Akershus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°0′N 11°18′Ø

Akershus
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterOslo
Areal4 917,94 km²
Befolkning614 026[a]
NettsideNettside
FylkesordførerAnette Solli (H) (2013)
FylkesmannValgerd Svarstad Haugland
(felles for Oslo og Akershus)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Akershus
Akershus Fylkeskommunes kontorer.

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et norsk fylke, som i moderne tid grenser mot Hedmark i øst, Oppland i nord, Buskerud i vest, Østfold i sør og Oslo, men som i historisk forstand var navnet på Akershus stiftamt som omfattet nesten hele Østlandet og underamtet Akershus amt som omfattet det moderne Oslo og Akershus. Akershus' historiske sentrum, hovedby og også moderne administrasjonssenter er Oslo.

Akershus har navnet etter Akershus festning, selv navngitt etter gården Aker i Oslo. Dagens Akershus fylke har røtter i det opprinnelige Akershus hovedlen som ble opprettet på 1500-tallet og som fra 1662 ble videreført som Akershus stiftamt; Akershus var opprinnelig ett av fire hovedlen eller slottslen i Norge, og hovedlenet og senere stiftamtet Akershus omfattet store deler av og tidvis nesten hele Østlandet. Deler av stiftamtet ble skilt ut som egne underamt underlagt Akershus stiftamt i flere omganger: I 1679 ble Buskerud skilt ut som eget underamt, i 1682 ble de mest sentrale delene av Akershus stiftamt (de moderne fylkene Oslo og Akershus) gitt status som eget underamt under navnet Akershus amt, i 1768 ble også Hedmark og Oppland skilt ut til Oplandenes amt, og i 1842 ble Christiania (Oslo) kommune utskilt fra Akershus underamt men fortsatt underlagt Akershus stiftamt; Christiania bestod da bare av et lite område i sentrum av dagens by. 1. januar 1919 bortfalt betegnelsen amt til fordel for betegnelsen fylke. I 1948 ble Aker overført fra Akershus til Oslo kommune. Akershus har hatt sete i Oslo siden etableringen av hovedlenet på 1500-tallet.

Akershus er sentrert rundt Oslo og omfatter en stor del av både tettstedet Oslo og den bredere Osloregionen. Det er det eneste norske fylke som har sitt administrasjonssenter i et annet fylke (i Oslo). Etter Oslo er Akershus Norges nest største fylke etter innbyggertall, med vel en halv million innbyggere. 53% av befolkningen i Akershus var i 2013 bosatt i det som defineres av Statistisk sentralbyrå som tettstedet Oslo.[1] Det moderne Akershus er delt i tre regioner: Asker og Bærum, Romerike og Follo.[2] Asker og Bærum ligger vest for Oslo kommune. Øst for Oslofjorden ligger Follo, mens Romerike ligger øst og nord for Oslo. Det er ingen direkte veiforbindelse mellom Asker og Bærum og resten av Akershus. En liten bit av riksgrensen mot Sverige i øst ligger i Akershus.

De eldste fornminnene i Akershus er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Akershus' historie som hovedlen, stiftamt og underamt fra 1500-tallet til 1919[rediger | rediger kilde]

Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert på 1500-tallet som Akershus hovedlen og videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av det moderne Østlandet, unntatt Øvre Telemark og deler av Østfold som da lå i Båhuslen. Akershus hovedlen bestod i tillegg til dagens Akershus også av det nåværende Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold.

Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Akershus fylke fra 1919[rediger | rediger kilde]

Bygdøy og resten av Aker kommune ble overført fra Akershus til Oslo i 1948

Akershus fylke er den direkte videreføringen fra 1919 av det tidligere Akershus amt, kjerneamtet i det tidligere hovedlenet og stiftamtet Akershus. Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embedet anses som en etterfølger etter det tidligere embedet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune. Aker kommune ble overført fra Akershus fylke til Oslo kommune og fylke i 1948.

Viken[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok etter forslag fra Høyre i 2017 å slå sammen Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fra 1. januar 2020. Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at Viken skal oppløses i 2021. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. I styringsplattformen er det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Se også: Østlandet

Akershus er et fylke med både landbruk og industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. Åtte av ti innbyggere bor i tettbygde områder, men allikevel er Akershus landets største kornfylke.

Kommuner: Det er 22 kommuner i fylket.
Byer: Lillestrøm (1997), Sandvika (2003), Ski (2004), Drøbak (2006), Jessheim (2012).
Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenettMistberget.
Berggrunn: Rombeporfyr er valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.
Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjør et samlet areal på 370 kvadratkilometer. Øyeren og Hurdalssjøen er største innsjøer. Sørenden av Mjøsa ligger i Akershus.
Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Halden- og Øyernvassdragene.
Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Sandvikselva og Askerelva.
Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

Viktige næringer: Mange jobber innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk er en viktig næringsgren.

Lokal administrasjon[rediger | rediger kilde]

Akershus fylkeskommune har ansvar for den lokale ledelsen av Akershus fylke. Fylkeskommunen styres av fylkestinget, som velges hvert fjerde år av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Forrige valg var den 12. september 2011. I Akershus har fylkestinget 43 representanter (H 17, Ap 14, Frp 5, SV 2, V 3, KrF 1, Sp 1). Fylkesordføreren er den øverste politiske lederen, mens fylkesrådmannen tar seg av den administrative ledelsen. Fylkestinget har opprettet fire hovedutvalg. Et for samferdsel, et for kultur, folkehelse og frivillighet, et for plan, næring og miljø og et for utdanning og kompetanse. Hvert hovedutvalg har en viss beslutningsmyndighet innenfor sine områder, i tillegg forbereder de saker til fylkestinget. Det finnes også et fylkesutvalg som består av 13 representanter (H 5, Ap 3, Frp 1, SV 1, V 1, KrF 1, Sp 1) fra fylkestinget. De behandler hovedsakelig økonomi- og plansaker. I tillegg forbereder fylkesutvalget saker til fylkestinget, slik som de tre hovedutvalgene. Fylkeskommunen har flere råd og utvalg. De har ulike funksjoner, noen har beslutningsmyndighet, andre er rådgivende organ.

Kirkelig tilhørighet[rediger | rediger kilde]

Høvik kirke

Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.

Statlig administrasjon[rediger | rediger kilde]

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er statens representant i Akershus fylke, og Akershus deler dermed statlig administrasjon med Oslo. Oslo og Akershus er de eneste fylkene i Norge med felles administrasjon. Fylkesmannsembedet ledes av en fylkesmann som utnevnes av Kongen i statsråd.

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket har også en rekke lokalsykehus, blant annet Sykehuset Asker og Bærum.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Akershus er inndelt i 22 kommuner:

  1. Asker
  2. Aurskog-Høland
  3. Bærum
  4. Eidsvoll
  5. Enebakk
  6. Fet
  7. Frogn
  8. Gjerdrum
  9. Hurdal
  10. Lørenskog
  11. Nannestad
12. Nes

13. Nesodden
14. Nittedal
15. Oppegård
16. Rælingen
17. Skedsmo
18. Ski
19. Sørum
20. Ullensaker
21. Vestby
22. Ås

Kommuner i Akershus
Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[4] Flatemål
km²
Målform Distrikt
0211
Vestby kommune
Vestby komm.svg Vestby Vestby 17 486 133,93 Bokmål Follo
0213
Ski kommune
Ski komm.svg Ski Ski 30 880 165,54 Nøytral Follo
0214
Ås kommune
Ås komm.svg Ås Ås 20 084 103,12 Nøytral Follo
0215
Frogn kommune
Frogn komm.svg Frogn Drøbak 15 735 85,66 Bokmål Follo
0216
Nesodden kommune
Nesodden komm.svg Nesodden Nesoddtangen 19 287 61,48 Bokmål Follo
0217
Oppegård kommune
Oppegård komm.svg Oppegård Kolbotn 27 178 37,03 Bokmål Follo
0219
Bærum kommune
Bærum komm.svg Bærum Sandvika 125 454 192,32 Bokmål Stor-Osloregionen
0220
Asker kommune
Asker komm.svg Asker Asker 60 926 100,73 Bokmål Stor-Osloregionen
0221
Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland komm.svg Aurskog-Høland Bjørkelangen 16 390 961,66 Bokmål Nedre Romerike
0226
Sørum kommune
Sørum komm.svg Sørum Sørumsand 17 980 206,58 Nøytral Nedre Romerike
0227
Fet kommune
Fet komm.svg Fet Fetsund 11 663 176,36 Bokmål Nedre Romerike
0228
Rælingen kommune
Rælingen komm.svg Rælingen Fjerdingby 17 874 71,68 Nøytral Nedre Romerike
0229
Enebakk kommune
Enebakk komm.svg Enebakk Kirkebygda 10 945 232,58 Bokmål Follo
0230
Lørenskog kommune
Lørenskog komm.svg Lørenskog Solheim 38 670 70,53 Nøytral Nedre Romerike
0231
Skedsmo kommune
Skedsmo komm.svg Skedsmo Lillestrøm 54 178 77,08 Bokmål Nedre Romerike
0233
Nittedal kommune
Nittedal komm.svg Nittedal Rotnes 23 545 186,22 Bokmål Nedre Romerike
0234
Gjerdrum kommune
Gjerdrum komm.svg Gjerdrum Ask 6 704 83,19 Bokmål Øvre Romerike
0235
Ullensaker kommune
Ullensaker komm.svg Ullensaker Jessheim 36 576 252,46 Bokmål Øvre Romerike
0236
Nes kommune
Nes Akershus komm.svg Nes Årnes 21 681 637,36 Bokmål Øvre Romerike
0237
Eidsvoll kommune
Eidsvoll komm.svg Eidsvoll Eidsvoll 24 647 456,61 Bokmål Øvre Romerike
0238
Nannestad kommune
Nannestad komm.svg Nannestad Teigebyen 13 240 340,98 Bokmål Øvre Romerike
0239
Hurdal kommune
Hurdal komm.svg Hurdal Torget 2 903 284,95 Bokmål Øvre Romerike
02
Akershus
Akershus våpen.svg Akershus Oslo 614 026 4 918,04 Nøytral Østlandet

Tettsteder i Akershus[rediger | rediger kilde]

Akershus har 35 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demogafisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 10 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 25 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

30 største
tettsteder
Kommune(r) Folketall
1.jan 2009[5]
Gr.lagt år Gr.lagt som Reisetid til
Oslo (buss/tog/båt)[6]
Reisetid til
Oslo (bil)[7]
Oslo-Sandvika-Asker Bærum,Asker 160 534
Sandvika Bærum 108 484 1872 Stasjonsby 0 t 15 min
Asker Asker 52 050 1872 Stasjonsby 0 t 20 min
Oslo-Lillestrøm-Strømmen Skedsmo 44 273 1854 Stasjonsby 0 t 16 min
Oslo-Lørenskog-Strømmen Lørenskog 31 966 1908 Kommune 0 t 15 min
Oslo-Kolbotn-Oppegård Oppegård 24 112 1878 Stasjonsby 0 t 18 min
Jessheim Ullensaker 15 349 1854 Stasjonsby 0 t 28 min
Oslo-Fjerdingby Rælingen 13 271 0 t 19 min
Ski Ski, Ås 12 876 1878 Stasjonsby 0 t 25 min
Drøbak Frogn 12 420 1842 Kjøpstad 0 t 31 min
Nesoddtangen Nesodden 11 599 1915 Kommune 0 t 23 min 0 t 45 min
Oslo-Langhus Ski 10 632 1977 Poststed 0 t 20 min
Råholt Eidsvoll, Ullensaker 10 226 0 t 37 min
Oslo-Gjelleråsen-Slattum Nittedal 9 486 0 t 19 min
Ås Ås 8 543 1879 Stasjonsby 0 t 29 min
Fetsund Fet 6 914 1862 Stasjonsby 0 t 25 min
Kløfta Ullensaker 6 584 1854 Stasjonsby 0 t 24 min
Vestby Vestby 5 934 1879 Stasjonsby 0 t 30 min
Sørumsand Sørum 4 087 1892 Stasjonsby 0 t 32 min
Rotnes Nittedal 5 032 0 t 30 min
Eidsvoll Eidsvoll 3 764 1854 Stasjonsby 0 t 49 min
Årnes Nes 3 665 1862 Stasjonsby 0 t 38 min
Flateby Enebakk 3 558 Poststed 0 t 31 min
Ytre Enebakk Enebakk 3 359 Poststed 0 t 30 min
Maura Nannestad 2 985 0 t 41 min
Togrenda Ås 2 909 0 t 22 min
Aulifeltet Sørum, Nes 2 706 0 t 36 min
Aursmoen Aurskog-Høland 2 609 1837 Kommune 0 t 40 min
Bjørkelangen Aurskog-Høland 2 588 1896 Stasjonsby 0 t 50 min
Teigebyen Nannestad 2 385 1100 Kirkesogn 0 t 39 min
Grønlund Gjerdrum 2 372 0 t 28 min
Fagerstrand Nesodden 2 181 0 t 35 min

Øvrige, mindre tettsteder fordeler seg med flest tettsteder i de to store jordbruksregionene Follo og Romerike, med langt færre i Vestregionen Bærum-Asker. Tettsteder med mer enn 300 innbyggere i Follo omfatter Hvitsten, Hølen (485), Siggerud (1418), Kråkstad (857), Fjellstrand (849), Torvik, Kirkebygda i Enebakk, Fosser (573) og Momoen. De tilsvarende mindre tettstedene på Romerike er Blaker (448), Hogsetfeltet (624), Lørenfallet (1021), Lindeberg (926), Frogner (1174), Lundermoen (1207), Fjellsrud, Leirsund (1370), Grønvoll (1529), Løvstad (1575), Ask i Gjerdrum (1311), Sessvollmoen, Nordkisa, Borgen, Opakermoen, Haga, Fjellfoten (1006), Skogrand, Brårud, Vormsund (461), Tomteråsen, Kampå, Minnesund (489), Langset, Finnbråtan, Åsgrenda, Løkenfeltet, Eltonåsen, Torget i Hurdal, og i Rælingen Smestad og Fjellstad. Små tettsteder i Vestregionen er Lommedalen, Bærums Verk, Fossum, Snarøya på Fornebulandet, Nesøya, Vettre, Vollen og Heggedal.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Næringsregioner[rediger | rediger kilde]

Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike.

Regionråd[rediger | rediger kilde]

  • Asker og Bærum er ikke med i noe regionråd, men deltar i Vestregionsamarbeidet og i Samarbeidskomiteen for Osloregionen.
  • Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
  • Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
  • Øvre Romerike regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.

Prostier, under Borg bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter:

Politidistrikter:

  • Asker og Bærum politidistrikt: Asker, Bærum.
  • Follo politidistrikt: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad kommuner i Østfold fylke.
  • Romerike politidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.

Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:

Veidistrikter, under Veiregion Øst:

  • Oslo veidistrikt: Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Oslo kommune/fylke.
  • Romerike veidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.

Tidligere Fogderier:

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 43 representanter.
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 14
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Miljøpartiet de Grønne 3
Senterpartiet 2
Kristelig Folkeparti 1
Sosialistisk Venstreparti 1

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 17
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Kristelig Folkeparti 1
Senterpartiet 1

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Akershus har sytten stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:[8]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
11 Jan Tore Sanner 1965 Bærum H 8. Statsråd. Vara møter
12 Anniken Huitfeldt 1969 Ullensaker Ap 4. Utenriks- og forsvarskomitéen Komitéleder
13 Hans Andreas Limi 1960 Bærum Frp 2. Utenriks- og forsvarskomitéen Parlamentarisk leder
14 Tone W. Trøen 1966 Eidsvoll H 2. Stortingspresident
15 Sverre Myrli 1971 Skedsmo Ap 5. Transport- og kommunikasjonskomitéen Fraksjonsleder
16 Nils Aage Jegstad 1950 Vestby H 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen
17 Nina Sandberg 1967 Nesodden Ap 1. Utdannings- og forskningskomitéen
18 Himanshu Gulati 1988 Skedsmo Frp 1. Justiskomitéen
19 Abid Raja 1975 Oslo V 2. Finanskomitéen og Utenriks- og forsvarskomitéen Stortingets 5. visepresident
20 Henrik Asheim 1983 Bærum H 2. Finanskomitéen Komitéleder
21 Sigbjørn Gjelsvik 1974 Sørum Sp 1. Finanskomitéen
22 Nicholas Wilkinson 1988 Oppegård SV 1. Helse- og omsorgskomitéen
23 Åsmund Aukrust 1985 Bærum Ap 2. Energi- og miljøkomitéen
24 Turid Kristensen 1966 Lørenskog H 1. Utdannings- og forskningskomitéen
25 Kari Kjønaas Kjos 1962 Lørenskog Frp 4. Kommunal- og forvaltningskomitéen Fraksjonsleder
26 Tuva Moflag 1979 Ski Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen
27 Hårek Elvenes 1959 Bærum H 2. Utenriks- og forsvarskomitéen
Bente Stein Mathisen 1956 Asker H 2. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Vara for statsråd Sanner

Se også Stortingsvalget 2013 i Akershus og Stortingsvalget 2017 i Akershus.

Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 1 2 1 1 2 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 3 4 4 5 4 5 5 3 5 5 5 5
Senterpartiet 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 1
Venstre 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1
Kristelig Folkeparti 1 1 0 0 0 1 1 1 0 1 0 0
Høyre 3 4 5 5 5 4 3 5 4 4 7 6
Fremskrittspartiet 1 0 1 0 3 2 2 3 4 4 3 3
Akershus 10 10 10 12 15 14 14 15 16 16 17 17

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:[9][10]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,3 11,9 45,2 4 7,0 2,7 8,2 17,9 2 23,9 6,9 30,8 4
1977 40,3 4,6 44,9 4 6,7 3,1 6,4 16,2 2 34,7 2,2 36,9 4
1981 33,1 5,5 38,6 4 4,8 3,4 4,9 13,1 0 40,0 6,0 46,0 6
1985 34,6 5,7 40,3 6 4,0 2,8 4,9 11,7 1 41,3 5,2 46,5 5
1989 30,7 10,0 40,7 6 4,3 2,9 4,6 11,8 1 30,8 15,1 45,9 8
1993 37,8 6,6 44,4 6 4,2 3,5 10,6 18,3 2 26,6 7,7 34,3 6
1997 34,8 5,7 40,5 6 9,2 4,0 4,6 17,8 3 21,8 17,4 39,2 5
2001 23,6 12,3 35,9 5 7,9 4,0 3,2 15,1 2 31,7 14,4 46,1 8
2005 30,5 7,9 38,4 6 3,9 7,6 3,9 15,4 2 20,6 23,5 44,1 8
2009 33,7 5,7 39,4 6 3,1 4,9 3,1 11,1 2 23,1 24,4 47,5 8
2013 28,4 3,5 31,9 6 3,2 6,3 2,5 12,0 1 33,9 17,0 50,9 10
2017 26,3 5,3 31,6 6 2,3 6,5 6,0 14,8 2 31,0 15,1 46,1 9

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Akershus og Oslo vokser, og i 2006 var veksten rekordstor. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Jessheim jernbanestasjon

Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.

Fylkesblomster[rediger | rediger kilde]

Blåveis er fylkesblomsten til Akershus.[11]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2013.
  2. ^ Akershus fylkeskommune
  3. ^ Monsterfylket Viken vil oppløse seg selv
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2018). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2018». 
  5. ^ Tettsteder - Folkemengde og areal etter kommune, 1. januar 2009 Arkivert 18. september 2009 hos Wayback Machine. - Statistisk sentralbyrå.
  6. ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra trafikanten.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  7. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  8. ^ «Stortinget: Representanter for Akershus 2017-2021». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017. 
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  10. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Akershus
  11. ^ Fylkesblomsten: Blåveis Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]