Værøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°40′34,4″N 12°39′42,9″Ø

Værøy

Våpen

Kart over Værøy

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Sørland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&18.64&18,64 km²
3&501&18.6&18,6 km²
3&498&0.04&0,04 km²
Befolkning 3&502&744&744[a]
Kommunenr. 1857
Målform Bokmål
Internettside www.varoy.kommune.no
Politikk
Ordfører Dagfinn Arntsen (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Værøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. De nærmeste nabokommunene er Moskenes i nord, på motsatt side av Moskenstraumen, og Røst, som ligger over Røsthavet i sørvest. Værøy er den nest minste og den nest ytterste av kommunene i Lofoten, med et areal på 17,5 km² og 780 innbyggere.

Gamle fortellinger omtaler den beryktede malstrømmen Moskenstraumen som går mellom Værøy og Lofotodden. «Den store Male» har gjennom tidene vært et av verdens mest beryktede havområder. Her i den store Male endte Jules Verne sin fortelling om kaptein Nemo og undervannsbåten «Nautilius». («En verdensomseiling under havet»).

Mange oldtidsfunn forteller om tidlig bosetting på Værøy. Hulemaleriene som ble oppdaget i 1994 er over 3 000 år gamle.

Navn[rediger | rediger kilde]

Den norrøne formen av navnet var Veðrøy. Den første delen av navnet, veðr betyr «vær» og henviser til tøffe værforhold og at øya ligger værhardt til. Den siste delen, øy, henviser til det er ei øy. Historisk har navnet blitt skrevet Værø.[1]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet ble tatt i bruk 10. juli 1988 og viser en lunde på en blå bakgrunn. Lundefugl hekker i store antall i området og pleide å være av stor betydning for bygda.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Værøy kommune ble opprettet i 1. januar 1838 som Værøy formannskapsdistrikt. .1 juli 1928 ble den sørlige delen av kommunen, skilt ut til nye Røst kommune med 731 innbyggere.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Mosken med Værøya i bakgrunnen. Sett fra Moskenes.

Øykommunen består av mange øyer, der de to største øyene er Værøya og Mosken. Kommunen ligger neste ytterst i Lofoten, med Norskehavet mot vest, Moskenstraumen mot nord, Vestfjorden mot øst og Røsthavet i sørvest. Værøy består av fjellene Heia og Nordlandsnupen, som er Værøys høyeste topp på 450,4 meter over havet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Været på Værøy er alltid overraskende, der været kan skifte svært raskt. Vinterklimaet er mildt og det er få dager graderstokken kryper under null. Dette gir et perfekt klima for produksjon av tørrfisk.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Værøy er mest kjent for fuglefjellene på yttersiden av Måstadhalvøya. Her finnes store kolonier av de fleste sjøfugler. I den såkalte «lundeura» hekker tusentalls lundefugl. I eldre tid var sjøfuglen, og spesielt lundefuglen, en viktig matressurs for øyfolket. Så viktig var fuglefangsten at man holdt egne hunder kun for fangst av lundefugl, «lundehunder». I dag er det rundt 600 lundehunder i Norge. Alle har til felles at de kan spore sine aner tilbake til den vesle veiløse grenda Måstad på Værøy.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Religiøse forhold[rediger | rediger kilde]

Værøy består av et eget sokn og tilhører Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Værøy gamle kirke med sin svarte løk-kuppel er også Lofotens eldste kirke, bygd rundt 1740 og flyttet til Værøy i 1799. Alabastfigurene på altertavla er fra England ca. 1430.

Kirker på Værøy
Sokn Kirke Plassering Byggeår
Værøy Værøy kirke Sørland 1939
Værøy gamle kirke Nordland 1799

Lundehunden[rediger | rediger kilde]

Lundehunden er en av Norges syv hunderaser, og den mest sjeldne. Den har en tå mer enn andre hunder, er liten og svært smidig. Den ble kun brukt til fangst av lundefugl. Ettersom fuglefangsten var helt livsnødvendig for folket i Måstad, overlevde hunderasen på Værøy.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Værøy ha ca. 500 registrerte kjøretøy og 22 km offentlig vei. Det er i tillegg fergeforbindelsen til Bodø, Moskenes og Røst. Værøy har i tillegg en egen helikopterhavn på Sørland, med 2 daglig avganger til Bodø og som er Norges eneste regulære helikopterrute. Øya hadde tidligere egen flyplass i Værøy lufthavn, men det ble avviklet etter at Værøy-ulykken i 1990 der fem mennesker mistet livet. Flyplassen ble stengt på grunn av beliggenheten og på grunn av vanskelige vindforhold.[4]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hele 43% av yrkesbefolkningen er sysselsatt innenfor fiskeriene. Værøy er et av landets mest produktive samfunn. Bak hver innbygger ligger en eksportverdi på ca. 600 000 kr (Oslo 10 000 kr). Klimaet på Værøy er perfekt for produksjon av tørrfisk med milde vintre og kjølige somre. Markedene for tørrfisken er først og fremst Italia. (Venezia er Værøys vennskapskommune). Sildefisket er betydelig for Værøy. Dette er en næring som i de siste årene har blomstret opp og blitt viktig for øysamfunnet. Værøy har på få år blitt en av fylkets største landingshavner for denne pelagiske fisken.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Værøy panorama.jpg
Panorama over Sørland på Værøy

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, Oluf (1905). Norske gaardnavne: Nordlands amt (16 utg.). Kristiania, Norge: W. C. Fabritius & sønners bogtrikkeri. s. 351. 
  2. ^ Norske Kommunevåpen (1990). «Nye kommunevåbener i Norden». Besøkt 30. november 2008. 
  3. ^ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen». Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ «Accident description». Aviation-Safety.net. Besøkt 30. november 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]