Luftforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Luftforsvaret
Norwegian F16A over Balkans.jpg
Basisdata
Tidsperiode1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944–
LandNorge
Størrelse4751 personell per 2020[1]
KrigerAndre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen.
Kjennetegn
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
MultirolleF-16 og F-35A
JagerflyMultirolle
PatruljeflyP-3 Orion og P-8A Poseidon
TreningsflySaab Safari
TransportflyC-130J Super Hercules
TankflyAirbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet)

Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftforsvarets historie

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

  • Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
  • Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
  • Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[4].

Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt en luftvernartilleribataljon.

Organisering[rediger | rediger kilde]

F-16B
NASAMSII
Sea King redningshelikopter
P-3N Orion
C-130J Hercules.

Luftforsvarets ledelse[rediger | rediger kilde]

Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:

Materiell[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell

Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
Norsk F-16 i Roma 2004
Dassault DA-20 Jet Falcon fra FEKS/717 skvadron. .

Luftforsvaret er i 2020 oppsatt med følgende fly og helikoptre:[8]

Materiell Prod. Type Versjon Antall Operativ Notater
Bell 412 USA USA Transporthelikopter 412SP/412HP 18 1989 [9] Kan utstyres med maskingevær.
Dassault Falcon 20 Frankrike Frankrike Passasjerfly Falcon 20C-5 2 1976 [10] Flyene betegnes av Forsvaret som DA-20 og innredet for elektronisk signalinnhenting. T.o.m 2017 fantes et 3. fly innredet for kalibrering og persontransport.
Lockheed Martin C-130 Hercules USA USA Transportfly C-130J-30[11] 4 2008 Fire fly levert mellom november 2008 og juni 2010. Ett erstatningsfly levert september 2012.[12]
Lockheed Martin F-35 Lightning II USA USA Kampfly F-35A 31[13] 2019 (IOC) Regjeringen bestemte den 20. november 2008 at F-35 skulle erstatte F-16-flåten.[14] Levering av nye fly startet i 2015.[15] Flyene ble erklært første operative evne (IOC) i november 2019.[16] Stortinget vedtok i desember 2019 å anskaffe de siste seks av totalt 52 F-35 kampfly.[17]
General Dynamics F-16A/B USA USA Kampfly F-16 block 10
F-16 block 15
24
33
1980 Utstyrt for missiler og kanon for angrep mot luftmål og bomber for angrep mot bakkemål[18]. Forsvaret har 47 stk F-16A (ensetere) og 10 stk F-16B (tosetere). Med unntak av to erstatningsfly (levert 1989) ble samtlige norske F-16 montert av Fokker i Nederland og levert 1980-1984.
Lockheed P-3 Orion USA USA Overvåkningsfly P-3C
P-3N
4
2
1969
(1989)
Brukes i fredstid til kartlegging av utenlandske ubåter og overvåkning av aktivitet i havområder. Ubåtjakt med synkebomber og torpedeoer i krigstid.[19][20]
Boeing P-8 Poseidon USA USA Overvåkningsfly P-8A 1 + 4 i produksjon 2022-23 Avtalen om leveranse av fem P-8A for å erstatte dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon ble inngått med amerikanske myndigheter i mars 2017. Det første av de nye flyene ble overtatt 18. november 2021 og er er ventet til Norge rundt februar 2022. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2026 og har en kostnadsramme er på cirka 11 milliarder 2021-kroner.[21]
NHIndustries NH90 EU EU Helikopter NFH 11[22]
SAAB Safari Sverige Sverige Skolefly MFI-15 16 [23]
Westland Sea King Storbritannia Storbritannia Redningshelikopter Sea King Mk.43B 12 1973 Eies av Justisdepartementet og disponeres av Redningshelikoptertjenesten. Kan også benyttes for støtte til militære oppdrag til politiet.
AgustaWestland AW101 Storbritannia Storbritannia/Italia Italia Redningshelikopter Model 612 8 (av totalt planlagt 16) 2017 Skal erstatte dagens Sea King-helikoptre innen 2023.

Operativ = først operativ i Norge

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Transport- og tankfly via NATO-samarbeid[rediger | rediger kilde]

Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.

Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).[24]

Baser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell
  2. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994)
  3. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
  4. ^ a b «Om Luftforsvaret». Forsvarsnett (http://forsvaret.no). Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 15. juli 2007. 
  5. ^ https://www.folkogforsvar.no/leksikon/luftoperativt-inspektorat/
  6. ^ https://forsvaret.no/aktuelt/fellesoperativ-planlegging-pa-naoc[død lenke]
  7. ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/04-2018/files/basic-html/page87.html
  8. ^ Forsvaret.no Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine. - Utstyrsfakta Luftforsvaret
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  12. ^ Norway accepts replacement for crashed C-130J
  13. ^ https://www.tu.no/artikler/far-tre-nye-f-35a-imponerende-lite-forsinket/512474
  14. ^ Forsvaret.no Arkivert 16. mars 2016 hos Wayback Machine. - F35 - F-35 før, no og framover
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  16. ^ https://www.tu.no/artikler/historisk-melding-fra-generalen-fra-i-dag-er-vare-f-35-kampklare/478198
  17. ^ forsvarsmateriell - Kampflyprogrammet
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 2. januar 2008. 
  21. ^ fma.no - Nå har vi mottatt det første av Norges nye maritime patruljefly (20.11.2021)
  22. ^ tu.no - Flere dårligere nyheter: Neste år skal det flys enda mindre med NH90 (07.10.2020)
  23. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 6. november 2016. 
  24. ^ Forsvaret. «Første tankfly levert». Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 22. august 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]