Gjøvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°47′N 10°41′Ø

Gjøvik

Våpen

Kart over Gjøvik

Land Norge Norge
Fylke Oppland
Status Kommune
Adm. senter Gjøvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&672.25&672,25 km²
3&502&630.91&630,91 km²
3&501&41.34&41,34 km²
Befolkning 3&504&30 137&30 137[a]
Kommunenr. 0502
Målform Bokmål
Internettside www.gjovik.kommune.no
Politikk
Ordfører Bjørn Iddberg (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Gjøvik

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst ligger Ringsaker kommune.

Kommunesenteret er Gjøvik by som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa». Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Gjøvik by panorama
Gjøvik kommune før 1964.
Gjøvik by sett fra Bergstoppen.
Gjøvik by sett fra utsiktspunktet i sørbyen og nordover.
Snertingdal sett fra Pinsberget.

Gjøvik kommune består av 4 hovedområder, Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.

I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og i Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.

Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73%) er skogareal, 68,458 km² (10%) er dyrket jord og 40,55 km² (6%) er vann.[1].

Natur og topografi[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.

Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sør-østre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.

Klima[rediger | rediger kilde]

Normaler 1960-1990[2] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hele året
Temperatur Gjøvik 150 moh. (°C) −7,5 −7,9 −2,6 2,6 9,1 14,0 15,4 14,4 9,5 5,0 −1,0 −5,4 3,8
Nedbør Gjøvik 150 moh. (mm) 44 35 37 37 47 69 78 83 73 74 61 46 684
Nedbør Biri 190 moh. (mm) 45 34 38 37 57 71 87 91 86 89 70 49 754

Befolkning og demografi[rediger | rediger kilde]

En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1.januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 19 935 innbyggere per 1. januar 2015[3]. Dette gjør Gjøvik by til den nest største Mjøsbyen, kun slått av Hamar.

Gjøvik-regionen[rediger | rediger kilde]

Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

N. S. Krums kart over Gjøvik by fra 1890
Gjøvik tettsted, slik det er avgrenset av SSB i 2005

Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene i og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.

Bymiljø[rediger | rediger kilde]

Gjøvik gård, parken midt i Gjøvik sentrum.
Skibladnerhuset er til vinteropplag for Skibladner, og synes godt når man kommer Rv.4 nordfra.
Fastland badeanlegg er favoritten på varme sommerdager.
De vintrene isen legger seg på Mjøsa er det mange som tar spaserturen over til Hedmarkssida. Hovdetoppen ses til høyre.

Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Denne parken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Fogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen sjenket Gjøvik gård til kulturformål.

Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.

På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr [4].

Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nord-øst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».

I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432[5]. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.

Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801-1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.

Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.

Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.

Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.

År 1769 1801 1825 1845 1866 1875 1891 1900 1920 1946 1970 1990 2001 2010
Befolkning Gjøvik kommune 4053 5068 6348 8042 10229 9932 9624 12414 15155 19212 25074 26207 27102 28807

SSB oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769-1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.

Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.[6]

Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.

Hendelser i Gjøviks historie[rediger | rediger kilde]

I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik.

I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Gjøvik rådhus

Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980. Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.

Kommunesammenslåing[rediger | rediger kilde]

Gjøvik har planer om å slå seg sammen med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen.[7] Kommunene har opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen.[8] Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.[9]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941-45.

Kommunestyrevalget i 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 42,0 -1,1 5 505 -493 19 -1 4
Høyre 19,5 -4,5 2 557 -789 9 -2 2
Senterpartiet 12,1 +5,1 1 589 +614 5 +2 1
Fremskrittspartiet 4,7 -0,6 611 -123 2 1
Venstre 4,2 -1,5 554 -247 2 -1 1
Kristelig Folkeparti 4,0 -0,5 523 -104 2
Pensjonistpartiet 3,2 -0,5 473 -100 2
Sosialistisk Venstreparti 3,2 +0,2 413 +1 1
Rødt 3,9 +1,7 512 +212 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 2,8 +1,7 364 +219 1 +1 1
Valgdeltakelse/Total 55,6 % 13 181 45 11
Ordfører: Bjørn Iddberg (Ap) Varaordfører: Finn Olav Rolijordet (R)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Gjøvik kommune

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,1 +1,5 5998 +823 20 +1 5
Høyre 24,0 +11,3 3336 1753 11 +5 3
Senterpartiet 7,0 +0,4 975 +156 3 1
Venstre 5,8 +0,5 801 +148 3 +1 1
Fremskrittspartiet 5,3 -8,5 734 -985 2 -4 1
Kristelig Folkeparti 4,5 -1,1 627 -65 2 -1
Pensjonistpartiet 4,1 -0,8 573 -34 2
Sosialistisk Venstreparti 3,0 -2,6 412 -275 1 -2
Rødt 2,2 -0,7 300 -56 1
Miljøpartiet De Grønne 1,0 -0,1 145 +1 0
Valgdeltakelse/Total 61,1 % 13901 45 11
Ordfører: Bjørn Iddberg (Ap) Varaordfører: Torvild Sveen (Sp)
Merknader: Kilde: regjeringen.no: Kommunestyrevalgresultat 2011 Gjøvik

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Hovedveier gjennom Gjøvik kommune (Statens vegvesen, modifisert)

Gjøvik by er sentrum for en region med ca 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten.

Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.

Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.

Utdanning og forskning[rediger | rediger kilde]

Gjøvik skole[10] er en barneskole i sentrum. Skolebygget er fra 1903.

Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)

NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset.

Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.

Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.

Religion og livssyn[rediger | rediger kilde]

Gjøvik kirke er en langkirke i tre, som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet 1882.

Det er sju kirker i Gjøvik:[11] Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke og Nykirke i Snertingdal.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Danmark Næstved Sverige Gävle Finland Raumo Island Álftanes Sri Lanka Inparuddy USA Stoughton

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Handel[rediger | rediger kilde]

Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.

Industri[rediger | rediger kilde]

Ved båthavna finner man anlegget til HOFF SA for produksjon av rektifisert (renset) sprit fra poteteter. Hver time produseres 500 liter 96 % sprit, blant annet til norsk akevittproduksjon. Grunnet eksplosjonsfaren er prosessen helautomatisert, og anlegget er innkapslet i tykke betongvegger for å tåle en evt. eksplosjon.

Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.

Tjenesteyting[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Den største lokale avisen heter Oppland Arbeiderblad. Denne avisa var den eneste i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998, til Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i kommunen i 2002.

Vestopplands eldste avis,Oplandets Budstikke, etablert 1856Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturarenaer[rediger | rediger kilde]

Gjøvik olympiske fjellhall

Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Tunet på gamle Hunn gård

Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.

Tingbygningen på Hunn

Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning.[12] I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtsmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtsmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775-1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756-1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769-1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen "Brødre frem" skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen.[13].

Kaféen ved Eiktunet, i en bygning opprinnelig fra Seval i Vardal

Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede liten salamander.[14]

Kauffeldtgården, Kauffeldts plass 2

Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri[15]. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.

Gjøvik gård har en kjent historie tilbake til 1342. Gården ble i 1952 testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.

Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.

Håndverksbedriften Gjøvik Glassverk ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.

Skulpturer/kunstverk[rediger | rediger kilde]

  • Gripping[16] av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.

Kjente gjøvikensere[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik

Se også[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjøvik kommune. «Fakta om landbruket i Gjøvik». Oppdatert 2.4.2014. 
  2. ^ eklima.no
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (11. desember 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 25. februar 2016. 
  4. ^ Peter Blom. «Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu». Hamar 1899. 
  5. ^ Diplomatarium Norvegicum b. XI nr. 152. 
  6. ^ Halvard Oudenstad. «Utvandringen til Amerika». Gjøvik historielag, Gjøvik 1982. 
  7. ^ Busterud tror Stor-Gjøvik blir den nye lederen i Innlandet Hamar Arbeiderblad (Besøkt 5. februar 2016)
  8. ^ Nettsted for kommunereformen i Vestoppland sammengirvimer.no (Besøkt 5. februar 2016)
  9. ^ Søndre Land vil være med Oppland Arbeiderblad (Besøkt 5. februar 2016)
  10. ^ gjovikskolen.no
  11. ^ gjovik.kirken.no
  12. ^ Hans Olav Granheim (23. mars 2011). «Hunn gård, tingsted og skole». Oppland arbeiderblad (Norsk). 
  13. ^ NRK
  14. ^ Eiktunet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  15. ^ a b Lissie Norland (1998). Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860 (PDF). Universitetet i Oslo Institutt for kulturstudier. 
  16. ^ Skulpturstopp Gjøvik
  17. ^ Oppland Arbeiderblad torsdag 15. oktober 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]