Askøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′32″N 5°13′37″Ø

Askøy
Askøy

Våpen

Kart over Askøy

LandNorge Norge
FylkeHordaland
StatusKommune
InnbyggernavnAskøyværing
Adm. senterKleppestø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&101.11&101,11 km²
3&501&94.4&94,4 km²
3&500&6.71&6,71 km²
Befolkning3&504&28 821&28 821[a]
Kommunenr.1247
MålformNøytral
Nynorskandel1.8% (2016)
Internettsidewww.askoy.kommune.no
Politikk
OrdførerTerje Mathiassen (Ap) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Askøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Askøy er en øy, og kommune i Hordaland. Øyen er omgitt av fjordene Herdlefjorden i øst/nordøst, i vest Hjeltefjorden og i sør Byfjorden. De omliggende kommunene er Meland i nordøst, Bergen i sør/sørøst, Fjell kommune i sørvest, og i nordvest finner en Øygarden kommune.

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Nordre Haugland, Kalvegjerdet ut mot Hauglandsosen

Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to hovedveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det fylkesvei 562 og på østsiden fylkesvei 563. I tillegg til disse er det mange sekundære fylkesveier i kommunen. Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen.

Askøy kommune hadde 28 821 innbyggere per 31. desember 2016 og er dermed Hordalands nest største og landets 33. største kommune. Tettstedet hadde 22 777[1] innbyggere per 1. januar 2016. Tettstedet Askøy er i praksis mange tidligere tettsteder som har vokst sammen. Tettstedet er landets 20. største og er landets største tettsted som ikke er by.

Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer. Øyas høyeste punkt heter Kolbeinsvarden, 231 moh.

Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, med omtrent 1000 medlemmer.

Askøy lå helt ved enden av isbreen i siste istid, og derfor har mye jord nå i våre dager blitt liggende helt på nordspissen av Askøy, nemlig Herdla. Herdla var brukt av tyskerne til å bygge flyplass på og en mengde bunkere og skyttergraver, og mange av bygningene står ennå.

Demografisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Innbyggere på Askøy (i 1000)


Befolkningsfordeling etter kjønn og alder
Menn Alder Kvinner
Befolkningsfordeling.png
Kilde: Statistisk sentralbyrå [1]. Oppdatert pr. 1. januar 2009.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær»). Fiskeforedelingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund Båt AS i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Andre er NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven. Askøy har også store industriområder som Hanøytangen, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn næringspark.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved kommunevalget i 2015 var det 20 435 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 12 486, d.v.s. 61,1 prosent. Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015-2019 er ti partier representert:

Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015[død lenke]

Terje Mathiassen (Ap) er ordfører og Bård Espelid (Askøylisten) er varaordfører i perioden 2015-2019. Flertallskoalisjonen omfatter Arbeiderpartiet, Askøylisten, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. De borgerlige partiene utgjør opposisjonen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Fenring nevnes i sagalitteraturen for første gang i Gautreks saga, og handlingene er tidfestet til midten av 600-tallet. Hertjov av Hordaland hadde hirdmannen Grane boende på Ask på Fenring. Her ble også Hertjov drept av Vikar og Starkad. Om sistnevnte finner man mye omtale i sagalitteraturen der han trekkes frem som en ualminnelig sterk og våpenfør mann. Til minne om ham ble mosjonsløpet Starkadløpet gjennomført i mange år på Askøy.

Senere kom Egil Skallagrimson fra Island til Ask for å føre en arvesak på Gulating i 934. Med sine arge fiender Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor til stede, led Egil nederlag i Gulating. I raseri vendte han tilbake til Ask hvor han drepte gårdseieren Berg-Onund og hans brødre, og brente ned gården.

I tillegg til Ask nevnes også Florvåg gjentatte ganger i sagalitteraturen. I borgerkrigstiden ble slaget ved Florvåg utkjempet i 1194 hvor Kong Sverre beseiret øyskjeggene. Imidlertid var Askøy et tilholdssted for baglerne, og baglerkongen Filippus Simonsson var bosatt på Herdla. Ved Filippus' død i 1217 la baglerne kom det endelige forliket mellom baglerne og birkebeinerne, og i 1247 holdt den nye kongen Håkon Håkonsson gjestebud i Florvåg.

På 1500-tallet bodde den siste katolske biskop i Bjørgvin Olav Torkjellson på Ask, hvor han i spann med erkebiskopen i Nidaros motsatte seg den lutherske lære. Han måtte etter hvert gi tapt for danske Kong Christian, med det resultat at kirkene både på Ask og Herdla ble brent.

I 1837 ble Askøy gjort til ett herad, og frem til 1918 var Laksevåg, Loddefjord og Alvøy på fastlandet en del av Askøy kommune. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. 28. september 1961 ble det godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med tre bølger foran. De tre bølgene i kommunevåpenet representerer henholdsvid Byfjorden, Herdlafjorden og Hjeltefjorden som omranser Askøy.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tusenårsstedet i Askøy er Kulturfabrikken i Hetlevik. Et skilt montert på veggen i Kulturfabrikken markerer dette.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen ble det tent en Tusenårsild på Kleppestø.

Grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser med innbyggertall (2016)[rediger | rediger kilde]

I friluftsområdet Kollevåg ligger noen av Norges beste badestrender med hvit skjellsand og grønne gressplener.

Delområde Ask: 2151 innb.

  • Åsebø/Hanevik 334 innb.
  • Breivik 295 innb.
  • Ask 738 innb.
  • Hop 572 innb.
  • Strømsnes 212 innb.

Delområde Erdal: 3470 innb.

  • Skogvik 215 innb.
  • Nordre Erdal 710 innb.
  • Søndre Erdal 493 innb.
  • Åsen 525 innb.
  • Stenrusten/Vardane 1527 innb.

Delområde Florvåg: 1965 innb.

  • Bakarvågen 519 innb.
  • Florvåg 1254 innb.
  • Florvågøy 192 innb.

Delområde Kleppestø: 6088 innb.

  • Strand/Solhola 618 innb.
  • Kleppestø 880 innb.
  • Myrane/Øvre Kleppe 1458 innb.
  • Øvre Kleppe/Svingen 536 innb.
  • Nedre Kleppe 702 innb.
  • Juvik/Horsøy 1894 innb.

Delområde Strusshamn: 3673 innb.

  • Skarholmen/Strusshamn 1402 innb.
  • Strusshamn 1155 innb.
  • Krokåsdalen 46 innb.
  • Skiftesvik 217 innb.
  • Marikoven 853 innb.

Delområde Follese/Hetlevik: 2531 innb.

Delområde Haugland/Davanger/Ramsøy: 5923 innb.

Delområde Nordre Askøy: 2512 innb.

Uoppgitt: 67 innb.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Kjente Askøyværinger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
  • Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]