Norsk Tipping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk Tipping AS
Norsk Tipping AS
Norsk Tippings hovedkontor på Hamar
Org.formStatsaksjeselskap
Org.nummer925 836 613
Etablert17. januar 1947; 70 år siden (1947-01-17)
HovedkontorHamar
BransjePengespill
StyrelederLinda Bernander Silseth
Adm. dir.Åsne Havnelid
Antall ansatte408 (2016)
Salgsinntekter32 029 mill. kr (Brutto salg)
Omsetning7 680 (spillinntekter minus premier)
Resultat5 002 mill. kr (2016)
Nettsidenorsk-tipping.no

Norsk Tipping AS er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Kulturdepartementet. Selskapet ble stiftet i 1947 og har hovedkontor på Hamar.

Norsk Tipping har statlig, nasjonalt monopol på en rekke pengespill, og Kulturdepartementet avgjør selskapets spilleregler og hvor stor andel av innsatsbeløpet som skal gå til gevinster. Selskapets overskudd, de såkalte spillemidlene, fordeles i dag mellom idrett, kultur og humanitære formål. Midlene til idrettsformål fordeles av regjeringen, mens midler til kulturformål fordeles med to tredeler av Stortinget og en tredel av regjeringen. Gjennom Grasrotandelen kan i tillegg den enkelte spilleren gi et beløp tilsvarende 5 prosent av egen innsats til en lokal klubb eller forening.

Selv om selskapets overskudd sørger for grunnleggende finansiering av deler av frivillig virksomhet i Norge, er det selskapets sosialpolitiske formål som er det viktigste. Dette er regulert gjennom Lov om pengespill, der §1 slår fast følgende:

(... ) Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til rette for at overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i § 10.

Norsk Tippings enerett er begrunnet med at pengespill har potensial til å skape sosiale problemer for kundene, og det har vært bred politisk enighet om at sterk statlig regulering av pengespill er nødvendig av forbrukervern-hensyn. Eneretten er oppe til diskusjon med jevne mellomrom og flere partier har tatt til orde for å slippe til flere aktører, f.eks. gjennom lisensiering. Lotteritilsynet har i en utredning 2015 konkludert med at enerettsmodellen trolig er den beste for å forebygge pengespill-problemer, mens en annen statlig utredning konkluderer med at det neppe blir mer penger til overskuddsformålene ved en liberalisering av markedet. En utredning finansiert av den private spillbransjen hevder det motsatte. I desember 2016 la Regjeringen fram stortingsmeldingen "Alt å vinne". Der konkluderte Regjeringen med at enerettsmodellen skal videreføres.

Historie[rediger | rediger kilde]

I England ble profesjonell fotball innført i 1882, og den engelske liga ble startet i 1888. Det la grunnlaget for de første private, engelske tippeselskapene. Organisert spilling på idrett begynte i Skandinavia i 1920-årene, og de første illegale tippeselskapene spredte seg fra Sverige til Norge. Som motvekt mot dette ble det i Sverige i 1934 etablert et offentlig tippeselskap – hvoretter en del av de illegale selskapene flyttet seg til Norge.

I 1935 ble ideen lansert om å opprette et legalt tippeselskap under statlig kontroll i Norge, men forslaget ble nedstemt i 1937. Først i 1941 ble Det Norske Tippeselskap startet – av det daværende Departement for arbeidstjeneste og idrett. Men nazitiltaket ble boikottet og måtte innstille allerede i 1944. Straks etter frigjøringen ble tanken tatt opp igjen, denne gang av Norges Idrettsforbund. Forslaget ble vedtatt, og 24. oktober 1946 ble Norsk Tipping dannet. Virksomheten ble startet i ei brakke fra krigens dager ved Nedre Smestad Dam i Oslo, men ble besluttet flyttet til Hamar i september 1962 av Finansdepartementets «Utvalg til behandling av spørsmålets om utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo». Flyttingen ble gjennomført i 1975.

Lørdag 13. mars 1948 var det klart for den første spilleomgangen, med tolv engelske kamper på kupongen. Rekkeprisen var 25 øre og omsetningen stoppet på 52 892,50 kroner. En av kampene ble ikke spilt, så det ble utbetaling på elleve, ti og ni rette. Premien for elleve rette var 4 407 kroner. Omsetningen økte jevnt, fra vel 18 millioner i selskapets første driftsår til 96 millioner etter ti års drift.

Selskapets internettsider ble lansert i januar 1999, med resultatservice og daglig oppdatert informasjon for spillere og andre interesserte. Etter å ha testet løsningen i et drøyt år, åpnet Norsk Tipping i mai 2002 for spill via Internett. Man benytter en egenutviklet smartkortteknologi for identifikasjon av spillere. Fra oktober 2005 er smartkortteknologien tatt i bruk også for kundene som spiller hos kommisjonær. Kundene får dermed tilgang til sine spill og premier både hos kommisjonær og via elektroniske kanaler. Fra nyttår 2006 har selskapet permanent konsesjon for formidling av de fleste av spillene via mobiltelefon og i november 2005 åpnet selskapet denne muligheten.

Den 12. juni 2003 vedtok Stortinget å gi Norsk Tipping enerett til å drive spilleautomater i Norge fra 2006. Driften av de nye automatene kom i gang i løpet av 2008.

Fra en omsetning på vel 37 millioner kroner i selskapets første hele driftsår i 1949, passerte Norsk Tipping AS 2 milliarder kroner i samlet årsomsetning i 1986, 3 milliarder i 1988 og 4 milliarder i 1991. I 2013 var selskapets brutto omsetning mer enn 21 milliarder kroner.

Den 24. november 2009 ble Lars Sponheim utnevnt til styreleder av Kulturdepartementet, dette på grunn av at Sigbjørn Johnsen ble utnevnt til ny finansminister.[1] Sponheim satt som styreleder til generalforsamlingen i 2015, da Linda Bernander Silseth overtok.

Den 10. februar 2011 ble det innført 18-årsgrense på alle spill hos Norsk Tipping. Fra 3. oktober 2016 er det innført tapsgrenser på tvers av alle spill, og en maksimal tapsgrense på 20.000 kroner på en måned.

Torbjørn Almlid overtok som direktør i Norsk Tipping fra 1. januar 2009. Han ble etterfulgt av Åsne Havnelid, som overtok som adm. dir. 3. oktober 2016.

Overskudd[rediger | rediger kilde]

Hele Norsk Tippings overskudd går til formål som idrett, kultur og frivillige, humanitære organisasjoner. Pengene fordeles av regjeringen og kulturdepartementet etter en fordelingsnøkkel som er lovfestet i Lov om pengespill[2]. Denne nøkkelen, den såkalte tippenøkkelen, har vært endret flere ganger, og per 2015 får idretten 64 %, kultur 18 % og humanitære, frivillige organisasjoner 18 %. I tillegg fordeles overskuddet fra Belago (spillterminaler i bingohaller) til bingohallenes overskuddsformål. Grasrotandelen gir den enkelte kunde mulighet til å fordele noe av overskuddet. Denne ordningen gir den enkelte spillere mulighet til å fordele et beløp tilsvarende fem prosent av egen spill-innsats til en lokal klubb eller forening som spilleren selv velger. Denne fordelingen går ikke utover spillerens innsats eller eventuelle premier.

Betalingsforbudet[rediger | rediger kilde]

Den 1. juni 2010 innførte Norge et forbud mot pengetransaksjoner mellom norske banker og enhver form for utenlandske spillselskaper. Norge er det eneste landet i Europa som har innført et betalingsforbud, et forbud som krever norske banker og kredittinstitusjoner å stenge all form for overføring til utenlandske konkurrenter av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Noen av de utenlandske spillselskapene har dog løsninger som gjør at det fortsatt er mulig for nordmenn å spille hos dem.[3]

LiveOddsen[rediger | rediger kilde]

Under fotball-EM 2012 lanserte Norsk Tipping en ny funksjon hvor kundene kan satse på spillobjektene mens kampen pågår. På vårparten samme år inviterte selskapet til «Spillkonferansen», hvor man snakket om alt fra analyser til den planlagte lanseringen av sitt nettkasino. I analysene kom det frem av rundt 50% av omsetningen til utenlandske konkurrenter kommer nettopp fra spillinnsatser gjort mens spillobjektene er i gang.

Nettbaserte spill[rediger | rediger kilde]

I samme år, 2012, fikk Norsk Tipping i oppdrag fra Kulturdepartementet å lansere nettbaserte spill for å kanalisere nordmenns spillelyst inn i tryggere omgivelser. Ettersom uregulerte spillselskaper omsetter for milliarder av kroner hvert år, er ambisjonen å tilby samme typer spill, men i trygge rammer og begrensninger. I tillegg går overskuddet til gode formål som Norsk Tippings øvrige inntekter.

Nettsatsningen forøvrig består av et stort spillutvalg[4], og inkluderer blant annet følgende kategorier:

  • Hjulspill
  • Bordspill
  • Video Poker
  • Lotterier
  • Sport
  • Flax
  • Bingoria

Styre[rediger | rediger kilde]

Styreledere

Styret for Norsk Tipping fra 6. april 2017:

Spill[rediger | rediger kilde]

Norsk Tipping har følgende spill:

Tidligere spill

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK.no – Glad og overrasket (Av Aslak Ballari og Øyvind Grosvold. Publisert og besøkt 24. november 2009
  2. ^ Lov om pengespill
  3. ^ Tipping.com – Alt om betalingsforbudet (Publisert og besøkt 1. juni 2010
  4. ^ «Spillutvalget på nett» (norsk). NorgeCasino.com. Besøkt 19. desember 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norsk Tipping A/S 1948 - 1973 : I idrettens og vitenskapens tjeneste, redaksjon Leif K. Nilsen og Odvar Moen. Oslo 1973.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norsk Tippings offisielle nettstedRedigere på wikidata