Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag; Tidligere norsk fylke
	Basisdata
Administrasjonssenter	Trondheim
Grunnlagt	1919
Avviklet	31. des. 2017
Areal	18 839,48 km²
Befolkning	317 363 (2017)
	; Sør-Trøndelag; 63°23′N 10°16′Ø
	Sør-Trøndelag på Commons

Sør-Trøndelag er den sørlige delen av Trøndelag fylke og var et norsk fylke som eksisterte fra 1919 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt.

Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.^[1]

Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.

Geografi

Sør-Trøndelag fylke bestod av 25 kommuner og hadde et samlet areal på 18 848 km². Lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket hadde tre steder som etter politiske vedtak betegnes som byer: Trondheim, Brekstad og Orkanger. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim var fylkets administrasjonssentrum. 59 % av fylkets innbyggere bodde i Trondheim.

Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1 985 moh., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Trøndelag.

Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.

Største tettsteder

Innbyggertall (2025):^[2]

Tettsted	Befolkning	Kommune
Trondheim	200 652	(Trondheim)
Orkanger/Fannrem	9 162	(Orkdal)
Malvik	7 713	(Malvik og Trondheim)
Melhus	7 393	(Melhus)
Hommelvik	5 949	(Malvik)
Oppdal	4 671	(Oppdal)
Røros	3 897	(Røros)
Klæbu	3 624	(Klæbu)
Buvika/Ilhaugen	3 212	(Skaun)
Kyrksæterøra	2 639	(Hemne)
Støren	2 311	(Midtre Gauldal)
Brekstad	2 495	(Ørland)
Børsa	1 857	(Skaun)
Løkken Verk	1 327	(Meldal)
Tanem	1 247	(Klæbu)
Botngård	1 376	(Bjugn)
Å	1 396	(Åfjord)
Årnset	1 265	(Rissa)
Lundamo	1 174	(Melhus)

Samferdsel

I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunen er det tredje administrative forvaltningsnivået, og supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde omtrent 2 700 ansatte fordelt på 21 videregående skoler^[3], 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen^[4].

Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Sør-Trøndelags siste fylkesordfører var Tore O. Sandvik som representerer Arbeiderpartiet.

Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er:

Videregående opplæring
Tannhelse
Samferdsel
Regional utvikling
Kultur
Næringsutvikling

Kommuner

Sør-Trøndelag var inndelt i 25 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Målform^[6]	Distrikt
1601	Trondheim kommune	Trondheim Trondheim	Trondheim	342,27	Nøytral	Trondheimsregionen
1612	Hemne kommune	Hemne Hemne	Kyrksæterøra	670,27	Nøytral	Orkdalsregionen
1613	Snillfjord kommune	Snillfjord Snillfjord	Krokstadøra	508,30	Nøytral	Orkdalsregionen
1617	Hitra kommune	Hitra Hitra	Fillan	685,44	Nøytral	Orkdalsregionen
1620	Frøya kommune	Frøya (kommune) Frøya	Sistranda	241,18	Bokmål	Orkdalsregionen
1621	Ørland kommune	Ørland Ørland	Brekstad	73,52	Bokmål	Fosen
1622	Agdenes kommune	Agdenes Agdenes	Lensvik	317,65	Bokmål	Fosen
1624	Rissa kommune	Rissa Rissa	Rissa	621,55	Nøytral	Fosen
1627	Bjugn kommune	Bjugn Bjugn	Botngård	383,77	Bokmål	Fosen
1630	Åfjord kommune	Åfjord Åfjord	Årnes	955,07	Nøytral	Fosen
1632	Roan kommune	Roan Roan	Roan	375,27	Nøytral	Fosen
1633	Osen kommune	Osen Osen	Steinsdalen	387,33	Bokmål	Fosen
1634	Oppdal kommune	Oppdal Oppdal	Oppdal	2 274,41	Nøytral	Orkdalsregionen
1635	Rennebu kommune	Rennebu Rennebu	Berkåk	947,93	Nøytral	Orkdalsregionen
1636	Meldal kommune	Meldal Meldal	Meldal	613,31	Nøytral	Orkdalsregionen
1638	Orkdal kommune	Orkdal Orkdal	Orkanger	594,27	Nøytral	Orkdalsregionen
1640	Røros kommune	Røros Røros	Røros	1 956,39	Nøytral	Gauldalen
1644	Holtålen kommune	Holtålen Holtålen	Ålen	1 209,58	Nøytral	Gauldalen
1648	Midtre Gauldal kommune	Midtre Gauldal Midtre Gauldal	Støren	1 860,56	Bokmål	Gauldalen
1653	Melhus kommune	Melhus Melhus	Melhus	694,64	Nøytral	Gauldalen
1657	Skaun kommune	Skaun Skaun	Børsa	224,15	Nøytral	Trondheimsregionen
1662	Klæbu kommune	Klæbu Klæbu	Klæbu	186,35	Bokmål	Trondheimsregionen
1663	Malvik kommune	Malvik Malvik	Hommelvik	168,55	Bokmål	Stjørdalen
1664	Selbu kommune	Selbu Selbu	Mebond	1 234,87	Nøytral	Stjørdalen
1665	Tydal kommune	Tydal Tydal	Tydal	1 329,12	Bokmål	Stjørdalen
16	Sør-Trøndelag	Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag	Trondheim	18 855,81	Nøytral	Trøndelag

Administrative inndelinger

Fylkeskommunens administrasjon ble ledet av en fylkesmann som var oppnevnt av Kongen i statsråd.

Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn

Regionråd:

Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu.
Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke.
Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke.
Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd.

Næringsregioner:

Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra.
Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu.
Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim.
Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal.

Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke:

Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke.
Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros,
Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune.
Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord.
Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal.

Politidistrikter:

Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

Helse Sør-Trøndelag: hele fylket.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket.

Politikk

Stortingsvalg

Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag

Etter at fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke i forbindelse med regionreformen som ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, ble det bestemt at Sør-Trøndelag valgdistrikt (og Nord-Trøndelag valgdistrikt) skulle bestå som valgdistrikt under stortingsvalg.^[7]^[8]

Fylkestinget 2015–2017

Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 43 representanter.
Tore O. Sandvik (Ap) var fylkesordfører og Gunn Iversen Stokke (Sp) var fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:^[9]
Arbeiderpartiet	17
Høyre	8
Senterpartiet	4
Fremskrittspartiet	3
Miljøpartiet De Grønne	3
Kristelig Folkeparti	2
Sosialistisk Venstreparti	2
Venstre	2
Pensjonistpartiet	1
Rødt	1

Stortingsrepresentanter

Sør-Trøndelag har ti stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:^[10]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
144	Trond Giske	1966	Trondheim	Ap	6.	Familie- og kulturkomiteen
145	Linda Hofstad Helleland	1977	Klæbu	H	3.	Næringskomiteen	Statsråd. Gimse møter som vara.
146	Eva Kristin Hansen	1973	Trondheim	Ap	4.	Kontroll- og konstitusjonskomiteen	Stortingets 1. visepresident
147	Sivert Bjørnstad	1990	Trondheim	Frp	2.	Finanskomiteen
148	Heidi Greni	1962	Holtålen	Sp	2.	Kommunal- og forvaltningskomiteen	Innpisker
149	Mari Holm Lønseth	1991	Trondheim	H	1.	Helse- og omsorgskomiteen	Innpisker
150	Jorodd Asphjell	1960	Orkdal	Ap	4.	Utdannings- og forskningskomitéen
151	Lars Haltbrekken	1971	Oslo	SV	1.	Energi- og miljøkomiteen
152	Kirsti Leirtrø	1963	Ørland	Ap	1.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
153	Jon Gunnes	1956	Trondheim	V	1.	Transport- og kommunikasjonskomiteen

Se også Stortingsvalget 2017 i Sør-Trøndelag.

Historisk representasjon på Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	2	0	1	1	1	1	1	2	1	1	1	1
Arbeiderpartiet	4	5	4	4	4	4	4	3	4	4	4	4
Senterpartiet	1	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1	1
Venstre	0	1	0	0	0	0	0	0	0	0	0	1
Kristelig Folkeparti	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	0	0
Høyre	2	2	3	3	2	2	2	2	1	1	2	2
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	1	0	1	1	2	2	2	1
Sør-Trøndelag	10	10	10	10	10	10	10	10	10	10	10	10

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sør-Trøndelag siden 1973:^[11]^[12]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	37,2	13,6	50,8	6	10,4	3,0	13,6	27,0	2	16,6	2,9	19,5	2
1977	44,5	5,4	49,9	5	10,0	3,2	11,4	24,6	3	21,4	1,3	22,7	2
1981	38,7	6,3	45,0	5	7,4	5,0	8,1	20,5	2	29,3	3,0	32,3	3
1985	43,0	6,9	49,9	5	6,7	3,1	8,2	18,0	2	27,2	3,3	30,5	3
1989	36,4	12,1	48,5	5	7,3	3,2	8,0	18,5	2	21,2	9,9	31,1	3
1993	39,5	8,9	48,4	5	6,6	3,9	18,3	28,8	3	16,1	3,9	20,0	2
1997	38,7	6,9	45,6	5	11,2	4,0	9,2	24,4	2	13,6	12,3	25,9	3
2001	28,9	15,5	44,4	5	9,9	3,3	6,9	20,1	2	17,8	11,9	29,7	3
2005	38,3	10,7	49,0	5	4,9	4,5	8,5	17,9	2	12,5	17,8	30,3	3
2009	41,0	7,9	48,9	5	3,8	3,6	7,3	14,7	2	13,9	19,6	33,5	3
2013	36,7	5,7	42,4	5	3,7	5,4	6,5	15,6	1	22,2	13,6	35,8	4
2017	32,8	7,7	40,5	5	2,7	4,1	10,7	17,5	2	20,7	11,7	32,4	3

Næringsliv

Fylkets største bedrifter

De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim:

Nr	Navn	Næring	Kommune	Oms 2005
1	Reitangruppen	dagligvarer, kiosk, eiendom	Trondheim	28 178 mill.
2	Tine Midt-Norge	meieri	Trondheim	3 729 mill.
3	Gilde	slakteri	Trondheim	3 006 mill.
4	Coop Trondos	dagligvare	Trondheim	2 798 mill.
5	Felleskjøpet Trondheim	varer for landbruket	Trondheim	2 508 mill.
6	Fesil	smelteverk Ferrosilisium	Trondheim	2 247 mill.
7	Fokus Bank	bank	Trondheim	2 216 mill.
8	E.A. Smith	byggevarer, bl.a. Bygger'n	Trondheim	1 903 mill.
9	Reinertsen	entreprenør	Trondheim	1 879 mill.
10	Sintef	konsulenter	Trondheim	1 785 mill.
11	Asko Midt-Norge	grossist	Trondheim	1 638 mill.
12	I.K. Lykke	dagligvarer (Bunnpris), eiendom	Trondheim	1 607 mill.
13	Sparebanken Midt-Norge	bank	Trondheim	1 501 mill.
14	Trondheim Energiverk	energi	Trondheim	1 476 mill.
15	Heimdal Gruppen	eiendom	Trondheim	1 374 mill.
16	Fosen Trafikklag	båt og buss	Trondheim	1 328 mill.
17	Julius Maske	grossist kontorvarer	Trondheim	1 087 mill.
18	Nidar	sjokolade	Trondheim	1 034 mill.
19	Norway Royal Salmon	oppdrettsfisk	Trondheim	982 mill.
20	Coop Orkla	dagligvarer	Orkdal	921 mill.
21	Salmar	oppdrettsfisk	Frøya kommune	871 mill.
22	Adresseavisen	media	Trondheim	839 mill.
23	TrønderEnergi	energi	Trondheim	719 mill.
24	Trondheim kommunale pensjonskasse	pensjon	Trondheim	716 mill.
25	Studentsamskipnaden i Trondheim	studentvelferd	Trondheim	598 mill.
26	Lerøy Midnor	oppdrettsfisk	Hitra	596 mill.
::
30	HÅG	kontormøbler	Røros	529 mill.
31	Coop Oppdal	dagligvarer	Oppdal	522 mill.
43	Fosen Mekaniske Verksteder	verft	Rissa	371 mill.
51	Norsk Kylling	slakteri	Midtre Gauldal	305 mill.
56	Intra Holding	.	Malvik	287 mill.
57	Brekke Industrier	.	Melhus	287 mill.
60	Mascot Høie	sengetøy, dyner	Ørland	263 mill.
65	Orkla Exolon	.	Orkdal	242 mill.
66	Stjern Entreprenør	entreprenør	Åfjord	240 mill.
72	Johs.J. Syltern	entreprenør	Åfjord	206 mill.

Kilde for opplysningene: Adresseavisen, 13. november 2006 og 15. november 2006. Se også norgesstorstebedrifter.no.

Historikk

I 1804 ble det tidligere Trondhjems amt delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. Da de norske amtene ble endret til fylker, ble Sør-Trøndelag amt til Sør-Trøndelag fylke.

Tidligere fogderier:

Fosen fogderi: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Snillfjord, Ørland, Åfjord.
Orkedalen fogderi: Meldal, Orkdal, Oppdal, Rennebu.
Guldalen fogderi: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros.
Strinden og Selbu fogderi: Klæbu, Malvik, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal.

Kultur

Fylkesvåpen

Sør-Trøndelags fylkesvåpen hadde sitt utspring i seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson av Nidaros. Motivet er to økser og en korsstav. Dette er egentlig rent kirkelige motiver; Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn og øksene er Olav den helliges eget merke, ettersom kongen ble drept med et øksehugg. Fylkesvåpen ble tegnet av Arne E. Holm.

Fylkeskulturpris

Fra 1976 delte Sør-Trøndelag fylkeskommune ut Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.

Årtusenets trønderbok

Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeilte høydepunktene i trøndersk litteratur.

Se også

Referanser

↑ Simen Granviken (8. juni 2016). «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet». Adtresseavisen. Arkivert fra originalen 11. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016.
↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøkt 2. desember 2013
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune sin nettside. Besøkt 2. desember 2013
↑ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2025). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
↑ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
↑ «Nord-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 10. mars 2025. «For valgperioden 2021–2025 er det valgt inn fem representanter fra Nord-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2) og Venstre (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen. Selv om Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018 er de fortsatt separate valgdistrikter.»
↑ «Sør-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 5. januar 2022. Besøkt 10. mars 2025. «For stortingsperioden 2021–2025 er det valgt inn ti representanter fra Sør-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (3), Høyre (2), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (1), Fremskrittspartiet (1) og Rødt (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.»
↑ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 20. september 2017.
↑ «Stortinget: Representanter for Sør-Trøndelag 2017-2021». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
↑ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
↑ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 20. september 2017.

Eksterne lenker

(en) Sør-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Sør-Trøndelag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «DigitaltMuseum: Søk: 'Sør-Trøndelag'».

[1] Simen Granviken (8. juni 2016). «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet». Adtresseavisen. Arkivert fra originalen 11. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016.

[bef2025-2] «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.

[3] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøkt 2. desember 2013

[4] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 2. desember 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune sin nettside. Besøkt 2. desember 2013

[5] Statistisk sentralbyrå (1. januar 2025). «Kvartalsvise befolkningsendringer».

[6] Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar

[:1-7] «Nord-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 10. mars 2025. «For valgperioden 2021–2025 er det valgt inn fem representanter fra Nord-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2) og Venstre (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen. Selv om Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018 er de fortsatt separate valgdistrikter.»

[:0-8] «Sør-Trøndelag». Stortinget (på norsk). 5. januar 2022. Besøkt 10. mars 2025. «For stortingsperioden 2021–2025 er det valgt inn ti representanter fra Sør-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (3), Høyre (2), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (1), Fremskrittspartiet (1) og Rødt (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.»

[9] «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 20. september 2017.

[10] «Stortinget: Representanter for Sør-Trøndelag 2017-2021». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.

[11] Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.

[12] «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Sør-Trøndelag». Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 20. september 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

v d r De historiske fylkene i Trøndelag
Vikingetida	Gauldølafylke · Orkdølafylke · Skøynafylke · Sparbyggjafylke · Stjordølafylke · Strindafylke · Verdølafylke · Øynafylke
1804–2017	Nord-Trøndelag · Sør-Trøndelag