Bryn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′36,533″N 10°48′53,417″Ø

Bryn
Bryn1.JPG
LandNorge Norge

Bryn
59°54′36″N 10°48′53″E

Dagens Bryn stasjon til venstre, den gule stasjonsbygningen fra 1880 til høyre. Avløpet av Østensjø- vannet renner ut i Alna i forkant av dagens stasjon

Bryn (tradisjonelt uttalt Brynn[trenger referanse]) er et bolig- og industristrøk i Oslo. Det kan grovt defineres til området mellom Tvetenveien i nord, og t-banestrekningen Fellesstrekningen i øst i sør, og er øyeformet, der det vestlige startpunktet er krysset mot Østensjøveien og det østlige sluttpunktet er ved Hellerud stasjon. Bryn senter ligger derfor til tross for navnet ikke på Bryn, men i nabostrøket Høyenhall. Dermed grenser Bryn til Østre gravlund (på Helsfyr) og Teisen i nord, Etterstad i vest og sørvest, Høyenhall i sør, Nordre Skøyen hovedgård-området på Godlia i sørøst, og Tveita og Breivoll i nordøst.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Strøket har navn etter Bryn gård (norrønt: Bruvin, bro+eng). Ifølge Oluf Rygh har gården navn etter en bro over Alna. Vin-navnet tyder på at området ble brukt til beitemark. Slike vin-gårder ble ryddet i hundreårene før vikingtiden[1]. Gårdstunet, som nå er revet, lå i Østensjøveien 50. Alt på 1200-tallet var gården delt i Nordre og Søndre Bryn[1]. Området er et av Oslo kommunes satsingsområder som kollektivknutepunkt.

Bryn ligger ved Alnaelva der den går i foss, noe som skapte grunnlag for industri på 1800-tallet. Utviklingen ble også forsterket av at Hovedbanen ble lagt gjennom området, med Bryn stasjon fra 1854. Som følge av industrireisningen ble det også bygget boliger, der arbeiderboligene til Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker fremdeles er bevart i Fyrstikkbakken, og Bryn skole ble åpnet i 1900. Strøket ble også knyttet til byen gjennom sporveisforbindelse fra 1923 og Østensjøbanen åpent i 1926. Dagens tre T-banelinjer kjører i samme trasé, men denne og broene over Alnaelva og Østensjøveien er utvidet. Ring 3 skjærer tvers gjennom strøket nord-sør.

Grensen mellom Bydel Alna og Bydel Gamle Oslo går langs Østensjøveien. I tillegg har veiutbyggingen gjort at den delen av Høyenhall som ligger øst for Adolf Hedins vei (Ring 3), med blant annet Bryn Senter er blitt mer isolert fra det øvrige Høyenhall og nærmere knyttet til Bryn, men dette området ligger i bydel Østensjø.

Knutepunkt Bryn[rediger | rediger kilde]

Bryn/Brynseng er allerede et betydelig kollektivknutepunkt. Bryn stasjon betjenes pr. 2018 av lokaltog L1 Lillestrøm–Asker/Spikkestad, med avgenger hvert kvarter i grunnruten.[2]. Brynseng betjenes av tre T-banelinjer og flere bussruter. Siden 2016 har Vy kjørt avviksbusser mellom Ski stasjon og Brynseng når Østfoldbanen har vært stengt, vesentlig i forbindelse med arbeidene på Follobanen[3].
       Det satses ytterligere på Bryn/Brynseng som kollektivknutepunkt. Blant annet er det ønskelig å knytte Bryn jernbanestasjon og Brynseng T-banestasjon (som ligger 400–500 m fra hverandre) sammen ved å la enkelte busslinjer ha endestasjon på Bryn, og starte/ende opp med å gå i pendel mellom jernbanestasjonen og T-banestasjonen. Det har også vært foreslått å legge ny jernbanestasjon i Romeriksporten rett under Brynseng[4].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Byantikvaren 2014, s. 5
  2. ^ https://www.nsb.no/rutetider/rutetabell/_attachment/14968?_ts=1628f570feb; besøkt 1. mai 2018
  3. ^ Aftenposten 22. juni 2016; https://www.aftenposten.no/osloby/i/Ar26q/Slik-kan-du-takle-togkaoset; besøkt 1. mai 2018
  4. ^ KVU Oslo-navnet – bussterminaler. s. 29

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]