Sandefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°08′09″N 010°13′18″Ø

Sandefjord
Sandefjord

Våpen

Kart over Sandefjord

Land Norge Norge
Fylke Vestfold
Status Kommune
Innbyggernavn Sandefjording
Adm. senter Sandefjord
Areal 3&502&425.47&425,47 km²
Befolkning 3&504&62 019&62 019[a]
Kommunenr. 0710
Målform Bokmål
Internettside www.sandefjord.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) (2003)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)

Sandefjord er en by og kommune i Vestfold. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km. Sandefjord kommune er etter folketall den største kommunen i Vestfold.

VestfoldKommuner2017.jpg

Kommunen grenser i nord til Re og Lardal, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden, Tjøme og Nøtterøy. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Andebu, Kodal, Høyjord, Stokke, Fossnes, og Melsomvik.

Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.

Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vikingtid[rediger | rediger kilde]

Med godvilje kunne det kanskje gjøres gjeldende at byen Sandefjord har en forløper i en vikingetidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det e funnet tufter og gateløp. Men dette er en bebyggelse som forsvant bortimot tusen år før Sandefjord noen kilometer unna oppstod.

Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.

Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i VikingskipshusetBygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.

Andebu-delen[rediger | rediger kilde]

Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.

Frem til bystatus (1845)[rediger | rediger kilde]

I 1844 bodde det 749 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter, og bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).

Telegraf og telefon[rediger | rediger kilde]

I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.[1]

Kurbadtiden[rediger | rediger kilde]

I det egentlige Sandefjord var det ikke så mye liv og røre før stedet ble ble utviklet som kurbad. Det var en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.

Selv om det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, var badet først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt, og for å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50.000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.

Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertableauer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.[2]

Se også:[rediger | rediger kilde]

Hvalfangsttiden[rediger | rediger kilde]

«Hvalfangstmonumentet» av billedhoggeren Knut Steen ligger ved indre havn og ble innviet i 1961.

Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små; den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.

Men i 1905 begynte den pelagiske hvalfangst; da sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger på museumsbrygga.[2]

Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[3]

Branner[rediger | rediger kilde]

Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915.[4] Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.

Bybrannen i 1922[rediger | rediger kilde]

Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang.[5] Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet»[5] Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over.[5]

Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.[5]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Sandefjords kommunevåpen fra 1914 til 2017.

Sandefjord ble tildelt sitt kommunevåpen 9. mai 1914.

Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viser et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserer Gokstadskipet, og hvalen symboliserer det faktum at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.

Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke.[6] Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo.[7] Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016.[7] I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:[6]

Sitat Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst. Sitat

Sammenslåingen med Sandar i 1968[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sandar

Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandherred. Det kom etter hvert istand flere grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord.[8] I 1931 ble en ny del av kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere.[8] I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.[8]

Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968.[8] På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere.[8] Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.[8]

Kommunereformen i 2017[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kommunereformen i NorgeAndebu og Stokke

Sandefjords nye kommunevåpen fra 2017

Tanken om flere kommunesammenslåinger er ikke ny. Allerede den 1. desember 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu.[9] Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.[10]

Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering[11] og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015.[12] Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.[13]

Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing,[10][14] og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene.[10][15] Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing.[16] Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene.[13] Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer.[13] Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.[10]

Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30.[17] Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017.[18] Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.[19][20][a]

Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km², av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord,[22] 12 066 i Stokke[23] og 5 956 i Andebu.[24] Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.

Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu.[18] De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke,[25] og 25 i Andebu.

Historisk befolkning[rediger | rediger kilde]

Det dominerende Park Hotell ligger ved Badeparken nede ved småbåthavna. Hotellet ble åpnet med Hvalfangstens Hus i 1959. I 1975 kom det rådhus og kulturhus i tilknytning til dette.
Badeparken med utsikt til fjorden
Sandefjord kirke og Kirkegata
Bytunet sett mot nord
  • 1801: 373[26]
  • 1825: 590[27]
  • 1845: 749
  • 1865: 1796[26]
  • 1875: 2484[26]
  • 1900: 5180[26]
  • 1951: 6 717[28]
  • 1960: 6 984
  • 1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
  • 1980: 34 758
  • 1990: 35 888
  • 2000: 39 317
  • 2010: 43 126[29]
  • 2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)[30]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsning der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går igjennom kommunen. Til Oslo kjører man på ca. 1 1/2 time (117 km).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 42,8 -5,1 8 565 17 -1 5
Arbeiderpartiet 26,1 +3,6 5 228 10 +1 2
Fremskrittspartiet 10,6 -1,4 2 114 4 -1 1
Venstre 6,1 +1,6 1 223 2 1
Kristelig Folkeparti 4,7 +0,7 941 2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,8 -0,4 754 2 1
Miljøpartiet De Grønne 3,5 +2,5 707 1 +1
Senterpartiet 2,3 +1,2 470 1 +1
Andre -2,7 -1
Valgdeltakelse/Total 56,3 % 20 134 39 11
Ordfører: Bjørn Ole Gleditsch (H) Varaordfører: Cathrine Andersen (Frp)
Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valgresultat 2015 og Sandefjord kommune

Kultur m.m.[rediger | rediger kilde]

Severdigheter og rekreasjon[rediger | rediger kilde]

Sandefjord er nok først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steen sin flotte skulpturpark. Her har også mesterkokken Solvold startet en restaurant. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg hvor det er muligheter for å gå på ski flere kilometer, blant annet rundt innsjøen Goksjø.

Sport[rediger | rediger kilde]

Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. Er nå i 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.

Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 11 – 19 år.

I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb).[31] Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..

Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.

Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.

Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.

Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening)[32] som holder til på Østerøya og Sandar IL som er knyttet til Vesterøya.

Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.

Medier[rediger | rediger kilde]

Fahrenheit-festivalen[rediger | rediger kilde]

Fahrenheit-festivalen er en musikkfestival i Sandefjord. Seksten artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.

Sandefjord Jazz[rediger | rediger kilde]

Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og engineering. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. På Kullerød industriområde, like ved Torp flyplass finnes et av landets tyngdepunkt innen både netthandel og engineering.

Noen kjente bedrifter er:

Trossamfunn[rediger | rediger kilde]

Sandefjord kirke

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).

Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.

Normisjon har et menighetsfellesskap i Sandefjord og driver Gjennestad videregående skole i Stokke. I menigheten er det forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon som har vært inne på å organisere seg som trossamfunn men ikke har tatt dette skritt (2017), og deres medlemmer er således å tilordne Den norske kirke.

Andre trossamfunn[rediger | rediger kilde]

De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær selve byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, baptistene, den katolske kirke, Smiths venner, adventistene, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).

Oslofjord Convention Center, opprinnelig Brunstad Conference Center, ved Tønsbergfjorden i Stokke

Det er også tilhørige av andre trossamfunn i Sandefjord, med de har (2017) ikke lokale forsamlingssteder. Det dreier seg i alle fall om buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske, metodister (som hadde kirke i byen i nesten hundre år - den ble så solgt til den katolske kirke) og andre protestanter.

Oslofjord Convention Center ligger nord i kommunen (Stokke-delen), og er et meget betydelig anlegg for konferanser og stevner, også i europeisk målestokk. Det er blitt til på initiativ av Smiths venner.

Vidaråsen Landsby, som ligger i Andebu-delen av kommunen, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede, og er stiftet av miljøer med tilknytning til Rudolf Steiners antroposofi, og er i alle fall i viss grad oppebåret av Kristensamfunnet.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje. BI har en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet. I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School.

Kjente sandefjordinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
  • Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
  • Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Vearområdet har et areal på 2,21 km². Allerede før sammenslåingen tilhørte 0,90 km² Tønsberg kommune, mens 1,31 km² tilhørte Stokke kommune.[21] Per 1. januar 2016 hadde Vear-området et folketall på 3 528. Av disse tilhørte 1 313 Tønsberg, mens 2 196 sognet til Stokke.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sandar bygdebok. Sandefjord. 1968. s. 184. 
  2. ^ a b «Historie». Sandefjord kommune. Arkivert fra originalen 2012-04-26. Besøkt 17. mai 2010. 
  3. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  4. ^ Riksantikvaren: NB!-rapport Sandefjord
  5. ^ a b c d Bybrannen, slektsdata.no
  6. ^ a b Nytt kommunevåpen for nye Sandefjord kommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Pressemelding, 9. september 2016
  7. ^ a b Her er vårt nye kommunevåpen, Sandefjord kommune, mai 2016
  8. ^ a b c d e f Dag Jukvam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo, mai 1999, ISBN 82-537-4684-9
  9. ^ Kaupang: Kommunestruktur i området Stokke, Andebu og Sandefjord, desember 2014
  10. ^ a b c d Geir Almlid: Først i løypa med kommunesammenslåing, Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling, 6. februar 2015
  11. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  12. ^ Voteringsresultater, Stortinget 9. juni 2015
  13. ^ a b c Jan Inge Krossli: Ja til sammenslåing i Stokke og Andebu, Kommunal rapport, 4. februar 2015
  14. ^ Søknad om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Sandefjord kommune, 5. februar 2015
  15. ^ Kodal bygdeleksikon: Kategori:Kommunereformen 2017, 2. juli 2014
  16. ^ Forhandlingsutvalget i Stokke, Andebu og Sandefjord: Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. Forhandlingsutvalgets utredning, 19. desember 2014
  17. ^ [1]
  18. ^ a b Første sammenslåing i kommunereformen
  19. ^ Stokke kommune
  20. ^ NRK 18. desember 2015
  21. ^ a b Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016., Statistisk sentralbyrå, 1. januar 2016
  22. ^ Sandefjord - 0706 (Vestfold) per 3. kvartal 2016, Statistisk sentralbyrå
  23. ^ Stokke - 0720 (Vestfold) per 3. kvartal 2016, Statistisk sentralbyrå
  24. ^ Andebu - 0719 (Vestfold) per 3. kvartal 2016, Statistisk sentralbyrå
  25. ^ Kommunestyret 2015 – 2016, Stokke kommune, 15. september 2015
  26. ^ a b c d Kilde for 1801, 1865, 1875 og 1900: www.digitalarkivet.no
  27. ^ Kilde for 1825: vf.disnorge.no
  28. ^ Kilde for 1951–2008: SSB
  29. ^ «Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal».  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 30 (hjelp)
  30. ^ «Nye Sandefjord Kommune 1. januar 2017». 
  31. ^ Sandefjord Tradisjonelle Karateklubb, hjemmeside (lest 16. januar 2008)
  32. ^ http://www.goif.no GØIF, hjemmeside

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]