Steinkjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°0′47″N 11°29′49″Ø

Steinkjer
Steinkjer

Våpen

Kart over Steinkjer

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Steinkjerbygg
Adm. senter Steinkjer
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1564.38&1 564,38 km²
3&503&1426.8&1 426,8 km²
3&502&137.58&137,58 km²
Befolkning 3&504&21 972&21 972[a]
Kommunenr. 1702
Målform Nøytral
Høyeste topp Brannheiklumpen (818,3 moh.)[1]
Internettside www.steinkjer.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) (2007)
Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Steinkjer

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Steinkjer
Steinkjer
64°0'47"N, 11°29'49"E
Land Norge Norge
Kommune Nord-Trøndelag
Areal 8,81 km²
Befolkning 11 980[a] (2012)
Postnummer

Steinkjer (sørsamisk: Stientjie) er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namdalseid, Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.

Tettstedet Steinkjer er fylkets største tettsted og er administrasjonssted for Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Steinkjer kommer av norrønt stein-ker, som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år, fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.

Ødeleggelser i Steinkjer etter Tysklands angrep på Norge i april 1940.

Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod kommune og hadde ved opprettelsen 1150 innbyggere. I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Terrenget rundt Steinkjer er preget av at store ismasser slipte til berggrunnen for titusener av år siden. Selve bergstrukturen ble derimot formet da Amerika og Europa kolliderte for flere hundre millioner år siden.

Steinkjer sentrum med Ogndalsvegen i midten.

Steinkjer kommune dekker 1564,26 kvadratkilometer og har 21 412 innbyggere. Byen er administrativt sentrum i Nord-Trøndelag og ligger i luftlinje litt over 8 mil nord og langs E6 120 km fra regionssentrumet Trondheim.

Kommunen består i dag av kommunesenteret samt bygdene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Henning og Stod.

Det høyeste punktet i Steinkjer er Brannheiklumpen, 818 meter over havet.[2][3] I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 meter over havet, som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Mot nord ligger det flere innsjøer: Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia, er godt synlig fra Steinkjer.

Norges geografiske midtpunkt ligger i Ogndal, rundt fire mil øst for Steinkjer sentrum.

Klima[rediger | rediger kilde]

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet, et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et typisk innlandsklima med varm sommer og kald vinter. Meteorologiske data antyder en vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Steinkjer opplevde –25,4 ºC 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer sammenlignet med resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten har Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha nådd opp på den nasjonale temperaturtoppen flere ganger.[4] Sommeren 2008 var det bare Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest gjennomsnittstemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirkes temperaturen av den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden.

Klimatiske data presenteres nedenfor. Merk at maksimum og minimum snittemperatur er de samme som middeltemperatur i denne oversikten, og middeltemperaturen er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1960–1990 er 960 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter.

Klimadata for Steinkjer, Søndre Egge (6 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 4,33
Døgnmiddeltemp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 4,33
Normal min. temp. °C −5.0 −4.5 −1.0 2.8 8.6 12.8 14.0 13.5 9.4 5.1 -0.5 −3.2 -5
Nedbør (mm) 98 76 72 57 44 54 71 66 111 111 89 111

Elver, fjorder, fjell og vann[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Steinkjer rådhus

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Steinkjer, avgrenset av SSB.

Steinkjer er fylkets nest mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen 20. november 2008.[5] Steinkjer by er derimot fylkets største tettsted og har 12 466 innbyggere per 1. januar 2016[6].

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Steinkjer ligger langs E6 og Nordlandsbanen går gjennom Steinkjer, med Steinkjer stasjon sentralt i byen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Steinkjer har to videregående skoler: Steinkjer og Mære. Steinkjer videregående skole ligger på Guldbergaunet en km øst for sentrum. Skolen mottok den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Tidligere Egge videregående skole er sammenslått med Steinkjer videregående skole.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr faglinja «entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer, eller drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

Nord universitet har campus i Steinkjer med studietilbud innen husdyrfag, utmarksforvaltning, økonomi og mediefag.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 39,5 +4,1 3903 19 +3 3
Arbeiderpartiet 36,6 −1,7 3613 17 −1 3
Høyre 6,7 −1,9 662 3 −1 1
Fremskrittspartiet 4,9 −3,5 480 2 −2 1
Miljøpartiet De Grønne 3,7 +3,7 367 2 +2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,5 −0,5 346 2 0 1
Venstre 2,9 −0,8 291 1 −1
Kristelig Folkeparti 1,9 +0,2 183 1 0 1
Demokratene 0,3 +0,3 25
Valgdeltakelse/Total 58,6 % 17 007 47 11
Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører: Ida Bruheim Derås (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Steinkjer kommune

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet er preget av foredling av skogbruks- og jordbruksprodukter. Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer, og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer blant annet moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang til jernbane og til havgående trafikk gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar imot korn fra landbruket. På grunn av stor landbruksaktivitet i nærområdene, er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer.

I dag er det særlig foredling av råvarer, handel, utdanning samt bygg og anlegg som utgjør betydelige sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor sektorene transport og maskinentreprise har det også oppstått flere bedrifter. Tilgang til både E6, jernbane og havn gir Steinkjer, i egenskap av innlandsby, en rolle som kommunikasjonssentrum og logistisk midtpunkt for store deler av Nord-Trøndelag. Byen er da også administrativt sentrum for Nord-Trøndelag, en rolle som gir Steinkjer flere hundre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på fylkesplan og statlig nivå.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet er på blå bunn en sølvstjerne med seks odder. Våpenet har det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige og er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble tatt i bruk i 1957 og fornyet i 1964. Motivet ble i utgangspunktet valgt fordi byen er møtested for seks veier. Etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at dagens kommune består av bykommunen og seks omkringliggende tidligere kommuner.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Steinkjer torg.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Verdens største hagestol på Oftenåsen.

Kjente steinkjerbygger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Steinkjerbygg

Kjente personer som er født eller har bodd i Steinkjer, er blant annet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]