Rogaland

Koordinater: 58°N 5°Ø

Rogaland

Basisdata

9 376,66 km²

472 023^[a]

Internettside

Fylkesordfører

Solveig Ege Tengesdal (Krf) (2015)

Fylkesmann

Magnhild Meltveit Kleppa

Befolkningsutvikling 1951–2010^[b]

Rogaland på Commons

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
^b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Rogaland

Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Hordaland i nord, og Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall, og det trettende største fylket i areal. Det er 26 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen.

Historie[rediger | rediger kilde]

De foreløpig eldste sporene etter mennesker i Rogaland er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika. Det er også en mye omtalt boplass og på Viste i Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Bronsealderen[rediger | rediger kilde]

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. Allerede i Bronsealderen viser det seg at Rogaland har en unik beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen i bronsealderen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det er funnet mange helleristninger i Rogaland. De fleste av helleristningene i fylket er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er 10 store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og Rudlå i Stavanger kommune.

Folkevandringstiden[rediger | rediger kilde]

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Det er funnet utallige stolpehull som vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 200- 300 år før Kristus. De eldste sporene som er funnet etter jordbruk dateres helt tilbake til 2200 før Kristus.^[1] På Ullandhaug ligger norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Vikingtiden har vært sentral i Rygjafylke, som vikingene kalte Rogaland. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet fordi området hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det var antakelig fra dette området de første vikingene dro ut på tokt i 793. Øyene i Vest ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olaf Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra Båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist[rediger | rediger kilde]

Steinkorset på Kvitsøy

Kristendommen kom tidlig til Rogaland, på grunn av nær kontakt med Europa og De britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell , norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden ( blant annet på Tjora og Kvitsøy). Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid den mektigste mann i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og var kjent for å være god med sine treller, men han endte opp med å komme i strid med den nye kongen, Olav den hellige. Flere strider mellom dem endte imidlertid med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028, da sa kong Olav «Nå hogg du Norge ut av hånden min» til drapsmannen Aslak Fitjaskalle, noe han hadde rett i. Ved innfartsåren til Stavanger ble det reist et minnekors over Erling Skjalgsson etter hans fall. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinnskriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet.^[2]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger sin bystatus da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun. St. Svithun ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia, og den første biskopen var engelskmannen Reinald.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Rogaland.

Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Hordaland i nord, Telemark i nordøst, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Navnene Rogaland og Hordaland sier noe om hva disse to fylkene har til felles med hverandre. Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Vi kan dele opp Rogaland i flere geografiske områder;

Dalane Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.

Jæren Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranden og Borestranden.

Haugalandet I nord, mot grensen til Hordaland, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit.

Ryfylke Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Prekestolen og Kjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.

Øyer mot vest Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Rogalands, og landets, minste kommune i folketall, Utsira med 215 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.

Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø, og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen med sitt dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvor fornminnene ligger tettest.

Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)

Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)

Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)

Vestligste pukt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Med sine 466 302 innbyggere 1. januar 2015 er Rogaland det fjerde mest befolkede fylket i landet etter Oslo, Akershus og Hordaland. Fylket har 26 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 132 102 innb., Sandnes: 73 624 innb., Karmøy: 42 062 innb., Haugesund: 36 538 innb. og Sola: 25 708 innb.^[3]

Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes, som hadde 45,1 % av folkemengden i Rogaland 1. januar 2013.^[4]

Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Rogaland med 5,2 %, mot 3,6 % for hele Norge samlet. Det er den nest største prosentvise befolkningsveksten i landet etter Oslo (5,6 %).

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Nesten 62 prosent av innbyggerne i tettstedet Stavanger/Sandnes bor i byen Stavanger, som er fylkets største og eldste by og administrasjonssenter.

Nesten 28 prosent av innbyggerne i tettstedet Stavanger/Sandnes bor i byen Sandnes, fylkets nest største by.

Største tettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):^[5]

Stavanger/Sandnes – 213 313 (Stavanger 130 100, Sandnes 59 869, Sola 14 125 og Randaberg 9 219)
Haugesund – 44 536 (Haugesund 35 995 og Karmøy 8 541)
Bryne – 11 832 (Time 10 190 og Klepp 1 642)
Egersund – 11 477 (Eigersund)
Kopervik – 11 335 (Karmøy)
Ålgård/Figgjo – 11 231 (Gjesdal 9 192 og Sandnes 2 039)
Kleppe/Verdalen – 8 944 (Klepp)
Åkrehamn – 7 865 (Karmøy)
Kvernaland – 7 272 (Klepp 4 014, Time 3 228 og Sandnes 30)
Nærbø – 7 055 (Hå)
Jørpeland – 7 003 (Strand)
Tananger – 6 528 (Sola)
Hommersåk – 6 367 (Sandnes)
Sauda – 4 254 (Sauda)
Førdesfjorden – 3 770 (Tysvær)
Skudeneshavn – 3 399 (Karmøy)
Tau – 3 164 (Strand)
Varhaug – 3 162 (Hå)
Avaldsnes – 3 004 (Karmøy)
Lyefjell – 2 289 (Time)
Hauge – 2 158 (Sokndal)
Vigrestad – 2 110 (Hå)

Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus.

For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Rogaland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes, og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Lav-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høy-Jæren med Gjesdal, hvor Ålgård er administrasjonssenter.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Rogaland

██ Haugalandet

██ Ryfylke

██ Jæren

██ Dalane

Rogaland er inndelt i 26 kommuner:

Nr	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform^[6]	Distrikt
1101	Eigersund	Egersund	3&504&14899&14 899	3&502&431.66&431,66	Bokmål	Dalane
1102	Sandnes	Sandnes	3&504&75497&75 497	3&502&304.46&304,46	Nøytral	Jæren
1103	Stavanger	Stavanger	3&505&132729&132 729	3&501&71.44&71,44	Bokmål	Jæren
1106	Haugesund	Haugesund	3&504&37166&37 166	3&501&72.72&72,72	Bokmål	Haugalandet
1111	Sokndal	Hauge	3&503&3316&3 316	3&502&294.79&294,79	Nøytral	Dalane
1112	Lund	Moi	3&503&3259&3 259	3&502&408.51&408,51	Nøytral	Dalane
1114	Bjerkreim	Vikeså	3&503&2826&2 826	3&502&650.58&650,58	Nynorsk	Dalane
1119	Hå	Varhaug	3&504&18800&18 800	3&502&258.22&258,22	Nøytral	Jæren
1120	Klepp	Kleppe	3&504&19042&19 042	3&502&113.5&113,50	Nynorsk	Jæren
1121	Time	Bryne	3&504&18656&18 656	3&502&183.43&183,43	Nynorsk	Jæren
1122	Gjesdal	Ålgård	3&504&11902&11 902	3&502&617.53&617,53	Nøytral	Jæren
1124	Sola	Sola	3&504&26016&26 016	3&501&69.14&69,14	Nøytral	Jæren
1127	Randaberg	Randaberg	3&504&10873&10 873	3&501&24.71&24,71	Nøytral	Jæren
1129	Forsand	Forsand	3&503&1245&1 245	3&502&780.2&780,20	Nynorsk	Ryfylke
1130	Strand	Jørpeland	3&504&12662&12 662	3&502&218.17&218,17	Nøytral	Ryfylke
1133	Hjelmeland	Hjelmelandsvågen	3&503&2708&2 708	3&503&1089.51&1 089,51	Nynorsk	Ryfylke
1134	Suldal	Sand	3&503&3853&3 853	3&503&1736.22&1 736,22	Nynorsk	Ryfylke
1135	Sauda	Sauda	3&503&4760&4 760	3&502&546.36&546,36	Nynorsk	Ryfylke
1141	Finnøy	Judaberg	3&503&3235&3 235	3&502&104.37&104,37	Nynorsk	Ryfylke
1142	Rennesøy	Vikevåg	3&503&4892&4 892	3&501&65.3&65,30	Nøytral	Ryfylke
1144	Kvitsøy	Ydstebøhavn	3&502&534&534	3&500&6.17&6,17	Nøytral	Ryfylke
1145	Bokn	Føresvik	3&502&855&855	3&501&47.17&47,17	Nynorsk	Haugalandet
1146	Tysvær	Aksdal	3&504&11041&11 041	3&502&425.34&425,34	Nynorsk	Haugalandet
1149	Karmøy	Kopervik	3&504&42229&42 229	3&502&229.68&229,68	Nøytral	Haugalandet
1151	Utsira	Utsira	3&502&201&201	3&500&6.29&6,29	Nøytral	Haugalandet
1160	Vindafjord	Ølensjøen	3&503&8828&8 828	3&502&620.44&620,44	Nynorsk	Haugalandet
11	Rogaland	Stavanger	3&505&472023&472 023	9 375,93	Nøytral	Vestlandet

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda
Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.

Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke:

Dalane prosti: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
Jæren prosti: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
Sandnes prosti: Sandnes.
Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti: Stavanger.
Tungenes prosti: Finnøy, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola.
Ryfylke prosti: Forsand, Hjelmeland, Strand, Sauda, Suldal, Vindafjord.
Haugesund prosti: Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira.
Karmøy prosti: Karmøy.

Tingretter, under Gulating lagdømme:

Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time.
Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand.
Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Politidistrikter:

Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Vest:

Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Tidligere fogderier:

Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time,
Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Økonomiske regioner:^[7]

Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal
Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand
Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord
Jæren: Hå, Klepp, Time

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Solveig Ege Tengesdal (Krf) er fylkesordfører og Marianne Chesak (Ap) er fylkesvaraordfører.

Parti:	Representanter:^[8]
Arbeiderpartiet	13
Høyre	12
Fremskrittspartiet	8
Kristelig Folkeparti	5
Senterpartiet	4
Miljøpartiet De Grønne	2
Venstre	2
Sosialistisk Venstreparti	1

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Rogaland har 14 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
109	Bent Høie	1971	Stavanger	H	5.	Statsråd	Vara møter
110	Hadia Tajik	1983	TSandnes	Ap	3.	Arbeids- og sosialkomitéen
111	Solveig Horne	1969	Sola	Frp	4.	Statsråd	Vara møter
112	Tina Bru	1986	Sandnes	H	2.	Energi- og miljøkomitéen
113	Torstein Tvedt Solberg	1985	Stavanger	Ap	2.	Utdannings- og forskningskomitéen
114	Roy Steffensen	1980	Gjesdal	Frp	2.	Utdannings- og forskningskomitéen	Komitéleder
115	Olaug Vervik Bollestad	1961	Gjesdal	KrF	2.	Helse- og omsorgskomitéen	Komitéleder
116	Sveinung Stensland	1972	Haugesund	H	2.	Helse- og omsorgskomitéen
117	Geir Pollestad	1978	Time	Sp	3.	Næringskomitéen	Komitéleder
118	Hege Haukeland Liadal	1972	Haugesund	Ap	1.	Energi- og miljøkomitéen
119	Margret Hagerup	1980	Time	H	1.	Arbeids- og sosialkomitéen
120	Terje Halleland	1966	Vindafjord	Frp	1.	Energi- og miljøkomitéen
121	Øystein Langholm Hansen	1957	Stavanger	Ap	1.	Transport- og kommunikasjonskomitéen
122	Solfrid Lerbrekk	1990	Time	SV	1.	Arbeids- og sosialkomitéen
	Aleksander Stokkebø	1994	Stavanger	H	1.	Utdannings- og forskningskomitéen	Vara for statsråd Høie
	Atle Simonsen	1988	Stavanger	Frp	1.	Arbeids- og sosialkomitéen	Vara for statsråd Horne

Se også Stortingsvalget 2017 i Rogaland

Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	3&500&1&1	2&0&0	2&0&0	2&0&0	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	2&0&0	3&500&1&1
Arbeiderpartiet	3&500&3&3	3&500&4&4	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&4&4
Senterpartiet	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Venstre	2&0&0	2&0&0	2&0&0	2&0&0	2&0&0	2&0&0	3&500&1&1	2&0&0	3&500&1&1	2&0&0	3&500&1&1	2&0&0
Kristelig Folkeparti	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&1&1
Høyre	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&4&4	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&4&4	3&500&4&4
Fremskrittspartiet	3&500&1&1	2&0&0	3&500&1&1	2&0&0	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&4&4	3&500&3&3	3&500&3&3
Rogaland	3&501&10&10	3&501&10&10	3&501&10&10	3&501&10&10	3&501&12&12	3&501&11&11	3&501&12&12	3&501&11&11	3&501&13&13	3&501&13&13	3&501&14&14	3&501&14&14

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 økte antallet distriktsmandater fra fylket fra 10 til 12. Fra 2013 økte det fra 12 til 13.

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:^[9]^[10]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	3&501&26.6&26,6	3&500&8.2&8,2	3&501&34.8&34,8	3&500&4&4	3&501&20.9&20,9	3&500&3.3&3,3	3&501&11.7&11,7	3&501&35.9&35,9	3&500&3&3	3&501&14.7&14,7	3&500&7.9&7,9	3&501&22.6&22,6	3&500&3&3
1977	3&501&31.6&31,6	3&500&3.3&3,3	3&501&34.9&34,9	3&500&4&4	3&501&21.2&21,2	3&500&2.4&2,4	3&500&8.1&8,1	3&501&31.7&31,7	3&500&3&3	3&501&26.1&26,1	3&500&3.4&3,4	3&501&29.5&29,5	3&500&3&3
1981	3&501&27.1&27,1	3&500&3.4&3,4	3&501&30.5&30,5	3&500&3&3	3&501&15.7&15,7	3&500&3.7&3,7	3&500&7.1&7,1	3&501&26.5&26,5	3&500&3&3	3&501&33.7&33,7	3&500&8&8,0	3&501&41.7&41,7	3&500&4&4
1985	3&501&30.9&30,9	3&500&3.5&3,5	3&501&34.4&34,4	3&500&3&3	3&501&14.7&14,7	3&500&5.2&5,2	3&500&7.4&7,4	3&501&27.3&27,3	3&500&3&3	3&501&31.4&31,4	3&500&6&6,0	3&501&37.4&37,4	3&500&4&4
1989	3&501&26.7&26,7	3&500&7.2&7,2	3&501&33.9&33,9	3&500&4&4	3&501&14.6&14,6	3&500&5.2&5,2	3&500&7.6&7,6	3&501&27.4&27,4	3&500&3&3	3&501&22.2&22,2	3&501&15.4&15,4	3&501&37.6&37,6	3&500&5&5
1993	3&501&29.3&29,3	3&500&6.2&6,2	3&501&35.5&35,5	3&500&4&4	3&501&14.3&14,3	3&500&4.6&4,6	3&501&18&18,0	3&501&36.9&36,9	3&500&4&4	3&501&16.4&16,4	3&500&8&8,0	3&501&24.4&24,4	3&500&3&3
1997	3&501&27.6&27,6	3&500&4&4,0	3&501&31.6&31,6	3&500&4&4	3&501&19.8&19,8	3&500&5.6&5,6	3&500&7.5&7,5	3&501&32.9&32,9	3&500&4&4	3&501&14.4&14,4	3&501&18.6&18,6	3&501&33&33,0	3&500&4&4
2001	3&501&17.8&17,8	3&500&8.8&8,8	3&501&26.6&26,6	3&500&3&3	3&501&19&19,0	3&500&4.8&4,8	3&500&5.1&5,1	3&501&28.9&28,9	3&500&3&3	3&501&22.7&22,7	3&501&18.2&18,2	3&501&40.9&40,9	3&500&5&5
2005	3&501&24.6&24,6	3&500&6.3&6,3	3&501&30.9&30,9	3&500&4&4	3&501&12.2&12,2	3&500&7&7,0	3&500&6.3&6,3	3&501&25.5&25,5	3&500&4&4	3&501&15.3&15,3	3&501&26.1&26,1	3&501&41.4&41,4	3&500&5&5
2009	3&501&26.1&26,1	3&500&4.7&4,7	3&501&30.8&30,8	3&500&4&4	3&501&11.3&11,3	3&500&4.4&4,4	3&500&5.8&5,8	3&501&21.5&21,5	3&500&2&2	3&501&19.5&19,5	3&501&26.5&26,5	3&501&46&46,0	3&500&7&7
2013	3&501&22.6&22,6	3&500&3.3&3,3	3&501&25.9&25,9	3&500&3&3	3&501&10.6&10,6	3&500&4.5&4,5	3&500&5.2&5,2	3&501&20.3&20,3	3&500&4&4	3&501&30.1&30,1	3&501&18.7&18,7	3&501&48.8&48,8	3&500&7&7
2017	3&501&22.4&22,4	3&500&3.9&3,9	3&501&26.3&26,3	3&500&5&5	3&500&8.4&8,4	3&500&3.5&3,5	3&500&7.5&7,5	3&501&19.4&19,4	3&500&2&2	3&501&28.8&28,8	3&501&19.7&19,7	3&501&48.5&48,5	3&500&7&7

Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]

Samferdselsminister
Ketil Solvik-Olsen
Fremskrittspartiet
Familieminister
Solveig Horne
Fremskrittspartiet
Helseminister
Bent Høie
Høyre

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Sauda Smelteverk ligger nordøst i Rogaland, og dette er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremme ser du begynnelsen av bydelen Åbøbyen.

Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Statoil har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det eksisterer tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Scana Staal på Jørpeland.

Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DnB NOR har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer herfra, Rogalandsindeksen.

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Landbruk i Rogaland

Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det [1]. I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og sau. I tillegg har man óg en vesentleg produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Rogaland har mer enn 80% av landets veksthusareal. Fylket er også et veldig viktig fiskerifylke, både med fiskerimottak i Haugesund og Egersund, og på fiskeopprett. Egersund er faktisk landets største fiskemottak [2]^{[død lenke]}. Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55% av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de 8 jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15% i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11% i Dalane.

Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele kr. 2,5 til 3 milliarder. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes på Jærbanen hadde start av anleggsarbeidet 23. oktober 2006^[11] og skal være ferdig i 2009.^[12] Kostnaden er på 1,8 milliarder for strekningen på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange passasjerer.

I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn Sola som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til flere destinasjoner i inn- og utland.

Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.^[13]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Rogaland er kjent som blant annet matfylket, og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland festivalfylket som inviterer blant annet til Sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.

Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane Folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk Grafisk Museum, Norsk Hermetikkmuseum, Stavanger Sjøfartsmuseum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund Folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk Barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Norsk Telemuseum, Rogaland Kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger Museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein kloster.