Færder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Færder kommune

Våpen

Kart over Færder kommune

LandNorge Norge
FylkeVestfold
StatusKommune
InnbyggernavnNøttlending/Tjømling/Hvasslending
Adm. senterBorgheim (Tinghaug)
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&99.96&99,96 km²
3&501&99.72&99,72 km²
3&499&0.24&0,24 km²
Befolkning3&504&26 676&26 676[a]
Kommunenr.0729
MålformBokmål
Internettsidefaerder.kommune.no
Politikk
OrdførerRoar Jonstang (H) (2018-)
VaraordførerBjørn Kåre Sevik (FrP) (2018-)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
Tristein er tre holmer som ligger omtrent to nautiske mil sør for øya Store Færder i Færder nasjonalpark i Færder kommune. Færder fyr har gitt navn til nasjonalpark og kommune.
Verdens Ende med sitt karakteristiske vippefyr er et populært utfartssted i Færder kommune. Færder fyr i Færder nasjonalpark kan skimtes drøyt en halv mil ute i Oslofjorden

Færder er en øykommune i Vestfold med beliggenhet på vestsiden av den sørlige delen av Oslofjorden.

Kommunen grenser i nord til Tønsberg kommune, i øst til Oslofjorden, i sør til Skagerrak og i vest til Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden.

Øyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser har fast bosetning og er forbundet med bruer. Også øyene Veierland, Bjerkøy og Nordre og Søndre Årøy har fast bosetning, men har ingen bruforbindelse. I tillegg er det ca. 650 andre større og mindre øyer og holmer som er uten helårs bosetning. Noen av dem har vært bebodd tidligere, som for eksempel Bolærne, Skrøslingen, Sandø, feriekoloniøya Hudø og Ildverket. Lengst ut mot Oslofjorden ligger Leistein, som viser seilingsleden mot Vrengensundet. Lengst sør ligger Tristein med Færder fyr. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Denne omfatter øyene og havbunnen øst for kommunen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Færder kommune er kjent for sin vakre skjærgård, og store deler av denne inngår i Færder nasjonalpark. Bildet er fra øya Mostein.
Svaberg renvasket av Skagerrak på øya Kløvningen. Ferga passerer på vei mot Sandefjord.
Svaberg med skuringsstriper fra istiden i Moutmarka ved Verdens Ende.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Færder kommune har et landareal på nær 100 km²; arealet i sjø er mye større. Landskapet er i de sentrale områdene på Nøtterøy, den største av øyene, preget av store sammenhengende jordbruksarealer, med små åser spredt over de store, flate arealene med gammel sjøbunn. Dessuten setter det store Vestfoldraet sitt preg på den nordligste delen av kommunen. I den søndre og østre delen av kommunen er landskapet på øyene kupert med knauser, kløfter og svaberg. Kommunen er kjent for sin vakre skjærgård; en stor del av skjærgården mot Oslofjorden ligger innenfor Færder nasjonalpark. Omtrent 650 øyer og holmer hører til kommunen; de fleste av disse er ubebodde.

Kommunens høyeste punkter ligger på Nøtterøy: Vetan d 99 moh, Vardås og Teieskogens 89 moh. De høyeste åsene på Tjøme er Herkelås (80,3 moh) og Holtekjæråsen (78,1 moh).

Øyene i Færder kommune har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med en rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.

På nordre del av Tjøme ligger kommunens største innsjø, Kynna, et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike våtmarksbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en mølle. På Nøtterøy ligger Strengsdalsvannet som dreneres nordover gjennom bekker med lite fall.

De to øyene Nøtterøy og Føynland har til sammen ca. 14 km² dyrket mark, 10 km² produktiv skog og 10 km² bebygd areal.[1] Produktiv jord utgjør ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjør ca. 25 %.[2]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Hele Færder kommune ligger i den geologiske formasjonen som kalles Oslofeltet. Berggrunnen består av dypbergarten larvikitt. Dette er en stein som brytes kommersielt i søndre del av Vestfold; også på Tjøme og Hvasser har det vært steinbrudd av denne typen. Løsmassene er morene-, sand- og leirejord. Hele Færder kommune ligger under den marine grense; leire avsatt utenfor den store isbreen finnes i hele kommunen. Ytre del av det store raet gjennom Vestfold går over nordre del av Nøtterøy og bidrar til kommunens gode jordbruksarealer på tidligere havbunn oppblandet med mer grovkornede masser fra morenen. En eldre morene, som av naturgeografer kalles Tjøme-Hvaler-trinnet, krysser Tjøme og Hvasser kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet, [3] og den har bidratt til gode forhold for grønnsakdyrking på Hvasser. I strandkanten er det lett å finne fossiler i løsblokker som er transportert av isen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Færder har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på Færder fyr, Torød, Tenvik og på Melsom i Tønsberg. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9.[4] Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029 mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører til vanningsrestriksjoner fra Vestfold Interkommunale Vannverk.[4]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Naturen på øyene i Færder har mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter. Av ville dyr finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Kommunen er også kjent for et usedvanlig rikt insektliv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her, og mange er fortsatt bare kjent herfra. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle norske sommerfuglarter funnet; kommunen er også rik på biller og tovinger. Særlig Sandø, Hvasser og utmarksområdet Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna. Den fredede rødlistearten blodigle finnes i Tjømes innsjø, Kynna.[5]

Naturvern og friarealer[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Det mangler informasjon om friarealer på Nøtterøy, så artikkelen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Vestfold fylkeskommune kjøpte Østre Bolærne i 2004 for å sikre øya til friluftsformål for almenheten. Øya er den største i øygruppen Bolærne øst for Nøtterøy, og har i hundre år tilhørt forsvaret. Øyas militærforlegninger er bygget om til aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk, med overnattingskapasitet for 236 personer, møterom, gjestehavn til 75 båter, samt utleie av kanoer, kajakker og robåter. Mellom bebyggelsen er store grøntområder. Øya har gode badeforhold. Det går fast båtrute mellom Fiskebrygga i Tønsberg og Østre Bolærne.

Oslofjordens Friluftsråd har sikret 4 km² nær Verdens Ende (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Mostranda og Moutmarka med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (bant annet Lilleskagen, Fynsletta og på Syd) samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket.

Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser. Forsvarets tidligere eiendom Tjønneberget på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål.

Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013 for å «bevare et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep».[6] På Verdens Ende er det etablert et nasjonalparksenter.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Vrengenbrua over Vrengensundet er en viktig del av hovedtrafikkaksen gjennom Færder kommune. Tjøme sees på bildet på høyre side av brua, Nøtterøy til venstre, med tettstedet Kjøpmannskjær i bakgrunnen.
Røssesundbrua sett fra Ormelet på Tjøme mot Brøtsø.
Foynlandsbrua som binder Føynland og Husøy sammen med Nøtterøy.
Jordbrukslandskap sør for Borgheim, sentralt på Nøtterøy. En stor del av Nøtterøy er dyrket mark, og mye brukes i dag til grønnsakproduksjon.
Kommuneadministrasjonen holder til på Tinghaug på Borgheim.
Teie torv.
Årøysund ligger sørøst på Nøtterøy. Selve tettstedet ligger på Nøtterøy-siden, til høyre på dette bildet.
Nøtterøy kirke er kommunens eneste middelalderkirke. Den ligger på Borgheim midt på øya.
Denne gamle, restaurerte bensinstasjonen ligger i jordbruksområdet langs Kirkeveien like sør for administrasjonssenteret Borgheim. Bensinstasjonen er ikke i drift.

Tidligere kommuneinndeling og -sammenslåing[rediger | rediger kilde]

Færder kommune er resultatet av en sammenslåing av kommunene Tjøme og Nøtterøy.[7] Den nye kommunen ble opprettet 1. januar 2018 på grunnlag av kongelig resolusjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 16. mars 2016 forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold.[8] I forkant av kommunesammenslåingen 2018 var det en omfattende debatt, bl.a. i lokalavisene. Et av spørsmålene var om den nye kommunen også burde omfatte Tønsberg. Kommunene Nøtterøy og Tjøme hadde – med unntak av enkelte grensejusteringer – eksistert uendret siden formannskapslovene ble vedtatt.

Nøtterøy kommune ble opprettet som Nøterø formannskapsdistrikt i 1837. En del av Nøtterøy med 102 innbyggere ble overført til Tønsberg 1. januar 1877, slik at nordre del av øya Nøtterøy i dag ligger i Tønsberg kommune. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var økonomisk, ettersom det var store skatteinntekter å hente fra dette området. De var også redde for konkurransen fra andre kjøpstader. Nøtterøy kommune mista dermed både viktige skatteinntekter og et industriområde som var i vekst.[9] Den 1. januar 1901 ble Håøya i Stokke kommune med 70 innbyggere overført til Nøtterøy. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem. 1. januar 1964 ble øya Veierland med 165 innbyggere overført fra Stokke til Nøtterøy. Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Borgheim er Færder kommunes administrasjonssentrum og fra gammelt av øyas kirkested. Her ligger kommune- og kirkeadministrasjonen, Nøtterøy kulturhus, Wilhelmsenhallen, Borgheim postkontor og flere butikker, samt en brannstasjon som er underliggende Vestfold interkommunale brannvesen. Nøtterøy videregående skole ligger også på Borgheim, rett ved siden av Borgheim ungdomsskole. Borgheim er også sentrum for all busstrafikken på øya.

Teie er kommunens mest utbygde sentrumsområde. På Teie er blant annet Vinmonopolet og Nøtterø Sparebank lokalisert. Her finner vi den andre ungdomsskolen på øya, Teigar ungdomsskole. Stedet er forstad til byen Tønsberg.

Tjøme sentrum er noe spredt geografisk omkring Tjøme kirke, midt på øya. Her er en rekke sentrumsfunksjoner og håndverksbedrifter.

Tettsteder i Færder kommune[rediger | rediger kilde]

I Færder kommune er det flere tettbebyggelser med mer enn 200 innbyggere. Disse er definert som tettsteder av Statistisk sentralbyrå. Det største er tettstedet Tønsberg, som dels ligger i Tønsberg kommune, dels i Færder kommune. Faktisk ligger kommunesenteret i Færder, Borgheim, i utkanten av tettstedet Tønsberg. Det er dessuten fem andre tettsteder i Færder kommune: Glomstein, Årøysund, Kjøpmannskjær, Tjøme og Hvasser.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fra opprettelsen av kommunen i 2018 har det vært 47 representanter til kommunestyret.[10]

Ekstraordinært kommunevalg 2017[rediger | rediger kilde]

Sammen med stortingsvalget i 2017 ble det i Nøtterøy og Tjøme avholdt kommunevalg til Færders første kommunestyre.[10] 73,4 % av de 21 264 stemmeberettigede gikk til stemmeurnene.[10] Det skulle velges totalt 47 representanter til kommunestyret.[10] Høyre ble det største partiet og Roar Jonstang gikk i samtaler med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti for å drøfte samarbeid.[11] Roar Jonstang ble valgt til ordfører med 27 stemmer mot Jon Sanness Andersen som fikk 20 stemmer.[12] Ikke uventet ble Bjørn Kåre Sevik (FrP) valgt til varaordfører fremfor motkandidaten Jørn Magdahl.[12]

Parti Antall stemmer Oppslutning Representanter
Høyre 5423 35,4 % 16
Arbeiderpartiet 4047 26,4 % 12
Fremskrittspartiet 1994 13,0 % 6
Felleslista for Rødt og Sosialistisk Venstreparti 1159 7,8 % 4
Venstre 1008 6,6 % 3
Senterpartiet 620 4,0 % 2
Miljøpartiet De Grønne 555 3,6 % 2
Kristelig Folkeparti 519 3,4 % 2

Skoler[rediger | rediger kilde]

Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på øyene. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det.

Interkommunalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Færder kommune deltar i interkommunalt samarbeid i Tønsberg-regionen.

Andre offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

videregående skoler, militærleirer, tingrett, sykehus, andre statsetater m.m.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Samferdselen i øykommunen Færder er basert på veier og bruforbindelser mellom øyene. Fylkesvei 308 er hovedaksen i veitrafikken gjennom kommunen og videre til byen Tønsberg og E18. På Nøtterøy heter den Kirkeveien, på Tjøme Vestveien og Helgerødsveien. Denne veien, med kanalbrua i Tønsberg som flaskehals, er eneste veiforbindelse ut av kommunen, til sykehus og brannstasjon som ligger i Tønsberg. Veien går gjennom kommunesenteret Borgheim, forbi Nøtterøy kirke, gjennom Kjøpmannskjær, over Vrengen bru, gjennom Tjøme sentrum, og til endepunktet sørligst på Tjøme, Verdens Ende.

Fra fylkesvei 308 går en rekke større og mindre sideveier som forbinder alle veifaste steder i kommunen med hovedveien. Fylkesvei 307, Smidsrødveien, går fra Teie langs østsiden av Nøtterøy, bl.a. gjennom Hjemseng og Torød. Fra Lindhøy på Tjøme forbinder fylkesvei 380 Brøtsø og Sandøsund på Hvasser med hovedveien. Fylkesvei 430 (Vestfold) forbinder Smidsrødveien med øyene Foynland og Husøy. Husøy ligger i Tønsberg kommune, men har veiforbindelse til kommunesenteret gjennom Færder kommune.

I dag kjører Unibuss rute fra Sandøsund og Tenvik til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra Vestviken kollektivtrafikk. Samme selskap trafikkerer dessuten en rekke strekninger på Nøtterøy med pendelruter via rutebilstasjonen i Tønsberg.

Det 43 meter høye Færder fyrTristein er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På Hvasser er det losstasjon for Ytre Oslofjord. Tjøme radio har ansvar for båttrafikken fra svenskegrensa til Farsund og på Mjøsa, men stasjonen er nå betjent fra Horten.

Nærings- og arbeidsliv[rediger | rediger kilde]

En ikke ubetydelig del av innbyggerne i Færder har arbeid utenfor kommunen og pendler blant annet til nabokommunen Tønsberg. Takket være gode kommunikasjoner er det også akseptabel reisetid for pendling til hovedstaden.

Mange av innbyggerne jobber frilans som selvstendig næringsdrivende i frie yrker.

Særlig på Tjøme lever mange av sommerturismen, og kommunen har flere småbedrifter og mindre håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og liknende, og større service- og handelssektor enn folketallet skulle tilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Tjøme sentrum omkring Tjøme kirke.

Jordbruk og fiske har fremdeles en viss rolle for kommunens næringsliv. Nøtterøy har fra naturens side gode ressurser for grønnsakdyrking og flere firmaer driver rasjonelt i disse bransjene.

Flere fiskebåter er registrert i kommunen, og det er fiskerihavner på Verdens Ende og i Sandøsund hvor det er fiskemottak. Reketråling i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskeri. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent og har tatt i bruk nytt løsdriftsfjøs.

Forsvaret har bidratt med mange arbeidsplasser på øyene som har en strategisk plassering i Ytre Oslofjord. Flere forsvarsanlegg i kommunen har vært viktige på 1900-tallet. Oslofjord festning besto av flere anlegg plassert i kommunen. Håøya, Bolærne, Rauer, Torås og Mågerø var viktige lokaliteter, og de representerte også mange arbeidsplasser. På halvøya Mågerø nordøst på Tjøme ligger radarstasjonen CRC Mågerø. Det var Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon for Østlandet og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Luftforsvarets stasjon Mågerø skal legges ned.[13] Stasjonen ble lagt ned i 2016.[14]

Turist-kommunen Færder[rediger | rediger kilde]

Havna hotell på Tjøme i 2017, et av de mest kjente turiststedene på øya.

Det kommer hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Færder kommune, særlig til Tjøme og Hvasser. Tjømlingene kaller tradisjonelt disse feriegjestene fra hovedstadsområdet for «badegjester». Tjøme og Hvasser har flere private fritidsboliger (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i 2004 var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Dette gjør Færder til en av landets dyreste hyttekommuner. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det boplikt ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem. Den norske kongefamilien har privat feriested på Mågerø. Av sikkerhetsmessige grunner ligger det på militært område. En viktig turismebedrift er Havna hotell ved siden av hytteutleie, campingplasser, pensjonater og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk golfbane med ni hull anlagt i 1991. På øya Hudøy (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten feriekoloni for barn fra Oslo. Feriekoloniene ble tidligere drevet av Oslo kommune, men kommunen samarbeider i dag med Kirkens bymisjon i Oslo. Ellers driver Norges Røde kors kurs- og aktivitetssenter på Eidene hele året. Eidene senter har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres. Tjøme kommune definerte seg som en "typisk turist-kommune" og med dette fikk dagligvarebutikkene ha åpent også på søndag.

Religiøse forhold[rediger | rediger kilde]

antall prestegjeld, navn på disse, frikirkelige menigheter, ikke-kristne trossamfunn

Kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Færder kirkelige fellesråd har 6 kirker: Nøtterøy, Torød, Teie, Veierland, Hvasser og Tjøme.

Nøtterøy kirke var hovedkirken i det som var Nøtterøy prestegjeld. Kirkens vestskip og tårnfot utgjør det opprinnelige kirkebygget. Kirken ble opprinnelig bygget omkring 1100 i gråstein i romansk stil. Kirken er utvidet mot øst som korskole i to tilbygningsetapper som foregikk i 1839 og 1883. Den har ca. 600 sitteplasser og to gallerier.

Torød kirke er en langkirke fra 1915. Byggverket er i tre og har 200 plasser. Da den stod ferdig i 1915, var den Nøtterøys andre kirke.

Veierland kirke er en langkirke fra 1905. Den het opprinnelig «Veierland kapel(l)» frem til Veierland ble overført fra Stokke kommune til Nøtterøy kommune i 1964.[15] Byggverket er i tre og har 150 plasser. I 1970 fikk kirken to kirkeklokker.[15]

Hvasser kirke er en liten, hvitmalt trekirke på øya Hvasser. Kirken ble innviet 26. juni 1903 og kostet 8 588 kroner ferdig med inventar og utstyr. Kirken er siden utvidet med inngangsparti, tårn og annet. Vindfløyen på toppen av tårnet bærer årstallet 1908.

Tjøme kirke var hovedkirke i Tjøme prestegjeld. Dette er en steinkirke av larvikitt fra 1867. Deler av inventaret er fra en eldre middelalderskirke som ble revet, middelaldersk krusifiks, barokk altertavle og prstol.

Hvasser kirke er oppført 1902.

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Minne om falne fra Tjøme under den andre verdenskrig ved Tjøme kirke. Minnesmerket bekranses hver 17. mai.

100 meter øst for Rød gård står Finn-Henrik Bodvins eiketre-monument over Tjøme-dikteren Alf Larsen, reist i 1985 og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen Sjømannshustruen fra 2004 av Nina Nesje, og i Sandøsund står Ståle Kalviks Brottet fra 2005. På Teie er minnesmerke for tankskipets oppfinner. Ved Tjøme kirke er reist en bautaen til minne om øyas falne under krigen; ved Nøtterøy kirke er en minnepark med skulptur til samme formål. Ved bruene over Vrengen og Røssesund er plassert byster av to av Tjømes ordførere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordre Sundene gård ved Vrengensundet. Mye av den gamle bebyggelsen på Tjøme er vendt mot sjøen som var den viktigste kommunikasjonsåren til langt ut på 1900-tallet. I våningshuset på Sundene var Tjømes første landhandleri, etablert midt på 1800-tallet.
Kart over deler av Tjøme fra 1812. Tjøme kirke er markert nederst til venstre.

Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter siste istid for ti tusen år siden, lå øyene som i dag er Færder kommune under havnivå. Da isen ikke lenger tynget, begynte landskapet å heve seg, og for 5000–6000 år siden sto havet bare 50 meter høyere enn det gjør i dag. Fra denne tida er det spredte steinalderfunn fra kommunen, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før nærmere vikingtida. Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt. Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvig Grevskab. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til jernverket i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme. Tjøme og Nøtterøy var ett kirkesogn på 1800-tallet.[trenger referanse]

Kommunikasjonshistorie: Fra sjø til land[rediger | rediger kilde]

Vrengen bru forbinder i dag øyene Nøtterøy og Tjøme. Før 1886 gikk det en pram som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra 1886 Kjøpmannskjær på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt 1900 ble det anlagt en liten kabelferje. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i 1932 sto hengebrua Vrengen bro ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg (nåværende riksvei 308). I 1981 ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465 meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i 1952 overtok den 14 meter høye Røssesundbrua mellom Tjøme og Brøtsø. Fra Tjøme var det fra slutten av 1800-tallet dampskipforbindelse til Tønsberg, Kristiania og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til 1950-tallet. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten». Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og busselskapet Øybuss trafikkerte øyene fra 1941 til 1996.

Maritime næringer[rediger | rediger kilde]

Sandøsund på øya Hvasser var et kommunikasjonssenter ved Oslofjorden. Her anløp ruteskip som gikk i trafikk langs kysten. En periode midt på 1800-tallet var Sandøsund møtested for landets to første dampskip, hjuldamperne «Constitutionen» og «Prinds Carl».

Turisme[rediger | rediger kilde]

Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger. På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester. Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert ferie. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.[16]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Tjøme

Det er få arkeologiske kulturminner registrert i kommunen, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Færder kommune under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På Holtekjæråsen og Herkelås, de høyeste åsene på øya Tjøme, er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder. På flere av øyene øst for Nøtterøy er det registrert gravrøyser.[17] Det er funnet rester av tre bygdeborger på Nøtterøy; Vardås (Færder), Leirfjell og Høgås.[18]

Nøtterøy kirke er kommunens eneste byggverk fra middelalderen. Tjøme kirke har bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted.

Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid, blant annet våningshus på Nordre Sundene, Holtane og ei steinstue i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.

Innenfor Færder nasjonalpark er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på Store Færder. Både ruinen og Færder fyr på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. På Store Færder og andre steder i nasjonalparken er det spor etter tidligere tiders bosetning i skjærgården. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på Leistein. Flere skipsvrak i kommunenes farvann er fredet på grunn av sin alder.

En rekke forsvarsinstallasjoner fra Festung Norwegen og den kalde krigen er bevart. De finnes i stort antall og enkelte anlegg er fredet, bl.a.Torås fort ved Verdens Ende. På MIdtre Bolærne finnes et spesielt kulturminne fra andre verdenskrig: Rester av en leir for syke russiske krigsfanger. Til leiren hørte en gravplass.[19] [20]

Statens vegvesen betrakter Røssesundbrua som et verneverdig kulturminne.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Medier[rediger | rediger kilde]

Tønsbergs Blad dekker hele Tønsberg-regionen som Færder kommune er en del av. Tønsbergs Blad er en dagsavis, og har lange tradisjoner i regionen; avisa ble etablert i 1870.

Lokalavisen Øyene er en lokalavis for Færder kommune, og kommer ut én gang i uka. Den ble kåra til landets beste lokalavis både i 2006 og 2007.[21][22]

Kjente personer fra Færder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøtterøy kommune – Geografi Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 31
  3. ^ Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. s.20
  4. ^ a b Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, s. 35
  5. ^ Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; Blodiglas utbredelse og levevis i Norge i Fauna 47, 1994, side 214–229
  6. ^ Færder nasjonalpark er oppretta – regjeringen.no
  7. ^ TB.no: Og navnet på den nye kommunen ble...
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 4. mai 2016.  KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
  9. ^ Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg. Njotarøy – Årsskrift 1989, 25-28
  10. ^ a b c d «Færder». VALGdirektoratet. 18. september 2017. Besøkt 3. januar 2018. 
  11. ^ Anette Dotseth Stensholt, Fredrik Hansen, Hege Therese Holtung (12. september 2017). «Godt Færder-valg for Høyre». NRK. Besøkt 3. januar 2018. 
  12. ^ a b Anne Charlotte Schjøll (25. oktober 2017). «Her får Jonstang det nye ordførerkjedet». Øyene. Besøkt 3. januar 2018. 
  13. ^ Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
  14. ^ – Vil svekke flysikkerheten
  15. ^ a b Kirkedata. «Veierland kirke». www.kirken.notteroy.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 6. februar 2017. «Kilde: Alt skriftlig samt sort/hvitt bilder og et fargebilde er hentet fra boken "Veierland kirke 1905 - 2005" Utgitt av Nøtterøy menighet 2004. Noen fargebilder er tatt av Knut Paulin-Poulsen» 
  16. ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. i bokhylla.no
  17. ^ Jan Brendalsmo. «En øe langt fra landet. Kulturminneregistrering i skjærgården.». Besøkt 21.02.2018. 
  18. ^ Kulturminner på Nøtterøy[død lenke]
  19. ^ Krigsminnelokalitet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
  20. ^ Jan Brendalsmo. «En øe langt fra landet. Kulturminneregistrering i skjærgården.». Besøkt 21.02.2018. 
  21. ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2006» Arkivert 27. april 2007 hos Wayback Machine. fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 12. februar 2007
  22. ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2007» Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine. fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 14. februar 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]