Vågan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vågan

Våpen

Kart over Vågan

LandNorge Norge
FylkeNordland
StatusKommune
Adm. senterSvolvær
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&479.14&479,14 km²
3&502&460.7&460,7 km²
3&501&18.44&18,44 km²
Befolkning3&503&9 444&9 444[a]
Kommunenr.1865
MålformNøytral
Internettsidewww.vagan.kommune.no
Politikk
OrdførerEivind Holst (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vågan

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Vågan (nordsamisk: Vuogát) er en kommune i Nordland. Den grenser i nord til Hadsel, i øst til Lødingen, og over Sundklakkstraumen i vest til Vestvågøy. Kommunens eneste by er Svolvær med ca. 4 100 innbyggere. SvolværKabelvåg er kommunens største befolkede område, med vel 6 200 innbyggere.

Vågan kommune ligger i Lofoten, og omfatter nesten hele Austvågøy, Gimsøya og en rekke mindre øyer, blant andre Henningsvær og Skrova. En liten flik av Hinnøya tilhører også Vågan. Vågan kommune ligger lengst øst av de seks lofotkommunene.

Kommunenavnet Vågan stammer fra det gamle navnet Vågar som var navnet på de tre vågene (buktene) Kirkevågen, Kabelvåg og Storvågan.

Vågan var i middelalderen et kraftsentrum og den første organiserte byorganiseringen nord for Trondheim, les mer om Kabelvåg, Vágar i Hålogaland.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Gunnar Berg Fra Svolvær havn, 1891

Vågan kommune har bare et ørlite, gammelt (arkeisk) grunnfjell langt sørvest på Austvågøya ved tettstedet Hopen. Det består av gabbro, dioritt og anortositt. Kommunen består ellers av om lag 70 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet ofte raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[1]

Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene rundt Kabelvåg og langs hele vestsiden av Austnesfjorden betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.

Helt i sør på halvøya ut mot Henningsvær finner vi Hopen-intrusjonen utenfor stedet Hopen. Det er et 1 863 millioner år gammel formasjon av granitt og mangeritt.

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Befolkningssentre[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

KV Nordkapp i tørrdokken hos Skarvik AS i Svolvær, 25 mai 2011.

Fiske er viktigste næringsvei. Vågan er Nord-Norges nest største fiskerikommune og Nord-Norges største oppdrettskommune.

Verkstedindustrien i Vågan er blant den største i Nord-Norge og øvrig fiskeriservice knyttet til den er betydelig. Det maritime klusteret i Vågan er et av de største i Nord-Norge og betydelig også i nasjonal målestokk. Skarvik AS i Svolvær er den største bedriften og vant blant annet Våganavisas kåring som årets Vågan-bedrift i 2010. Skarvik har Nord-Norges største tørrdokk som ble ferdigstilt i 2010 og var landets første reperasjonsverft som fikk ISO 9001 sertifisering i 2008. Som resultat av investeringen i tørrdokk, har Skarvik vunnet kontrakten for vedlikehold av Kystvaktens Nordkapp-klasse fartøy. Andre betydelige bedrifter innen maritim næring i Vågan er AS Lofoten Sveiseindustri (Svolvær), Marhaug (Svolvær), Nogva Svolvær AS (Svolvær), Kabelvåg Mek Verksted AS (Kabelvåg), Hovde Maritim AS (Henningsvær).

Andre viktige næringsveier er reiseliv, handel og offentlig og privat tjenesteyting.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Daglig flyforbindelse med de andre kortbaneflyplassene i området og stamrutenettet i Bodø Svolvær anløpes daglig av Hurtigruten. Det er hurtigbåtforbindelse til Stokmarknes og Bodø, tidligere også til Narvik. Fergeforbindelse til Skutvik/E6. Mot Vesterålen er det fergesamband mellom Fiskebøl og Melbu. Gode bussforbindelser til og fra Svolvær. Bilferger til Skrova, Brettesnes og Digermulen.

Kjente vågaværinger[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]