Møre og Romsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 62°N 7°Ø

Møre og Romsdal
VåpenKart
Basisdata
Adm.senterMolde
Areal3&504&15099.69&15 099,69 km²
Befolkning3&505&266274&266 274[a]
InternettsideInternettside
FylkesordførerJon Aasen (Ap) (2011)
FylkesmannLodve Solholm

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Møre og Romsdal
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Møre og Romsdal (sørsamisk: Möre jïh Romsdaelie) er et av Norges 18 fylker. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Oppland og i sørvest til Sogn og Fjordane.

Fylkesgrensen skal flyttes 1. januar 2019 ved at Rindal kommune blir en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13.juni 2018[1][2] Hornindal i Sogn og Fjordane blir 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal.[3], samtidig blir Halsa en del av kommunen Heim i Sør-Trøndelag[4][5].

Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Store snømengder og skredfare gjør at fjelloverganger som Geirangervegen (foto fra tidlig juni) og Trollstigen er stengt november til mai.
Den flate øya Gossa utgjør en del av strandflaten som danner en brem utenfor fjellene innenfor. Den tyske okkupasjonsmakten anla flyplass. Bildet viser prosessanlegget for Ormen Lange-feltet på Gossa.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 °C høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere.[6] Det er minst nedbør om sommeren særlig mai-juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.[7]

De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3°C.[8] Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind.[9] Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6°C), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 °C), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 °C), januar Tafjord (17,9 °C) og februar Sunndalsøra (18,9 °C). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 såkalte sommerdager i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ºC). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.[10]

Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlige vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktig vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftig tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10°C under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2°C under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember-februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.[11]

Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3-4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke.[12] Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «... en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.[13][14][15]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Kolåstinden i Ørsta er en av toppene i Sunnmørsalpene.

Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden stakk rakk trolig innlandsisen et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.[16]

Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter dannet før landhevingen er synlig som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene, særlig store og synlige terrasser finnes i Romsdalens/Isterdalens munning ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø og når breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.[17]

Geirangerfjorden med foss fra en hengende dal.

De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark.[18] Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myren langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.[19]

Uttak av brenntorv fra torvmyrene på Hustad.

Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker[20]). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.[21][22]

En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer.[23] Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.

Berggrunn[rediger | rediger kilde]

Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat.[24] Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.[25]

Elven Rauma har gravd seg ned i de 50 meter høye sandterrassene ved Åndalsnes der Romsdalen og Isterdalen møtes i bred munning.

På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.[26] Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet.[27] Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.[28] Surnadal–Rindal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.[6]

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Skarfjellet ligger i et vernet område mellom Innerdalen og Sunndalen.

Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner.[29] To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.[30]

Areal[rediger | rediger kilde]

  • Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)[6]
  • Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
  • Myr 800 km² (5 % av arealet)

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

ÅlesundSunnmøre er størst av byene mellom Bergen og Trondheim, og ligger i luftlinje omtrent 240 kilometer fra begge.
Molde i Romsdal er fylkets administrative hovedstad.

De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[31]

Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er inndelt i 36 kommuner:

Nr Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform[32] Distrikt
1502
Molde kommune
Molde komm.svg Molde Molde 3&504&26822&26 822 3&502&363&363,00 Nøytral Romsdal
1504
Ålesund kommune
Ålesund komm.svg Ålesund Ålesund 3&504&47199&47 199 3&501&98.48&98,48 Nøytral Sunnmøre
1505
Kristiansund kommune
Kristiansund vapen.svg Kristiansund Kristiansund 3&504&24442&24 442 3&501&87.46&87,46 Nøytral Nordmøre
1511
Vanylven kommune
Vanylven komm.svg Vanylven Fiskåbygd 3&503&3203&3 203 3&502&385.19&385,19 Nynorsk Sunnmøre
1514
Sande kommune
Sande Møre og Romsdal komm.svg Sande Larsnes 3&503&2540&2 540 3&501&93.14&93,14 Nynorsk Sunnmøre
1515
Herøy kommune
Herøy Møre og Romsdal komm.svg Herøy Fosnavåg 3&503&8957&8 957 3&502&119.77&119,77 Nynorsk Sunnmøre
1516
Ulstein kommune
Ulstein komm.svg Ulstein Ulsteinvik 3&503&8457&8 457 3&501&97.3&97,30 Nynorsk Sunnmøre
1517
Hareid kommune
Hareid komm.svg Hareid Hareid 3&503&5185&5 185 3&501&82.5&82,50 Nynorsk Sunnmøre
1519
Volda kommune
Volda komm.svg Volda Volda 3&503&9102&9 102 3&502&547.24&547,24 Nynorsk Sunnmøre
1520
Ørsta kommune
Ørsta komm.svg Ørsta Ørsta 3&504&10744&10 744 3&502&804.79&804,79 Nynorsk Sunnmøre
1523
Ørskog kommune
Ørskog komm.svg Ørskog Sjøholt 3&503&2296&2 296 3&502&132.3&132,30 Nynorsk Sunnmøre
1524
Norddal kommune
Norddal komm.svg Norddal Valldal 3&503&1663&1 663 3&502&943.54&943,54 Nynorsk Sunnmøre
1525
Stranda kommune
Stranda komm.svg Stranda Stranda 3&503&4623&4 623 3&502&866.08&866,08 Nynorsk Sunnmøre
1526
Stordal kommune
Stordal komm.svg Stordal Stordal 3&503&1005&1 005 3&502&247.05&247,05 Nynorsk Sunnmøre
1528
Sykkylven kommune
Sykkylven komm.svg Sykkylven Aure 3&503&7695&7 695 3&502&337.71&337,71 Nynorsk Sunnmøre
1529
Skodje kommune
Skodje komm.svg Skodje Skodje 3&503&4667&4 667 3&502&120.28&120,28 Nynorsk Sunnmøre
1531
Sula kommune
Sula komm.svg Sula Langevåg 3&503&9007&9 007 3&501&58.67&58,67 Nynorsk Sunnmøre
1532
Giske kommune
Giske komm.svg Giske Valderøya 3&503&8176&8 176 3&501&40.11&40,11 Nynorsk Sunnmøre
1534
Haram kommune
Haram komm.svg Haram Brattvåg 3&503&9312&9 312 3&502&260.51&260,51 Nynorsk Sunnmøre
1535
Vestnes kommune
Vestnes komm.svg Vestnes Vestnes 3&503&6577&6 577 3&502&352.08&352,08 Nynorsk Romsdal
1539
Rauma kommune
Rauma komm.svg Rauma Åndalsnes 3&503&7503&7 503 3&503&1502.37&1 502,37 Nøytral Romsdal
1543
Nesset kommune
Nesset komm.svg Nesset Eidsvåg 3&503&2963&2 963 3&503&1046.03&1 046,03 Nynorsk Romsdal
1545
Midsund kommune
Midsund komm.svg Midsund Midsund 3&503&2085&2 085 3&501&94.74&94,74 Nynorsk Romsdal
1546
Sandøy kommune
Sandøy komm.svg Sandøy Steinshamn 3&503&1246&1 246 3&501&20.43&20,43 Nynorsk Romsdal
1547
Aukra kommune
Aukra komm.svg Aukra Aukra 3&503&3547&3 547 3&501&58.87&58,87 Nynorsk Romsdal
1548
Fræna kommune
Fræna komm.svg Fræna Elnesvågen 3&503&9741&9 741 3&502&369.45&369,45 Nøytral Romsdal
1551
Eide kommune
Eide komm.svg Eide Eide 3&503&3454&3 454 3&502&152.08&152,08 Bokmål Nordmøre
1554
Averøy kommune
Averøy komm.svg Averøy Bruhagen 3&503&5856&5 856 3&502&175.94&175,94 Nøytral Nordmøre
1557
Gjemnes kommune
Gjemnes komm.svg Gjemnes Batnfjordsøra 3&503&2611&2 611 3&502&381.96&381,96 Nøytral Nordmøre
1560
Tingvoll kommune
Tingvoll komm.svg Tingvoll Tingvoll 3&503&3109&3 109 3&502&336.91&336,91 Nøytral Nordmøre
1563
Sunndal kommune
Sunndal komm.svg Sunndal Sunndalsøra 3&503&7126&7 126 3&503&1713.44&1 713,44 Nøytral Nordmøre
1566
Surnadal kommune
Surnadal komm.svg Surnadal Skei 3&503&5986&5 986 3&503&1365.26&1 365,26 Nynorsk Nordmøre
1567
Rindal kommune
Rindal komm.svg Rindal Rindal 3&503&2026&2 026 3&502&632.36&632,36 Nøytral Nordmøre
1571
Halsa kommune
Halsa komm.svg Halsa Liabø 3&503&1599&1 599 3&502&300.84&300,84 Nøytral Nordmøre
1573
Smøla kommune
Smøla komm.svg Smøla Hopen 3&503&2160&2 160 3&502&281.86&281,86 Nøytral Nordmøre
1576
Aure kommune
Aure komm.svg Aure Aure 3&503&3590&3 590 3&502&643.93&643,93 Nøytral Nordmøre
15
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde 3&505&266274&266 274 15 115,09 Nynorsk Vestlandet

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.

Grip i 1955 da det var landets minste kommune (før sammenslåing med Kristiansund).

Regionråd:

Montering av lenestoler på P.I. Langlos møbelfabrikk, Stranda, 1953. P.I. Langlo var en foregangsmann i norsk møbelindustri.

Næringsregioner:

  • Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
  • Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Tingvoll kirke, «Nordmørsdomen», fra 1180 var opprinnelig hovedkirke for Nordmøre.

Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:

  • Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
  • Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
  • Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
  • Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
  • Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
  • Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

  • Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
  • Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
  • Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politidistrikter:

  • Sogn og Fjordane politidistrikt: Vanylven
  • Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

  • Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

  • Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Tidligere Fogderier:

  • Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
  • Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
  • Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Økonomiske regioner:[33]

  • Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
  • Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
  • Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
  • Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
  • Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
  • Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
  • Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kjell Magne Bondevik fra Molde var Norges statsminister (1997-2000, 2001-2005)

Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[34]
Arbeiderpartiet 12
Høyre 9
Fremskrittspartiet 6
Senterpartiet 5
Kristelig Folkeparti 4
Nordmørslista 4
Venstre 3
Miljøpartiet De Grønne 1
Sosialistisk Venstreparti 1
Sunnmørslista 1
Uavhengig valgliste for Sunnmøre 1

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
65 Helge Orten 1966 Midsund H 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen Komitéleder
66 Sylvi Listhaug 1977 Ørskog Frp 1. Helse- og omsorgskomitéen
67 Else-May Botten 1973 Molde Ap 3. Energi- og miljøkomitéen
68 Jenny Klinge 1975 Surnadal Sp 3. Justiskomitéen
69 Marianne Synnes 1970 Ålesund H 1. Utdannings- og forskningskomitéen
70 Jon Georg Dale 1984 Volda Frp 1. Statsråd Vara møter
71 Fredric Holen Bjørdal 1990 Ørsta Ap 2. Finanskomitéen
72 Vetle Wang Soleim 1993 Smøla H 1. Finanskomitéen
73 Steinar Reiten 1963 Averøy KrF 1. Næringskomitéen
Jan Steinar Engeli Johansen 1972 Averøy Frp 1. Finanskomitéen Vara for statsråd Dale

Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.

Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Arbeiderpartiet 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2
Senterpartiet 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&3&3 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Venstre 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0
Kristelig Folkeparti 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Høyre 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&3&3
Fremskrittspartiet 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2
Møre og Romsdal 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&501&10&10 3&500&9&9 3&500&9&9 3&500&9&9 3&500&9&9

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 er antall distriktsmandater fra fylket redusert fra 10 til 8.

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:[35][36]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 3&501&26&26,0 3&500&6.8&6,8 3&501&32.8&32,8 3&500&4&4 3&501&22.4&22,4 3&501&11.4&11,4 3&501&17&17,0 3&501&50.8&50,8 3&500&5&5 3&500&8.8&8,8 3&500&4.4&4,4 3&501&13.2&13,2 3&500&1&1
1977 3&501&31.9&31,9 3&500&2.6&2,6 3&501&34.5&34,5 3&500&3&3 3&501&23&23,0 3&500&7.8&7,8 3&501&12.4&12,4 3&501&43.2&43,2 3&500&5&5 3&501&18.8&18,8 3&500&1.3&1,3 3&501&20.1&20,1 3&500&2&2
1981 3&501&29.6&29,6 3&500&3.3&3,3 3&501&32.9&32,9 3&500&3&3 3&501&18.9&18,9 3&500&7.1&7,1 3&500&9.8&9,8 3&501&35.8&35,8 3&500&4&4 3&501&27&27,0 3&500&3.3&3,3 3&501&30.3&30,3 3&500&3&3
1985 3&501&34.4&34,4 3&500&3.8&3,8 3&501&38.2&38,2 3&500&4&4 3&501&16.4&16,4 3&500&5.4&5,4 3&500&9.1&9,1 3&501&30.9&30,9 3&500&3&3 3&501&25.4&25,4 3&500&3.7&3,7 3&501&29.1&29,1 3&500&3&3
1989 3&501&29.2&29,2 3&500&7.7&7,7 3&501&36.9&36,9 3&500&4&4 3&501&16.4&16,4 3&500&5.2&5,2 3&500&8.6&8,6 3&501&30.2&30,2 3&500&3&3 3&501&18.8&18,8 3&501&13&13,0 3&501&31.8&31,8 3&500&3&3
1993 3&501&30.5&30,5 3&500&5.9&5,9 3&501&36.4&36,4 3&500&4&4 3&501&13.7&13,7 3&500&4.6&4,6 3&501&23.8&23,8 3&501&42.1&42,1 3&500&5&5 3&501&13.1&13,1 3&500&5.9&5,9 3&501&19&19,0 3&500&1&1
1997 3&501&27.7&27,7 3&500&4.1&4,1 3&501&31.8&31,8 3&500&3&3 3&501&23&23,0 3&500&7.1&7,1 3&501&10&10,0 3&501&40.1&40,1 3&500&4&4 3&501&11.1&11,1 3&501&14.7&14,7 3&501&25.8&25,8 3&500&3&3
2001 3&501&19.5&19,5 3&500&8.8&8,8 3&501&28.3&28,3 3&500&3&3 3&501&19.8&19,8 3&500&6.5&6,5 3&500&6.6&6,6 3&501&32.9&32,9 3&500&3&3 3&501&17.3&17,3 3&501&17.2&17,2 3&501&34.5&34,5 3&500&4&4
2005 3&501&26.1&26,1 3&500&5.9&5,9 3&501&32&32,0 3&500&3&3 3&501&11&11,0 3&500&7.6&7,6 3&500&8.4&8,4 3&501&27&27,0 3&500&3&3 3&501&12.8&12,8 3&501&26.3&26,3 3&501&39.1&39,1 3&500&3&3
2009 3&501&30.7&30,7 3&500&3.8&3,8 3&501&34.5&34,5 3&500&3&3 3&500&8.4&8,4 3&500&3.8&3,8 3&500&8.6&8,6 3&501&20.8&20,8 3&500&2&2 3&501&16.1&16,1 3&501&27.4&27,4 3&501&43.5&43,5 3&500&4&4
2013 3&501&25.2&25,2 3&500&2.5&2,5 3&501&27.7&27,7 3&500&2&2 3&500&8.9&8,9 3&500&5.6&5,6 3&500&8.2&8,2 3&501&22.7&22,7 3&500&3&3 3&501&26.2&26,2 3&501&20.1&20,1 3&501&46.3&46,3 3&500&4&4
2017 3&501&21.3&21,3 3&500&3.9&3,9 3&501&25.2&25,2 3&500&2&2 3&500&6.1&6,1 3&500&3.5&3,5 3&501&13&13,0 3&501&22.6&22,6 3&500&2&2 3&501&23.6&23,6 3&501&22.3&22,3 3&501&45.9&45,9 3&500&5&5

Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]

Ungdomspolitikk[rediger | rediger kilde]

Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Storseisundbrua inngår i Atlanterhavsveien som avløste ferge mellom Eide og Averøya.

Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876.[37] Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.[38]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.[39][40][41]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning. Anlegget var krevende særlig forbi det bratte partiet ved Verma der banen går over Kylling bru (bildet).

Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes.[42][43] Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema.[44] Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo.[45] Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika.[46] Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.[47]

Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund.[48] På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.[49]

Vei[rediger | rediger kilde]

Veien mellom Sunndalsøra og Øksendal omkring 1960.

Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes.[50] Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.[51][52][53]

Båt og ferje[rediger | rediger kilde]

Ferjestrekningen Halsa-Kanestraum inngår i E39 mellom Molde og Trondheim.

Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.[54]

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.

Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere.[55] MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.

Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989.[56] Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volde/Ørste og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide).[57] Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes.[58] Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytbroen i Norge.[59]

UNIC 1907 fotografert i Kristiania. Dette var første bussen hos Aarø Automobilselskap.

Busstrafikk[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor same billett- og prissystem. Hjemmeside: [60]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den flate øya Smøla inngår i strandflaten mot havet og har vindmøller til produksjon av elektrisk kraft.

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrka (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite.[20] Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking.[61] En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.[62]

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).[63]

Inngangen til Grytten kraftverk ved foten av Romsdalshorn. Verket utnytter vann som ellers ville gått i Mardalsfossen. Utbyggingen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.

Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser.[64] De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.[65]

Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).

Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.

Olje og gass[rediger | rediger kilde]

Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.

Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.

Industri[rediger | rediger kilde]

Hvalskuter ved hvalskytterskolen på Harøya, omkring 1939
Klippfisktørking på svabergene i Kristiansund, 1922.

Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner.[66] Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon.[67] I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.[68]

Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.[69]

Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal.[70] P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien.[71] I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet.[72] I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre.[73] Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund.[74] I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.[68]

I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte tilsammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.[68]

Turisme[rediger | rediger kilde]

I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway).[75] Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen.[76] Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.[75]

Union Hotell i Geiranger. Hotelleier Mjelva satte også opp vannkraftverk, og han begynte produksjon av panelovner og komfyrer som etterhvert ble til Grepa i Ørsta.

Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet.[75] Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård.[77] Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook.[76] Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren.[75] Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger.[78] Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken.[76] Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister.[79] William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.[80] Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter.[81] De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.[75]

Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.[82] I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.[83] [84] I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger.[85] Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.[86][87]

I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.[68]

Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.

Cruiseskip ved Åndalsnes en gang før 1960.

Fylkets navn[rediger | rediger kilde]

Navnet er todelt. «Møre» kan komme gammalnorsk dativ «Mærr» av «marr» som er et gammelt ord for sjø eller hav, Møre betyr da kystlandet eller myrlandet. Navnet ble brukt om hele kyststrekningen fra Stadt til og med Fosenhalvøya.[88][89] Frem til betegnelsen amt ble fornorsket til fylke i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til Møre fylke. Romsdal kom igjen inn i navnet i 1935.

Hans Strøm mente navnet Møre kunne komme av gården Muri i Valldal, og viser til at gården ifølge Snorres saga om Hellig Olav tidligere ble kalt Møre. Gården Muri ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kan ha oppstått på samme som navnet Romsdalen for nabofogderiet kommer av elven Rauma.[90]

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal fylkeskommunes våpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Anne Karin Elstad vokste opp i Valsøyfjorden på Nordmøre

Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet.[91] En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.[92]

Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven.[93] Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner».[94] Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser.[95] Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.[94]

Folkedrakter fra Surnadal

Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer».[96] Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.[97]

Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.[98]

Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere.[99] Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).[100][101]

Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Bombingen av Kristiansund i april 1940 ødela 800 av byens 1300 bygninger, dette utgjorde omkring 28 % av all krigsskade på bygninger i Norge.

Invasjonen[rediger | rediger kilde]

Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell.[101][102] Dagen før invasjonen annonserte britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.[103]

Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen.[102] KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april.[101] Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks.[104][105] Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april.[106] Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.[101]

Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly.[107] Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister.[108] Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.[109]

Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.[109]

Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt.[110] Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde.[111] Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord.[101] Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø.[112] Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.[111] Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.[101]

Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over.[113] Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.[101]

Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.[101]

Krigsårene[rediger | rediger kilde]

Etter bombingen av Sunndalsøra i april 1940.

I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum.[114] Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken.[115] I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia.[116] Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen.[117] De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.[118]

Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare.[119] Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.[120]

Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.[121] Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU.[122] Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten[123] Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen,[124][122] For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.[125] Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.[126][127][128][129][130]

Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.[131] [132][133][134]

Gjenreising[rediger | rediger kilde]

Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:[68]

  • Kristiansund 290000 m2
  • Molde 80600 m2
  • Åndalsnes 32900 m2
  • Veblungsnes 11800 m2
  • Bud 6180 m2

Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.[68]

Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Sunnmøre[rediger | rediger kilde]

Romsdal[rediger | rediger kilde]

Nordmøre[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ingen overraskelse». Besøkt 15. juni 2018. 
  2. ^ https://www.tk.no/nyheter/rindal/kommunereformen-rindal/vedtatt-blir-del-av-trondelag-fra-2019/s/5-51-477881
  3. ^ https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2165
  4. ^ «Endringer i kommunestrukturen». Stortinget. Besøkt 25. september 2017. 
  5. ^ «Den nye kommunen har fått navn». adressa.no. Besøkt 25. oktober 2017. 
  6. ^ a b c Skogen i Møre og Romsdal, utgitt av kontaktutvalget for skogbruket, 1994.
  7. ^ Larsen (1977) s. 110-113.
  8. ^ Larsen (1977) s. 109.
  9. ^ Larsen (1977) s. 112.
  10. ^ «Den varme sommeren.». Sunnmørsposten. 27. desember 2014. s. 30-31. 
  11. ^ Larsen (1977) s. 105-107.
  12. ^ Larsen (1977) s. 110.
  13. ^ «Mange utsatte fjordstrøk». Åndalsnes Avis. 1. februar 2014. s. 11-12. 
  14. ^ Aasen, Ivar (2000). Ordbog over det norske Folkesprog. Oslo: Samlaget. s. 365. ISBN 8252155677. 
  15. ^ Larsen (1977) s. 113.
  16. ^ Larsen (1977) s. 96-100
  17. ^ Larsen (1977) s. 96-100
  18. ^ Larsen (1977) s. 100-102
  19. ^ Larsen (1977) s. 102-103
  20. ^ a b SSB: Jordbruksareal, tabell 3 (oppgitt i dekar, avrundet), Publisert: 26. november 2012.
  21. ^ Abrahamsen, Olav Arild (1994). 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425. 
  22. ^ - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift. [Trondheim]: Tapir. 2000. ISBN 8251915937. 
  23. ^ Larsen (1977) s. 16
  24. ^ Larsen (1977) s. 74
  25. ^ Larsen (1977) s. 80
  26. ^ Larsen (1977) s. 84
  27. ^ Larsen (1977) s. 88-90
  28. ^ Larsen (1977) s. 86
  29. ^ http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ Miljøstatus Møre og Romsdal
  30. ^ http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ Miljøstatus Møre og Romsdal
  31. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar.
  32. ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
  33. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
  34. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal
  35. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  36. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Møre og Romsdal
  37. ^ Larsen (1977) s. 250.
  38. ^ Bestorp, Evert (1990). Oslotelefonen 1880-1985. [Oslo]: Oslo teledistrikt. 
  39. ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049. 
  40. ^ Krigsår og fredsfeiring. Aukra: [Aukra sogenemd]. 1995. 
  41. ^ Larsen (1977) s. 264
  42. ^ Torvik, Arne Inge: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Molde: MRF, 2000. (bind 1, bind 2)
  43. ^ Alm, Paul (1924). Raumabanen. Aalesund: Hovedkommission: Aarflot. 
  44. ^ Abrahamsen, Olav Arild (1994). 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425. 
  45. ^ Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  46. ^ Dag og Tid, 12. Mai 2017, s. 46
  47. ^ Larsen (1977) s. 252
  48. ^ Larsen (1977) s. 209
  49. ^ Larsen (1977) s. 251f
  50. ^ Torvik (2000)
  51. ^ Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  52. ^ Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
  53. ^ Torvik (2000)
  54. ^ Larsen (1977) s. 264.
  55. ^ Ferjestatistikk Statens vegvesen
  56. ^ Torvik (2000) s. 242
  57. ^ Torvik (2000) s. 251
  58. ^ Torvik (2000) s. 251
  59. ^ Torvik (2000) s. 442
  60. ^ http://www.frammr.no/
  61. ^ Larsen (1977) s. 52, s. 248.
  62. ^ Larsen (1977) s. 22
  63. ^ https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2016-11-30?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285237
  64. ^ Larsen (1977) s. 250
  65. ^ Larsen (1977) s. 253
  66. ^ http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/uploads/files/02_Eksport-av-fisk-etter-fylke-2015-og-2016_171013_124131.pdf
  67. ^ https://www.ssb.no/fiskeoppdrett
  68. ^ a b c d e f Møre og Romsdal: statistisk-økonomisk analyse. [Oslo]: I kommisjon hos Tiden. 1954. 
  69. ^ Larsen (1977) s. 262
  70. ^ Larsen (1977)
  71. ^ Gjærde, Asbjørn (1990). Stranda: industri og samfunn. Ålesund: Sunnmørsposten. ISBN 8299224918. 
  72. ^ Til 50-års jubileét i Møbelprodusentenes landsforening: 1909-1959. Oslo: Foreninga. 1959. 
  73. ^ Gjessing, Gunvor (1932-) (1995). Møbeleventyret: historien om en pionerbedrift i Nordland. Oslo: Messel. ISBN 8276310303. 
  74. ^ Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie. Oslo: Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200059006. 
  75. ^ a b c d e Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  76. ^ a b c Hohle, Per (1981). Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250404653. 
  77. ^ Larsen (1977) s. 252
  78. ^ Caspari, Theodor (1933). Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager. Oslo: Nasjonalforl. 
  79. ^ «fjellklatring – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 30. januar 2016. 
  80. ^ Slingsby, W.C.: Norge - den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.
  81. ^ Larsen (1977) s. 61
  82. ^ Nationen 7. oktober 2010 s.5
  83. ^ Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26.
  84. ^ Aftenposten 8. mai 2014.
  85. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.
  86. ^ Schiøtz, Eiler H. (1986). Utlendingers reiser i Norge: en bibliografi. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200181375. 
  87. ^ Nag, Martin (2000). Ryfylke-kvekerne! Utvandring!: essays og myter. [Stavanger]: Kveldsbel-eika forl. ISBN 8280170014. 
  88. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042. 
  89. ^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440. 
  90. ^ Strøm, Hans: Physisk og oekonomisk beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Utgitt 1762-1766 i København, opptrykk i Ålesund 1907.
  91. ^ Larsen (1977) s. 349
  92. ^ Larsen (1977) s.422ff
  93. ^ Larsen (1977) s. 359f.
  94. ^ a b Håkon Christie (1981). Stavkirkene – arkitektur. Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 139–252. ISBN 8205122644. 
  95. ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer.
  96. ^ Gjærder, Per (1999). Stolper og staver i bygningsteknisk sammenheng. Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98. Redigert av Helge Schjelderup og Ola Storsletten. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.
  97. ^ Hauglid, Roar (1976). Norske stavkirker. 2 : Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. [Oslo]: Dreyer. ISBN 8209013513. 
  98. ^ Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
  99. ^ Knut Helle (1974). Norge blir en stat 1130–1319. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01323-5. 
  100. ^ Abrahamsen, Olav Arild (1992). Molde bys historie. Del III. 1916-1940: fra brann til bombing. Molde: Molde kommune. ISBN 8299234425. 
  101. ^ a b c d e f g h Abrahamsen, Olav Arild (1994). Molde bys historie. Del IV 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst. Molde: Molde kommune. ISBN 8299234425. 
  102. ^ a b Larsen (1977) s. 212
  103. ^ Berg, Ole F. (1995). I skjærgården og på havet: Marinens krig 8. april 1940-8. mai 1945. Oslo: Marinens krigsveteranforening. ISBN 8299354501. 
  104. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 462. ISBN 8202141389. 
  105. ^ http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece (avisartikkel basert på boka 1940 av Rolf Larsen)
  106. ^ http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece
  107. ^ Ruge, Otto og Olav Riste: Felttoget. General Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Oslo: Aschehoug, 1989.
  108. ^ Haavardsholm, Espen: Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.
  109. ^ a b Øystein Mølmen: Krigen 1940-45. Lesjaskog, 1996.
  110. ^ Nygaardsvold, Johan: Norge i krig. 9. april - 7. juni 1940. Oslo: Tiden, 1982.
  111. ^ a b Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): 9. april. Oslo: Spartacus.
  112. ^ Skodvin, Magne (red.) (1984): Norge i krig. Bind 1. Oslo: Aschehoug.
  113. ^ Larsen (1977) s. 70ff, s. 213
  114. ^ Ulstein, Ragnar (1995). Jødar på flukt. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145817.  s.50
  115. ^ Borøchstein (2000) s. 141.
  116. ^ Ottosen, Kristian (1995). I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260756. 
  117. ^ Borøchstein (2000) s. 208.
  118. ^ Borøchstein (2000) s. 208.
  119. ^ Årbok for Sunnmøre Historielag 2005 Arkivert 5. februar 2014 hos Wayback Machine. lest på nett 12.2.12.
  120. ^ Statens vegvesen/Jernbaneverket: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.
  121. ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049. 
  122. ^ a b XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. Romsdals Budstikk, 24. desember 2016, 47.
  123. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  124. ^ Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. Vigga, 22. desember 2016, s.38
  125. ^ Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet årbok 2007. Utgitt i Molde av Stiftelsen Romsdalsmuseet.
  126. ^ Sæter, Einar (1995). XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252145353. 
  127. ^ Krigsminne frå Midsund. [Midsund]: [Midsund sogenemnd]. 1995. 
  128. ^ «Fant farens spionarkiv fra krigen». Aftenposten. 4. april 2013. Besøkt 19. august 2017. 
  129. ^ Bolstad, Jakob (1995). Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal: dagboksnotater fra aprildagene 1940 og okkupasjonstiden. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169469. 
  130. ^ Gjelstenli, Iver (1988). Arne Randers Heen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132723. 
  131. ^ Nerbøvik, Jostein (1938-2004) (1996). Volda-soga 1800-1945. Volda: Volda kommune. s. 320. ISBN 8299408016. 
  132. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 473. ISBN 8202138221. 
  133. ^ Christensen, Dag (1944-) (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. [Oslo]: Damm. ISBN 8259005085. 
  134. ^ Bjarne Rabben (1994): Høgt spel i Oksavika. Sande kulturstyre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]