Stor-Elvdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°34′19″N 11°02′52″Ø

Stor-Elvdal

Våpen

Kart over Stor-Elvdal

LandNorge Norge
FylkeHedmark
StatusKommune
Adm. senterKoppang
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2165.79&2 165,79 km²
3&503&2144.33&2 144,33 km²
3&501&21.46&21,46 km²
Befolkning3&503&2 530&2 530[a]
Kommunenr.0430
MålformBokmål
Høyeste toppGravskardhøgda (1766,6 moh.)[1]
Internettsidewww.stor-elvdal.kommune.no
Politikk
OrdførerTerje Hoffstad (Arbeiderpartiet) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stor-Elvdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Den gamle stasjonsbygningen på Koppang stasjon
Gammelt bilde fra Sollia

Stor-Elvdal er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord mot Folldal og Alvdal, i øst mot Rendalen, i sør mot Åmot, i sørvest mot Ringsaker, i vest mot Øyer og Ringebu, og i nordvest mot Sør-Fron.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det gamle navnet på Østerdalen mellom Tynset i nord og Rena i syd var Elv(e)dalen, som gjerne ble benevnt Lille-Elvdalen i den øvre delen og Stor-Elvdalen i den nedre. Lille-Elvdalen ble forøvrig navn på et eget herred 1864, senere kalt Alvdal, mens Stor-Elvdalen var eget herred allerede fra 1837. Den eneste endringen i kommunens utstrekning skjedde i 1965, da Sollia med 365 innbyggere ble innlemmet i Stor-Elvdal, som fra før hadde 3808 innbyggere.

Sollien ble utskilt som eget herred fra Ringebu i 1864, og overført fra Oppland til Hedmark i 1890.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen er langstrakt i nord-sydlig retning og følger i hovedsak Østerdalen fra elven Hovda i syd til sammenløpet mellom Atna-elven og Glomma (lokalt: Glåma) ved tettstedet Atna i nordøst. Herfra fortsetter kommunen nordvestover Atndalen til Atnsjøen og nordgrensen mot Folldal ved Straumbu. Den øvre delen av Atndalen fra Mogrenda utgjorde tidligere Sollia kommune.

Hoveddelen av Stor-Elvdal består av fjell og skog. Kommunen har rundt regnet 1000 km² med skog og 1000 km² med fjell. Det meste av fjellområdene ligger vest i kommunen og strekker seg uavbrutt fra Hedmarksvidda i syd til Rondane i nordvest. I øst ligger skogkledde åser mot Rendalen.

To elver deler kommunen i to, øst og vest for elven(e). Glåma er klart den største og renner i hoveddalføret, mens Atna-elven løper gjennom Atndalen. Tilførselselver til Glåma er Hovda og Søkkunda (fra vest), Neta (fra øst), Imsa med sideelvene nordre og søndre Eldåa (fra vest), Trya (fra vest), Kjemåa (fra øst), Tresa (fra øst) og søndre og nordre Bjøråa (fra vest). Tilførselselver til Atna-elven er Storgryta, Veslegryta og Setninga. Største innsjø er Atnsjøen, delt mellom tre kommuner, med den største delen i Stor-Elvdal. Andre store sjøer er Setningssjøen, Myklebysjøen og Søkkundsjøene.

Østkjølen danner skillet mellom Østerdalen og Rendalen, som regnes fra området mellom elvene Rena og Glåma i syd. Her ligger Furusethseter og Evenstadsetra og Skånskjøen før en kommer ned til et lite dalføre ved Kjemsjøen, rett ovenfor Koppang. Fra Kjemsjøen går det bomvei til Evenstad. På denne strekningen er Søndre Hovden høyeste topp med sine 869 moh. Nord for Kjemsjøen ligger Mora og Koppangskjølen, som var seterområde for gårdene i Koppangsområdet. Hele området er naturlig skogkledt. Høyeste topp er Grønkampen med 927 moh. En annen markant topp er Månseterkletten med sine 884 moh.

Vestkjølen er betraktelig høyere enn Østkjølen og danner skillet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. I Stor-Elvdal starter dette området ved treriksrøysa mellom kommunene Åmot, Ringsaker og Stor-Elvdal. Herfra stiger terrenget jevnt, du passerer Søkkundsjøene, Myklebysjøen, krysser Birkebeinerveien til Lillehammer, Nordre Gråvola på 1141 moh, krysser Imsdalen, de tre Fampene med 1320 moh på det høyeste, deretter Trya-vassdraget, Hirkjølen og inn i tidligere Sollia kommune, hvor Storvola rager 1435 moh. For til slutt å ende opp ved kommunens høyeste fjell: Gravskardhøgda med sine 1767 moh. som ligger rett nord for Atnbrua.

Langs hovedelvene Glåma og Atna ligger det som er av dyrkbar mark i Stor-Elvdal, tilsammen 23500 dekar, og kommunens grendelag, fra sør: Steinvik, Strand, Opphus, Rasta, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai, Trønnes, Koppang, Øverengsmoen, Bjørånes, Atna, Mogrenda, Sollia, Enden og Atnbrua. Koppang er kommunens administrasjonssenter og eneste større tettsted.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Mens total lengde på kommunen i luftlinje er 105 km, er det ca 13 mil å kjøre mellom kommunegrensene ved Hovda i syd og Straumbu i nordvest. Riksvei 3 kommer oppover Østerdalen fra Rena og fortsetter nordover mot Hanestad, nærmere 90 km i kommunen. Ved Atna går fylkesvei 219 oppover Atndalen til Enden i Sollia, hvor fylkesvei 27 kommer sydfra over Venabygdsfjellet og fortsetter nordover til Atnsjøen og videre mot Folldal.

Andre viktige veier er fylkesvei 30 fra Koppang til Rendalen, fylkesvei 27 fra Enden i Sollia til Ringebu i Gudbrandsdalen (helårsvei), Birkebeinerveien fra Messelt til Lillehammer (bomvei), Vinjevegen (bomvei) fra Trønnes til Friisveien mot Ringebu og Friisveien fra Hirmoen i Atndalen også til Ringebu i Gudbrandsdalen.

Rørosbanen går gjennom kommunen og har ikke mindre enn seks stoppesteder, noe som antas å være blant de høyeste for en enkelt kommune i landet. Fra syd mot nord er disse: Steinvik, Opphus, Evenstad, Stai, Koppang og Atna, og alle tog på ruten Hamar-Røros/Trondheim stopper fast på de to siste, mens de fire første betjenes ved behov. Det er et nedlagt stoppested, Rasta, mellom Opphus og Evenstad. Togfrekvensen er seks tog daglig i nordlig og sydlig retning mandag-fredag og tre tog i hver retning lørdag-søndag. Reisetiden med tog gjennom kommunen er akkurat en time.

Klima[rediger | rediger kilde]

Stor-Elvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Koppang (303 moh.)[2] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −11,2 −9,5 −4,0 1,3 7,9 12,9 14,0 12,4 7,5 2,6 −4,5 −9,4 1,6
Nedbør (mm) 31 22 25 30 48 66 84 75 68 63 43 35 590

Kultur[rediger | rediger kilde]

Som kommunens navn sier er landskapet preget av den store elva som renner gjennom dalen, Glåma. Bjørnstjerne Bjørnson karakteriserte Stor-Elvdal som Norges «Rhin dal». Mest kjente landskap er «Koppangsøyene», et øylandskap som strekker seg fra Sundflobrua i nord (bru mellom Koppang og Trønnes) og Stai i sør. Som det står i Stor-Elvdalssangen: «Der Glåma bryter bred og mektig frem». Et annet mektig landskapsbilde er Atnsjøen mot Rondane, et bilde som er udødeliggjort av maleren Harald Sohlberg.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Koppang sentrum. I triangelen mellom hotellet, kjøpesenteret Coop og kjøpesenteret Øyen-senteret står tusenårsstedet markert med en skulptur laget av kunstneren Øivin Storbækken. Den forestiller tre reinsdyr som kommer ut og ned fra en fjellside. Steinen er Tolgagranitt og reinsdyrene i kobber.

Kulturpersonligheter[rediger | rediger kilde]

  • Ole Olsen Evenstad (1766–1833), medlem i Riksforsamlingen i 1814
  • Oskar Bjørnstad eller «Bjørn fra landet» som han kalte seg, lærer og forfatter
  • Hans S. Hanssen, lærer, kåsør og forfatter
  • Martinus Helgesen, fiolinist og komponist
  • Ole Olsen Messelt, bjørneskytter
  • Unni Skurdal (1942 - ). Norsk kunsthåndverker i metall. (Sølvsmykker)
  • Kåre Nordvik. (1938 - ) Maler, tegner og grafiker. Innkjøpt av Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst
  • Mona Lyngar (1944 - ) Forfatter
  • Tyra Teodora Tronstad (1972 - ) Forfatter

Personligheter med tilknytning til bygda[rediger | rediger kilde]

  • Bjørnstjerne Bjørnson: Besøkte Stor-Elvdal mange ganger. God venn med mange av bøndene i bygda. Det resulterte i at han gav en stor del av sin boksamling til kommunen, som senere har blitt kalt «Bjørnson-biblioteket». Bodde mye hos sine venner Haakon og Berthe Westgaard på gården Nordstu Vestgård
  • Aasmund Olavsson Vinje: Vandret gjennom Stor-Elvdal i 1860 for å overvære kroningen av kong Carl av Sverige i Nidarosdomen. Hans besøk i bygda er udødeliggjort gjennom beskrivelsene i Færdaminne som han publiserte i etterkant av turen. Mest kjent er beskrivelsene fra den søndagen da han vandret opp liene fra Nystu Trønnes, ved dagens Vinjestøtte, hvor han for første gang fikk synet av Rondane, og trolig skrev teksten til «Ved Rundarne», forbi Kaldkjølla og til Hellakssetra, hvor han møtte Huldra.
  • Jens Andreas Friis: Professor, forfatter og naturmenneske. Skjøt reinsdyrbukken på Ringebufjellet i august 1860 som ble servert kong Carl og hans følge på Elstad i Ringebu under middagen på nedturen etter kroningen i Nidarosdomen.
  • Knut Hamsun: Bodde i Stor-Elvdalen og Atnbrua i 1914. Her skrev han boken En vandrer spiller med sordin.
  • Harald Sohlberg: Malte «Vinternatt ved Rondane». Rondane i bakgrunnen og Atnsjøen i forgrunnen er motivet i bildet. Sohlberg har malt flere bilder med utgangspunkt i Atnbrua og Atnsjøen.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Stor-Elvdal har fire grunnskoler:

Høgskolen i Hedmark, avdeling for anvendt økologi og landbruk, ligger på Evenstad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Stor-Elvdal