Lurøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lurøy

Våpen

Kart over Lurøy

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Lurøy
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&264.53&264,53 km²
3&502&257.67&257,67 km²
3&500&6.86&6,86 km²
Befolkning 3&503&1 901&1 901[a]
Kommunenr. 1834
Målform Bokmål
Internettside www.luroy.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørnar Skjæran (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lurøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Lurøy er en kommune på Helgeland i Nordland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Den grenser i nordøst mot Rødøy og i øst mot Rana. Over fjordene i sør ligger Nesna og Dønna, ute i havet mot i vest er Træna. Den er beliggende tett opptil Polarsirkelen. Det høyeste punktet i kommunen er Strandtindan, som danner grensepunkt mot både Rødøy kommune i nord og Rana kommune i øst.

Lurøys kommunesenter ligger delt mellom øyene Lurøya og Onøya, sammenlenket med bru og utrustet med nytt rådhus på Onøy i 2005. Andre tettsteder er Solværøyene med fergestedet Sleneset med om lag 330 innbyggere, Lovund med om lag 300 innbyggere, Hestmona, Nesøya, Aldra, Stigen og om lag 1 370 mindre øyer og skjær. Kystriksveien (Riksvei 17) passerer gjennom Lurøy, mer spesifikt tettstedet Stokkvågen.

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kommunen ble opprettet i 1837.

Ved møte på Lurøy tingsted ble det i 1775 vedtatt etablering av omgangsskole i Rødøy prestegjeld, der Lurøy var en av fire fjærdinger, og hadde sine årlige runder fra 1780 til 1891, avbrutt av nybygd fastskole på Snertneset, Onøy (1847–1860). Ny barneskole tilkom i 1965 og ungdomsskole i 1976.

Lurøyskjelvet er et jordskjelv i 1819 som strakte seg fra Lurøy til svenskegrensen. Det regnes som det sterkeste jordskjelvet i Norge i historisk tid frem til jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008.

Lurøy ble eget prestegjeld i 1823. Kirka er et ankerfeste og kulturminne i kommunen, og kirkestedet hvor kirka er plassert, har vært det samme siden den første kirke ble satt opp her en gang på 1400-tallet. Dagens kirke er en korskirke fra 1812, den sjette eller syvende kirke på dette sted, og kommunens tusenårssted.

Stormannen Mikkelborg bodde på Lurøy Gård allerede på 1500-tallet, et eierskap som har vært delt med slekten etter Petter Dass. «Gamlehagen» på Lurøy Gård utviklet seg i 1740-1900 og viser en overraskende renessansestil, som i dag utnyttes i turistøyemed.

Under andre verdenskrig var motstandsmannen John Kristoffersen aktiv i den såkalte «Lurøyaffæren», som hadde sin base på nordre Onøy. Tyskerne bygde dessuten Grønsvik hærkystfort like nord for Stokkvågen, som et ledd i forsvaret av fjordinnløpet til Mo i Rana. Fiskerkommunen fikk i 1988 eget kystlag, som hver pinse arrangerer «Kystlagsdagene». Kystkvinnebautane ble reist i 1995, til minne om en viktig ressurs i et typisk fiskersamfunn. I dag er fremdeles primærnæringene sentrale. Lurøy frembrakte en av de tidligste laksefarmer, og akvakultur antas å forbli en økende næring.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fiske. Kvarøy Fiskeoppdrett.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt sterk Ap-kommune. Steinar Joakimsen var ordfører fra 1988 til 2007. Før dette var Johannes Bentzen (Sp) ordfører. Kommunestyret har 19 medlemmer.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Kommenen har 23,4 % andel barn og unge 0-17 år og en andel 5,8 % eldre 80 år og over. 1 % av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, vestlig. Befolkning per km²: 7,7.

Kjente Lurøyfjerdinger[rediger | rediger kilde]

Småskoleelever fra Onøy/Lurøy skole i Lurøy kommune, vant «Teknologi- og designprisen» i Årets Nysgjerrigper 2005, for deres forskning innen avfallshåndtering. I 2008 vant de «Energiprisen» i samme konkurranse. Denne gangen forsket de på ved og vedsorter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lurøy med Lovund sett fra Dønnesfjellet. Træna bak til venstre