Hadsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°33′48″N 14°54′30″Ø

Hadsel
Hadsel

Våpen

Kart over Hadsel

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Stokmarknes
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&566.56&566,56 km²
3&502&551.14&551,14 km²
3&501&15.42&15,42 km²
Befolkning 3&503&8 082&8 082[a]
Kommunenr. 1866
Målform Bokmål
Internettside www.hadsel.kommune.no
Politikk
Ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap) (2015)
Varaordfører Kurt Jenssen (Sp) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hadsel

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hadsel (nordsamisk: Válafierda eller Ulpi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.

Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.

Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen, med Hadsel kommune omtrent midt i kartet.

Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[1] Helt på vestspissen av øya finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Det er også felt av amfibolitt, gabbro, dioritt og anortositt helt nord i kommunen på Langøya, og disse er 2 500 – 1 750 millioner år gamle.

Hadsel kommune består av om lag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[2]

Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.

Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.

Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele Eidsfjorden, med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører . 1. januar 1963 ble indre Eidsfjord overført til Sortland kommune. Området hadde 1360 innbyggere.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.

Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.

Kjente hadselværinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]