Hopp til innhold

Elverum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elverum
Storgata i Elverum

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnelverumsing, elverumsokning
Grunnlagt1838
Adm. senterElverum
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 229,28 km²[2]
1 209,14 km²[1]
20,14 km²[1]
Befolkning21 568[3] (2023)
Bef.tetthet17,84 innb./km²
Antall husholdninger10 222
Kommunenr.3420
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerLillian Skjærvik (Ap) (2019, 2023)
Kart
Elverum
60°53′00″N 11°34′00″Ø
Elverum på Commons

Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest.

Elverum kommune dekker 1229 km² og store deler av dette er dekket av skog.

Kommunen hadde 21 586 innbyggere i 2023; mens kommunesenteret Elverum per 1. januar 2023 hadde 15 632[4] innbyggere. Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden.[5] Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting[6], gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Innlandet og Forsvaret.

Elverum Håndball og Elverum Fotball kommer fra Elverum.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Elverum ligger i sørenden av Østerdalen som deles av elva Glåma. Kommunen består av mye skog, men det er også større flater og kulturlandskap med jordbruksområder i bygdene Heradsbygda og Jømna i sør og Hernes i nord. Dyrket areal er i stor grad lagt på elveavsetninger langs Glåma. Lenger øst er det mange flotte berg og store skogsområder med et rikt dyreliv som brukes som turområder og til jakt og fiske.

Elverum by er satt sammen av bydelene Hanstad, Fjeldset, Leiret (med Øverleiret), Ydalir (med Løvbergsmoen), Vestad og Søbakken. Bygdene ellers i Elverum er Jømna, Melåsberget, Sørskogbygda, Hernes (med Horndalen), Bergeberget, Nordskogbygda, Heradsbygda, Strandbygda (med Øksna) og Styggberget.

Vassdrag

[rediger | rediger kilde]

Hele 99,5 % av kommunen ligger innenfor Glåmas nedbørfelt. Kun 0,5 % av arealet dreneres til Klarälven-Vänern i Sverige gjennom elva Hølja.[7] Av Glåmas sidevassdrag faller det meste av østre Elverum innenfor nedbørfeltet til enten Rena (gjennom Julussa) eller Flisa (gjennom Ulvåa og Vesleflisa). Kildemyrene til elva Kynna ligger på fjellet Høgknøsen nordøst for Sørskogbygda. Jømnavassdraget drenerer det meste av de sentrale delene av kommunen. Fra vest faller elvene Norderåa, Bronkåa, Terninga og Øksna inn i Glåma.[8]

Lengste elver i kommunen

[rediger | rediger kilde]

Lista regner etter elvenes fulle lengde, inkludert strekningen utenfor kommunen.[8]

  1. Glåma (619,9 km)
  2. Flisa med Ulvåa (126,8 km)
  3. Kynna (49,9 km)
  4. Halåa (46,4 km)
  5. Hasla med Bjua (40,4 km)
  6. Julussa (40,2 km)
  7. Hølja (37,0 km)
  8. Jømna med Horna (34,1 km)
  9. Vesleflisa (33,6 km)
  10. Bronkåa-Torpåa-Sortåa regnet som 1 elv (23,7 km), eller Terninga med Kakhella (22,4 km)

Største innsjøer[8]

[rediger | rediger kilde]

Rokosjøen er teknisk sett Elverums største innsjø med et areal på 3,77 km2. Derimot ligger kun 0,003 km2 av den innenfor Elverum kommune.[7]

  1. Stor-Bronken (2,34 km2)
  2. Kynnsjøen (1,23 km2)
  3. Ryssjøen (0,82 km2)
  4. Lisjøen (0,74 km2)
  5. Bergesjøen (0,57 km2)
  6. Høljesjøen (0,32 km2)
  7. Rensjøen (0,32 km2)
  8. Håsjøen (0,28 km2)
  9. Agsjøen (0,24 km2)
  10. Skjærsjøen (0,23 km2)

Høyeste fjell

[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over høyeste fjell, ikke høyeste topper. For eksempel vil Grasberget med toppene på 766, 756 og 778 meter kun nevnes under den høyeste toppen.[7]

  1. Raskiftet (809 moh)
  2. Grasberget (778 moh)
  3. Nordhue (772 moh)
  4. Skallberget (746 moh)
  5. Kvilåsen (734 moh)
  6. Fuglberget (723 moh)
  7. Høgknøsen (705 moh)
  8. Madsberget (685 moh)
  9. Holshaugen (674 moh)
  10. Styggberget (671 moh)

Andre fjell og høyder som Flotsberget (605 moh) og Stavåsen (370 moh) er populære turmål i området.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Elverum har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Elverum (190 moh.)[9] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −10,0 −8,7 −3,1 2,3 9,0 14,2 15,0 13,5 8,3 3,6 −3,3 −8,2 2,7
Nedbør (mm) 38 30 33 36 54 71 85 75 76 69 58 45 670

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Det bor 21 586 personer i Elverum kommune (2023). I kommunen er det to tettsteder; Elverum med 15 632[4] innbyggere, og Heradsbygd med 436 innbyggere[10] i 2023. 18 063 av kommunens innbyggere bor på østsida av Glåma, mens det bor 3 229 på vestsida.

Befolkningsfordeling i Elverum kommune[11]
Område Innbyggertall % av kommunen
Elverum 15 428 72,5%
Heradsbygda 1 589 7,5%
Hernes 1 477 6,9%
Sørskogbygda 1 056 5,0%
Jømna-Melåsberget 561 2,6%
Strandbygda 397 1,9%
Nordskogbygda 238 1,1%
Resten av kommunen 546 2,6%
Befolkningsfordeling i Elverum by[11]
Bydel Innbyggertall % av byen
Søbakken 2 908 18,5%
Vestad 2 476 16,1%
Hanstad 2 456 15,9%
Nordleiret 2 016 13,1%
Fjeldset 1 868 10,9%
Øverleiret-Ydalir 1 319 8,6%
Leiret 1 020 6,6%
Mastmoen 853 5,5%
Løvbergsmoen 543 3,5%

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Elverum.

Elverum kommune er en del av Sør-Østerdal interkommunale politiske råd.[12]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,9 −3,8 3 056 −483 11 −2 3
Høyre 20,7 +8,6 1 986 +784 7 +3 2
Senterpartiet 12,0 −11,8 1 150 −1 205 4 −4 1
Fremskrittspartiet 9,5 +1,7 912 +139 3 1
Pensjonistpartiet 7,3 +4,5 695 +426 3 +2 1
Sosialistisk Venstreparti 7,1 −3,1 676 −330 3 −1 1
Industri- og Næringspartiet 3,2 +3,2 310 +310 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 −1,3 293 −137 1 −1
Venstre 2,3 +0,9 221 +84 1 +1
Norgesdemokratene 2,1 +2,1 206 +206 1 +1
Kristelig Folkeparti 0,8 −1,2 77 −118
Valgdeltakelse/Total 56,8 % 9 804 35 9
Ordfører: Lillian Skjærvik (Ap) Varaordfører: Arnfinn Uthus (Sp)
Merknader: Kilde:[13] og[14]

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Elvarheim, som er rådhuset i Elverum.
Elverum stasjon er en jernbanestasjon for både Rørosbanen og Solørbanen. Stasjonen ligger på Vestad
Elverum videregående skole.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har ni grunnskoler, deriblant én kombinert barne- og ungdomsskole og én sentral ungdomsskole.

Elverum videregående skole (ELVIS) er en av Innlandets største videregående skoler, og hadde i 2021 i alt 1150 elever fordelt på ni studieretningsfag.[15] Skolen ble bygget i 1975, på tomten som tidligere ble brukt av Elverum kommunale høyere allmennskole (EKHAS).

Høgskolen i Innlandet (INN) har sentraladministrasjon og en avdeling på Campus Elverum, plassert i det nye Terningen Arena. Avdeling for folkehelsefag ligger her, med ca. 110 ansatte og 1300 studenter. På INN kan man utdanne seg i blant annet sykepleiefag, psykisk helse, idrett og friluftsliv.[16] Fra 1892 lå lærerskolen i Elverum ved Torvet, men om lag 100 år senere ble undervisningen flyttet til Campus Hamar.

Elverum folkehøgskule har 130 elevplasser og ligger langs Strandbygdvegen. Skolen har ni ulike linjevalg og 30 valgfag.[17]

Skoler i Elverum kommune
Type Skole Antall elever Område
Folkehøgskole Elverum folkehøgskule 130[18] Leiret / Elverum sentrum
Ungdomsskole Elverum ungdomsskole 598[19] Leiret / Elverum sentrum
Videregående skole Elverum videregående skole 1150[20] Leiret / Elverum sentrum
Barneskole Frydenlund skole 205[21] Leiret / Elverum sentrum
Barne- og ungdomsskole Hanstad barne- og ungdomsskole 470[22] Hanstad
Barneskole Hernes skole 152[23] Hernes
Barneskole Lillemoen skole 146[24] Heradsbygd
Barneskole Søbakken skole 325[25] Søbakken
Barneskole Sørskogbygda skole 74[26] Sørskogbygda
Barneskole Vestad skole 234[27] Vestad
Barneskole Ydalir skole 213[28] Ydalir

Forsvaret

[rediger | rediger kilde]

I Elverum ligger militærleiren Terningmoen, som sammen med Rena leir utgjør Østerdal Garnison. Terningmoen var tidligere standkvarter for bl.a. Skyte- og vinterskolen, Oppland Regiment og Infanteriinspektoratet.

I dag huser Terningmoen blant annet Gardeskolen (rekruttskolen for Hans Majestet Kongens Garde), deler av Hærens våpenskole (deriblant Forsvarets Vinterskole), Krigsskolen (førsteårskullet for gjennomgående), Heimevernet, AFA[klargjør]-kontoret med mer. Opplandske Heimevernsdistrikt 05 (HV-05) har sitt hovedkvarter på Terningmoen.

Terningen Arena (ved Terningmoen) er et militært/sivilt samarbeidsprosjekt om et flerbruksanlegg for blant andre Forsvaret, Høgskolen, kommunen og Hjelpemiddelsentralen.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Kommunen er «skogshovedstaden» på Østlandet, med flere treindustribedrifter. Her er hovedkontor for Glommen skogeierforening og regionkontor for Norsk skogbruksforening. Vestmo tømmerterminal ligger langs Solørbanen i tilknytning til kommunens tømmerindustri. Kommunen har to glassforedlingsbedrifter, næringsmiddelindustri, produksjon av legemidler/kosmetikk og sagbruk. Metallstøperi, betongbedrifter og grustak finnes også. I sentrum er det to kjøpesentre; Kremmertorget og Amfi Elverum, samt en rekke butikker og utesteder i Storgata. På Vestad finnes bil-, maskin-, møbel- og byggevaresalg, i tillegg til Felleskjøpet. Bydelen Ydalir tilbyr faghandel innen elektronikk (Elkjøp og Power) og byggevarer.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Grunnen til Elverum sentrums («Leiret») beliggenhet, er Christiansfjeld festning. Soldater kom dit for å bosette seg, og etterhvert som det kom flere soldater, kom det også kremmere og salgsmenn. Dette dannet grunnlaget for befolkningsveksten.

Elgsamer

[rediger | rediger kilde]

Før det kom germanske bønder og jordbruksfolk til distriktet, var Østerdalen for det meste bebodd av samer helt ned til Elverumsområdet. Disse tidlige samene levde av jakt og fiske, og drev ikke med reindrift slik som dagens samer. Elgjakt var spesielt viktig, og en rekke fangstgroper er funnet i området fra denne perioden. Samene forsvant etter hvert til fjells, ettersom jordbruket tok større og større landområder nede i dalen.[29] Datering av en samisk gravrøys ved Rena viser at samene fortsatt var til stede i Sør-Østerdalen så seint som i middelalderen.[30]

Tidlig jordbruksbosetting

[rediger | rediger kilde]

Den tidligste jordbruksbosettinga i Elverum skjedde i Heradsbygda. Her kan det ha eksistert et jordbrukssamfunn siden så tidlig som det første århundret evt. Man tror at disse jordbrukerne kom fra Hedmarka langs en eldgammel ferdselsveg som gikk forbi Rokosjøen og langs Norderåa. Det regnes som sikkert at Glomma-kneet i Heradsbygda var det første faste jordbruksområdet i hele Østerdalen. Gårdsnavnet "Hov" (som vi i dag finner i Storhov og Lillehov i Heradsbygda) antas å være det eldste bevarte gårdsnavnet i bygda, og navnet minner om at området var et hedensk kultsted i tidligere tider.[31] Under folkevandringstiden, rundt år 400-600 evt., begynte jordbruksfolk å bosette seg i Hernes. Her finner vi enda en Hov-gård (Hovin), som forteller oss at et lignende religiøst samlingssted som det i Heradsbygda, også fantes i Hernes i førkristen tid.[32]

Tveegget sverd fra vikingtida. Funnet ved Houm gård i Heradsbygda.

Vikingtid

[rediger | rediger kilde]

I vikingtida var det fast beboelse i Heradsbygda, Hernes og Strandbygda.[33] Flere gravhauger er funnet på en rekke gårder i disse bygdene, samt løsfunn av ulike redskaper og gjenstander fra vikingtida. Olav den hellige kan ha vært i Heradsbygda da han var på gjestebud hos Raud og Ragnhild i Østerdalen.[31] Noen gamle sagn kan tyde på at gården Østerhaug har vært et slags høvdingsete eller sentrum i et småkongerike. Dette støttes av de mange gravhaugene som ligger i nær tilknytning til gården. En "kong Håkon på Østerhaug" skal være gravlagt i en gravhaug på stedet der han falt i et slag mot fienden. Helt ute ved elvekanten, rundt 300 meter sør for tunet på Østerhaug, er det en gravhaug der hans datter "Ragnhild den fagre" skal ligge.[34]

Idre og Särna

[rediger | rediger kilde]

De svenske grensebygdene Idre og Särna i Dalarnas län var tidligere del av Norge under Elverums administrasjon. Disse bygdene ble annektert av svenskene under ett kupp i 1644. Bygdene ble ikke offisielt bekreftet som en del av Sverige før grensereguleringen i 1751. I 1675 samlet kaptein Frantz Wilhelm Volkersahm et kompani på 60 frivillige menn fra Østerdalen for å «gjenerobre» Idre og Särna, og returnere bygdene til Norge. Turen deres ble en ren plyndringstokt, og de tidligere norske bygdene ble ikke returnert til norsk overherredømme.[35] Trysil var for øvrig en del av Elverum herred (kommune) fram til 1780.[36]

Militærets historie i Elverum

[rediger | rediger kilde]

På 1600-tallet begynte den norske hær å utarbeide et stort fortifikasjonsnettverk mot grensa mellom Sverige. Terningen skanse på vestsida av Glåma ble bygget i 1673 og var forsvarets nordligste flanke i et stort forsvarssystem som strakte seg helt fra Halden til Elverum. Hovedformålet med disse fortifikasjonene var å beskytte vitale landsdeler hvis det brøt ut krig med Sverige. Hammersborg skanse ble anlagt i 1683 og skiftet navn til Christiansfjeld festning under kong Christian V av Danmark og Norges inspeksjon av skansen i 1685. Festningen var fast bemannet med en garnison av varierende størrelse ettersom hvor spent situasjonen mellom Danmark-Norge og Sverige var. I 1689 var det 1000 mann stasjonert på festningen. Festningen ble nedlagt i 1742, men ble igjen satt i bruk og bemannet i 1811 før den ble nedlagt for godt i 1815.[35]

På Elverum folkehøgskole den 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte Norge sa kong Haakon sitt berømte nei til den tyske sendemannen Bräuer. Og det var her – og på Hamar – at stortingspresident C. J. Hambro holdt de to siste stortingsmøtene i frihet samme dag. Møtet munnet ut i Elverumsfullmakten. Den 11. april, utslettet 19 tyske bombefly det meste av bydelen Leiret. 41 mennesker omkom. Konge og regjering flyktet videre til Nybergsund i Trysil som også ble bombet.

Terningmoen ble oppretta som ekserserplass for Østerdalens bataljon i 1879. Militærleiren utgjør nå Østerdal Garnison sammen med Rena leir i nabokommunen Åmot.

Elverum erklærte seg som by 30. november 1996.[37]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Vegnett

[rediger | rediger kilde]

Riksveg 2 (Solørvegen), riksveg 3 (Østerdalsvegen) og riksveg 25 (Trysil/Hamarvegen) møter hverandre i Elverum tettsted. En rekke fylkesveger kobler bygdene til hverandre og til sentrum. Fylkesveg 2148 og fylkesveg 2150 fungerer som en slags liten ringveg rundt søndre Leiret og Fjeldset. Trysilvegen (Rv25) går gjennom Leirettunnelen i Elverum sentrum. Glåma krysses av biltrafikk på Glåmbrua og Nybrua, samt på Skjefstadfossen kraftverk i Heradsbygda.

Kollektivtransport

[rediger | rediger kilde]

Innlandstrafikk står for det meste av kollektivtransporten i Elverum. De kjører de to bybussene B61 (Søbakken-Hanstad-Mastmoen) og B62 (Elverum Torv-Vestad), samt en rekke lokalbusser og regionbusser.[38] Vy express kjører en rute mellom Elverum skyssstasjon og Oslo bussterminal.[39]

Bussruter fra Innlandstrafikk i Elverum[40]
Rute nr. Strekning Merknad
B61 Søbakken-Hanstad-Mastmoen Bybuss
B62 Elverum Torv-Vestad Bybuss
100 Elverum-Hamar-Gjøvik Regionbuss
105 Kongsvinger-Elverum-Hamar Regionbuss
150 Engerdal-Trysil-Elverum Regionbuss
696 Stange vgs-Løten stasjon-Elverum Lokalbuss
697 Hamar-Løten-Elverum Lokalbuss
769 Kongsvinger-Flisa-Elverum Lokalbuss
802 Rena-Elverum Lokalbuss
803 Rena-Elverum (Østsida) Lokalbuss
804 Løten-Elverum-Hernes Lokalbuss
805 Elverum Torv-St. Hanshaugen Lokalbuss
806 Elverum-Sørskogbygda-Kynnberget Lokalbuss
810 Elverum-Hernes-Løvhaugen Lokalbuss
811 Elverum-Hernes-Styggberget Lokalbuss
812 Hanstad-Mastmoen-Elverum Lokalbuss
813 Søbakken-Elverum Lokalbuss
814 Elverum-Rølsåsen-Sørskogbygda Lokalbuss
819 Vestad-Elverum Lokalbuss
820 Elverum-Hernes-Hovinberget Lokalbuss
821 Hernes-Hovinberget Lokalbuss
824 Elverum-Hernes-Kirkeby Lokalbuss
825 Elverum-Braskereidfoss Lokalbuss
826 Elverum-Jømna / Elverum-Våler Lokalbuss
8203 Østby-Elverum Torv Bestillingsrute

Jernbane

[rediger | rediger kilde]

Elverum stasjon er en togstasjon på både Rørosbanen og Solørbanen. SJ Nord kjører flere daglige tog på Rørosbanen mellom Hamar og Trondheim via Elverum.[41] Persontrafikken på Solørbanen har vært nedlagt siden 1994, der Heradsbygd stasjon og Jømna stasjon i Elverum kommune var stoppesteder helt fram til nedleggelsen.[42] Vesterhaug stasjon og Hornberget holdeplass hadde persontrafikk på Solørbanen fram til 1990. Langs Rørosbanen i Elverum kommune var stasjonene Midtskog stoppested, Grundset stasjon, Grundsetmoen holdeplass, Øksna stasjon, Torgerstua holdeplass og Rudstad stasjon betjent for persontrafikk før i tida, men disse er alle lagt ned i dag.

På 1920-tallet ble det utarbeidet en mulig mellomriksbane over Trysil, der et av alternativene var å bygge jernbane på strekningen Elverum-Trysil-Dalarna. Planene om "Trysilbanen" ble etter hvert skrinlagt, og strekningen ble ikke bygget ut.[43] Mellomriksbanen ble igjen et tema i 2024, der hovedårsakene er turisme i Sälen og Trysil, samt å koble sammen de militære anleggene i Østerdalen og Älvdalen etter at Sverige ble med i NATO. Den foreslåtte jernbanetraséen vil gå fra Elverum stasjon via Trysil til Scandinavian Mountains Airport og Sälen, for å så gå videre mot Borlänge via Malung. Interessen er stor på svensk side, der det er planlagt at strekningen Malung-Sälen skal stå ferdig innen 2029.[44]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Fra Glomdalsmuseet
Foto: Øyvind Holmstad
Nybrua i Elverum
Foto: Jan-Tore Egge

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted var Rådhusplassen, som ble restaurert i 2007. I den tilliggende Elvarheimparken ble Tusenårstreet plantet; dette var et asketre.

Museer

[rediger | rediger kilde]

Det nasjonale Norsk Skogmuseum og distriktsmuseet Glomdalsmuseet ligger på hver sin side av Glomma ved Elverum sentrum, heholdsvis i Leiret og på Vestad. Museene er knyttet sammen med bruer til museumsøya Prestøya som eies av Skogmuseet, hvor det er en større samling koier, staller, ljørkoier og andre skoghusvær. I begynnelsen av august arrangeres de årlige Nordiske jakt- og fiskedager. Glomdalsmuseet har utstilt en vesentlig bygningsmasse fra Østerdalen og Glåmdalen med tradisjonsbygg. Glomdalsmuseet har også nasjonal utstilling om taternes kultur og historie, Latjo Drom. Uteområdene på begge museene er velegnet til fotturer, i tillegg til mer kulturhistorisk orienterte aktiviteter.

Gallerier

[rediger | rediger kilde]
  • Galleri T ble etablert i 2016 på adressen Gamle Trysilveg 3b. Galleriet huser en permanent salgsutstilling med bilder fra mer enn 30 kjente norske kunstnere, og har eget rammeverksted og kafé.[45]
  • Galleri Nysted på den gamle gården Nysted midt i sentrum er base for Elverum Kunstforening.[46] Galleriet viser utstillinger av kunstnere fra alle kanter av Norge.[47]

Andre severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Festivaler og aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
  • Grundsetmartn første uke i mars er et av landets eldste markeder, nevnt allerede i Færøyingasaga. Tradisjonelt var dette et møtested hvor hester, korn fra flatbygdene og kolonialvarer fra det sentrale østlandet ble solgt eller byttet mot skinn og andre handelsvarer fra dalene (Østerdalen og Gudbrandsdalen). I dag er det i stadig større grad et marked som alle andre, selv om det fremdeles omsettes skinn og landbruksmaskiner.
  • Movies on War arrangeres årlig i slutten av november. Filmfestivalen har blitt arrangert siden 2011.
  • Festspillene i Elverum arrangeres årlig i begynnelsen av august. Ungdomssymfonikerne er et fast innslag i festspillene.
  • Volumfestivalen ble avholdt årlig i Elvarheimsparken og på diverse klubbscener i byen. Den ble i 2018 arrangert for trettende og siste gang.
  • Starmoen Fritidspark øst for sentrum rommer Nordens største utendørs go-kartsenter, 18-hulls golfbane, travbane, motorcrossanlegg, småflyplass, Rikssenteret for seilfly i Norge, hyttelandsby, med mer.

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Elverum Håndball ble seriemestre i håndball for herrer i sesongene 2012/2013, 2016/2017, 2017/2018 og 2019/2020. Laget ble i mange år trent av senere landslagssjef Christian Berge.

Idrettslag i kommunen

[rediger | rediger kilde]

Kjente elverumsinger

[rediger | rediger kilde]
Knut Storberget
Kunstneren Gerhard Munthe og hans søster Margrethe Munthe vokste opp i Elverum
Roy Sætre Khantatat aka. Roy Khan

Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med tilknytning til Elverum

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ «Høy befolkningsvekst i kommunene». ssb.no (på norsk). SSB. 21. mars 2013. Besøkt 28. april 2021. «Statistikken som viser befolkningsutviklingen i kommunene siden 1951 er nå oppdatert med tall for 2012. Folketallet er fortsatt på vei oppover, og veksten var på 1,3 prosent i fjor. Det er den nest høyeste prosentvise veksten siden 1920-tallet, og en av de aller høyeste i Europa.» 
  6. ^ SSB Arkivert 14. desember 2004 hos Wayback Machine.
  7. ^ a b c «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 19. november 2024. 
  8. ^ a b c «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. november 2024. 
  9. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Tettsteders befolkning og areal». SSB. 12. desember 2023. Besøkt 5. juni 2024. 
  11. ^ a b «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2021». PX-Web SSB (på norsk). Besøkt 29. juli 2021. [død lenke]
  12. ^ «Sør-Østerdal interkommunale politiske råd». Elverum vekst. Besøkt 19. november 2024. 
  13. ^ valgresultat.no|valgresultat.no
  14. ^ «Møte i kommunestyret den 18.10.2023». Elverum kommune. 
  15. ^ «Om Elverum vgs - Elverum videregående skole». www.elverum.vgs.no. Besøkt 24. april 2021. 
  16. ^ Campus Elverum Arkivert 29. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  17. ^ «Elverum folkehøgskole | Utfordre deg selv på én av ni varierte linjer». Elverum folkehøgskole. Besøkt 28. april 2021. 
  18. ^ «Elverum folkehøgskole | Livet på folkehøgskole | Hva gjør man på skolen?». Elverum folkehøgskole. Besøkt 24. april 2021. 
  19. ^ nsr.udir.no. Utdanningsdirektoratet https://nsr.udir.no/enhet/1006593#/. Besøkt 24. april 2021. 
  20. ^ «Om Elverum vgs». www.elverum.vgs.no. Elverum videregående skole. Besøkt 24. april 2021. 
  21. ^ «Frydenlund skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  22. ^ «Hanstad barne- og ungdomsskole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  23. ^ «Hernes skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  24. ^ «Lillemoen skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  25. ^ «Søbakken skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  26. ^ «Sørskogbygda skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  27. ^ «Vestad skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  28. ^ «Ydalir skole». Nasjonalt skoleregister. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 30. juli 2022. 
  29. ^ Yngve Vogt (2008). «Elgsamer i Østerdalen». Universitetet i Oslo. Besøkt 28. mai 2024. 
  30. ^ Sverre Fjellheim (2007). «Samisk historie i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag». Regjeringen. Besøkt 28. mai 2024. 
  31. ^ a b Stener, Magne (1988). Elverum bygdebok bind 4. Elverum: Elverum kommune. s. 15. ISBN 8299134226. 
  32. ^ Lintoft, Kari (2002). Elverum bygdebok bind 7. Elverum: Elverum kommune. s. 6. ISBN 8299134250. 
  33. ^ Stener, Magne (1985). Elverum bygdebok bind 3. Elverum: Elverum kommune. ISBN 8299134293. 
  34. ^ Stener, Magne (1988). Elverum bygdebok bind 4. Elverum: Elverum kommune. s. 93. ISBN 8299134226. 
  35. ^ a b Olav Sæter, Ottar Evensen, Tore Fossum (1998). «Alfarheim - Elverum mot by». Elverum historielag. Besøkt 28.04.2021. 
  36. ^ Venås, Kjell (1987). Norske innsjønamn III: Hedmark fylke. Oslo: Komission hos Jacob Dybwad. s. 69. ISBN 8270991333. 
  37. ^ Løvlund, Bjørn-Frode (30. november 2016). «(+) – Bystatus har gitt Elverum økt stolthet». Østlendingen (på norsk). Besøkt 18. november 2024. 
  38. ^ «Når og hvor går bussen?». Innlandstrafikk. u.d. Besøkt 5. juni 2024. 
  39. ^ «Buss mellom Oslo og Elverum». Vy. u.d. Besøkt 5. juni 2024. 
  40. ^ «Rutetabeller i PDF». Innlandstrafikk. u.d. Besøkt 5. juni 2024. 
  41. ^ «Rørosbanen». SJ Norge. u.d. Besøkt 5. juni 2024. 
  42. ^ Mellem, Kenneth (21. mai 2023). «Persontrafikk på Solørbanen igjen – sjekk når toget går». Glåmdalen. 
  43. ^ Trysilbanen: Elverum-Trysil-Dalarne. Kristiania: Arbeidskomiteen for mellemriksbanen Elverum-Trysil-Dalarne. 1922. 
  44. ^ Løvlund, Bjørn-Frode (13. juni 2024). «Sjekk denne storslåtte jernbaneplanen!». Østlendingen. 
  45. ^ «Galleri T». Tunet Elverum. Arkivert fra originalen 28. april 2021. Besøkt 28. april 2021. 
  46. ^ «Om Nysted». www.elverumkunstforening.no. Besøkt 30. juli 2022. 
  47. ^ «Elverum Kunstforening». www.elverumkunstforening.no. Besøkt 28. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elverum&oldid=24807562»