Sørreisa
| Sørreisa | |||
|---|---|---|---|
Skylt vid gränsen till Sørreisa kommun. (svensk) | |||
| Land | |||
| Fylke | Troms | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | sørreisværing | ||
| Grunnlagt | 1. september 1886 | ||
| Adm. senter | Sørreisa | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 362,95 km²[1] 346,67 km²[2] 16,28 km²[2] | ||
| Befolkning | 3 528[3] (2026) | ||
| Bef.tetthet | 10,18 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 1 512 | ||
| Kommunenr. | 5526 | ||
| Høyeste topp | Hjerttinden (1379,51 moh.)[4] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Jan-Eirik Nordahl (Ap) (2019, 2023) | ||
![]() Sørreisa 69°05′31″N 18°11′37″Ø | |||
Sørreisa[a] er en kommune i Troms fylke, mellom Solbergfjorden og Reisafjorden i vest, og Målselvdalen og Bardudalen i øst. Den grenser i nord til Senja, i øst til Målselv og Bardu, i sør til Salangen, og i vest til Dyrøy. Kommunens høyeste punkt er toppen av Hjerttinden 1379,5 moh, på grensa mot Bardu og Salangen.
Kommunen har 3 390 innbyggerer pr. 3. kvartal 2022. Kommunens administrasjonssenter er tettstedet Sørreisa, som har 1 671 innbyggere per 1. januar 2025[5].
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Gården Reisu i sudra bothnenom har fått navn etter elva med samme navn. Elvenavnet Reisa betegner ei elv som på kort tid får stor vannføring og dermed ofte gjør stor skade i flomtiden. Navnet har sin rot i det gammelnorske ordet risa, som betyr å reise eller stige. Mye tyder på at denne gården er den samme som i 1567 har navnet Skadelffuinn, senere skrevet Schodelffen og Skøelv. Etter svartedauden har sannsynligvis elvenavnet Reisa gått over til å bli navn på fjorden. Det grunne partiet av fjorden fikk navnet Grunnreisa. Bygda rundt fjorden fikk også navnet Reisa. Prefikset Sør- kom til senere for å skille denne bygda fra bygda med sammen navn lenger nord, som fikk navnet Nordreisa.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Sørreisa ble etablert som egen kommune i 1886 da Tranø herred ble delt i tre. Den tredje kommunen var Dyrø herred (Dyrøy). Den delen av Sørreisa kommune som lå på Senja ble overført til Lenvik kommune i 1964. Kommunens nåværende grenser er følgelig fra samme år. Sørreisas kommunevåpen er fra 1984 og består av tre gullstjerner mot en rød bakgrunn. Det henspiller på Sørreisas eldste segl og symboliserer vilje, visdom og kjærlighet. Motivet er hentet fra seglet til Jacob Hansen Kinnapel, som var lensmann i området i første halvdel av 1700-tallet.[7]
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Over halvparten av arbeidsplassene i Sørreisa kommune er knyttet til offentlig administrasjon, offentlig servicevirksomhet og Forsvaret. Forsvaret er en viktig arbeidsgiver i kommunen. Det gjelder i særlig grad Luftforsvarets stasjon Sørreisa [8][9] og Hærens intendantur. I tillegg kommer bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyrning og en del industrivirksomhet knyttet til trevare- og trelastvirksomhet, verksteder og næringsmiddelsvirksomhet. Primærnæringene utgjør en forholdsvis liten andel av arbeidsplassenen i kommunen og er i hovedsak knyttet til husdyrhold. Nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sørreisa.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 43,8 | -7,6 | 718 | -156 | 8 | -2 | 2 |
| Høyre | 21,0 | +16,8 | 345 | +274 | 4 | +3 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 13,7 | +10,9 | 224 | +176 | 3 | +3 | 1 |
| Senterpartiet | 13,4 | -6,0 | 220 | -110 | 3 | -1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 8,1 | +3,6 | 132 | +56 | 1 | ||
| Andre | -17,8 | -303 | -3 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 62,0 % | 1 680 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Jan-Eirik Nordahl (Ap) | Varaordfører: Jørn Lundberg (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [10][11] | |||||||
Delområder
[rediger | rediger kilde]Sørreisa kommune består av to statistiske delområder (innbyggertall 1. januar 2015):
- Sørreisa sør (1208)
- Sørreisa nord (2233)
Bosted ikke oppgitt (10)
Kultur
[rediger | rediger kilde]Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]
Kommunens tusenårssted er Kramvigbrygga, et tidligere forretningslokale i Sørreisa som i dag er museum og en del av Midt-Troms Museum. Bygningen ble i 1998 overdratt vederlagsfritt fra M.A. Kramvig A/S til Sørreisa kommune, med sikte på at kommunen og regionmuseet skulle restaurere brygga.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ nordsamisk: Ráisavuona suohkan
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- 1 2 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ↑ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2026». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2026.
- ↑ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025.
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ Svein Hansen (1994). Sørreisa bygdebok: Gård og slekt (på norsk). I. Finnsnes: Sørreisa kommune. s. 18. ISBN 82-993257-1-4.
- ↑ Kommunevåpenet - Digitalarkivet
- ↑ Luftforsvarets stasjon Sørreisa - Forsvarets museer
- ↑ Sørreisa har overvåket norsk luftrom i 60 år - forsvaret.no
- ↑ valgresultat.no
- ↑ «Møte i kommunestyret den 12.10.2023». Sørreisa kommune. Arkivert fra originalen 22. desember 2023. Besøkt 22. desember 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Sørreisa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kommunefakta Sørreisa - Statistisk sentralbyrå
- (no) «Sørreisa» i Store norske leksikon
- (no) Kramvigbrygga - Sørreisa
- (no) Svein Hanssen: Sørreisa bygdebok - Gård og slekt (1994)

