Kvænangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For fjorden Kvænangen, se Kvænangen (fjord).
Kvænangen
Zwischen Alta & Narvik Norwegen.jpg

Våpen

Kart over Kvænangen

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
Statuskommune
Innbyggernavnkvænangsværing
Grunnlagt1863
Adm. senterBurfjord
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 109,37 km²[3]
2 008,54 km²[2]
100,83 km²[2]
Befolkning1 159[4] (2022)
Bef.tetthet0,58 innb./km²
Antall husholdninger560
Kommunenr.5429
Høyeste toppBeahcegealháldi (1324 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerEirik Losnegaard Mevik (Ap) (2015)
VaraordførerHanne Wiesner (Kvænangen Bygdeliste) (2019)
Map
Kvænangen
69°53′39″N 21°58′49″Ø

Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark. Den grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Kvænangen hører til regionen Nord-Troms.

Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) som er en etnisk folkegruppe, og angr som er norrønt for «fjord».

Det samiske navnet Návuotna antas å være forbundet med stedsnavnet Návet og Návetvuopmi (norsk: Navetdalen) - návet betyr "fjøs" og vuotna betyr "fjord". Det kan også komme fra kvenske Naavuono, som kan ha utspring i stedsnavnet Navetat (Navit) og Navetanvuoma (Navitdalen) - navetta betyr "fjøs" og vuono betyr "fjord". I Navit har det vært kvensk bosetting[5].

Næringsvirksomheten i Kvænangen er hovedsakelig basert på primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Nye næringer er fiskeoppdrett og turisme.

Kommunesenteret i Kvænangen er Burfjord.

Nærmeste flyplasser er Sørkjosen lufthavn i Nordreisa ca 6-7 mil sør langs E6, samt Alta lufthavn ca 10-11 mil nord langs E6.

Gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Så tidlig som i 1743 ble det rapportert funn av kobbermalm i Kvænangen, men nærmere undersøkelser ble først iverksatt tidlig på 1800-tallet av «The Quenangen Mining Association». Selskapet etablerte i 1826 Kåfjord kobberverk i Alta og startet deretter undersøkelser i Kvænangen. Disse undersøkelsene fortsatte i mange år. Full gruvedrift i Kvænangen startet først i 1840, med utgangspunkt i Kjækan. Det ble etablert flere gruver i Kvænangen. De største var Edwards og Cedars.[6]

Alta-verket som Kvænangen-gruvene var en del av, ble slått sammen med Sulitjelma Aktiebolag i 1896. Deretter ble det gamle handelsstedet Badderen sentrum for fornyet virksomhet i bergverksdriften i Kvænangen.[6]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er kulturlandsskapet Vapsgieddi/Noaidegieddi som har lokaliteter og tufter fra eldre og yngre steinalder, jernalder og samiske gammetufter og offerplasser fra middelalderen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Kvænangen

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 38,5 +0,3 254 +8 6 2
Senterpartiet 24,4 +24,4 161 +161 3 +3 1
Høyre og Fremskrittspartiet 13,5 -5,9 89 -36 2 -1 1
Kvænangen Bygdeliste 12,9 +12,9 85 +85 2 +2 1
Sosialistisk Venstreparti 10,8 +1,5 71 +11 2 +1
Andre -33,2 -214 -5
Valgdeltakelse/Total 67,8 % 676 15 5
Ordfører: Eirik Losnegaard Mevik (Ap) Varaordfører: Hanne Wiesener (KB)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Kvænangen kommune

Delområder[rediger | rediger kilde]

Kvænangen kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2012):

  • Kvænangen sør (507)
  • Kvænangen nord (775)

Kjente personer fra Kvænangen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 4. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022. 
  5. ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 4. mars 2019. 
  6. ^ a b Berg, Bjørn Ivar 1955-; Nordrum, Fred Steinar 1945- (1992). Malmbergverk i Norge: historikk og kulturminnevern. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. s. 102. ISBN 8299101980. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]