Rogaland
Rogaland | |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Basisdata | |||||
Fylkeshovedstad | Stavanger | ||||
Areal – Totalt – Land – Vann | 9 377,1 km²[2] 8 575,33 km²[3] 801,77 km²[3] | ||||
Befolkning | 479 892[a] | ||||
Nettside | Nettside | ||||
Fylkesordfører | Marianne Chesak[1] (Ap) (2019) | ||||
Statsforvalter | Lone Merethe Solheim (konst.) | ||||
![]() Rogaland 58°58′N 5°43′Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord, og Vestfold og Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til Stortingsvalg.
Historie[rediger | rediger kilde]
De foreløpig eldste sporene etter mennesker i Rogaland er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika. Det er også en mye omtalt boplass og på Viste i Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.
Bronsealderen[rediger | rediger kilde]
Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. Allerede i Bronsealderen viser det seg at Rogaland har en unik beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen i bronsealderen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det er funnet mange helleristninger i Rogaland. De fleste av helleristningene i fylket er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er 10 store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og Rudlå i Stavanger kommune.
Folkevandringstiden[rediger | rediger kilde]
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Det er funnet utallige stolpehull som vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 200- 300 år før Kristus. De eldste sporene som er funnet etter jordbruk dateres helt tilbake til 2200 før Kristus.[4] På Ullandhaug ligger norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
Vikingtiden[rediger | rediger kilde]
Vikingtiden har vært sentral i Rygjafylke, som vikingene kalte Rogaland. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet fordi området hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det var antakelig fra dette området de første vikingene dro ut på tokt i 793. Øyene i Vest ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olaf Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra Båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.
Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist[rediger | rediger kilde]
Kristendommen kom tidlig til Rogaland, på grunn av nær kontakt med Europa og De britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell , norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden ( blant annet på Tjora og Kvitsøy). Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid den mektigste mann i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og var kjent for å være god med sine treller, men han endte opp med å komme i strid med den nye kongen, Olav den hellige. Flere strider mellom dem endte imidlertid med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028, da sa kong Olav «Nå hogg du Norge ut av hånden min» til drapsmannen Aslak Fitjaskalle, noe han hadde rett i. Ved innfartsåren til Stavanger ble det reist et minnekors over Erling Skjalgsson etter hans fall. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinnskriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet.[5]
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger sin bystatus da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun. St. Svithun ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia, og den første biskopen var engelskmannen Reinald.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.
Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden, og deles inn i flere geografiske områder:
Haugalandet[rediger | rediger kilde]
Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a. Åkrasanden.
Dalane[rediger | rediger kilde]
Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.
Jæren[rediger | rediger kilde]
Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranden og Borestranden.
Ryfylke[rediger | rediger kilde]
Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Preikestolen og Kjerag.
Dal, hei og høyfjell mot øst[rediger | rediger kilde]
Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.
Øyer mot vest[rediger | rediger kilde]
Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Rogalands, og landets, minste kommune i folketall, Utsira med 215 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.
Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø, og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen med sitt dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvor fornminnene ligger tettest.
- Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)
- Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)
- Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)
- Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)
Befolkning[rediger | rediger kilde]
Med sine 466 302 innbyggere 1. januar 2015 er Rogaland det fjerde mest befolkede fylket i landet etter Oslo, Akershus og Hordaland. Fylket har 26 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 132 102 innb., Sandnes: 73 624 innb., Karmøy: 42 062 innb., Haugesund: 36 538 innb. og Sola: 25 708 innb.[6]
Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes, som hadde 45,1 % av folkemengden i Rogaland 1. januar 2013.[7]
Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Rogaland med 5,2 %, mot 3,6 % for hele Norge samlet. Det er den nest største prosentvise befolkningsveksten i landet etter Oslo (5,6 %).
Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017:[8]
- Stavanger/Sandnes – 220 943 (Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger)
- Haugesund – 44 830 (Haugesund, Karmøy)
- Bryne – 11 961 (Klepp, Time)
- Egersund – 11 519 (Eigersund)
- Kopervik – 11 434 (Karmøy)
- Ålgård/Figgjo – 11 308 (Gjesdal, Sandnes)
- Kleppe/Verdalen – 9 066 (Klepp)
- Åkrehamn – 7 846 (Karmøy)
- Kvernaland – 7 269 (Klepp, Time, Sandnes)
- Nærbø – 7 213 (Hå)
- Jørpeland – 7 134 (Strand)
- Hommersåk – 6 375 (Sandnes)
- Sauda – 4 263 (Sauda)
- Førdesfjorden – 3 825 (Tysvær)
- Skudeneshavn – 3 385 (Karmøy)
- Varhaug – 3 238 (Hå)
- Tau – 3 185 (Strand)
- Avaldsnes – 2 981 (Karmøy)
- Lyefjell – 2 285 (Time)
- Hauge – 2 187 (Sokndal)
- Vigrestad – 2 070 (Hå)
- Moi – 2 007 (Lund)
Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus.
For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Rogaland.
Infrastruktur[rediger | rediger kilde]
Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes, og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Lav-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høy-Jæren med Gjesdal, hvor Ålgård er administrasjonssenter.
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Rogaland er fra 2020 inndelt i 23 kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform[9] | Distrikt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1101 | ![]() |
Egersund | 14 811 | 431,66 | Bokmål | Dalane | |
1103 | ![]() |
Stavanger | 143 574 | 262,52 | Bokmål | Jæren | |
1106 | ![]() |
Haugesund | 37 357 | 72,72 | Bokmål | Haugalandet | |
1108 | ![]() |
Sandnes | 79 537 | 1 040,56 | Nøytral | Jæren | |
1111 | ![]() |
Hauge | 3 280 | 294,79 | Nøytral | Dalane | |
1112 | ![]() |
Moi | 3 202 | 408,51 | Nøytral | Dalane | |
1114 | ![]() |
Vikeså | 2 787 | 650,58 | Nynorsk | Dalane | |
1119 | ![]() |
Varhaug | 18 991 | 258,22 | Nøytral | Jæren | |
1120 | ![]() |
Kleppe | 19 588 | 113,50 | Nynorsk | Jæren | |
1121 | ![]() |
Bryne | 18 916 | 183,43 | Nynorsk | Jæren | |
1122 | ![]() |
Ålgård | 12 002 | 617,53 | Nøytral | Jæren | |
1124 | ![]() |
Sola | 27 153 | 69,14 | Nøytral | Jæren | |
1127 | ![]() |
Randaberg | 11 221 | 24,71 | Nøytral | Jæren | |
1130 | ![]() |
Jørpeland | 12 968 | 218,17 | Nøytral | Ryfylke | |
1133 | ![]() |
Hjelmelandsvågen | 2 574 | 1 089,51 | Nynorsk | Ryfylke | |
1134 | ![]() |
Sand | 3 804 | 1 736,22 | Nynorsk | Ryfylke | |
1135 | ![]() |
Sauda | 4 595 | 546,36 | Nynorsk | Ryfylke | |
1144 | ![]() |
Ydstebøhavn | 517 | 6,17 | Nøytral | Ryfylke | |
1145 | ![]() |
Føresvik | 852 | 47,17 | Nynorsk | Haugalandet | |
1146 | ![]() |
Aksdal | 11 065 | 425,34 | Nynorsk | Haugalandet | |
1149 | ![]() |
Kopervik | 42 186 | 229,68 | Nøytral | Haugalandet | |
1151 | ![]() |
Utsira | 198 | 6,29 | Nøytral | Haugalandet | |
1160 | ![]() |
Ølensjøen | 8 714 | 620,44 | Nynorsk | Haugalandet | |
11 | ![]() |
Stavanger | 479 892 | 9 375,93 | Nøytral | Vestlandet |
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
- Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
- Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
- Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda
- Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
- Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.
Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke:
- Dalane prosti: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
- Jæren prosti: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
- Sandnes prosti: Sandnes.
- Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti: Stavanger.
- Tungenes prosti: Finnøy, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola.
- Ryfylke prosti: Forsand, Hjelmeland, Strand, Sauda, Suldal, Vindafjord.
- Haugesund prosti: Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira.
- Karmøy prosti: Karmøy.
Tingretter, under Gulating lagdømme:
- Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
- Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time.
- Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand.
- Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
- Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
- Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
Helsedistrikter, under Helseregion Vest:
- Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
- Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
Veidistrikter, under Veiregion Vest:
- Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
- Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
Tidligere fogderier:
- Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time,
- Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
- Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal
- Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand
- Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord
- Jæren: Hå, Klepp, Time
Politikk[rediger | rediger kilde]
Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Fylkesordføreren er Marianne Chesak (Ap) og Fylkevarasordføreren er Arne Bergsvåg (Sp)
Parti: | Representanter:[11] |
---|---|
Arbeiderpartiet | 13 |
Høyre | 12 |
Fremskrittspartiet | 8 |
Kristelig Folkeparti | 5 |
Senterpartiet | 4 |
Miljøpartiet De Grønne | 2 |
Venstre | 2 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 |
Ungdommens fylkesting[rediger | rediger kilde]
Rogaland Ungdommens Fylkesting ble etablert den 4. Februar 2018,[12] og er fylkeskommunens medvirkningsorgan for ungdom. Ungdommens fylkesting består av én representant mellom 15 og 20 fra hver kommune i Rogaland. De tre største kommunene i fylket får i tillegg én ekstra representant. Ungdommens fylkesordfører er Solveig Vik fra Haugesund.
Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]
Rogaland har 14 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Se også Stortingsvalget 2017 i Rogaland
Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973:
Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 |
Arbeiderpartiet | 3 | 4 | 3 | 3 | 3 | 3 | 3 | 2 | 3 | 3 | 3 | 4 |
Senterpartiet | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Venstre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 0 | 1 | 0 |
Kristelig Folkeparti | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 |
Høyre | 2 | 3 | 3 | 4 | 3 | 2 | 2 | 3 | 2 | 3 | 4 | 4 |
Fremskrittspartiet | 1 | 0 | 1 | 0 | 2 | 1 | 2 | 2 | 3 | 4 | 3 | 3 |
Rogaland | 10 | 10 | 10 | 10 | 12 | 11 | 12 | 11 | 13 | 13 | 14 | 14 |
Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 økte antallet distriktsmandater fra fylket fra 10 til 12. Fra 2013 økte det fra 12 til 13.
Partioppslutning[rediger | rediger kilde]
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:[13][14]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1973 | 26,6 | 8,2 | 34,8 | 4 | 20,9 | 3,3 | 11,7 | 35,9 | 3 | 14,7 | 7,9 | 22,6 | 3 |
1977 | 31,6 | 3,3 | 34,9 | 4 | 21,2 | 2,4 | 8,1 | 31,7 | 3 | 26,1 | 3,4 | 29,5 | 3 |
1981 | 27,1 | 3,4 | 30,5 | 3 | 15,7 | 3,7 | 7,1 | 26,5 | 3 | 33,7 | 8,0 | 41,7 | 4 |
1985 | 30,9 | 3,5 | 34,4 | 3 | 14,7 | 5,2 | 7,4 | 27,3 | 3 | 31,4 | 6,0 | 37,4 | 4 |
1989 | 26,7 | 7,2 | 33,9 | 4 | 14,6 | 5,2 | 7,6 | 27,4 | 3 | 22,2 | 15,4 | 37,6 | 5 |
1993 | 29,3 | 6,2 | 35,5 | 4 | 14,3 | 4,6 | 18,0 | 36,9 | 4 | 16,4 | 8,0 | 24,4 | 3 |
1997 | 27,6 | 4,0 | 31,6 | 4 | 19,8 | 5,6 | 7,5 | 32,9 | 4 | 14,4 | 18,6 | 33,0 | 4 |
2001 | 17,8 | 8,8 | 26,6 | 3 | 19,0 | 4,8 | 5,1 | 28,9 | 3 | 22,7 | 18,2 | 40,9 | 5 |
2005 | 24,6 | 6,3 | 30,9 | 4 | 12,2 | 7,0 | 6,3 | 25,5 | 4 | 15,3 | 26,1 | 41,4 | 5 |
2009 | 26,1 | 4,7 | 30,8 | 4 | 11,3 | 4,4 | 5,8 | 21,5 | 2 | 19,5 | 26,5 | 46,0 | 7 |
2013 | 22,6 | 3,3 | 25,9 | 3 | 10,6 | 4,5 | 5,2 | 20,3 | 4 | 30,1 | 18,7 | 48,8 | 7 |
2017 | 22,4 | 3,9 | 26,3 | 5 | 8,4 | 3,5 | 7,5 | 19,4 | 2 | 28,8 | 19,7 | 48,5 | 7 |
Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]
Næringsminister
Iselin Nybø
VenstreHelseminister
Bent Høie
Høyre
Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det eksisterer tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Scana Staal på Jørpeland.
Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DnB NOR har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer herfra, Rogalandsindeksen.
Landbruk[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Landbruk i Rogaland
Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det [1]. I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og sau. I tillegg har man óg en vesentleg produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Rogaland har mer enn 80 % av landets veksthusareal. Fylket er også et veldig viktig fiskerifylke, både med fiskerimottak i Haugesund og Egersund, og på fiskeopprett. Egersund er faktisk landets største fiskemottak [2]. Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.
Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55 % av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de 8 jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15 % i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11 % i Dalane.
Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele NOK 2,5 til 3 milliarder. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent NOK 14 milliarder. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes på Jærbanen hadde start av anleggsarbeidet 23. oktober 2006[15] og skal være ferdig i 2009.[16] Kostnaden er på 1,8 milliarder for strekningen på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange passasjerer.
I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn Sola som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til flere destinasjoner i inn- og utland.
Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.
Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.[17]
Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]
Rogaland er kjent som blant annet matfylket, og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland festivalfylket som inviterer blant annet til Sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.
Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane Folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk Grafisk Museum, Norsk Hermetikkmuseum, Stavanger Sjøfartsmuseum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund Folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk Barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Norsk Telemuseum, Rogaland Kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger Museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein kloster.
Andre severdigheter er Kongeparken, som hvert år arrangerer Landstreff for Russen, Byrkjedalstunet, Prekestolen og Båtturer på Lysefjorden og Lysefjordområdet, Avaldsnesområdet, Gamle Skudeneshavn, Sverd i fjell, Solspeilet, Rogaland Arboret og Sogndalstrand.
Mange kjente forfattere kommer fra Rogaland, blant andre Arne Garborg, Kjartan Fløgstad,Rasmus Løland, Alfred Hauge, Alexander Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Tor Obrestad, Bjørn Ingvaldsen, Tore Renberg, Arild Rein, Sigmund Jensen og Rune Salvesen.
Komponisten Fartein Valen var fra Stavanger.
Dialekt[rediger | rediger kilde]
Sokndal: Stedsnavn Ikke nevnt
Sokndal: Stedsnavn nevnt
Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn Ikke nevnt
Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn nevnt
Bryne, mann 41 år: Stedsnavn Ikke nevnt
Bryne, mann 41 år: Stedsnavn nevnt
Egersund: Stedsnavn Ikke nevnt
Egersund: Stedsnavn nevnt
Stavanger, kvinne 17 år: Stedsnavn ikke nevnt
Stavanger, kvinne 17 år: Stedsnavn nevnt
Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn ikke nevnt
Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn nevnt
Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
Haugesund eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt
Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn ikke nevnt
Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn nevnt
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/marianne-chesak-valgt-til-ny-fylkesordforer-1.1605299
- ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ Aftenbladet.no[død lenke]
- ^ uib.no Knut Helle – Tidlig byutvikling i Vestnorge Arkivert 19. september 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2013.
- ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Befolkning og areal i tettsteder». Arkivert fra originalen 23. juni 2017. Besøkt 28. september 2018.
- ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
- ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Rogaland». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017.
- ^ fylkeskommune, Rogaland. «Ungdommens fylkesting / Politikk - Rogaland fylkeskommune». www.rogfk.no. Besøkt 5. februar 2018.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Rogaland». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 19. september 2017.
- ^ Jernbaneverket.no - Anlegget i gang Sandnes - Stavanger, hentet 22. mars 2007
- ^ Jernbaneverket.no - To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
- ^ Stavanger Aftenblad.no – 170 nye busser på Nord-Jæren Arkivert 25. mars 2008 hos Wayback Machine., hentet 13. januar 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Rogaland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Detaljerte kart over fylkets kommuner
|
|
|