Nesodden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nesodden

Våpen

Kart over Nesodden

Land Norge Norge
Fylke Akershus
Status Kommune
Innbyggernavn Nesodding
Adm. senter Nesoddtangen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&61.48&61,48 km²
3&501&60.76&60,76 km²
3&499&0.72&0,72 km²
Befolkning 3&504&18 297&18 297[a]
Kommunenr. 0216
Målform Bokmål
Internettside www.nesodden.kommune.no
Politikk
Ordfører Nina Sandberg (AP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Nesodden

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Nesodden er en kommune i Akershus med over 18 000 innbyggere (2012). Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker, Bærum og Røyken i vest, og Oppegård i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.

Historie[rediger | rediger kilde]

For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. Arkeologen, professor Christian Keller fant en steinalderboplass ved Granholt, 1 km fra Tangen brygge, like ved hans egen boplass. De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i yngre steinalder, men det var neppe noen stabil bosetting der selv om det er funnet redskaper av flint og stein spredt over hele halvøya.

Den første faste bosettingen ble antakelig etablert i eldre jernalder. Blant de eldste gårdene er Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av jernalderen og noe seinere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

Kirke[rediger | rediger kilde]

Nesodden kirke, fra 1100-tallet

I norrøn tid lå Nesoddens gudehovLøes, der det også var bygdeting. Etter at Norge ble kristnet, ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, de slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antageligvis Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt kirkebyggSvartskog fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den utviklingen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og Oppegård fikk egen kommunestatus i 1915.

Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.

Næringslivet før[rediger | rediger kilde]

Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsida. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.[1] I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning betyr innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold; dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig attåtnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda.[2]

Skogbruket kom snart igang på Nesodden og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.

Isdriften[rediger | rediger kilde]

Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid. På kommunenivå var Nesodden i Follo den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden 95 000 tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.[3]

Isen ble eksportert til England, men eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.[4]

Norges første oljekommune[rediger | rediger kilde]

Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og snart etter fra USA. Den ble brukt til belysning. Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Statoil.

Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene.

Badehus, strand og båthavn ved Oksval brygge. Utsikt mot Oslo og Bunnefjorden. En av nesoddbåtene kan skimtes på fjorden.

Snarveien over fjorden[rediger | rediger kilde]

Mens det er om lag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare drøyt 5 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk ble det satt opp brygger. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt, til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har rederiet Norled som eies av Tide Sjø overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger [5]

Nesoddbåten MS «Prinsen» på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

År 1769 1801 1815 1825 1835 1845 1855 1865 1875 1890 1900
Innbyggere 322 359 345 439 553 633 682 749 816 833 990
År 1910 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2001 2006
Innbyggere 1 193 2 540 3 212 3 965 4 724 6 388 9 179 9 890 13 189 15 759 16 541

Trivia[rediger | rediger kilde]

Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen er liten i areal; bare 17 norske kommuner er mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er fortsatt mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden finnes den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa.

Nesodden har fire tettsteder etter Statistisk sentralbyrås definisjon: Nesoddtangen, Torvik, Fjellstrand og Fagerstrand.

Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige Tangen gård lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det egentlige Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen Tangenåsen der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som nå grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet Skogen mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som Tangenbyen. Et av landets første supermarkeder, Tangen Centrum, ble rundt 1960 oppført nær toppen av Tangenåsen. Det lokale postkontoret ble flyttet hit fra Oksval, og ble omdøpt til Nesoddtangen. Stedsnavnet Nesoddtangen ble dermed flyttet fra bryggestedet og opp til det som en stund hadde vært kalt Tangenbyen.

Tangenåsen er sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) Alværn, Bjørnemyr, Flaskebekk, Tangen (bryggestedet), Oksval, Ursvik, Hellvik, Skoklefall, Berger, og hytteområdene på Fjordvangen. Statistisk sentralbyrå definererer disse områdene som ett sammenhengene tettsted – Nesoddtangen. På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over Oslofjorden, finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand, samt diverse mindre bryggesteder. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder. Det er ventet at tettstedet Nesoddtangen på sikt også vil inkludere Fjellstrand – det er i dag (pr. 2010) bare 600 meter mellom disse tettstedene, og åsryggen imellom dem har en stund vært vurdert som utbyggingsområde for boligtomter med fjordutsikt.

På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo, og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, Berger, Torvik, Torget, og Presteskjær. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted. Nordvest for Torget ligger Rør eller Røer gård, den siste gården på Nesodden med allsidig drift basert på husdyrhold. Området rundt Røer og Løes er vurdert som et svært interessant kulturlandskap.[6]

Videre sørover langs Bunnefjorden ligger Bomansvik, Jaer og Blylaget. Her finnes ennå endel jordbruksland som begrenser mulighetene for at disse vokser helt sammen til et nytt tettsted.

Nesodden har endel mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet Bleksli- og Bråtetjern nord for Fjellstrand, som sikrer nesoddingene drikkevannsforsyning (riktignok med tilskudd fra fjernvannanlegg og rør fra Bærum). Ellers er Skoklefalltjernet og Flaskebekktjernet av de største vannene. Fra tiden med isdrift ble det anlagt en mengde mindre dammer og kunstige tjern på begge sider av Nesodden.

Nesodden har ingen elver i egentlig forstand. Det lengste bekkedraget, med en lengde på ca. 7,6 km, begynner mellom Granerud og Svestad gård, renner først sørover, deretter vestover, og har utløp på Fagerstrand. Bekkens navn er ikke fastlagt, et stykke av den kalles Agnorbekken. Stykkevis utgjør bekken kommunegrense mot Frogn.

Nesoddens høyeste topper er Gaupefjell på 215 meter (nær Fjell mellom Nesodden kirke og Fjellstrand, og Toåsen på 208 meter litt lenger nord.

Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som Follo.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtida var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd her på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tida det geologisk interessante Oslofeltet ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble skurt vekk og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og skurte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10 000 år siden. For 6-7 000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden ei øy fordi det gikk et trangt sund mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå.

Klima[rediger | rediger kilde]

Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)[7] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −4,2 −3,9 −0,1 4,6 10,9 15,2 16,4 15,2 10,9 6,4 0,8 −3,0 5,8
Nedbør (mm) 52 35 45 40 55 60 70 85 87 91 75 55 750

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Nesodden

Kommuneplan[rediger | rediger kilde]

Kommunens langsiktige utviking er nedfelt i kommuneplanen som revideres hvert fjerde år ved avslutningen av kommunevalgperioden. Det er tverrpolitisk enighet om at Nesoddmarka skal bevares som friluftsområde. De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden gjør at kommunen ikke kan tillate boligbygging i sjønære områder.

Kommunal ledelse[rediger | rediger kilde]

Nesodden kommune hadde fra 2003 Christian Hintze Holm som en av landets ni ordførere fra Sosialistisk Venstreparti i samarbeid med Høyre som hadde varaordføreren. Ved valget i 2011 ble det parallelt avholdt en rådgivende folkeavstemning om direkte ordførervalg. Christian Hintze Holm var igjen den av kandidatene som fikk flest personlige stemmer, men flere andre partier gikk sammen om å tilsidesette dette resultatet. Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører og ny varaordfører ble Kjell G. Gudmundsen fra Høyre.[8]

Rådmann er (2012) Geir Grimstad.

Kommunesenteret Tangenten[rediger | rediger kilde]

«Tangenten» er oppført på tomten etter den gamle Nesoddtangen ungdomsskole, som ble revet for å gi plass til det nye kombinasjonsbygget. Tangenten huser nå kommuneadministrasjonen, den nye Nesoddtangen ungdomsskole, kulturskole, helsestasjon og bibliotek. Kommuneadministrasjonen hadde da i nesten 70 år holdt hus i en forsiktig påkostet tyskerbrakke på Varden. Denne er nå revet. Tangenten er et av de minst energikrevende offentlige bygg i landet.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Nesodden har et stort antall barn og unge i forhold til resten av landet. Bygging og drift av skoler og barnehager har følgelig vært blant kommunens viktigste oppgaver. I listen under står skolens navn, etterfulgt av etableringsdato og skoletype:

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kommunens samferdselsknutepunkt befinner seg på Nesoddtangen, der fylkesvei 156 ender ved kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge med en buss- og fergeterminal. Fergeterminalen har forbindelser til Oslo, Lysaker (i Bærum), Drøbak, Son, og en rekke steder og øyer på Nesoddens vestside. Det går bussruter til de fleste steder på Nesodden, samt enkelte ruter til omkringliggende kommuner. Fylkesvei 156 (Tangenveien) møter fylkesvei 157 (Vestveien) ved Granholt, ca. 1,5 kilometer fra Nesoddtangen. Disse veiene var inntil 2010 Nesoddens eneste to riksveier, og er kommunens hovedferdselsårer. Tidligere Rv 156 var gradert som klasse A av Vegvesenet – den riksveikategorien som har høyest trafikkbelastning.

NBDS sto i en årrekke for passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under operatørselskapet Ruter (tidligere Stor-Oslo Lokaltrafikk), som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Forbindelsen fra Nesoddtangen til Aker Brygge i Oslo er Norges mest trafikkerte fergerute målt i antall passasjerer, med ca. 2,4 millioner reisende i året. Etter anbudsutsettelse i 2007 ble trafikken fra 1. juli 2009 overtatt av rederiet Norled som eies av Tide Sjø som igjen eies av Det Stavangerske Dampskipsselskab.

Busstrafikken på Nesodden (som i generasjoner ble besørget av det lokale Johns Treider Bilcentral A/S) ble samtidig overtatt av Connex, senere av Nobina, også på oppdrag fra Ruter etter anbudskonkurranser.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Selv om Nesodden tradisjonelt var en jordbrukskommune, er det i dag bare 0,6 % av befolkningen som driver i primærnæringer. En minimal andel jobber i industri, mens hele 87 % jobber i tertiærnæringer.[trenger referanse] Så store deler av befolkningen pendler til Oslo for å jobbe og studere at Nesodden må ses som som en forstad til Oslo. Gjennomsnittsinntekten i kommunen er relativt god.[trenger referanse]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Nesodden er en typisk pendlerkommune til Oslo med et felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og de øvrige omegnskommunene. Nesoddens to største arbeidsgivere er Sunnaas sykehus og Nesodden kommune. Noen helt spesielle bedrifter har etablert seg på Nesodden

  • Falck Nutec som driver landets mest omfattende kursvirksomhet knyttet til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering med treningssenter på Svestad industriområde (tidligere Essos tankanlegg), blant annet egen rigg for å simulere utslipp av livbåter fra skip og oljerigger.
  • Norsk Yrkesdykkerskole driver sin undervisning på dypvannskaia til det todligere tankanlegget (Norsk Brændselsolje/Norol) på Fagerstrand.
  • Urianstad karosserifabrikk har hatt sin virksomhet på Fjellstrand siden 1932. Det er en spesialbedrift for påbygging av utstyr til laste- og varebiler (bl.a. kraner, kjølevogner). Bedriften skiftet navn i 2010 til Urianstad Rep og Karosseri.

Kultur og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet[9] og området rundt. Området er blitt ryddet, det er satt ut benker, og den nye gangveien opp ble ble døpt «Tårnstien» etter en konkurranse blant ungdomsskoleelever. Tusenårsfeiringen foregikk på dette området. Det ble sluppet 2 000 ballonger. Inne i hver av dem lå hilsen fra Nesodden. Mange ballonger ble funnet i Bohuslän.

Det kulturelle livet på Nesodden er aktivt. Nesodden har flere musikkverksteder og ungdom fra Nesodden deltar hvert år med heder i den nasjonale ungdommens kulturmønstring der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.

Kjente musikere fra Nesodden er søsknene David (fiolin) og Julie Coucheron (klaver), sangartisten Trine Rein, popgruppen Fra Lippo Lippi, og fiolinisten Alexander Rybak (vinner av Kjempesjansen 2006 og Melodi Grand Prix 2009), samt medlemmer i andre musikkgrupper som deLillos, Turboneger og Satyricon.

Nesodden har et aktivt billed- og brukskunstmiljø i den kollektivt drevne Nesoddparken som disponerer et nedlagt sykehjem.

Nesodden Kunstforening disponerer Galleri Vanntårnet på Tangenåsen. Foreningen arrangerer ulike medlemsaktiviteter og ca. 10 utstillinger i året i det særpregete lokalet.

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Turorientering er meget populært. Hvert år legger TurNIFsen ut nye poster i Nesoddmarka. Nesodden har også et vel opparbeidet løypenett (med og uten lys), skytebane, flere fotballbaner (hvorav én med kunstgress) og tennisbaner. fotballag (fra 2011 til 2013 i 2. divisjon), ATV-bane, trial-bane, badmingtonklubb, seilforening, samt skøytebaner om vinteren. Det er også en mindre alpinbakke på Nesodden.

I skolenes idrettshaller trenes og konkurreres hver kveld i kampsport, ballsport og andre idretter.

Kjente nesoddinger[rediger | rediger kilde]

Nesodden er ofte omtalt som kunstnerkommunen. Det synes som om andelen kunstnere av alle slag, musikere, malere, forfattere, skuespillere og andre scenekunstnere er betydelig høyere på halvøya enn i resten av landet.[10] Andelen politikere, akademikere, offentlig ansatte og ledere i næringslivet som bor eller har bodd på Nesodden er også over normalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°51′20″N 10°39′38″Ø