Folldal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°08′00″N 9°59′48″Ø

Folldal

Våpen

Kart over Folldal

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Folldal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1276.88&1 276,88 km²
3&503&1264.61&1 264,61 km²
3&501&12.27&12,27 km²
Befolkning 3&503&1 592&1 592[a]
Kommunenr. 0439
Målform Nøytral
Høyeste topp Rondslottet (2178,2 moh.)[1]
Internettside www.folldal.kommune.no
Politikk
Ordfører Hilde F. Tveråen (Ap) (2015)
Varaordfører Brit Kværness (LL) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Folldal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Høgronden
Folldal kirke

Folldal er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 meter over havet) og preges av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta. Området har også mange interessante spor etter siste istid, så vel som fra de første fangstkulturene. Innen kommunen finnes Norges lengste seterdal (55 kilometer), Einunndalen. I Einunndalen er det fortsatt aktiv setring om sommeren på setere bygd allerede på 1700-tallet. Nesten halvparten av kommunens areal er vernet gjennom landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark ligger i Folldal.

Klima[rediger | rediger kilde]

Folldal har stabilt innlandsklima med lite nedbør (blant de tørreste i Norge), svært kalde vintrer(ofte blant de steder i Norge med lavest minimumstemperatur om vinteren) og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Folldal (710 moh.)[2] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) -13,2 -11,0 -5,9 -1,0 5,6 10,1 11,3 10,0 5,2 0,9 -7,0 -11,2 -0,5
Nedbør (mm) 17 13 12 13 26 51 70 54 37 28 23 20 364

I januar 2010 ble det uoffisielt målt −45,6 °C på Grimsbu i Folldal.[3] På samme sted ble det målt 52 kuldegrader nyttårsdagen i 1979. Sistnevnte ville vært Norgesrekord dersom målingen var offisiell.[4]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 38,0 -6,4 364 7 3
Arbeiderpartiet 30,0 -14,7 287 5 -3 2
Samlingslista 24,2 +24,2 232 4 +4 2
Rødt 4,4 +4,4 42 1 +1
Sosialistisk Venstreparti 3,3 −7,5 32 -2
Valgdeltakelse/Total 75,8 % 966 17 7
Ordfører: Hilde Frankmo Tveråen (Ap) Varaordfører: Brit Kværness (SL)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Folldal kommune

Kirker[rediger | rediger kilde]

Det er tre kirker i Folldal. Folldal kirke ble først oppført i 1751. Før det måtte folldølene reise til Dovre eller Lilleelvedalen (Alvdal) for å få utført kirkelige handlinger. Kirken var en korskirke med tårn over midtpartiet. Denne ble revet i 1881, og erstattet av en langkirke som fortsatt er i bruk. Kirkens altertavle er fra den første kirken, men skal opprinnelig ha tilhørt en gammel kirke i Fron. Dalen kyrkje ligger nord i bygda og ble bygget i 1935 etter initiativ av Dalen og Slåens kvinneforening. Egnund kapell ble bygget i 1975 som en gave gitt til Egnund krets av Magne Mortensson. Denne ligger sør i Folldal, i rolige omgivelser i skogen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Meieribygget i Folldal, 1980

Næringslivet i Folldal var frem til nedleggelsen av gruvedriften i 1993 dominert av bergverk og primærnæringene jord- og skogbruk. Landbruket står fortsatt sterkt og utgjør i dag 20 % av sysselsettingen. Jordbruksarealet består hovedsakelig av eng og beite, og inntektene på gardene kommer derfor fra husdyrhold. Rike fjellbeiter og gode seterbilveier gjør at seterbruket har stor betydning. Klimaet gjør at skogbruket er av relativt lite omfang, men malmfuru danner grunnlag for en utstrakt trebearbeidings-virksomhet, blant annet innen lafting. Folldal kommune er den største arbeidsgiveren i bygda.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arbeidet i gruva - gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver

Lenge før det ble fast bosetting i Folldal ble området ofte besøkt av fangstmenn som jaktet på rein. Det finnes nærmere 1000 dyregraver i Folldal og rester av et større massefangstanlegg er datert til 1200-tallet. Også andre steder i Rondane er det massefangstanlegg og dyregraver som vitner om omfattende fangst av rein. En fangstgrop sør i bygda er utgravd og datert til 900-tallet.

Ifølge lokale sagn var den første folldøl en mann som var lyst fredløs; Torkjell Barfrost. Et boplassfunn fra slutten av 900-tallet knyttes til sagnet. Ifølge Færøyingesaga skal Sigmundur Brestisson og fetteren Tóri Beinisson ha gått seg vill i en snøstorm på Dovrefjell da de var på vei for å møte Håkon jarl av Norge. De skal da ha møtt Torkjell Barfrost og ble boende hos ham, kona Ragnhild og dattera Turid i seks år før de dro videre. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson skal senere ha talt Torkjells sak på Frostatinget slik at Torkjell ble frikjent og ble sysselmann i Orkdal. Torkjells datter Turid giftet seg med Sigmundur Brestisson og flyttet med ham tilbake til Færøyene.

Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt opp i 1748. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal. Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Ved oppstartingen igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen. Den 34 km lange taubanen var Nord-Europas lengste. Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom. Virksomheten ble drevet på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.

Kultur/aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Det er rik anledning til å utøve jakt (elg, rein og rype), fiske og friluftliv for alle innbyggere. Om vinteren finnes det et vidstrakt løypenett for skiaktiviteter. Folldal byr også på aktiviteter som elvepadling, ridning, hundekjøring, isklatring, juving og moskusfesafari.

Idrettslaget Folldal IF har aktive grupper innen fotball, håndball, skiskyting, langrenn, hopp og orientering.

I Folldal finnes også en motorcrossbane hvor det er mulighet til å leie crossykkel på treningsdagene.

Folldalsdagene arrangeres hvert år siste helg i juli, med blant annet hundeutstilling og konserter.

Månedsbladet Folldals Marked utgis i Folldal.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Vinter i Folldal. Bildet gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver

Folldal Gruver er kommunens tuseårssted.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente folldøler[rediger | rediger kilde]

Folldal flyplass[rediger | rediger kilde]

Folldal har egen småflyplass, Grimsmoen flyplass, Folldal, med ICAO-kode: ENGN, grusbane 1 000 m lang, høyde over havet: 2 263 fot, rullebaneretning 07–25, radiofrekvens 123,500 MHz.

Plassen ligger på Grimsmoen. På grunn av fjellbølger som dannes av nærliggende fjellpartier, brukes plassen en del til seilflyging.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Folldalsportalen
  • Stiftelsen Folldal Gruver

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 8. oktober 2015
  2. ^ eklima.no
  3. ^ NRK −45,6 i Folldal
  4. ^ Norgesrekorder for høyeste og laveste temperatur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]