Hopp til innhold

Luftforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luftforsvaret
Basisdata
Tidsperiode1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944–
LandNorge
Størrelse4751 personell per 2020[1]
KrigerAndre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen.
Kjennetegn
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
JagerflyF-35A
PatruljeflyP-8A Poseidon
TreningsflySaab Safari
TransportflyC-130J Super Hercules
TankflyAirbus A330 MRTT (fløyet av Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet)

Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftforsvarets historie

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

Oppgaver

[rediger | rediger kilde]
  • Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
  • Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
  • Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[4].

Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.

Organisering

[rediger | rediger kilde]
NASAMSII
C-130J Hercules.

Luftforsvarets ledelse

[rediger | rediger kilde]
  • Luftforsvarsstaben bistår sjef Luftforsvaret med styringen av Luftforsvaret. Den har også ansvar for videreutviklingen av Luftforsvarets kapasiteter gjennom innspill til langtidsplanlegging i forsvarssektoren.[5][6] Luftforsvarsstaben er lokalisert på Rygge flystasjon. Luftforsvarsstaben ledes av en brigader som også er nestkommanderende i Luftforsvaret. Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) på Kjeller ble opprettet 1. juni 2025 og er underlagt Luftforsvarsstaben.[7][8]
  • Luftoperativt inspektorat (LOI): Fagutvikling innen lufttjeneste, luftovervåkning og stridsledelse. LOI utgjør det øverste faglige nivået med hensyn til: Taktikkutvikling (fly), koordinerte luftoperasjoner, luftovervåkning og stridsledelse.[9]
  • Flytryggingsinspektoratet[10]

Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:

Materiell

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell

Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
Foto: United States Marine Corps
SAR Queen på Ådneram heliport i Sirdal i 2024.

Luftforsvaret er i 2025 oppsatt med følgende fly og helikoptre.

Kampfly: 52 Lockheed Martin F-35 Lightning II.

Maritime overvåkningsfly: 5 Boeing P-8 Poseidon.

Taktiske Transportfly: 4 Lockheed Martin C-130 Hercules.

Taktiske Transporthelikopter: 18 Bell 412.

Redningshelikopter: 16 AgustaWestland AW101 (SAR Queen)

Skolefly: 16 SAAB Safari

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Transport- og tankfly via NATO-samarbeid

[rediger | rediger kilde]

Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.

Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).[11]

Luftvern

[rediger | rediger kilde]

3-6 Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)

Baser

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftforsvarets baser og installasjoner

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 29. november 2021. 
  2. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994)
  3. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
  4. ^ a b «Om Luftforsvaret». Forsvarsnett (http://forsvaret.no). Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 15. juli 2007. 
  5. ^ (no) «Luftforsvaret» i Store norske leksikon
  6. ^ «Luftforsvaret». Forsvaret. Besøkt 14. august 2023. 
  7. ^ Helmersen, Tekst: Luftforsvaret | Foto: Fabian. «Ny forsynings­kommando styrker Luftforsvaret». Forsvaret. Besøkt 13. august 2025. 
  8. ^ «I dag reetableres LFK med planer for utvidelser på Kjeller». www.air24.no. Besøkt 13. august 2025. 
  9. ^ https://www.folkogforsvar.no/leksikon/luftoperativt-inspektorat/
  10. ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/04-2018/files/basic-html/page87.html
  11. ^ Forsvaret. «Første tankfly levert». Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 22. august 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luftforsvaret&oldid=25298939»