Hopp til innhold

Liste over isbreer i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En av sidearmene til Svartisen, Engabreen. I 2004 kalvet breen i Engabrevatnet, ca. 10 meter over havet, den gang det laveste punktet til en isbre på det europeiske fastlandet. De senere årene har breen trukket seg mye tilbake.
Briksdalsbreen er en av de mest populære delene av Jostedalsbreen

Dette er ei liste over Norges største isbreer basert på NVEs kartlegging av alle norske breer ved hjelp av satellittbilder fra perioden 1999–2006[1].

På bakgrunn av tellingen ble det definert 2534 isbreer, hvorav 1252 lå i Sør-Norge og 1282 i Nord-Norge. Det samlede arealet som var dekket av breer og flerårige snøfelt var 2692 km², noe som tilsvarer 0,7 % av Norges samlede landareal. 57 % av isbrearealet befant seg seg i Sør-Norge.[1] De to foregående breatlasene inkluderte kun 1627 brer, den store forskjellen skyldes i hovedsak en metodeendring og at det nye breatlaset har tatt med flere små enheter. Den nye kartleggingen anslår så langt at Norges brearealet har minket med ca. 12 prosent i perioden fra 1960-tallet til den nye kartleggingen fra tiden 1999 til 2006.[2]

Isbreene på Svalbard er ikke med på denne listen. Svalbards 2100 isbreer dekker nesten 60 % av landarealet. Den største er Austfonna på Nordaustlandet, som med sine omtrent 8450 km² er den nest største i Europa.

Norges hovedland hadde per 2006, 2 534 breer som dekket et areal på 2 692 km2 ± 81 km2. Litt over halvparten av dette breearealet var i Sør-Norge. I 2022 var anslaget økt i antall til 6 700, og redusert i areal til 2 328 km2 ± 70 km2.[3] Isbreene dekker om lag 0,8 % av hovedlandet.[4] I historisk tid hadde breene i Norge største utstrekning på 1700-tallet (den lille istiden) og moreneryggene fra rundt 1750 er ofte svært tydelige. Mellom 6000 år og 2000 f.Kr. var isbreene i hovedlandets fjellområder små eller helt borte. I middelalderen var breene små på grunn av varme somre.[5]

Isbreer i Norge

[rediger | rediger kilde]

På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel Jostedalsbreen og Svartisen), dalbreer og små botnbreer. Isbreer og varig snø dekker knapt 1 % av hovedlandets areal fordelt på rundt 1600 isbreer. Dette tilsvarer anslagsvis et vannvolum på 270 km3. De store breene er platåbreer og kan være 500-600 meter tykke over en ofte sterkt kupert, alpint berggrunn. Vestlandet, Jotunheimen, Troms og Nordland har mest isbreer. Rundt de alpine toppene i Lyngen, Jotunheimen og Sunnmørsalpene er det mange små botnbreer. Engabreen ved Svartisen når nesten havnivå.[6][7][8] Etter istiden forsvant trolig de fleste isbreer fra Norge, og de store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere.[9] Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre.[10][11]

Breene på hovedlandet har over tid variert i utstrekning og nådde flere steder største utstrekning på 1700-tallet. Isbreer dannes og vedlikeholdes ved at det faller mer snø enn det som smelter om sommeren. De tykke snølagene omdannes til is som begynner å sige nedover i terrenget når vekten blir stor nok. I sommersesongen kan de raskeste breene bevege seg opp til 2 meter i døgnet, mens dalbreene i Jotunheimen vanligvis har en hastighet på 10 cm i døgnet. Isen skiftes stadig ut ved smelting nederst og tilvekst øverst, grensen mellom disse kalles likevektslinjen. På Ålfotbreen er likevektslinjen rundt 1200 m.o.h., i Jotunheimen er den rundt 2100 meter og på kysten av Nordland rundt 800 meter. Mellom 1960 og 1990 vokste breene på Vestlandet, mens breene øst for vannskillet krympet. Vann magasineres i breene noe som demper variasjon i vannføring fra år til år i tilknyttede vassdrag. Vassdrag i områder med breer har jevnt over større vannføring enn vassdrag som ikke drenerer breer. Den eldste isen i norske breer er 700 til 1000 år gammel.[6]

Liste

[rediger | rediger kilde]
Navn Areal[12]
(km²)		 Fylke
Jostedalsbreen 474 Vestland og Innlandet
Vestre Svartisen 219 Nordland
Søndre Folgefonna 164 Vestland
Østre Svartisen 148 Nordland
Blåmannsisen (Ålmåjalosjiegŋa) 87 Nordland
Hardangerjøkulen 71 Vestland
Okstindbreen 54 Nordland
Myklebustbreen (Snønipebreen) 48 Vestland
Øksfjordjøkelen (Ákšovuonjiehkki) 39 Troms og Finnmark
Sulitjelmaisen (Sálajiegŋa)[13] 37 Nordland
Nordre Folgefonna 26 Vestland
Frostisen (Ruostajiekŋa) 25 Nordland
Harbardsbreen 25 Vestland
Gihtsejiegŋa 23 Nordland
Spørteggbreen 23 Vestland
Høgtuvbreen 22 Nordland
Simlebreen 22 Nordland
Sekkebreen/Sikilbreen 21 Innlandet
Holåbreen 18 Vestland og Innlandet
Grovabreen 18 Vestland
Tindefjellbreen 17 Vestland
Tystigbreen 16 Vestland
Smørstabbreen 16 Innlandet
Strupbreen/Koppangbreen 14 Troms
Bre ved Spidstinden i Beiarn 12 Nordland
Hellstugubreen/Vestre Memurubrean 11 Innlandet
Vestbreen/Fugldalsbreen/Rypdalsbreen 11 Troms
Ålfotbreen 11 Vestland
Jiehkkevárri 11 Troms
Jostefonni 11 Vestland
Midtre Folgefonna 10 Vestland
Seilandsjøkelen 10 Finnmark
Fresvikbreen 9 Vestland
Svardalsbreen 8 Vestland
Gråsubreen/Grotbreen/Glitterbreen 8 Innlandet
Gjegnalundsbreen 8 Vestland
Langfjordjøkelen 7 Troms og Finnmark
Skogadalsbreen/Mjølkedalsbreen/Uranosbreen 7 Innlandet
Fornesbreen 7 Troms
Veobrean 7 Innlandet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Bre, Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ↑ Norske breer kartlagt Arkivert 26. juni 2013 hos Wayback Machine., CICERO Senter for klimaforskning
  3. ↑ «Breer og fonner i Norge» (PDF). www.nve.no. 2022. ISBN 978-82-410-2178-7.
  4. ↑ Thorsnæs, Geir (16. august 2017). «Norges geografi». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. november 2017.
  5. ↑ Vorren, Tore O. mfl. (2013). Jorda skifter ansikt - geologiske prosesser. I: Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening, kapittel 16. https://www.geologi.no/faglitteratur-boker/lbt
  6. 1 2 Wold, Knut (1992). Vann, snø og is =: Water, snow and ice. Hønefoss: Norges geografiske oppmåling. ISBN 8290408218.
  7. ↑ «Skog, fjell og vidde dominerer». ssb.no. 4. september 2017. Besøkt 27. november 2017.
  8. ↑ «Arealbruk og arealressurser». ssb.no. 2. juli 2018. Besøkt 14. november 2018.
  9. ↑ Norsk naturleksikon (1978), s. 202.
  10. ↑ Umbreit, Andreas (2005). Guide to Spitsbergen. Bucks: Bradt. ISBN 1-84162-092-0.
  11. ↑ Thuesen, Nils Petter (9. januar 2018). «Svalbard». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. august 2018.
  12. ↑ Arealene er fra perioden 1999 - 2006.
  13. ↑ Herav 26 km² i Norge og 11 km² i Sverige.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Liss M. Andreassen og Solveig H. Winsvold (eds.), 2012: Inventory of Norwegian glaciers. NVE Rapport 38-2012, Norges vassdrags- og energidirektorat, 236 s.
  • L. Ryvarden og B. Wold: Norges isbreer. Universitetsforlaget 1991.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_isbreer_i_Norge&oldid=25721118»