Kystvakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kystvakten
Basisdata
Aktiv1977–
Motto«Alltid til stede»
LandNorge
Etablert1977
SjefFlaggkommandør Oliver Berdal
TypeKystvakt
Størrelse900 +
HovedkvarterSortland (SKYS), Haakonsvern orlogsstasjon (HOS/SHH)
NettsideKystvakten
Operativt oppdrag
OppdragSuverenitetshevdelse, ressursforvaltning, slepe- og miljøberedskap, søk- og redning (SAR)
RolleSuverenitetshevdelse, ressursforvaltning
Kystvakten 2023. Fotokreditering: Sjøforsvaret v/ Kystvakten
KV Jan Mayen i Bergen, juni 2023. Fotokreditering: Sjøforsvaret v/ Kystvakten

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret.

Kystvakten ble opprettet i 1977 i forbindelse med at Norge etablerte 200 nautiske mils økonomisk sone. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse, ressursforvaltning, slepe- og miljøberedskap, samt søk og redning.

I 2022 hadde Kystvakten et budsjett på ca. 1,3 milliarder NOK og over 900 medarbeidere og soldater.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907 hadde tre hovedoppgaver:

·        Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler

·        Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp

·        Bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk.

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøyer til statlige oppgaver.

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til tolv nautiske mil og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømilitære fiskerioppsyn.

På 1970-tallet økte den internasjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene og med det kravene til fiskerioppsynet. I 1974 ble Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ble starten til opprettelsen av Kystvakten, 1. april 1977. Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert på samme tid.

Opprettelse av Kystvakten[rediger | rediger kilde]

Kystvakten fikk i 1977 ti fartøyer, syv innleide og tre store helikopterbærende fartøy i Nordkapp-klassen. Kystvakten disponerte også to Lockheed P-3 Orion maritimt patruljefly fra 333 Skvadronen.

I 1996 ble Indre kystvakt (IKV) opprettet. Kystvakten fikk da ansvaret for å utføre ulike kontroll- og tilsynsoppgaver i samarbeid med de etatene som har ansvar for kystsonen.

I 1997 trådte Kystvaktloven i kraft og Kystvakten fikk kontrollmyndighet over 25 lover.

Kystvakten var ved oppstart organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med én kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvaktskvadron Sør (KV SØR) og Kystvaktskvadron Nord (KV NORD), med et skille ved Rørvik (65 08,5 N).

KV SØR var opprinnelig lokalisert på Sjøforsvarets Hovedbase Haakonsvern (SHH), mens KV NORD ble opprettet på Sortland i Vesterålen.

1. januar 2012 ble Kystvakten omorganisert, noe som førte til at KV SØR og KV NORD ble lagt ned. Kystvaktens ledelse - med Sjef Kystvakten (SJ KV) og stab, fikk med dette sitt hovedkvarter på Sjøforsvarets kystvaktstasjon Sortland (SKYS).

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Sjef Kystvakten (SJ KV) har både administrativ og taktisk kommandomyndighet over Kystvaktens fartøyer.

Kystvaktstaben er organisert i følgende avdelinger:

KV Ledelse, Operasjonsavdeling, Kontroll- og etterforskning, Teknisk avdeling, Plan- og øving, samt Kystvaktens kompetansesenter (sistnevnte lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen).[1]

Ytre kystvakt (YKV HK og YKV)[rediger | rediger kilde]

Opererer fra grunnlinjen og ut til yttergrensen for Norges økonomiske sone (200 nautiske mil), fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonale havområder under Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon.[2]

Indre kystvakt (IKV)[rediger | rediger kilde]

Opererer langs kysten og i Territorialfarvannet (området ut til 12 nautiske mil fra land).

Kystvaktens myndighetsutøvelse er regulert i kystvaktloven av 1997. Kystvakten har begrenset politimyndighet, inspeksjons-/kontrollmyndighet og etterforskningsmyndighet.

Fartøy[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske kystvaktfartøyer

KV Jan Mayen 2023. Foto: Sjøforsvaret v/ Kystvakten
KV Jan Mayen i Byfjorden, Bergen 2023. Foto: Sjøforsvaret v/ Kystvakten
Hundrevis av ungdommer avtjener sin militære verneplikt om bord på Kystvakten sine fartøy hvert år. Foto: Sjøforsvaret v/ Kystvakten

Ytre kystvakt helikopterbærende (YKV HK)[rediger | rediger kilde]

·        KV Jan Mayen (W 310) – Overtatt våren 2023. Fartøy i Jan Mayen-klassen.

·        KV Bjørnøya (Under bygging). Fartøy i Jan Mayen-klassen.

·        KV Hopen (Under bygging). Fartøy i Jan Mayen-klassen.

·        KV Svalbard (W 303) (2001) – Isbryter i nordområdene


Ytre kystvakt (YKV)

·        KV Bison (W 323) (2014) – Innleid for ti år fra Boa Offshore AS, AHTS/ROV

·        KV Jarl (W 324) (2015) – Innleid for ti år fra Boa Offshore AS, AHTS/ROV

·        KV Barentshav (W 340) (2009) – Innleid for 20 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen

·        KV Bergen (W 341) (2010) – Innleid for 20 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen

·        KV Sortland (W 342) (2010) – Innleid for 20 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen

·        KV Harstad (W 318) (2005) – Overtatt som KV-fartøy i 2008 (Tidligere innleid av Kystvakten fra Remøy Shipping A/S)

Indre kystvakt (IKV)[rediger | rediger kilde]

·        KV Nornen (W 330) (2006) – Fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra svenskegrensen til Egersund[3]

·        KV Tor (W 334) (2007) – Fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til Stadt

·        KV Njord (W 333) (2007) – Fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Stadt til Rørvik

·        KV Heimdal (W 332) (2007) – Fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Rørvik til Bodø

·        KV Farm (W 331) (2007) – Fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Bodø til Honningsvåg

Droner[rediger | rediger kilde]

Kystvaktens fartøy er oppsatt med flere typer droner, deriblant undervannsdroner som bidrar til utførelsen av Kystvaktens operasjoner. Kystvakten har også droner som kan benyttes for å avdekke forurensning i luft. Herunder giftige avgasser og radioaktiv stråling.[4][5]

Slepeberedskap[rediger | rediger kilde]

Kystvakten fikk 1. januar 2020 ansvaret for den operative utførelsen av den statlige slepeberedskapen etter avtale med - og på oppdrag fra Kystverket, som er ansvarlig myndighet.[6]

Den statlige slepeberedskapen bidrar til å forebygge og redusere faren for akutt forurensning. Fartøy i slepeberedskapen yter både teknisk assistanse, støtter innsatsleder i forbindelse med hendelser, og fungerer som Kystverkets tilsynsrepresentant på skadested.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om Kystvakten». Forsvaret. Besøkt 7. juni 2023. 
  2. ^ «Ytre kystvakt (YKV-HK)». Forsvaret. Besøkt 7. juni 2023. 
  3. ^ «Indre kystvakt». Forsvaret. Besøkt 7. juni 2023. 
  4. ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (22. april 2023). «Kystvakten tar i bruk avanserte undervannsdroner som verktøy». NRK. Besøkt 7. juni 2023. 
  5. ^ Drevon, Fredrik (2. november 2022). «Kystvakt-sjefen: – Vi vil snart ha droner på alle fartøyene våre». forsvaretsforum.no. Besøkt 7. juni 2023. 
  6. ^ «Statlig slepeberedskap». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 7. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kystvakten&oldid=23621262»