Kristiansund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°07′09″N 007°42′45″Ø

Kristiansund

Våpen

Kart over Kristiansund

Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal
Status Kommune
Innbyggernavn Kristiansunder
Adm. senter Kristiansund
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&87.47&87,47 km²
3&501&86.2&86,2 km²
3&500&1.27&1,27 km²
Befolkning 3&504&24 395&24 395[a]
Kommunenr. 1505
Målform Nøytral
Internettside www.kristiansund.no
Politikk
Ordfører Per Kristian Øyen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kristiansund

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kristiansund (tidligere Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 395 innbyggere. Kommunen består av fire større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord ligger Norskehavet.

Tettstedet Kristiansund ligger på tre øyer, helt ut mot havet og har 17 456 innbyggere per 1. januar 2012[1]. Her vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet og fikk offisiell bystatus i 1742 under navnet Christianssund. Før kommunesammenslåingen med Frei i 2008 var Kristiansund kommune begrenset til disse tre øyene.

Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

De sentrale deler av byen Kristiansund var fra 1600-tallet et ladested med navnet Lille-Fosen. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske folskn (skjulested). Da ladestedet i 1742 fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet Christianssund, etter den dansk-norske kongen Christian VI. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: Kristiansund, fremfor det opprinnelige Christianssund.

Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.

I 1929 ble det avholdt folkeavstemning over hvorvidt byen i stedet skulle ta tilbake sitt gamle navn, Fosna. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen, og bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bauta på Freidarberg til minne om Slaget på Rastarkalv i år 955.

Steinalder og vikingtid[rediger | rediger kilde]

Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde, folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.[3]

Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark.

Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

På fiskeværet Grip, som ligger 10 km utenfor Kristiansund har det i flere århundrer foregått tørrfiskproduksjon.

Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og bl.a. alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.

Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.[4]

Ladestedet Lille-Fosen[rediger | rediger kilde]

1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Her opprettet staten tollstasjon for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.

I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippes med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.

I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.

Kjøpstaden Christianssund[rediger | rediger kilde]

Christianssund anno 1800
Malt av John William Edy
Kobberstikk av Kristiansund fra 1848.

Den 29. juni 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.

Skotten John Ramsay vare en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon, og midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv, og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes, før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.

Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.

I Napoleonskrigene var Danmark-Norge alliert med Frankrike, og 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy bautastein ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.

Kjøpstaden sorterte under Bremsnes sogn i Kvernes til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon av 20. august 1827.[5]

Spansketida[rediger | rediger kilde]

Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gies æren av å ha innført bacalao til byen.

Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser, til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, bl.a. til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.[6]

Navnestrid[rediger | rediger kilde]

Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske Fosna, byens navn som ladested, skulle erstatte Kristiansund, et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av 1890-årene ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter første verdenskrig. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1%) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.[7]

I postal sammenheng ble byen hetende Kristiansund N for å skille den fra Kristiansand S. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etterhvert etter innføring av postnumre.

Byen før krigen[rediger | rediger kilde]

Ærverdige Grand Hotell Kristiansund ble bygd opp i jugendstil etter en brann i 1907. Hotellet måtte gi tapt for brannen under bombingen av byen i aprildagene 1940.

Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk ettersom bilen nå for fult gjorde sitt inntog i bybildet.

Byen bestod i hovedsak av trehus med stående panel, men utover første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden var Festiviteten, Norges Banks filial, Grand Hotell og Nordlandet kirke.[8]

Bombing og krigstid[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bombingen av Kristiansund

I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig.[9] Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.

Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, bl.a. Kvalvik fort østligst på øya Frei.

Gjenreisingen[rediger | rediger kilde]

Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund.

Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som f.eks. dørportalene. I enkelte gater, som (Vuggaveien), ble det oppført ferdighus sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.

Gjenreisningsbyen Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige kulturmiljøer i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur. [10]

1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.

Kommunegrensene justeres[rediger | rediger kilde]

1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge, et resultat av Schei-komiteens arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon, dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.

Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5 %) og 1252 nei-stemmer (48,5 %).

Naturgitte forhold[rediger | rediger kilde]

Kart fra 1911

Geografi[rediger | rediger kilde]

Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 62,5 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya og Brattøya. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.[11]

Kristiansund sentrum ligger fordelt på tre øyer: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund.

Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet,blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.

Også øya Skorpa er en del av byen, og øyas areal er faktisk større enn arealet til Innlandet. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.

Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.

I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.

Fjorder og vann[rediger | rediger kilde]

Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.

Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1960–1990 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 13,0 °C, mens januar var kaldest med 1,1 °C. September var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 160 mm, mens mai var tørrest med 55 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.

Klimadata for Kristiansund (5 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 2 3 5 7 12 13 16 16 12 9 5 3 8,6
Døgnmiddeltemp. °C 1 1 2 4 9 11 13 13 10 7 3 1 6,3
Normal min. temp. °C 0 0 0 2 6 9 11 10 7 5 2 0 0
Nedbør (mm) 100 82 84 71 55 62 89 94 160 159 130 139

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Kristiansund kommune. Utsnitt av kart fra SSB.

Kristiansund har 24 131 innbyggere (1. januar 2013)[12], og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 31 000 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst. [13]

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettbebyggelsen i byen danner tettstedet Kristiansund, og ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på 17 456.[14]

Frei er det ett større og tre mindre tettsteder. Det største, Rensvik, som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har 2 093 innbyggere.[14]. På østsiden av øya ligger Kvalvåg med 240 innbyggere og Solsletta med 627, mens 517 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei.


Kirker[rediger | rediger kilde]

Kirkelandet kirke regnes som et av de første virkelig moderne kirkebygg i Norge

Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.

Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.

Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.

Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.

Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.

St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.

Utdanning og media[rediger | rediger kilde]

Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.

Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet RensvikFreiøya.

Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..

Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet. Tidens Krav sender også lokal-TV med TKTV som sender på TV Nordvests frekvenser på Nordmøre.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kristiansund lufthavn, Kvernberget, stamlufthavn som knytter Kristiansund sammen med flere større norske byer

Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.

Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.

En undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, forbinder Kristiansund med nabokommunen Averøy. Tunnelen gir forbindelse til Atlanterhavsveien til Hustadvika. Til nabokommunen i nordøst, Aure, går det stadig bilferge.

Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.

Fra Kristiansund er det bussforbindelse bl.a. til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal , Molde, Ålesund, Ørsta og Volda.

Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for oljevirksomhetenHaltenbanken.[15]

Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.


Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).


Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Industriområdet Løkkemyra ligger på Nordlandet, og har vokst fram som en ny bydel med mye industri og en større handelspark. Oljeforsyningsbasen Vestbase, som er byens største arbeidsplass er også etablert i området.

Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020. [16]

Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.

Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent, ikke bare i Norge, men først og fremst i de landene som klippfisken eksporteres til. Firmaet Lorenz A. Lossius AS produserte og eksporterte fram til omlag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.

Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserer i dag produkter som Lano og Solidox.

Jonas Eriksen AS er en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fordeling av stemmer i Kristiansund på de ulike politiske parti ved kommunevalget 2007. Arbeiderpartiet hadde den største andelen, med 46,1 % av stemmene, mens Fremskrittspartiet var nest størst med 18,6 % av stemmene. Høyre var det partiet som gikk mest tilbake, med en nedgang i antall velgere på 14,6 %[17]

Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 45 representanter. Per Kristian Øyen fra Arbeiderpartiet ble i 2007 valgt til Kristiansunds ordfører.

Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet en kommune styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet, med et flertall for de blå partiene. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved valget i 2011 da A med 23 representanter fikk rent flertall i bystyret.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 23
Fremskrittspartiet 8
Høyre 8
Senterpartiet 1
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 1
Sosialistisk Venstreparti 1
Rød Valgallianse 1
Valgdeltakelse/Total  % 45
Ordfører: Per Kristian Øyen (Ap) Varaordfører: Line Hoem (Ap)

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ord, våpen og maskot[rediger | rediger kilde]

Kristiansund vapen.svg

Byvåpenet blasoneres: I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv. I beskrivelsen av våpenskjoldet trykt i privilegiebrevet heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert, noe som er svært uvanlig i norske byvåpen. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund i forhold til de omlandet det er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.[18]

Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.

Til Kristiansunds 200-års jubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres, forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Fremdeles lå hele sentrum i ruiner etter bombingen 1940.

I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore B. Skjølsvik, og avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992. Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.

Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.

Operabyen[rediger | rediger kilde]

Festiviteten i Kristiansund, byens opera- og kulturhus

Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen[19] i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten.[20] I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris.[21]En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk haun uner oppnavnet "Puck".

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, og her konkurrerer byens bacalaokokker om å by på byens beste bacalao.

Tahitifestivalen er Kristiansunds musikkfestival, og arrangeres på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen Dødeladen på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti.[22] I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.[23]

Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006, og inneholdt blant annet foredrag og fotoutstillinger over hele byen.

Museer[rediger | rediger kilde]

Norsk klippfiskmuseum ligger på Milnbrygga.

Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, bl.a. Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.

Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedatraksjonen.

Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.

Gallerier[rediger | rediger kilde]

Arnulf Øverlands Galleri viser internasjonal kunst men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. Mellom hver utstilling vises det arbeider av, og arbeidsplassen til, Arnulf Øverland. Utvalg av separatutstillinger: Aksel Waldemar Johannessen (2007), John Andreas Savio (2008), Odd Nerdrum (2009), Reinhardt Søbye (2010). Galleriet ligger i Wirum-brygge på Innlandet, et restaurert bøkkerverksted.

Sport[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sport i Kristiansund

Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.

De største lokale fotbalklubbene er Clausenengen Fotballklubb og har fosteret flere talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen som senere har havnet i utlandet, samt Kristiansund Fotballklubb som har fostret spillere som Anders Giske og bronselagets Magnar Isaksen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet Grip utenfor Kristiansund er mye besøkt om sommeren, og det fredede Grip fyr ligger like ved.

Det fraflyttede fiskeværet Grip er et mye besøkt sted for turister i Kristiansund. Turistbåter går jevnlig fra kaia om sommeren.

Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift.[24] Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund.[25]

Varden er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger Vanndamman, opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.[26]

Atlanterhavsbadet er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna. [27]

Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.

En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund, og alle som ønsker kan bidra. Barnehager og skoler er spesielt oppfordret til å komme med sine byggverk.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Liste over kulturminner i Kristiansund

Dødeladen café på Innlandet.

Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger bl.a. de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorpgården og Christiegården, bøkkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner man Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.

Gamlebyen på Innlandet ble skånet av bombene under krigen og gir således et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig satt opp uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturområde med blant annet Dødeladen Café, brygger, Lossiusgården og Thon Hotel. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.

Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.

Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905-2005[28]

Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[29]

Internasjonale kontakter[rediger | rediger kilde]

Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og Sør-Amerika på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær virksomhet i byen. Dagens kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side er i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.

Latvia og Finland opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.[30]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Finland Karleby i Finland Vennskapsby siden 1948
Sverige Härnösand i Sverige Vennskapsby siden 1948
Danmark Fredericia i Danmark Vennskapsby siden 1948

Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60 års jubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.

Kjente kristiansundere[rediger | rediger kilde]

Fotballstjernen Ole Gunnar Solskjær er fra Kristiansund

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  2. ^ http://lenkeserv.bibsys.no/lenkeserv/action/serv?id=100031134&bib=
  3. ^ Marit Holme Mehlum: Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund. Årbok for Nordmøre Museum 1995.
  4. ^ Kristin Eriksen (januar 1999). 1300-tallet og fram mot 1700-tallet.. Kristiansundsboka - Et undervisningsopplegg for elever på mellomtrinnet. Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 17. desember 2008.
  5. ^ Arkivverket, «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal», Historikk for prestegjeld og sokn
  6. ^ http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_174842.pdf
  7. ^ http://lenkeserv.bibsys.no/lenkeserv/action/serv?id=100031134&bib=
  8. ^ http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/reguleringsbehov Gjenreisingsbyen.no: Reguleringsbehov
  9. ^ http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/bombingen-av-kristiansund Gjenreisingsbyen.no: Bombingen av Kristiansund
  10. ^ http://www.icomos.no/cms/component/option,com_docman/task,cat_view/gid,41/Itemid,74/lang,norwegian/?mosmsg=You+are+trying+to+access+from+a+non-authorized+domain.+%28www.google.no%29
  11. ^ Kommunetopper i Møre og Romsdal. Fjellinordvest.net. Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 17. desember 2008.
  12. ^ http://www.ssb.no/folkemengde/
  13. ^ http://www.ssb.no/a/kortnavn/folkfram/tab-2012-06-20-07.html
  14. ^ a b Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2011. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 17. desember 2008.
  15. ^ www.kvernberget.net/rutetabell0910.pdf Kvernberget.net rutetabell]
  16. ^ http://www.kristiansund.no/Artikkel.aspx?AId=5248&back=1&MId1=1576
  17. ^ http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/val_2007/resultat/?type=kommune&id=15030000 Kommunevalg 2007
  18. ^ Kommunal Rapport 4. desember 2008
  19. ^ http://www.geocities.com/hh042004/oik.html
  20. ^ "Mr. Opera" i Kristiansund. NRK.no (21. januar 2003). Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 2. oktober 2006.
  21. ^ Heiderspris til Jazzfestivalen. NRK Møre og Romsdal (1. april 2003). Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 2. oktober 2006.
  22. ^ Frode Alnæs. Velkommen til Tahiti!. Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 2. oktober 2006.
  23. ^ Program. tahiti-festivalen.no. Arkivert fra originalen 17. juli 2006. Besøkt 2. oktober 2006.
  24. ^ http://www.sundbaten.no/ "...Den er byens kulturminne og verdens eldste selskap for kollektivransport..."
  25. ^ Svein Erik og Tor Olsen: Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik. Kristiansund 2005.
  26. ^ http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=1619&AId=236&Back=1
  27. ^ http://www.visitkristiansund.com/no/Produkt/?TLp=43041&Atlanterhavsbadet-badeland=
  28. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.255318
  29. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  30. ^ http://www.summa.no/index.php?cmd=company_search&show_nace=3619&hl_offset=00
  31. ^ http://www.tk.no/speilet/article6691281.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]