Hopp til innhold

Vestre Toten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestre Toten

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnvestretotning
Grunnlagt1838
Adm. senterRaufoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

249,52 km²[1]
231,35 km²[2]
18,17 km²[2]
Befolkning13 612[3] (2026)
Bef.tetthet58,84 innb./km²
Antall husholdninger6 204
Kommunenr.3443
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTonje Bergum Jahr (Ap) (2023)
VaraordførerHilde Cathrine Fuglerud Bjørge (uavhengig) (2024)
Kart
Vestre Toten
60°40′45″N 10°36′57″Ø

Raufoss kirke
Fugleparken på Raufoss
Reinsvoll stasjon

Vestre Toten er en kommune som ligger i Innlandet fylkeskommune og grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen hører til landskapet Toten.

Den største innsjøen Einavatnet ligger helt sør i kommunen. Herfra renner Hunnselva nesten rett nordover langs en forkastning i berggrunnen forbi Raufoss, og til elva renner over i Gjøvik kommune ved Breiskallen. Gjøvikbanen og riksvei 4 følger i stor grad samme linjen. På østsiden av forkastningen finner vi sedimentære bergarter som sandstein, leirstein og leirskifer. Disse gir næringsrikt jordsmonn, og her finner vi de største jordbruksarealene. På vestsiden er det grunnfjell i form av glimmergneis og granittisk gneis som gir mindre næringsrikt jordsmonn. Her er det mer skog.[4]

Kommunens høyeste punkt er Lauvhøgda i vest, 722,7 moh.[5]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Toten prestegjeld ble i 1826 delt i to, Østre og Vestre Toten. 1. januar 1875 ble det foretatt grensereguleringer mellom Vestre Toten og Østre Toten da «endel Gaarde» ble flyttet den ene eller andre veien.

Vestre Toten kommune ble delt i tre 1. januar 1908. Da ble Eina og Kolbu skilt ut som egne kommuner. Gjenværende del av Vestre Toten hadde 4 027 innbyggere.

1. januar 1964 ble Vestre Toten med 9 113 innbyggere slått sammen med Eina kommune, inkludert et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere tilhørte Brandbu samt Sørligrenda fra Vardal kommune, til den nye Vestre Toten kommune. Det meste av Kolbu ble slått sammen med Østre Toten kommune. I 2000 måtte Vestre Toten avstå sin del av tettstedet Kolbu (som tidligere var en egen kommune) til Østre Toten etter en folkeavstemning. Kolbu har derfor gått fra å i sin helhet tilhøre Vestre Toten kommune, via å være selvstendig kommune, til i dag å i sin helhet tilhøre Østre Toten kommune. Mange gårder i Kolbu har fra gammelt av soknet til Ås kirke i Vestre Toten.

Areal og befolkning

[rediger | rediger kilde]

Pr. 4. kvartal 2021 hadde Vestre Toten 13 572 innbyggere. Litt over halvparten av befolkningen er bosatt i kommunesenteret Raufoss. Andre tettsteder er Reinsvoll, Bøverbru og Eina.

Vestre Toten er den tettest befolkede herredskommunen i Oppland, med ca. 50 personer per km².

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Vestre Toten har en variert næringsstruktur med mye industri, jordbruk og offentlig tjenestyting. Industriparken på Raufoss er en av landet største industriområder med 40 bedrifter og 3000 ansatte. Blant de største bedriftene er Hydro Aluminium og Nammo. Industriområdet kan føre sin historie tilbake til etableringen av en fyrstikkfabrikk på stedet i 1873. Fyrstikkproduksjonen fortsatte frem til midten av 1890-tallet, da flere større branner ble denne produksjonen avviklet. I 1895 ble det startet en statlig patronfabrikk på stedet.

I grenda Ihle finnes flere store arbeidsplasser:

  • Tokvam AS produserer utstyr for vintervegvedlikehold.
  • Steffensrud rehabiliteringssenter AS har avtale med Helse Sør-Øst RHF og er en del av spesialisthelsetjenesten i denne regionen. Våren 2026 var det usikkert om driften av rehabiliteringssenteret ville bli videreført.[6]
  • Toten Hotell ligger idyllisk til ved Sillongen.
  • Toten Golf ligger ved Toten Hotell.
  • I tillegg har bygda mange store husdyrprodusenter innen melk og kjøttproduksjon.
  • På Ihle finnes også Totens eneste butikk som ikke ligger i et tettsted.

Severdigheter (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

I grenda Ihle ligger amtmannsgården Stenberg, som nå er friluftsmuseum. Lauritz Weidemann, som var på Eidsvoll i 1814, bodde på gården, og er begravet der.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vestre Toten.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 33,8 −5,4 2 075 −490 11 −2 3
Høyre 22,0 +6,6 1 353 +345 7* +2 1
Senterpartiet 14,6 −8,5 898 −616 5 −2 2
Fremskrittspartiet 13,5 +5,5 829 +306 4 +1 1
Rødt 4,4 +0,9 270 +43 1
Sosialistisk Venstreparti 3,5 +0,4 215 +15 1 1
Venstre 3,4 +1,2 209 +66 1 +1
Kristelig Folkeparti 3,0 +1,0 187 +53 1 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 1,7 −1,7 107 −118 −1
Andre 2
Valgdeltakelse/Total 56,8 % 6 299 31 11
Ordfører: Tonje Bergum Jahr (Ap) Varaordfører: Kjetil Sangnes (Uavhengig)
Merknader: *Ved det konstituerende møtet stilte fire av Høyres innvalgte representanter som uavhengige. Kilde:[7] og [8]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har flere skoler. Kommunens barneskoler er Bøverbru skole, Ihle (nedlagte i 2017), Thune, Reinsvoll skole og Raufoss skole samt Korta skole. Per 2020 har Vestre Toten kommune også én ungdomsskole samt en videregående skole på Raufoss.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Riksvei 4 går i nordover i kommunen fra Einavoll i sør til Breiskallen i nord. Sommeren 2006 ble ny riksvei 4 åpnet mellom Reinsvoll og Hunndalen langs østsiden av kommunesenteret Raufoss. Fra Mjørlund like ved Eina kirke går riksvei 244 via Tandsætra i Østre Toten til Lena. Fra Reinsvoll går riksvei 246 via Bøverbru til Lillo. Kommunen har togforbindelse til Oslo og Gjøvik med Gjøvikbanen som har ubemannede stasjoner på Eina, Reinsvoll og Raufoss stasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]