Nissedal
| Nissedal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold og Telemark | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | nissedøl | ||||
| Grunnlagt | 1838 | ||||
| Adm. senter | Treungen | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 905,17 km²[2] 785,9 km²[1] 119,27 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 448[3] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 1,84 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 655 | ||||
| Kommunenr. | 3822 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Halvor Homme (Ap) (2011) | ||||
 Nissedal 59°04′35″N 8°31′06″Ø | |||||
Nissedal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. Høyeste punkt er Førheinutane, 1 049 moh.
Kommunen omkranser innsjøen Nisser. Bygda har 1 750 større og mindre vann og innsjøer. Levebrødet i Nissedal er industri, kraft og småbruk. Treungen er administrasjonsstedet i kommunen, og har ca. 500 innbyggere.[når?] Ellers har grenda Felle om lag 100 innbyggere.[når?]
Nissedal var tidligere en del av Kviteseid prestegjeld, og ble skilt ut fra Kviteseid som eget prestegjeld i 1810.[4] Nissedal fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837.
[rediger | rediger kilde]
Navnet Nissedal burde nok vært skrevet Nisserdal, og spesielt er kommunevåpenet en populistisk tilsnikelse. Kommunen er navngitt etter innsjøen Nisser, og sjøens navn kommer fra gammelnorsk «Niðsær», der første del «Nið» har betydningen «brusende», mens annen del «sær» betyr «sjø».
Natur og geografi[rediger | rediger kilde]
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[6]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 38,3 | −2,1 | 324 | +10 | 7 | 2 | |
| Senterpartiet | 37,5 | +10,4 | 317 | +106 | 6 | +1 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 10,7 | −6,9 | 90 | −46 | 2 | −1 | 1 |
| Høyre | 9,7 | +2,0 | 82 | +22 | 2 | +1 | |
| Fremskrittspartiet | 3,8 | −3,4 | 32 | −24 | −1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 74,6 % | 850 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Halvor Homme (Ap) | Varaordfører: Kristine Sandall (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nissedal kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 40,4 | +9,9 | 314 | 7 | +2 | 2 | |
| Senterpartiet | 27,2 | −1,0 | 211 | 5 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 17,5 | −2,8 | 136 | 3 | 1 | ||
| Høyre | 7,7 | −2,3 | 60 | 1 | −1 | 1 | |
| Fremskrittspartiet | 7,2 | −3,8 | 56 | 1 | −1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 68,9 % | 785 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Halvor Homme (Ap) | Varaordfører: Geir Christian Enger (KrF) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nissedal kommune | |||||||
Fauna[rediger | rediger kilde]
To reinsdyr ble observert her for første gang i 2014.[7] Mer vanlig dyr her inkluderer grevling, bever, rådyr, elg, rødrev, piggsvin, mår, lemen, hare og hoggorm.[8] Mer sjeldne er ulv, gaupe og brunbjørn.
Kjente personer fra Nissedal[rediger | rediger kilde]
- Jakob Gløersen (1852-1912), kunstmaler
- Paul Tjøstolsen Sunde (1896-1958), stortingsrepresentant (Ap) 1945-1953
- Olav Svalastog (1896-1979), lærer, motstandsmann, stortingsrepresentant (KrF) 1945-1949
- Torkell Tande (1901-2001), sogneprest/prost, stortingsrepresentant (V) 1954-1969
- Dagny Tande Lid (1903-1998), maler, illustratør og lyriker
- Johannes Setekleiv (1927-2017), medisinsk forsker, professor (nevrofarmakologi) ved UiO
- Eldrid Nordbø (1942-), embetskvinne og politiker (Ap), statssekretær 1986-1989, statsråd 1990-1991
- Sigvald Tveit (1945-2019), komponist
- Sigvald Oppebøen Hansen (1950-), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2013
- Jan Gunnar Solli (1981-), fotballspiller, oppvokst i Treungen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
- ^ Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
- ^ https://www.nrk.no/telemark/reinsdyr-pa-nye-trakter-1.11837877
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 15. juni 2017.
