Hopp til innhold

Næringslivet i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Næringslivet i Norge består av selskaper og bransjer som til sammen bidrar til landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Norges BNP er det 23. høyeste i hele verden og det tolvte største i Europa.[når?] Per innbygger er BNP cirka 500 000 kroner, kun slått av Luxembourg.[når?] Grunnen til at Luxembourg ligger foran er høy innpendling fra nabolandene, og disse pendlerne teller ikke med når man skal dele BNP på innbyggerne som har bidratt til det.

I likhet med resten av Norden er økonomien i Norge kjennetegnet av generøse velferdsordninger, høye lønninger, høyt privat forbruk, velstand, relativt høy sysselsetting, (med unntak for olje og gass, tildels fisk) få naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader.

Norges viktigste handelspartnere har vært Norden, Europa, USA og Japan. De senere år har Russland blitt en viktig handelspartner. Private aksjeselskaper notert på Oslo Børs. Staten eier fremdeles en stor del av næringslivet, men andelen er mindre etter at blant annet Telenor og Statoil delvis ble privatisert.

I Norge er det 180.000 bedrifter som har ansatte. Hele 133.000 av bedriftene er småbedrifter med 1-9 ansatte, mens 44.000 bedrifter er mellomstore med 10-99 ansatte. 2.700 bedrifter har over 100 ansatte.

Norges økonomi har betydelig innslag av råvareproduksjon. Geografisk fordeling av industrien er særlig knyttet til forekomst av naturressurser. De eldste industriene er trelast og bergverk.[1][2] Eksport av råolje og gass utgjør størst bidrag til BNP i dag, mens solenergi og lakseoppdrett vokser raskt. Petroleum er en ikke-fornybar naturresurs som forventes å gi et avtagende økonomisk bidrag, og inntektene avsettes derfor i det såkalte Petroleumsfondet. Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser.

Bergverk

[rediger | rediger kilde]

Bergverk sto i 2024 for 0,14 % av landets BNP.[3]

Jern

[rediger | rediger kilde]

Nord-Norge er landsdelen med største forekomst av jernmalm, blant annet i Dunderlandsdalen og i Sør-Varanger.[1] Det første jernverket i landet var Fossum verk ved Skien etablert i 1542. Jernmalmforekomstene omkring Arendal ble oppdaget allerede på 1500-tallet og la grunnlag for stor gruvevirksomhet i området gjennom 300 år. Malmen fra Arendel ble skipet til jernverk lenger øst, blant annet til Næs jernverk i Tvedestrand, Larvik, Moss, Ulefoss, Eidsfoss, Hokksund og Bærum. Produksjonen var basert på fyrsetting i gruvene og trekull i masovnene. Lokaliseringsfaktorene for disse jernverkene var, foruten tilgang på malm, helst med vannvei-transport, fossekraft og trekull. På det meste var 18 jernverk i drift, blant annet Fossum, Bærum, Eidsvold og Froland. Mange av jernverkene ble nedlagt fra 1850-årene og utover, noen ble omgjort til jernstøperier.[4][5] Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk i Mo i Rana opprettet med produksjon av jern og stål. Verket var del av en storstilt industrireisning i etterkrigstiden.[6]

Kobber

[rediger | rediger kilde]

De første kobberverkene av betydning var Kvikne (1632), Røros og Løkken (1652), senere Folldal (1741) og Kåfjord i Alta (1825).[1] I nyere tid var Sulitjelma Gruber (1887–1991) blant landets aller største gruvevirksomheter, hvor kobber, svovel og sink var de viktigste produktene.[7]

Andre mineraler

[rediger | rediger kilde]

I Korgen er det bly- og sinkholdig svovelkis.[8] På Hjerkinn har det vært drevet utvinning av svovelkis. Jomafjell, Grong og Skorovas har også forekomster av svovelkis.[1]

På Senja tas det ut grafitt, det er marmorbrudd i Fauske og gammel skiferutvinning i Alta.[8] På Rausand ved Molde og Malm i Fosdalen er det jernmalmforekomster.[1] Eide på Nordmøre har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og monumenter i Norge. I samme område utvinnes kalkmasse til industriell bruk.[9][10] Det finnes drivverdig titanmalm i Sogndal i Dalane. Ellers på Vestlandet har bergverk relativt liten betydning.[11] Egersundfeltet er Europas største forekomst av titan. Molybden har vært utvunnet i Knaben Gruber i Kvinesdal.[12]

Nikkel ble første gang funnet i Espedalen i 1845 og på 1870-tallet var 40 gruver og 7 smeltehytter i drifte flere steder i landet, størst var Flaat Gruve i Evje.[12]

Olivin er et viktig industrimineral og Norge er den dominerende produsenten i Europa med omtrent 50 % av verdensproduksjonen, utvinningen skjer særlig i Åheim..[13][14][15] I Norge er olivin vanlig i dunitt (inneholder over 90 % olivin) og peridotitt.[16][17] Norge har noen av verdens største dunittforekomster hovedsakelige på Nordvestlandet i et belte fra Måløy og Åheim til Tafjord.[18]

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vannkraft i Norge

Med innføring av elektrisitet ble vannkraftverkene en viktig lokaliseringsfaktor for industri og det ble bygget opp store bedrifter som skapt nye industristeder, blant annet Rjukan, Notodden, Odda, Eydehavn, Svelgen, Sunndalsøra, Mo i Rana og Glomfjord.[19] Spesielt for Vestlandet og Nordland er at elektrisk strøm fra vannkraft produseres i sjøkanten hvor det er enkel adkomst for lasteskip og lett å anlegge gode havner. Dette har dannet grunnlag for kraftkrevende industri (særlig metall og kunstgjødsel) blant annet i Tyssedal, Odda, Sauda, Årdal, Sunndal, Sauda, Ålvik og på Husnes.[8][11]

Nedbør og høydeforskjeller gjør Vestlandet, Nordland og Troms godt egnet til vannkraft.[8][11] Daler og innsjøer er naturgitt forutsetninger for anlegg av vannkraftmagasiner. De mange bratte elvene har gjort det mulig å bygge mindre kraftverk over det meste av landet. Befolkningstyngdepunktet på det sentrale Østlandet har minst vannkraftressurser og har særlig fått tilførsel fra tilgrensende områder på Vestlandet med overskudd av vannkraft.[20]

Olje og gass

[rediger | rediger kilde]

Funnet av olje på Ekofisk i 1969 førte til en restrukturering av næringslivet i Norge. Etter hvert som produksjonen av petroleum kom i gang, ble næringslivet gradvis mer relatert til petroleumsvirksomhet.

Siden de første funnene i Ekofisk-området i 1969 har petroleumsvirksomheten blitt den største næringen i Norge og utgjorde i 2019 omkring 14 % landets økonomi.[21][22] I 2024 sto olje og gass og relaterte tjenester for 25 % av BNP.[3] Siden omkring 2010 har gass gått forbi olje i produksjonsvolum.[23] Alle de norske olje- og gassfeltenel ligger til havs på kontinentalsokkelen fra Ekofisk i sør til Barentshavet i nord. Det var i 2024 94 felt i produksjon hvorav 69 i Nordsjøen.[24] Olje og gass er omdannet organisk materiale i sedimenter på havbunnen.[25] Nordsjøen og Barentshavet er relativt grunne områder. Olje kan lastes direkte på tankskip ved oljefeltet. Olje og gass lastes til dels på tankskip fra prosessanlegg på land. En stor del av gassen blir eksportert til Storbritannia og kontinentet gjennom et omfattende nett av rørledninger, til sammen 8800 km.[26]

Annen større industri

[rediger | rediger kilde]

Det er mest industri rundt Oslofjorden, på deler av Vestlandet og i Trøndelag. Dette har opphav i den tidlige industrialiseringen da sagbrukene brukte de store elvene til fløting og vannkraft til saging.[1] Oslo var i 1970 en industriby med 17 % av all industrisysselsetting i Norge og 20 % av produksjonen målt i kroner.[27] I Trøndelag har industrien vært konsentrert om Trondheim.[1] Industrien på Vestlandet som helhet er variert og knyttet blant annet til foredling av fisk og bygging og utrustning av båter.[11]

Industrien i Sogn og Fjordane har vært konsentrert om metallverkene i Årdal, Høyanger og Svelgen. På Sunnmøre (blant annet møbler) og i Romsdal (blant annet bekledning) har industrien vært konsentrert i såkalte bygdebyer som Sykkylven og Åndalsnes og ofte ikke vært basert på lokale råvarer.[28] Bergensområdet har hatt en av landets største tekstilindustrier, blant annet basert på vannkraft, i tillegg har skipsverft, fiske og fiskeforedling har vært viktige næringer i Bergen og omegn.[11]

Jordbruk og skogbruk

[rediger | rediger kilde]

Golfstrømmen gjør det mulig å drive jordbruk uvanlig langt mot nord. Likevel er det lite dyrket mark så langt nord som i Finnmark. Temperatur og egnet jordsmonn (løsmasser) er begrensende faktorer for jordbruk i Norge.[29][30] Mest dyrket jord finnes i lavlandet på det sentrale Østlandet, inkludert områder rundt Mjøsa, samt i dalene på Østlandet, på Jæren og rundt Trondheimsfjorden. De mest tettbefolkede områdene har også største folketetthet og det er lite forskjell mellom landsdelen i dyrket areal per innbygger.[31]:209

Norge har mye mindre løsavleiringer enn de store jordbrukslandene. Forholdene for korndyrking er relativt gode i Norge, men kort sommer med tørr forsommer og ofte fuktig i skuronna er lite gunstig. De indre fjordstrøkene på Vestlandet er velegnet for fruktdyrking. På Vestlandet er det gode forhold for gressdyrking.[32] Den produktive barskogen finnes for en stor del på det indre Østlandet samt i Trøndelag og Agder. På Vestlandet og nord for Saltfjellet er det relativt mindre produktiv barskog.[33]

I 2024 var 36790 gårdsbruk i drift og omkring to tredjedeler av disse driver med melk- og kjøttproduksjon, de øvrige planteproduksjon. Bygg er den mest utbredte kornsorten. I 2024 var det gjennomsnittlige bruket 270 dekar dyrket jord. Under 5 % av areal er dyrket økologisk.[34][35] Jordbruket utgjør omkring 0,5 % av landets produksjonsverdi.[22]

Av Norges hovedland er 38 % dekket av skog og vel to tredjedeler av dette er produktiv skog. Den stående skogen utgjorde i 2023 omkring 1 milliard m3. Gran er det dominerende treslaget hugget til trelast eller massevirke; fyringsved utgjør nesten like stort volum som trelast og tremasse. I skogstrøkene på Østlandet og Trøndelag har skogbruket størst betydning. Elverum, Kongsvinger, Ringerike, Åsnes og Trysil er kommunene med mest hogst.[36][37] I 2015 var 16.000 personer sysselsatt i skogindustrien.[38]

Norges største selskaper

[rediger | rediger kilde]
  1. Equinor (tidligere Statoil)
  2. Telenor
  3. DNB
  4. Norsk Hydro
  5. Yara
  6. Reitangruppen
  7. Helse Sør-Øst
  8. Orkla
  9. Aker Solutions
  10. NorgesGruppen
  11. Storebrand
  12. Total
  13. Exxonmobil
  14. KLP
  15. Shell
  16. Vard Group
  17. Coop Norge
  18. Posten
  19. ConocoPhillips
  20. National Oilwell

Statoil har større omsetning enn de 7 neste på listen til sammen, og er rangert som nr 49 i hele verden, foran selskaper som Nestlé, BMW, Nokia og Boeing.

Kilde: DN500 (omsetning i mrd. kr i 2009)

Bransjer etter andel av ansatte

[rediger | rediger kilde]
Bransje Andel Tre største virksomheter
Helse 20 % Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge
Varehandel 14 % Norgesgruppen, Reitangruppen, Coop Norge
Kontor 13 % DNB, Storebrand, KLP
Industri 12 % Equinor, Yara, ExxonMobil
Undervisning 8 % Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen
Bygg og anlegg 8 % Veidekke, Skanska, AF
Offentlig administrasjon 6 % Oslo kommune, Forsvaret, NAV
Transport 6 % Posten, Wilh. Wilhelmsen, Vy
Kultur og tjenester 4 % Norsk Tipping, Rikstoto, Fagforbundet
IKT 3 % Telenor, Atea, Evry
Overnatting og servering 3 % Thon, Choice, Rica
Naturbruk 3 % Marine Harvest, Austevoll Seafood, Salmar

Mens nabolandet Sverige har skapt seks IKT-selskaper som senere er verdsatt til milliardbeløp i dollar, har Norge bare fått fram Norsk Data, Telenor og Tandberg. Blant selskapene som har vært nærmest milliardgrensen når de ble tatt av børs er Fast, Evry, Visma, Eltek og Vizrt. Andre verdifulle selskaper med teknologifokus er REC, Schibsted og Opera.

Kilder: Fagbladet Arbeidsgiver, Dagens Næringsliv og Kapital 500

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Klunde 1968, s. 85.
  2. ^ Norge (1971), s. 82.
  3. ^ a b «Mineralnæringens bidrag til BNP | Direktoratet for mineralforvaltning». dirmin.no. Besøkt 3. mai 2025. 
  4. ^ Norge (1971), s. 82.
  5. ^ Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: Jerngruvedrift i Arendalsfeltet, Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040
  6. ^ Meyer, Frank: (no) «Norsk Jernverk» i Store norske leksikon (2024)
  7. ^ Berg, Bjørn Ivar; (no) «Sulitjelma Gruber» i Store norske leksikon (2025)
  8. ^ a b c d Klunde 1968, s. 88.
  9. ^ Trønnes, Reidar (1994). Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. 
  10. ^ Alnæs, Lisbeth (1990). Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. ISBN 8290408188. 
  11. ^ a b c d e Klunde 1968, s. 80.
  12. ^ a b Norge (1971), s. 82.
  13. ^ Roaldseth, Sara Lovise (29. januar 2017). «– Har redusert CO₂-utslippene med 70 millioner tonn». NRK. Besøkt 2. oktober 2023. 
  14. ^ «Olivin | Norges geologiske undersøkelse». www.ngu.no. Besøkt 9. november 2017. 
  15. ^ Holtan, Dag (2008). Olivinskogene i Norge. Molde: Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga. ISBN 9788274301610. 
  16. ^ Holtan, Dag (2008). Olivinskogene i Norge. Molde: Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga. ISBN 9788274301610. 
  17. ^ Videregående geologi. xx: Vett & Viten. 1995. ISBN 8241200900. 
  18. ^ Aarøen, Magne (1998). Det grøne gullet. Olivin. ISBN 8299463009. 
  19. ^ Norge (1971), s. 81–86.
  20. ^ Hveding 1992, s. 15.
  21. ^ «Olje- og gassutvinning fortsatt største næringen». Statistisk Sentralbyrå. 17. desember 2019. Besøkt 12. mars 2020. 
  22. ^ a b matdepartementet, Landbruks-og (4. januar 2023). «Utsyn over norsk landbruk i 2021». Regjeringen.no. Besøkt 3. mai 2025. 
  23. ^ «Historisk produksjon på norsk sokkel». Norskpetroleum.no. Besøkt 2. mai 2025. 
  24. ^ «Felt på norsk sokkel». Norskpetroleum.no. Besøkt 2. mai 2025. 
  25. ^ W. Glennie: Petroleum Geology of the North Sea s.423
  26. ^ «Rørtransportsystemet - Norskpetroleum». Norskpetroleum.no. Besøkt 2. mai 2025. 
  27. ^ Norge (1971), s. 81–86.
  28. ^ Klunde 1968, s. 82.
  29. ^ Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044499. 
  30. ^ Kortner 1980, s. 33.
  31. ^ Utdrag fra Norges geografi. Oslo: Universitetsforlaget. 1984. ISBN 8200070565. 
  32. ^ Norge (1971), s. 69.
  33. ^ Norge (1971), s. 72–74.
  34. ^ «Fakta om jordbruk». SSB. Besøkt 3. mai 2025. 
  35. ^ «Under 5 prosent av jordbruksarealet er økologisk». SSB (på norsk nynorsk). 12. mai 2023. Besøkt 3. mai 2025. 
  36. ^ «Fakta om skogbruk». SSB. Besøkt 3. mai 2025. 
  37. ^ «Skogavvirkning for salg». SSB. Besøkt 3. mai 2025. 
  38. ^ «Landbruket i Norge 2015 - Jordbruk – Skogbruk – Jakt». ssb.no (på norsk). 7. desember 2016. Besøkt 3. mai 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Næringslivet_i_Norge&oldid=25132641»