Andøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andøy
Andøy

Våpen

Kart over Andøy

LandNorge Norge
FylkeNordland
StatusKommune
Innbyggernavnandværing
Grunnlagt1. januar 1964
Adm. senterAndenes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

656,15 km²[3]
616,74 km²[2]
39,41 km²[2]
Befolkning4 663[4] (2020)
Bef.tetthet7,56 innb./km²
Antall husholdninger2 283
Kommunenr.1871
MålformNøytral
Høyeste toppSkrivartinden (890 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerKnut Andreas Nordmo (Sp) (2019)
VaraordførerLill Pettersen (Sp) (2019)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Andøy

Andøy
69°19′14″N 16°07′13″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Andøy er en kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Kommunen har ikke fått samisk navn, bare Andenes (Anddanjarga) og Andøya (Anddasuolu). Kommunen består av hele Andøya (490 km²) og 165,6 km²Hinnøya.

Andøy kommune er den nordligste kommunen i Vesterålen og i Nordland Fylke. Kommunen grenser i sør og sørøst (på Hinnøya) til Sortland. Over Gavlfjorden i sørvest fra Andøya ligger Øksnes kommune. Over Andfjorden i øst fra Andøya ligger Senja og Harstad kommuner.

Kommunevåpenet til Andøy kommune er tegnet av Henry Oddlo Erichsen.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Andøya med Ånesvatnet, sett mot øst

Kommunen ligger i hovedsak på øya Andøya, men omfatter også deler av Hinnøya, landets største øy. Sundet mellom de to øyene heter Risøysundet. Deler av sundet, Risøyrenna, er svært grunt, og omfattende mudring har vært nødvendig for å åpne opp for skipstrafikk.

Geologien på deler av Andøya er spesiell, og dette er det eneste stedet i Fastlands-Norge hvor det er funnet kull. I de samme lagene er det også funnet rester etter fiskeøgler og en mengde andre fossiler fra jura-/krittida.

Det høyeste fjellet Skrivartinden ligger på Hinnøya helt sør i kommunen, og danner grensepunkt mot Sortland kommune.

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen, med Andøya helt øverst til høyre.

Andøy kommune dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående av båndgneis og migmatitt vest på Andøya og øst for Risøysundet, og gabbro, dioritt og anortositt i to store felt på sentrale deler av Andøya.[5] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavsletta i sør – vest for Risøysundet – et kystbelte av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år.

Kommunen består ellers av om lag 20 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Disse dypbergartene sør og øst på Andøya størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og stammer fra mantelen. Magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.[6]

I havet utenfor Vesterålen er grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya helt i nordøst med et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.

Andøya har en åpen og værhard ytterside mot Atlanterhavet. Fuglefjellet på Bleiksøya er den eneste form for skjærgård. Andøya er det stedet hvor Egga, kanten av kontinentalsokkelen, ligger nærmest land. På grunn av de rike matforekomstene på egga kommer spermhvalen, kaskelotten, om sommeren for å ete blåkveite og blekksprut. Konsentrasjonen av spermhval er så stor at det sees hval på over 90 % av hvalsafariene ut fra Andenes.

Myrene på den midtre delen av Andøya er kjent for sine store mengder av molte. På Hinnøya-delen finner man landets eldste påviste furutrær.

Vann og innsjøer i Andøy[rediger | rediger kilde]

Naturvernområder i Andøy[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Andøy har fergefri veiforbindelse både til fastlandet og til de øvrige øyene i Vesterålen. Andøya har via Andøybrua forbindelse med Hinnøya og den delen av kommunen som ligger der. Sommerstid er det også mulig å ta bilferge videre fra Andenes til Gryllefjord på naboøya Senja i Troms og Finnmark fylke.

Hurtigruten anløper Risøyhamn på Andøyas sørøstside. Andenes har flyforbindelser via den sivile delen av flyplassen til Bodø, Evenes, Oslo (deler av året) og Tromsø.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kommunen har en sterk tilknytning til luftfart ved at 333 skvadron i Luftforsvaret er stasjonert på Andøya flystasjon, og til romfart ved at Andøya Space Center i Oksebåsen ved Andenes er involvert i internasjonalt samarbeid om utforskning av den polare atmosfæren og fenomenet nordlys. Andøya flystasjon er foreslått nedlagt innen 2025, hvor virksomheten skal flyttes til Evenes flystasjon. Fiske og fiskeindustri er likevel av sentral betydning for kommunen. Kommunesenteret Andenes er et av landets største fiskevær og havnen utgjør en av Nord-Europas største havneanlegg med nærmere 3 km med moloanlegg. Andenes er også liggehavn for en av Redningsselskapets redningsskøyter.

Kommunen satser også på turisme, der hvalsafari er det desidert mest besøkte tilbudet. I 2014 var 14 000 turister ute på hvalsafari med Hvalsafari AS på Andøy.[7] Besøkssenteret ved Andøya Space Center, Romskipet Aurora, hadde i sommersesongen 2016 nærmere 3500 turister innom som tok turen ut i verdensrommet og studerte nordlyset ovenfra i det virtuelle romskipet.[8] Atskillig flere turister reiser gjennom Andenes i løpet av sesongen som varer fra og med 25. mai til og med 15. september.

I løpet av 2022 er det planlagt å åpne "The Whale", et kulturelt hvalsenter. Det er det danske arkitektfirmaet Dorte Mandrup A/S som vant konkurransen om å utforme bygget. På eiersiden er styreleder Benn Eidissen, brødrene Kristian og Roger Adolfsen, Andreas Haugen, Visit Andøy, Andøy kommune og de to lokale hvalsafaribedriftene Whalesafari og Seasafari.[9]

Rundt om i kommunen finnes en rekke større og mindre verksteds- og håndverksbedrifter. Man finner òg hjørnesteinsbedrifter av stor betydning for lokalmiljøene. Av disse kan nevnes fiskebedriften J. M. Nilsen Holding A/S på Nordmela med 24 ansatte. Bedriften driver også dagligvarebutikk og salg av bensin/olje.

Andøytorv A/S på Kvalnes har 16 ansatte og produserer veksttorv for det innenlandske marked og eksport.

Karstein Kristiansen Entreprenør A/S på Åse startet allerede i 1938 og har oppgaver hovedsakelig innen byggebransjen. Omsetningen ligger rundt 45 millioner.

Otto A. Haugens efterf. A/S i Risøyhamn er en gammel trelast- og byggvarebedrift som ble grunnlagt av Otto Haugen fra Haugen på Andøya. Bedriften drives nå av tredje generasjon.

Familiebedriften Th. Benjaminsen i Risøyhamn ble etablert i 1902 og drives nå av fjerde generasjon. Foruten dampskipsekspedisjonen i Risøyhamn, driver man på stedet også dagligvarebutikk og salg av bensin/olje. Bedriften sysselsetter 13 personer.

I Risøyhamn finner man også Andøy Energi A/S.

På Dragnes på Hinnøya finner man Leonhard Nilsen & Sønner A/S (LNS), som er Nord-Norges største entreprenør. Selskapet driver blant annet med bygging av tunneler, veier, masseflytting, og gruvedrift. LNS er blant de største aktørene på underjordsdrift i Norge, og var i 2007 den aller største. Selskapet er en del av LNS-gruppen, med hovedsete på Dragnes, som består av 11 bedrifter og rundt 800 ansatte. Omsetningen for hele gruppen er rundt en og en halv milliard.

Hålogaland Element A/S, et heleid datterselskap av LNS, produserer anleggsbrakker, bygningsmoduler og bygningselementer i tre til det private og det profesjonelle markedet. Bedriften ble etablert i 2000 og er lokalisert til Strandland på Hinnøya, med underavdeling i Risøyhamn, og sysselsetter rundt 40 personer.

Andøy Friluftssenter ligger i Buksnesfjorden på Hinnøya. Dette er en reiselivsbedrift som har gårdsmat av lokale råvarer på menyen. Fasilitetene er spesielle, og i sin helhet tilrettelagt for funksjonshemmede.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Disse har vært ordførere i Andøy siden kommunesammenslåingen i 1964:

Anton P. Medby (1964 - 1964)

Knut Bolstad (1964 - 1966)

Johan Kleppe (1966 - 1968)

Harold Nicolaisen (1968 - 1973)

Ole Benjaminsen (1974 - 1975)

Johan Kleppe (1976 - 1979)

Leif A. Iversen (1980 - 1995)

Kjell Are Johansen (1996 - 1999)

Jonni H. Solsvik (2000 - 2019)

Knut Andreas Nordmo (2019 -

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 56,0 +45,6 1 502 +1 251 14 +12 4
Arbeiderpartiet 12,9 -8,1 346 -149 3 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 9,6 +9,6 258 +258 2 +2 1
Miljøpartiet De Grønne 7,2 +3,7 193 +108 2 +1
Høyre 5,7 -35,6 154 -839 1 -8 1
Fremskrittspartiet 4,2 -4,5 113 -96 1 -1
Kristelig Folkeparti 2,3 -0,8 63 -13 -1
Rødt 2,0 +2,0 53 +53
Andre -11,8 -284 -3
Valgdeltakelse/Total 70,2 % 2 702 23 7
Ordfører: Knut Andreas Nordmo (Sp) Varaordfører: Lill Pettersen (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Andøy kommune

Historie[rediger | rediger kilde]

Det som utgjør dagens Andøy kommune fikk sin første ordfører i 1838, etter innføringen av formannskapsloven og navnet på herredet ble Dverberg. Oversikt over ordførerne fram til 1924, da Dverberg ble delt opp i kommunene Andenes, Dverberg og Bjørnskinn.

1. August Thorvald Deinboll

2. Augustinus Johannesen Sellevold

3. Ole Anton Norman

4. Thorstein Hoel Jersin

5. Even Andreas Falch

6. Ingebrigt Olai Nielsen

7. Hans Fredrik Angell

8. Johan David Osenbroch

9. Jens Casper Mikkelborg

10. Nils Christian Hansen

11. Peder Pettersen

12. Martinus Heggelund Andreassen

13. Emil Bernhard Falch Olsen

14. Wilhelm Wærness Nagel

15. Benjamin Konrad Pettersen

16. Svend Christian Svendsen

17. Daniel Hveding Hægstad

18. Andreas Michael Lorentssen

19. Walberg August Storstrand

20. Hans Petter Dybwik

21. Cedolf Martin Olsen Baraa

22. Olaf Hilmar Pettersen

23. Trygve Pettersen

24. Isak Rikard Nikolai Andreassen

Fra og med 1964 ble kommunene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slått sammen igjen og fikk navnet Andøy kommune. Anton Pettersen Medby fra Medby på Hinnøya ble den første ordføreren i den nye «storkommunen».

«Storskaden» utenfor Andenes for 200 år siden[rediger | rediger kilde]

Det var 6. februar 1821 et polart lavtrykk inntraff og medførte at 30 mennesker omkom på sjøen utenfor Andenes. Ifølge nedtegnelse etter Kristen Schaug (1789-1868) som var en av de overlevende, var det første soldagen det året og bare godvær på havet. Det var mange båter som dro ut, og det var godt med fisk. Men helt på slutten av dragingen av garnene røk uværet opp. I dag regner man med at stormen som overraska fiskerne februardagen i 1821, var et polart lavtrykk. Værfenomenet er vanskelig å melde. Erfaringsmessig kan vinden øke fra bris til storm i løpet av mindre enn et kvarter. Senere har det vært flere forlis som kan tilskrives polare lavtrykk, og mange liv har gått tapt.[10]

Professor i historie ved Nord universitet, Steinar Aas, sier forliset på Andenes i 1821 er forferdelig, men ikke unikt. På begynnelsen av 1800-tallet måtte hver fjerde mann i Nord-Norge over ti år regne med å drukne på havet.

Jonas Cornelius Falch, som bygslet Lille Flamberget på Andenes og drev handel der, led store tap, både hva angår mannskap og båter. Han unnlot å videreføre den driften han hadde drevet så langt, men ansatte en handelsfullmektig på Andenes og flyttet selv til Slåttholmen/Øyhelle på Storemolla i Vågan, der han fortsatte med forretningsdrift. Kanskje var det skuffelsen over det som førte til at han etterpå og fram til i dag, ble tillagt skyld for forlisene utenfor Andenes. Det er laget et utall detaljerte negative historier om Falch, men intet av det er dokumentert eller virker sannsynlig.[11]

Rundt om på Andøya, Sortland og Hadsel satt det igjen til sammen 20 enker og 48 uforsørgede barn etter de som omkom under «Storskaden» 6. februar 1821. Selv om bare knapt en tredjedel av de omkomne var fra Andenes, ble stedet spesielt hardt rammet. Rundt 20 år etter «Storskaden» var det bare fem-seks familier igjen på Andenes og folketallet var på et lavmål. Det tok omtrent en mannsalder før tingene var normale igjen der. Lista under viser antall omkomne og etterlatte etter hjemsted:[10]

  • Andenes - ni omkommet, åtte enker og 22 barn
  • Bleik - tre omkommet, en enke og ett barn.
  • Otervika - to omkommet, en enke og to barn
  • Stave - seks omkommet, tre enker og seks barn
  • Skogvoll - tre omkommet, tre enker og fire barn
  • Bø på Andøya - en omkommet
  • Nordmela - en omkommet, en enke og fire barn
  • Åse - to omkommet, to enker og åtte barn
  • Breivika - en omkommet, en enke og ett barn
  • Hadsel/Lødingen - en omkommet
  • Roksøya i Sortland - en omkommet

Kultur[rediger | rediger kilde]

The Whale[rediger | rediger kilde]

Det arkitekttegnede bygget er planlagt ferdigstilt i begynnelsen av 2022 og skal være et unikt hvalsenter, designet av den danske arkitekten Dorte Mandrup.[12]

Øymuseet[rediger | rediger kilde]

Kunstverket «Øymuseet» er utformet av den tyske kunstneren Raffael Rheinsberg med utgangspunkt i gjenstander han hadde funnet i Andenes havn sommeren 1992. Kunstverket er utformet som en bygning med hyller langs tre vegger, der gjenstandene er plassert. Øymuseet inngår i Skulpturlandskap Nordland, og er åpent for publikum fra juni til august hvert år.[13]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Andenes havn.

Realityserie fra Bleik[rediger | rediger kilde]

Realityserien Alex og Aune ble spilt inn på Bleik i 2020 med Alex Rosen og Aune Sand.[14][15]

Kjente personer fra Andøy[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 28. april 2017. Besøkt 13. mai 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  7. ^ Suksess for Hvalsafari Andøyposten, vol.no 19.02.2015
  8. ^ Sivertsen, Tony Gulla (17. september 2016). «50 prosent flere romturister». vol.no. Besøkt 20. november 2018. 
  9. ^ «Bygger hvalsenter til 350 millioner i Nord-Norge». e24.no. Besøkt 21. januar 2021. 
  10. ^ a b Idar Nilssen. «Storskaden 1821». vesteraalen.info. Besøkt 23. februar 2021. 
  11. ^ Idar Nilssen. «Jonas Cornelius Falch - Hvem var det?». vesteraalen.info. Besøkt 23. februar 2021. 
  12. ^ «The Whale, Norway | Dorte Mandrup». www.dortemandrup.dk. Besøkt 21. januar 2021. 
  13. ^ «Øymuseet». www.skulpturlandskap.no. Besøkt 20. januar 2021. 
  14. ^ Viken, Tord (30. oktober 2020). «Alex og Aune på Bleik kommer snart på TV». Vesteraalens Avis - vol.no. Besøkt 20. januar 2021. 
  15. ^ Sørensen, Fredrik (26. desember 2020). «Suksess for Alex og Aune». Bladet Vesterålen. Besøkt 20. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]