Molde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°44′15″N 007°09′47″Ø

Molde
Molde

Våpen

Kart over Molde

LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
StatusKommune
Innbyggernavnmoldenser
Grunnlagt15. århundre (Julian)
Adm. senterMolde
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 503,36 km²[3]
1 434,93 km²[2]
68,43 km²[2]
Befolkning31 967[4] (2020)
Bef.tetthet22,28 innb./km²
Høyde over havet130±1 meter
Kommunenr.1506
Høyeste toppHøgbøra (1964,4 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerTorgeir Dahl (Høyre) (2011)

Molde
62°44′00″N 7°11′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
Molde sett fra Varden.

Molde er en kommune og en by i Romsdal i Møre og Romsdal. Dagens kommune ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Nesset, Midsund og Molde. Kommunen grenser i vest til Aukra, i sørvest til Ålesund, i nord mot Hustadvika og i øst mot Gjemnes, Tingvoll og Sunndal og i sør til Vestnes og Rauma og til Lesja i Innlandet. Byen Molde er sentrum i kommunen.

Kommunen hører inn under Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn og Frostating lagdømme. Molde dekket tidligere de to prestegjeldene Molde og Bolsøy i Molde domprosti.

Molde ble kjøpstad i 1742 og dekte opprinnelig det areal som nå er byens sentrum.

I 1915 og 1952 ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggende Bolsøy herred ble innlemmet i Molde og i 1964 ble de to kommunene slått sammen. Samtidig ble deler av Veøy herred, samt Mordal krets i Nord-Aukra herred innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8 289 til 17 118. I 2020 ble Molde, Nesset og Midsund slått sammen til en storkommune som strekker seg fra Lesja og Sunndal i sør og øst og mot Ålesund i vest.

Navnet antas å komme fra et norrønt gårdsnavn, Moldar, en flertallsform av mold. Byvåpenet, en hval som jager sild inn i en tønne, henspiller på sildefisket som reddet byen fra hungersnøden i 1740-årene. I samtiden var hvalen, som fulgte sildestimene inn i fjordene, et sikkert tegn på at vårsildfisket kunne begynne.[5]

Molde by[rediger | rediger kilde]

En person fra byen Molde kalles en moldenser. Molde endret status fra ladested da byen i 1742 ble kjøpstad etter stor motstand fra Bergen og Trondheim.

Molde er administrasjonssted for Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal og bispesete for Møre bispedømme. Molde er «veghovedstad» for Midt-Norge ved at Statens vegvesen har sitt regionkontor plassert i byen. Molde er også fylkets største industrikommune målt i antall sysselsatte. Industrien omfatter blant annet Oskar Sylte Mineralvannfabrikk (kjent for sin brus med ananassmak), Brunvoll, Linjebygg Offshore, en avdeling av National Oilwell Varco og annen verkstedindustri, samt Glamox, en stor lysarmaturfabrikk. Her ligger også Høgskolen i Molde, stort sykehus, Aker stadion, Seilet hotell, Romsdalsmuseet og den gamle storgården Moldegård. Molde huser Nord-Makedonias generalkonsulat i Norge og et av Norges topplag i fotball.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Nye Molde er noe helt annet per 2020 er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Den tidligere Molde kommune (til og med 2019) dekket 362 km² og hadde 32 466 innbyggere per 1. januar 2020.[trenger referanse]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Fjellene over Romsdalsfjorden

Etter sammenslåing av Midsund, Molde og Nesset kommuner fra 2020 strekker Molde kommune seg fra Aursjøen til øyen Dryna, kjørt med bil er strekningen omkring 150 km. Kommunens areal er 1503,38 km2[6]

Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper.

Fjorder[rediger | rediger kilde]

Romsdalsfjorden og Fannefjorden og Langfjorden

Øyer[rediger | rediger kilde]

Fjell[rediger | rediger kilde]

Rekken av snødekte tinder sør for Moldefjorden hører til byens atraksjoner. Tegning av Georg Saal i "Norge fremstillet i Tegninger" utgitt 1848 av Christian Tønsberg.

Molde er omgitt av fjelltopper. De ligger dels på Romsdalshalvøya, dels på motsatt side av Romsdalsfjorden (i Rauma samt Vestnes kommuner), slik at de sees fra Molde sentrum som en rad med tinder.

Molde kommunes høyeste fjellet er Høgbøra (Kleneggen) med 1 964,4 moh i Eikesdalen.[7] I området vest, øst og sør for Eikesdalen ligger en rekke fjelltopper med høyder mellom 1500 og 1900 moh. Mellom dem er det botner, og i disse er det i flere tilfelle evig snø og is. Noen av disse er isbreer, f.eks. Blikskårbreen 1707 moh. Nyheitinden 1598, Gjuratinden 1712, Hoemtinden 1734, Hauduken 1734, Bruabottmillo 1829, Trolltinden 1601, Spikrottinden 1532 og Slotthøa 1837. [8]

Mellom Langfjorden og Fannefjorden er fjellet Skåla på 1128 moh høyest. På Romsdalshalvøya er Maifjellet høyest med 808 moh. På Otrøy rager Oppstadhornet høyest med 737. Av fjellene rett nord for Molde sentrum er Tussen høyest med 704 moh.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen består hovedsakelig av gneis.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaprofil for Molde lufthavn
JFMAMJJASOND
 
 
139
 
5
-1
 
 
115
 
5
0
 
 
124
 
6
2
 
 
98
 
11
2
 
 
68
 
14
5
 
 
76
 
18
9
 
 
106
 
22
12
 
 
109
 
17
9
 
 
198
 
15
7
 
 
197
 
10
5
 
 
167
 
7
1
 
 
188
 
4
-2
Temperatur Temperaturer i °C
Nedbør Nedbør i mm

Molde sentrum har et temperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5 °C og høyeste i august med 13,6 °C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1 640 mm. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 11. oktober 2005. I tillegg ble rekordene for mest intense nedbør målt over 1, 2, 3, 5 og 10 minutter satt i Molde 1. august 1986, men her må tas i betraktning at det er få nedbørsstasjoner som måler nedbørsintensitet automatisk.

Vintrene er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det ligger tidvis en del snø, men den blir ikke alltid liggende i lang tid. Byens alpinanlegg og mange hoppbakker og skiløyper er i hyppig bruk. Et spesielt fenomen Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er enkelte vinterdager med temperaturer over 15 °C grunnet sørøstlige fønvinder.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen er 31 967 per 1. januar 2020.

Byen Molde[rediger | rediger kilde]

Selve byen Molde strekker seg som et om lag 10 km langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for Moldeelvas utløp.

Tettsteder i Molde kommune[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Molde kommune.
Se også: Grunnkretser i Molde kommune

For tiden definerer Statistisk sentralbyrå fem tettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i tettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse, mens TorhaugBolsøya forsvant 2013, da Stastistisk Sentralbyrå endret sin avgrensingsmetode for tettsteder. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar 2020[9].

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

Molde domkirke.

Moldes befolkning er overveiende luthersk, og i 1983 opprettet Kongen, overhode for Den norske kirke, bispedømmet Møre med sete i Molde. Oslobiskopen Andreas Aarflot vigslet 18. september 1983 Ole Nordhaug til Møres første biskop i Molde kirke, som fra da av var domkirke. Bispedømmet har per 2012 sin tredje biskop, Ingeborg Midttømme, vigslet 21. september 2008.[10]

I fylket bodde det i 2004 244 500 mennesker, av disse var vel 220 000 (90 prosent) oppført som medlemmer i Den norske kirke.

I Molde kommune har bispedømmet følgende sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, Kleive og Sekken.

Kirkehistorie[rediger | rediger kilde]

Molde lå i Veøy prestegjeld til reskript av 18. november 1740 skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye Bolsøy prestegjeld.[11] Molde med Reknes hospitalskirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 12. januar 1858.[12]

Andre trossamfunn[rediger | rediger kilde]

Det er også organiserte menigheter for adventister, katolikker, metodister, pinsevenner, Brunstad Christian Church og Jehovas vitner. Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.

I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonen St. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde, St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde etter bombingen, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.

Livssynssamfunn[rediger | rediger kilde]

Human-Etisk Forbund har lenge hatt eget lokallag i Molde.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Molde videregående skole er en allmennfaglig skole med avdelinger for musikk, formgivning, realfag, samfunnsfag, media og språk. Til daglig kalles den «Molde» eller «Gymnaset».

Romsdal videregående skole er en av Møre og Romsdals største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram.

Tøndergård skole er en forsterket barne-, ungdoms- og videregående skole i Molde.

Media[rediger | rediger kilde]

Dagsavisen Romsdals Budstikke utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen Romsdal Folkeblad gikk inn i 1987 og Fylket, som kom ut tre ganger i uken, i 2000. Fra våren 2006 har den reklamefinansierte gratisavisen Avisa Romsdal blitt utgitt månedlig, denne ble oppkjøpt av Romsdals Budstikke i 2012/2013.

Lokalradiostasjonene 1 FM og Radio PS sender fra byen, og NRK Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde. Den lokale TV-stasjonen TV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildelt TV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn til TV Nordvest.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Flytrafikk[rediger | rediger kilde]

Molde lufthavn ligger på Årø 5 km øst for byen. Fra flyplassen er det ruter til større norske byer.

Vei og fergetrafikk[rediger | rediger kilde]

E39, hovedveien fra Trondheim til Stavanger, går gjennom Molde langs Fannestranda fra øst og nord og fortsetter mot sør ved fergen Molde – Vestnes, et av landets travleste fergesamband. Det er også en hurtigbåtforbindelse til Vestnes. Fylkesvei 64 forbinder byen med Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, samt E136 i sør, og med Hustadvika (kommune) og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med fylkesvei 662.

Fram Ekspress er navnet på langrutene og ekspressbussrutene mellom byene i Møre og Romsdal. Fra Molde trafikkeres ekspressbussruter til Åndalsnes i korrespondanse med jernbanen. Til Kristiansund og videre til Trondheim og til Ålesund kjøres også ekspressbuss.

Skipstrafikk[rediger | rediger kilde]

Molde er havn for daglige hurtigruteanløp. En rekke cruiseskip anløper også byen hver sommer.

Norges første bussrute[rediger | rediger kilde]

Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Den ble kjørt fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen, på Rørosbanen, til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.

Næringsveier[rediger | rediger kilde]

Offentlig administrasjon mm[rediger | rediger kilde]

Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.

Industri[rediger | rediger kilde]

Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipene i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten Glamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk i kommunen. Videre kan nevnes en avdeling av kranprodusenten National Oilwell Varco, thrusterfabrikken Brunvoll thruster, propellfabrikken Oshaug Metall, en avdeling av Eltel Networks og dets tidligere datterselskap Linjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.

Handel og servise[rediger | rediger kilde]

Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.

Landbruk og skogbruk[rediger | rediger kilde]

Molde er etter sammenslåingen med tidligere Bolsøy kommune ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15 000 dekar, i tillegg til 200 000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10 000  skog.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Grand Hotel lå øst for sentrum, ikke langt fra Moldegård, og brant ned i 1919. Keiser Wilhelm pleide å legge til ved kaia til høyre på bildet.

Fra Varden er det utsikt mot det såkalte Moldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til tyske keiser Wilhelm 2. fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.

Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under jazzfestivalen midt i juli.

De mest besøkte turistattraksjonene inkluderer Aker stadion, Molde domkirke, rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken og Romsdalsmuseet, Kongebjørka med Fredslunden, Hjertøya og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner som Trollstigen, Trollveggen, Atlanterhavsvegen, Raumabanen, Ergan kystfort, flere helleristninger samt de fraflyttede fiskeværene Bjørnsund og Håholmen.

Moldes historie[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Moldes historie

Molde i 1800, fra Boydell's picturesque scenery of Norway

Veøya ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i vikingtiden. Vikingskipene gikk sjelden over Hustadvika, men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en kaupang, Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum. Veøya var sannsynligvis hovedsetet til Ragnvald Mørejarl.

Fiskeværet Bud ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondhjem og Bjørgvin. Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Molde og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. I 1614 ble Molde ladested under Trondhjem. Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondhjems stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.

Til protester fra både Bergen og Trondhjem ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong Kristian 6., og ble kjøpstad 29. juni 1742.[13]

Mot slutten av 1800-tallet ble de norske fjordene turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by».

21. og 22. januar 1916 brant 225 bygninger og en rekke hageanlegg i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. Dette satte Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd.

Molde ble angrepet fra fly 17. april. Etter å oppholdt seg på Stuguflåten, øverst i Romsdalen, kom regjeringen til Molde 23. april. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua, og overkommandoen med Otto Ruge i spissen holdt litt utenfor byen. I Molde var det også franske og britiske sendemenn. Disse siste dagene i april var Molde fungerende hovedstad for Norge. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt.[2]

Etter krigen har byen og kommunen blitt utvidet en rekke ganger og har befestet sin posisjon som fylkeshovedstad.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over bykunst i Molde
Store folkemengder samler seg årlig i området rundt torget og rådhusplassen under Moldejazz
Jo Nesbø på scenen under Moldejazz 2018. Unni Wilhelmsen i rød kjole bak.

Festivalby og friby[rediger | rediger kilde]

Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivalene Moldejazz og Bjørnsonfestivalen, men også gjennom å være vertskap for Møre og Romsdal regionteater, Teatret Vårt. Molde har siden 2005 vært friby for forfulgte forfattere; Gilles Dossou-Gouin var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete for Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet en bluesfestival, en vannsportfestival, Kirkefestuka og Byfest med Molde Metalfestival og MetaMolde med sin årlige konsert med Trondheim Symfoniorkester som flaggskip.

Musikere og forfattere med tilknytning til byen[rediger | rediger kilde]

Molde har også historisk hatt en viss kulturell innflytelse. Tre av de fire store norske forfatterne har tilknytninger til byen. Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole der, Alexander Kielland residerte i Molde som amtmann for Romsdals amt, og Henrik Ibsen besøkte flere ganger Moldegård, hvor han skrev Rosmersholm, hvis modell er nettopp Moldegård. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkluderer Nini Roll Anker, Knut Ødegård, Edvard Hoem og Jo Nesbø.

Musikalsk er det særlig popgruppen Di Derre og Stockholm-baserte Ane Brun som utmerker seg, men også gruppen D'Sound har en viss knytning til byen gjennom bassist Jonny Sjo. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandet Dixi som har gjort stor suksess i Europa. Rockegruppen Thunderbolt har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppen Lash Out.

Kulturscener[rediger | rediger kilde]

For ungdom arrangeres det små konserter på Huset ungdomsklubb, blant annet Huset Rock rundt to ganger i året. Her spiller ungdommer fra byen og distriktet for et mindre publikum. Det blir også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubben SubUrban.

Blant de mest brukte kulturscenene i Molde er Bjørnsonhuset, Plassen, Molde kulturhus, Forum (med lokaler for blant annet Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen), Aulaen i Molde kulturskole, Reknes ungdomshus, Alexandrakjelleren, Molde domkirke, Romsdalsmuseet og SubUrban (tidligere Tapperiet). Tidligere har Molde kino og jazzklubben Hot Hat (som nå er en del av restauranten Rød) blitt mye brukt, særlig under Moldejazz. Kulturhuset Plassen ble åpnet i 2012 og er base for Moldejazz, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen, i tillegg til Molde bibliotek og Kunstnersenteret Møre og Romsdal.

Kulturminner i Molde[rediger | rediger kilde]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.

En vandring fra øst mot vest rent arkitektonisk grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker.[trenger referanse] Helt i øst finner man patrisiergården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag av jugendstil, men mer karakteristisk er mengden funkisbygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.

Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en enkel gjenreisingsarkitektur med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra 1966, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale Molde domkirke fra 1957, tegnet av Finn Bryn.

Fra Storkaia og Alexandra Hotell ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, stort sett, men ikke bare, utført av Kjell Kosberg. De mest fremtredende bygningene i dette området er Seilet hotell, Bjørnsonhuset og Molde stadion, men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.

I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flere jobbetidsvillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra 1918 og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen ved Molde videregående skole («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassisk empirestil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra 1798.

Store deler av Moldes sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[14]

Sport[rediger | rediger kilde]

Fra Aker stadion.

Molde Fotballklubb spiller sine hjemmekamper på et av Moldes landemerker, Aker Stadion, og har i mange år hevdet seg helt i norgestoppen. I 1999 kvalifiserte klubben seg til Mesterligaen, men ble slått ut i gruppespillet. I 1994, 2005, 2013 og 2014 ble Molde cupmester. I 2011, 2012 og 2014 ble Molde seriemester. I 2015 hevdet klubben seg i Europa Leauge og vant gruppe A med 11 poeng foran Fenerbache med sine 9,[15] og kvalifiserte seg dermed til 16-delsfinalen hvor de røk ut mot Sevilla.

Molde Undervannsklubb har også i flere år vært blant landets og Europas desidert beste i undervannsrugby. Molde Bordtennisklubb har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av 1990-årene. Andre større sportsklubber inkluderer Sportsklubben Træff, Molde Håndballklubb, Stian Vatnes moderklubb, og Sportsklubben Rival, moderklubb til blant andre Andrine Flemmen og Birgitte Sættem.

Molde og omegn idrettsforening (MOI) har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap i skiidrett, både i nordiske og alpine grener, senest norgesmesterskapet i 2003. Skihopperen Johan Remen Evensen, som i 2011 satte verdensrekord i skiflyging, er blant utøverne som representerer MOI.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er rådhustaket, inkludert området vest for domkirka, rådhusplassen og torget med kaifront sett under ett.[16] Dette er en lokal samlingsplass under begivenheter hvor arrangement ofte holdes åpent for publikum.

Rådhusplassen brukes til flere arrangement, som forestillinger, konserter, taler og markeringer. Spesielt under jazzfestivalen blir tusenårsstedet hyppig brukt med utescene utenfor rådhuset. På plassen står statuen «Rosepiken».

Torget er byens sentrum og er i daglig bruk. På torget står statuen «Jazzgutten» samt et sjakkbrett i stor skala.

Dialekt[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over Moldes ordførere, Molde kommunestyre 2003–2007, Molde kommunestyre 2007–2011

Molde kommune ble i 2020 slått sammen med Nesset og Misund til en ny stor kommune med Molde by som sentrum.[17] Torgeir Dahl som hadde vært ordfører i Molde til 2019 fortsatte som ordfører for den nye kommunen.[18][19]

Styrende organ[rediger | rediger kilde]

Moldes øverste politiske organ er kommunestyret. For tiden har dette 59 representanter. Foruten formannskapet, med 13 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:

  • Hovedutvalg for helse og omsorg
  • Hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd
  • Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø
  • Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
  • Ungdomsråd
  • Eldrerådet
  • Kontrollutvalget
  • Kommunedelsutvalget i Nesset

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Etter sammenslåing av Midsund, Nesset og daværende Molde til Molde kommune.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 26,0 −7,6 4 053 −745 15 −13 4
Senterpartiet 16,2 +6,9 2 516 +1 203 10 −1 2
Arbeiderpartiet 13,5 −5,3 2 108 −582 8 −10 2
Sosialistisk Venstreparti 12,7 +7,9 1 971 +1 286 8 +5 2
Fremskrittspartiet 11,7 +3,6 1 827 +662 7 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 8,6 +5,7 1 333 +922 5 +3 1
Kristelig Folkeparti 4,9 −2,4 762 −280 3 −3 1
Venstre 3,3 −3,2 513 −408 2 −4
Rødt 2,0 +2,0 318 +318 1 +1
Partiet De Kristne 0,9 +0,2 139 +44
Liberalistene 0,2 +0,2 25 +25
Andre −6,5 −934 −4
Valgdeltakelse/Total 62,4 % 15 657 59 13
Ordfører: Torgeir Dahl (H) Varaordfører: Odd Helge Gangstad (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Molde kommune

Før 2019 (uten Nesset og Misund)[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Resultatene gjelder for daværende Molde kommune.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 34,7 −2,0 4 097 −355 17 5
Arbeiderpartiet 17,7 −0,3 2 093 −95 8 −1 2
Fremskrittspartiet 8,7 −2,4 1 026 −327 4 −1 1
Borgerlisten 7,9 +7,9 934 +934 4 +4 1
Kristelig Folkeparti 7,2 −1,6 824 −225 3 −1 1
Senterpartiet 7,0 +1,0 824 +93 3 1
Venstre 5,9 −6,5 700 −814 3 −3 1
Sosialistisk Venstreparti 5,8 +0,2 685 +8 3 1
Miljøpartiet De Grønne 3,5 +3,5 411 +411 2 +2
De Kristne 0,8 +0,8 95 +95
Pensjonistpartiet 0,7 +0,7 85 +85
Andre −1,2
Valgdeltakelse/Total 57,6 % 11 843 47 13
Ordfører: Torgeir Dahl (H) Varaordfører: Sidsel Pauline Rykhus (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Molde kommune

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Hovedtrekkene i kommunestyrevalget i 2011 i Molde var mye de samme som på landsbasis. Høyre gikk klart frem mens Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk klart tilbake. Arbeiderpartiet gikk, mot landstrenden, noe tilbake, hvilket trolig kan tilskrives partiets løftebrudd rundt Molde sjukehus. Dog ble tilbakegangen langt fra så stor som man kunne frykte, og sammenlignet med kommunestyrevalget i 2007 var tilbakegangen nærmest neglisjerbar. Likevel var dette Arbeiderpartiets dårligste valg i Molde siden andre verdenskrig og sammenlignet med stortingsvalget i 2009 var tilbakegangen formidabel, på hele 15,3 prosentpoeng. Venstre fordoblet sin oppslutning i byen og ble større enn Fremskrittspartiet, noe som trolig har sammenheng med tydelig standpunkt i debatten rundt fortettingsstrategi i byområdet.

Ordningen med direktevalg av ordfører ble trukket imellom valgperiodene, og for første gang siden 1999 ble det dermed forhandlinger rundt ordførervervet i Molde. En allianse bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sikret at Høyre beholdt ordførervervet, denne gang ved Torgeir Dahl. Frøydis Austigard fra Venstre fikk varaordførervervet.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 36,8 +9,6 4466 1475 17 +4 5
Arbeiderpartiet 18,0 −3,4 2188 −173 9 −1 2
Venstre 12,5 +6,4 1514 +845 6 +3 2
Fremskrittspartiet 11,1 −6,2 1353 −561 5 −3 1
Kristelig Folkeparti 8,8 −0,9 1074 +3 4 −1 1
Senterpartiet 6,0 −2,5 731 −204 3 −1 1
Sosialistisk Venstreparti 5,6 −3,6 677 −328 3 −1 1
Rødt 0,7 +0,7 84 +84 0 0 0
Kystpartiet 0,4 −0,2 45 −18 0 0 0
Demokratene 0,1 +0,1 16 +16 0 0 0
Valgdeltakelse/Total 62,9 % 12148 47 13
Ordfører: Torgeir Dahl (H) Varaordfører: Frøydis Austigard (V)

Kjente moldensere[rediger | rediger kilde]

Karita Bekkemellem, politiker (Ap) og senere direktør for Legemiddelindustrien, vokste opp i Molde.[20]

Utdypende artikkel: Liste over kjente moldensere

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ Kvernberg, Anders: Molde byvåpen fra lakksegl til dataskjerm. Romsdalsmuseets årbok 2012, s. 160ff
  6. ^ «Fakta om nye Molde kommune - Nye Molde». www.nyemolde.no (norsk). 4. mars 2019. Besøkt 27. januar 2020. 
  7. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Besøkt 13. januar 2020. 
  8. ^ Norgeskart.no
  9. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  10. ^ «Biskop Ingeborg Midttømme». Den norske kyrkja, Møre bispedøme. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 24. april 2012. 
  11. ^ Erlandsen, Andreas (1855). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (digital utg.). Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 507. Arkivert fra originalen 22. februar 2014.  [Digitalarkivet]
  12. ^ «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal». Arkivverket. Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 24. april 2012. 
  13. ^ Niels de Seve, Molde bys historie. Bind I: før året 1838. Ladested og kjøpstad (Molde kommune 1962): s. 185
  14. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  15. ^ «Molde vant gruppen - unngår United». 10. desember 2015. Besøkt 26. september 2018. 
  16. ^ Molde kommune: «Tusenårsstedet»[død lenke]
  17. ^ «Navn på nye kommuner». Regjeringen.no (norsk). 3. januar 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  18. ^ https://www.molde.kommune.no/politikk-og-innsyn/ordforer-og-varaordforer/ordforer/
  19. ^ «Fire nye år for Dahl - smp.no/nyheter – Nyheter fra Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.». www.smp.no. 12. september 2019. Besøkt 24. juli 2020. «Og kommunen han nå skal styre blir større, ettersom Molde, Nesset og Midsund slår seg sammen.» 
  20. ^ «Karita Bekkemellem». Store norske leksikon. Besøkt 26. juli 2020. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Ruge» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Nygaardsvold» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Tamelander» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Molde.