Drammen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°44′41″N 010°12′20″Ø

Drammen

Våpen

Kart over Drammen

Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Status Kommune
Innbyggernavn drammenser
Adm. senter Drammen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&137.48&137,48 km²
3&502&135.97&135,97 km²
3&500&1.51&1,51 km²
Befolkning 3&504&66 214&66 214[a]
Kommunenr. 0602
Målform Nøytral
Internettside www.drammen.kommune.no
Politikk
Ordfører Tore Opdal Hansen (H) (2003 -)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Drammen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Drammen, sett fra Røyken i øst.
Oversiktskart som viser Drammen, Drammenselva og Drammensfjorden

Drammen er en by og kommune i Buskerud der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Byen grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande og Hof i sør og Nedre Eiker i vest. Byen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo.

Drammen er sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge,[1] Drammensregionen, som igjen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Den bymessige bebyggelsen i tettstedet strekker seg inn i Lier, Røyken, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Tettstedets samlede befolkning er på 101 995 innbyggere per 1. januar 2012[2]. Drammen kommune har 64 597 innbyggere, og er den niende største byen i landet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Drammen ligger i et dalføre ved Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, derav navnet «Elvebyen Drammen». Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. Drammen kommune omfatter 145,2 km², hvorav ca. 89,9 km² er skogareal, 15,8 km² jordbruksareal og 9,5 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Drammensmarka er skogområdet nordøst for byen som utgjør den sørøstre delen av det større området Finnemarka. Drammensmarka og Finnemarka er et populært turområde har et meget godt utbygget nett av skiløyper og turstier. I Finnemarka ligger også innsjøen Glitre, som er hoveddrikkevannskilden i Drammen. Det høyeste punktet i Drammensmarka er Skimten, 553 moh.

På toppen av Strømsåsen på sørsiden av Drammen ligger bydelen Konnerud omgitt av skogområdene Konnerudmarka, Mjøndalsskauen og Vestskauen. Sørøst for Konnerud, mot grensen til Vestfold, ligger bydelen Skoger som preges av store jordbruksområder.

En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet. Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.

Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.

Klima[rediger | rediger kilde]

Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.

Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.

Høyeste temperatur som er målt er 35,0°C, som ble målt 3. august 1982.

Normaler for Drammen (8 moh.) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −5,4 −4,7 -0,4 4,8 11,1 15,6 17,1 15,5 10,6 6,1 -0,1 −4,1 5,5
Nedbør (mm) 54 43 59 35 50 56 51 71 90 90 86 64 749

Natur og miljø[rediger | rediger kilde]

Byparken

Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk også rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.

Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

I Drammen kommune finnes per utgangen av 2007 fire verneområder:

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, langs Vestfoldbanen og til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppstod ved munningen av Drammenselva, Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. Skoger ble en del av Drammen ved kommunesammenslåing i 1964. Åssiden ble overført fra Lier til Drammen i 1951.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Røyken. Drammen mottar en rekke innpendlere fra omegnkommunene, særlig fra Nedre Eiker og Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere med arbeid i Oslo. I 2011 var folketallet i tettstedet 100 303, og 61 346 av disse bodde i Drammen kommune.[3] Tettstedet er 50,64 kvadratkilometer, av dette ligger 24,64 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 1 981 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 490 innbyggere per kvadratkilometer.[3]

Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Offentlige etater[rediger | rediger kilde]

Drammen er administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holder hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen er på Strømsø. Kommunen har ca. 4 300 ansatte og rådmann er Osmund Kaldheim.[4]

Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande (i Vestfold) og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.

Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.

Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF. I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Søndre Buskerud 110 sentral og Drammen Havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen).

Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Bybrua i Drammen sett fra Bragernes

Utdypende artikkel: Liste over bydeler i Drammen

Drammen er i dag inndelt i åtte administrative enheter, bydeler. Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen. I Skoger finnes mye dyrket mark. Åssiden tilhørte tidligere Lier Kommune og er nå Drammens største bydel. Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet. Konnerud er byens nyeste bydel, hvor det skjedde en massiv utbygging på 80-tallet.

Bydeler i Drammen kommune:

Demografi[rediger | rediger kilde]

De 20 største innvandrergruppene i Drammen etter landbakgrunn
per 1. januar 2009:
Land Befolkning[5]
I alt 13 465
Tyrkia Tyrkia 2169
Irak Irak 1024
Polen Polen 942
Pakistan Pakistan 939
Kosovo Kosovo 648
India India 592
Somalia Somalia 574
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 536
Vietnam Vietnam 467
Afghanistan Afghanistan 462
Iran Iran 425
Sverige Sverige 379
Danmark Danmark 360
Russland Russland 250
Tyskland Tyskland 246
Sri Lanka Sri Lanka 238
Thailand Thailand 233
Litauen Litauen 202
Storbritannia Storbritannia 144
Kina Kina 137

Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 % de siste årene og hadde 62 566 innbyggere 1. januar 2010. Befolkningstettheten er 454,8 innbyggere per kvadratkilometer og 96 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk.[6] 69,3 % av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Drammen er 344 400 kroner. 32 % er sysselsatt i offentlig forvaltning, resten i privat sektor og offentlige foretak.

Drammen er den nest største innvandrerbyen i Norge, etter Oslo. 21,5 % av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse er 16,8 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.[7] Andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen er 57,1 % I bydelen Austad/Fjell er nesten halvparten av befolkningen innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Drammen. Se også: Liste over ordførere i Drammen

Drammen styres etter formannskapsmodellen. Bystyret har 49 medlemmer. I 2001 vedtok bystyret følgende visjon for Drammen: Miljø- og kompetansebyen Drammen – en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.

Det politiske flertallet er i 2011-2015 basert på et formalisert samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 29,3 -0,8 8896 +659 15 2
SV 2,9 -2,4 871 -568 1 -2 1
RV 0,8 -0,1 228 +6 0
Senterpartiet 0,9 0,0 282 +27 0
KrF 3,0 –0,7 925 –95 2
Venstre 3,8 +0,9 1148 +361 2 +1 1
Høyre 49,6 +13,8 15045 +5249 25 +7 6
Fremskrittspartiet 9,0 –8,6 2730 -2074 4 –5 1
Demokratene i Norge 0,2 +0,2 61 +61 0
Miljøpartiet de Grønne 0,6 +0,6 171 +171 0
Valgdeltakelse/Total 61,8 % 30357 49 11
Ordfører: Tore Opdal Hansen (Høyre) Varaordfører: Tove Paule (Høyre)
Merknader: Kilde

Utdanning og barnehage[rediger | rediger kilde]

Per juni 2011 er det 61 barnehager i Drammen: 23 kommunale og 38 private.[4] Det er full barnehagedekning i Drammen kommune etter regjeringens definisjon. Det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket fikk plass.

Drammensskolen har 19 grunnskoler. I 2011 er det 7200 elever og ca. 700 pedagoger ved Drammensskolen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger.

Buskerud Fylkeskommune har har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. I tillegg er det to private videregående skoler i Drammen, Akademiet og Sonans.

Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Buskerud, BI og Drammensbiblioteket. Høgskolen I Buskerud tilbyr et bredt spekter av helsestudier i Drammen, i tillegg til studier innen design, lærerutdanning og statsvitenskap.

Livssyn[rediger | rediger kilde]

Human-Etisk Forbund, Buskerud fylkeslag med sine nærmere 4 100 medlemmer, har fylkeskontor på Bragernes. Lokallaget for Drammen og Lier har rundt 1 500 medlemmer.[8]

Den norske Kirke har åtte sogn i Drammen prosti: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger og Konnerud. Disse hører inn under Tunsberg bispedømme. I Drammen er 62,3 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke[9]

Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har 2 menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984. Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen.

Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.

Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.[10]

Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran skal nå bygge Buskeruds første grunnleggende moské på Fjell.[11]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø melom 10 partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.

Hovedveinettet i Drammen[rediger | rediger kilde]

E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret i firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går riksvei 23 (Oslofjordforbindelsen) til Vassum i FrognE6. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser riksvei 23 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold. Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernes siden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 begynner.

Jernbane og kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Jernbanebrua i Drammen.

Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.

I tillegg ligger to mindre stasjoner i byen: Brakerøya stasjon og Gulskogen stasjon.

Nettbuss kjører mange linjer med lokal busstrafikk, både innenfor bygrensene og i distriktet forøvrig. To av Timekspressens linjer stopper i Drammen (linje 1 Notodden-Oslo og linje 10 Vikersund-Oslo. Flere andre ekspressbusser stopper også i Drammen.

Havnetrafikk[rediger | rediger kilde]

Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunkthavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil. Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.

I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. Kystverket investerte 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen, i 2006.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Drammenselva sett oppover fra Bybrua, med Statens hus, Union brygge og Ypsilon bru

Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².

Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen. Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-Fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS.

Drammen har i dag et variert næringsliv, uten avhengighet av noen få enkeltnæringer eller bedrifter. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er et viktig handelssenter for kommunene omkring.

De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende, antakeligvis mye på grunn av Drammen sykehus. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge.

Media[rediger | rediger kilde]

I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905-2000 utkom avisa Fremtiden.

Drammen har og en gratis avis, byavisa Drammen. Den kommer ut hver onsdag i 40.000 eksemplarer.[12]

Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro.

TVBuskerud er lokal-tv for Drammensregionen.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristningerÅskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg. Neste gang vi med sikkerhet hører om Drammensregionen, er fra vikingtiden under navnet Dramn eller Drofn, norrønt ord som kan betyr «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere, og fjorden strakte seg helt opp til Hokksund. I vikingtiden seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer fra 1070 er det skrevet at Kong Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet sin første helgen, Sankt Hallvard, som druknet i Drammensfjorden i 1043. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelaldren vært avbildet på byens segl.

Drammen er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerressursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.

Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det herfra eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.

Trelasthandel og byens grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Drammen anno 1800
Malt av John William Edy

Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og helt opp til Landfalløya. På Strømsø siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse, og bak denne igjen lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.

Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap og ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale penger for å passere over broen.

Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betale for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet statens embetsmenn, tollerne. Fogden som sto for skatteinnkrevingen hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.

Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet over fjorden til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.

Bybrannen i 1866[rediger | rediger kilde]

I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.

Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 m bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.

Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–70) og Drammens teater (1869–70). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen, og den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset kom opp på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.

I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tilatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.

I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.

Industribyen Drammen[rediger | rediger kilde]

Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Leire var det nok av, og da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet, og gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.

Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.

Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–20 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien, og rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.

I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.

På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.

Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau ble grunlagt i 1899.

I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt elektrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.

Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.

Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.

Drammen etter 1970[rediger | rediger kilde]

Restaurant «Skutebrygga» på Bragernes kai med Bragernes elvepark i bakgrunnen

Utdypende artikkel: Byutviklingen i Drammen

På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant og byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene, som ble mer selvforsørgende på grunn av privatbilenes effektivitet. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På ett tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100000 innbyggere. Men så snudde det. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset, frigjort for nyttelast og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.

Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua
Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua

Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av El-biler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfire vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.

I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av framtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle framstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Drammens Teater, opprinnelig fra1870. Bygningen ble gjenreist i 1997 etter en brann.

Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.

Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann 1993 og gjenåpnet 1997. Teateret ble samme år tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. Byens kino, KinoCity ligger ved Bragernes torg.

Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.

Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.

En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret,

På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger. På Åssiden ligger Drammen Travbane.

Drammen Elvefestival arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.

Kirker[rediger | rediger kilde]

  • Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.
  • Nye Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.
  • Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den ligger på Bragernes torv er byens største kirke.
  • Hellige Kors kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.
  • Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene. Strømsgodset kirkes nye i tidlig 1800-tallet romantisk stil ble innvia 28. august 2005.
  • Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.
  • Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med tilsammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.
  • Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.
  • Fjell kirke (Drammen) er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.
  • Landfalløya kapell er oppført 1878 i tømmer og har 120 plasser.
  • Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.
  • Tangen kirke

Museum[rediger | rediger kilde]

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad. Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Drammen

Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987. Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967. I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850. Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig. Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.

Idrett[rediger | rediger kilde]

På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen.

Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen Skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner.[13] Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.

Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegl fra 1723. Våpenet henspiller på et valgspråk "In Fide et Justitia Fortitudo" (i tro og rettferd ligger styrke) der fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen. Overtatt av Drammen ved bysammenslutningen 1811.

Byflagget (vedtatt 1930) har et hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden.

Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavn da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad 1811.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og Bragernes kirke, begge bygd i 1871. Til venstre den tidligere brannstasjonen

Bragernes torg, stortorget i Drammen by, er kommunens tusenårssted. Torget er gammelt og ærverdig og har vært en sentral markedsplass i 200 år, og ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.

Torget fremstår som en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente drammensere[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Liste over kjente drammensere

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 2009, Ungdommens forebyggingspris 2009
  • 2009, Stålkonstruksjonspris til Ypsilon
  • 2009, ECCS European Steel Design Awards 2009
  • 2009, The European Council of Spatial Planners
  • 2008, Norges Beste uterom – Bruparken
  • 2008, The European Urban and Regional Planning Awards 2008[14]
  • 2008, ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbrua Ypsilon
  • 2008, Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter (Ypsilon)
  • 2007, Internasjonal kommune
  • 2007, Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken
  • 2005, Norges beste uterom til Bragernes torg
  • 2004, Vakre vegers pris til Strandveien
  • 2003, Statens bymiljøpris
  • 2001, Årets grønne park til Bragernesåsen
  • 1997, Europa Nostra-prisen til Drammens Teater
  • 1986, Europa Nostra-prisen til rådhuset

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Brakar lokalhistorisk forlag, Drammen.
  • Drammen kommunes nettside
  • Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
  • Drammenshistorie.com
  • Historieboka.no

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Drammen – bilder, video eller lyd
Wikisource Wikikilden: Drammen – originaltekst