Gausdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°13′37″N 10°13′16″Ø

Gausdal

Våpen

Kart over Gausdal

Land Norge Norge
Fylke Oppland
Status Kommune
Adm. senter Segalstad bru
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1191.16&1 191,16 km²
3&503&1148.83&1 148,83 km²
3&501&42.33&42,33 km²
Befolkning 3&503&6 204&6 204[a]
Kommunenr. 0522
Målform Nøytral
Høyeste topp Nordre Langsua (1552,2 moh.)[1]
Internettside www.gausdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Hans Oddvar Høistad (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Gausdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Utsikt fra Segalstad bru med hjørnesteinsbedriften Gausdal Bruk i forgrunnen, og fjellet Vardkampen midt i bildet.
Det er 150 km skiløyper rundt Skeikampen, som er et av fylkets ledende vintersportssteder og hyttefelt lengst oppe i Gausdalen.
Svatsum kirke i Vestre Gausdal
Jettegryter i Helvete

Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i syd til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum øverst til Auggedalen nederst i dalen.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne bor i området rundt administrasjonssenteret Segalstad bru, i Follebu og Forset, men også i Østre og Vestre Gausdal, Svingvoll, Svatsum og Espedalen. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i Lieshøgda øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på Skeikampen øverst i Gausdalen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i Vestre og Østre Gausdal som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger vest for Bjørga. Langsua nasjonalpark ligger i Gausdal og i fem andre kommuner.

Gausdal har tre nokså unike «stednavn»:

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,5 +4,1 1 237 10 +1 3
Senterpartiet 29,9 +10,5 851 7 +2 2
Bygdelista i Gausdal 10,5 -4,6 299 2 -2 1
Fellesliste Frp/Høyre 7,5 -1,5 213 2 1
Miljøpartiet De Grønne 4,4 +4,4 126 1 +1
Venstre 4,1 -10,1 116 1 -2
Andre -2,9
Valgdeltakelse/Total 55,7 % 2 863 23 7
Ordfører: Hans Oddvar Høistad (Ap) Varaordfører: Jon Arild Sagheim (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Gausdal kommune

Kultur[rediger | rediger kilde]

Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons gård Aulestad.

Kommunens tusenårssted er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til Riksteatrets krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.

Kjente gausdøler og andre med tilknytning til Gausdal[rediger | rediger kilde]

Startet med gardsarbeide, senere sagbruk. Kjøpte etterhvert opp store skogområder, og bygget sagbruk i vesten. Gjorde stor suksess, og ble en av USAs rikeste menn.
bl.a. mot Vidkun Quisling, Sverre Riisnæs og Aasta Midtbø.
Utnevnt til æresgausdøl for å ha gjort bygda kjent «synna Føyllbu og norda Skei» som det står i statuttene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]