7] [8] Denne grensa reflekteres i dialekt, byggeskikk og andre kulturelle forhold.
Frem til omkring 1800 ble landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.[9][10] Idag regnes nordenfjells som alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).[11]
Fylkene fordeles slik på landsdelene:
| Landsdel | Folkemengde (1. april 2013[12]) | Areal (km²) | Ant. fylker | Fylke |
| Nord-Norge | 475 507 | 112 946 | 3 | Troms, Finnmark og Nordland |
| Trøndelag | 438 241 | 41 270 | 1 | Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke) |
| Vestlandet | 1 322 218 | 58 552 | 3 | Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland |
| Østlandet | 2 538 156 | 94 578 | 7 | Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Innlandet, Vestfold og Oslo. (tidligere Viken og Vestfold og Telemark) |
| Sørlandet | 289 587 | 16 435 | 1 | Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder) |
| Hele fastlandet | 5 063 709 | 323 781 | 15 |
Landsdeler i Sverige
[rediger | rediger kilde]
Sveriges tre landsdeler er Götaland (den søndre delen), Svealand (i midten) og Norrland (den nordlige delen).
Landskapene fordeles slik på landsdelene:
| Landsdel | Folkmengde (31. desember 2015[trenger referanse]) | Areal (km²) | Ant. landskap | Landskap |
| Norrland | 1 166 199 | 261 292 | 9 | Gästrikland, Hälsingland, Härjedalen, Jämtland, Medelpad, Ångermanland, Västerbotten, Norrbotten, Lappland |
| Svealand | 3 981 535 | 91 098 | 6 | Södermanland, Uppland, Västmanland, Närke, Värmland, Dalarna |
| Götaland | 4 703 283 | 97 841 | 10 | Skåne, Blekinge, Halland, Småland, Öland, Gotland, Östergötland, Västergötland, Dalsland, Bohuslän |
| Hele Sverige | 9 851 017 | 450 231 | 25 |
Landsdeler i Danmark
[rediger | rediger kilde]
D,E,F,H=Landsdel Sjælland-Syddanmark
A,B,C=Landsdel Midtjylland-Nordjylland
Fra 2007 er de tre offisielle landsdelene i Danmark følgende:
- Landsdel Hovedstaden, bestående av samme geografiske område som Region Hovedstaden.
- Landsdel Sjælland-Syddanmark, bestående av Region Sjælland og Region Syddanmark.
- Landsdel Midtjylland-Nordjylland, bestående af Region Midtjylland og Region Nordjylland.
Mer tradisjonelt var det tre andre landsdeler: Jylland, Øerne (alt øst om Lille Bælt unntatt Hovedstaden), og Hovedstaden (København med Frederiksberg).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002
- ^ institutt, Meteorologisk (17. september 2020). «vannskille». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL
- ^ Skjekkeland, Martin (23. januar 2021). «dialekter i Møre og Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ Klunde 1968, s. 63.
- ^ Klunde 1968, s. 83.
- ^ Sund, Tore (1947). Norge i kart. Oslo: Damm. s. 62.
- ^ Paul (2003). Møre med muligheter. [Averøy]: [Perítia forl.] s. 158. ISBN 8299673704.
- ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
- ^ Imsen, Steinar; Winge, Harald, red. (1999). Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800 (2 utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 82-456-0552-2.
- ^ Knappen, A. E. (1992). Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203136982.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2012