Nissedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°01′11″N 008°31′17″Ø

Nissedal
Nissedal

Våpen

LandNorge Norge
FylkeVestfold og Telemark
StatusKommune
Innbyggernavnnissedøl
Adm. senterTreungen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

905,17 km²[2]
785,9 km²[1]
119,27 km²[1]
Befolkning1 448[3] (2020)
Bef.tetthet1,84 innb./km²
Kommunenr.3822
NettsideNettside
Politikk
OrdførerHalvor Homme (Ap) (2011)

Nissedal
59°04′35″N 8°31′06″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
Kyrkjebygda i Nissedal

Nissedal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. Høyeste punkt er Førheinutane, 1 049 moh.

Kommunen omkranser innsjøen Nisser. Bygda har 1 750 større og mindre vann og innsjøer. Levebrødet i Nissedal er industri, kraft og småbruk. Treungen er administrasjonsstedet i kommunen, og har ca. 500 innbyggere.[når?] Ellers har grenda Felle om lag 100 innbyggere.[når?]

Nissedal var tidligere en del av Kviteseid prestegjeld, og ble skilt ut fra Kviteseid som eget prestegjeld i 1810.[4] Nissedal fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Nissedal burde nok vært skrevet Nisserdal, og spesielt er kommunevåpenet en populistisk tilsnikelse. Kommunen er navngitt etter innsjøen Nisser, og sjøens navn kommer fra gammelnorsk «Niðsær», der første del «Nið» har betydningen «brusende», mens annen del «sær» betyr «sjø».

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[6]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 38,3 −2,1 324 +10 7 2
Senterpartiet 37,5 +10,4 317 +106 6 +1 2
Kristelig Folkeparti 10,7 −6,9 90 −46 2 −1 1
Høyre 9,7 +2,0 82 +22 2 +1
Fremskrittspartiet 3,8 −3,4 32 −24 −1
Valgdeltakelse/Total 74,6 % 850 17 5
Ordfører: Halvor Homme (Ap) Varaordfører: Kristine Sandall (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nissedal kommune

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 40,4 +9,9 314 7 +2 2
Senterpartiet 27,2 −1,0 211 5 1
Kristelig Folkeparti 17,5 −2,8 136 3 1
Høyre 7,7 −2,3 60 1 −1 1
Fremskrittspartiet 7,2 −3,8 56 1 −1
Valgdeltakelse/Total 68,9 % 785 17 5
Ordfører: Halvor Homme (Ap) Varaordfører: Geir Christian Enger (KrF)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nissedal kommune

Fauna[rediger | rediger kilde]

To reinsdyr ble observert her for første gang i 2014.[7] Mer vanlig dyr her inkluderer grevling, bever, rådyr, elg, rødrev, piggsvin, mår, lemen, hare og hoggorm.[8] Mer sjeldne er ulv, gaupe og brunbjørn.

Kjente personer fra Nissedal[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  7. ^ https://www.nrk.no/telemark/reinsdyr-pa-nye-trakter-1.11837877
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 15. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]