Landsdel
Landsdel (også kalt riksdel) er en større del av et land som utgjør en geografisk enhet med en felles identitet. En landsdel trenger ikke å sammenfalle med administrative inndelinger, men har ofte røtter i eldre administrative og kirkelige inndelinger. Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. Østlandet omtrent sammenfaller med Akershus hovedlen.
Landsdeler i Norge[rediger | rediger kilde]
Norge ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i Sør-Norge. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med Akershus len/Akershus stiftamt, med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet Agdesiden (nå Agder). Trøndelag er en videreføring av Trondhjems len og Trondhjems stiftamt, og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.
Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen Vestlandet. Det nye begrepet Midt-Norge har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge.
Fylkene fordeles slik på landsdelene:
| Landsdel | Folkemengde (1. april 2013[1]) | Areal (km²) | Ant. fylker | Fylke |
| Nord-Norge | 475 507 | 112 946 | 2 | Troms og Finnmark og Nordland |
| Trøndelag | 438 241 | 41 270 | 1 | Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke) |
| Vestlandet | 1 322 218 | 58 552 | 3 | Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland |
| Østlandet | 2 538 156 | 94 578 | 4 | Viken, Innlandet, Oslo og Vestfold og Telemark |
| Sørlandet | 289 587 | 16 435 | 1 | Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder) |
| Hele fastlandet | 5 063 709 | 323 781 | 11 |
Landsdeler i Sverige[rediger | rediger kilde]
Sveriges tre landsdeler er Götaland (den søndre delen), Svealand (i midten) og Norrland (den nordlige delen).
Landskapene fordeles slik på landsdelene:
| Landsdel | Folkmengde (31. desember 2015[trenger referanse]) | Areal (km²) | Ant. landskap | Landskap |
| Norrland | 1 166 199 | 261 292 | 9 | Gästrikland, Hälsingland, Härjedalen, Jämtland, Medelpad, Ångermanland, Västerbotten, Norrbotten, Lappland |
| Svealand | 3 981 535 | 91 098 | 6 | Södermanland, Uppland, Västmanland, Närke, Värmland, Dalarna |
| Götaland | 4 703 283 | 97 841 | 10 | Skåne, Blekinge, Halland, Småland, Öland, Gotland, Östergötland, Västergötland, Dalsland, Bohuslän |
| Hele Sverige | 9 851 017 | 450 231 | 25 |
Landsdeler i Danmark[rediger | rediger kilde]
Fra 2007 er de tre offisielle landsdelene i Danmark følgende:
- Landsdel Hovedstaden, bestående av samme geografiske område som Region Hovedstaden.
- Landsdel Sjælland-Syddanmark, bestående av Region Sjælland og Region Syddanmark.
- Landsdel Midtjylland-Nordjylland, bestående af Region Midtjylland og Region Nordjylland.
Mer tradisjonelt var det tre andre landsdeler: Jylland, Øerne (alt øst om Lille Bælt unntatt Hovedstaden), og Hovedstaden (København med Frederiksberg).