Sigdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigdal

Våpen

LandNorge Norge
FylkeViken
Statuskommune
Innbyggernavnsigdøl, sigdøling
Adm. senterPrestfoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

842,36 km²[3]
811,29 km²[2]
31,07 km²[2]
Befolkning3 492[4] (2022)
Bef.tetthet4,3 innb./km²
Antall husholdninger1 592
Kommunenr.3045
Høyeste toppGråfjell (1466,1 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAnne Kristine Norman (Sp) (2015)

Sigdal
60°03′09″N 9°36′04″Ø

Sigdal er en kommune i Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal.

En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta de snakker i Sigdal kalles også sigdøling.

Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

Andersnatten
Christian Skredsvigs hjem Hagan
Theodor Kittelsens hjem Lauvlia
Folkemusikksenteret i Sigdal
Kart fra 1946

De fleste innbyggerne bor i tettstedene Nerstad, Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal. Solumsmoen er også et sted i Sigdal hvor man finner Solumsmoen kapell. Det finnes barneskoler på Nerstad, Prestfoss og i Eggedal. Barnehager finnes på Nerstad, i Prestfoss, i Nedre Eggedal og Eggedal.[5]

Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og ca. 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².

Sigdal er en skog- og jordbrukskommune med mye korndyrking. Det er betydelig storfehold og også sauehold og svinehold. Arbeidsplassene i Sigdal er også innen industri, bygg og anlegg. Innen industri er det trevare og trelast, inkludert møbelindustri som dominerer, mye på grunn av Sigdal kjøkken. I tillegg er turisme viktig, det er 5 050 hytter i kommunen (i 2022).[6]

Det er populært med fjellklatring, som ved Andersnatten, rafting og kajakkpadling i Simoa, og gokart ved Sigdal Motorsenters gokartbane.

Sigdal er også en liten kraftkommune med vannkraftverkene Horga kraftverk, Strandeelva kraftverk og Grønhovdelva kraftverk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig holdt Milorgstyrker fra Base Elg til i deler av Sigdal. Flydropp ble foretatt i fjellene. Mot slutten av okkupasjonen kom det til kamp mellom Hjemmestyrkene og tyske politisoldater av norsk og tysk herkomst ved Haglebuvannet, kalt Haglebuslaget. 14 mennesker ble drept. Også to medlemmer av Hirden blir skutt samme dag i nærheten av vannet.

Kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Inne på Grenskogen ligger Sigdals eldste kirke, Vatnås kirke fra ca. 1660. Dette er en tømret korskirke med 125 sitteplasser som ligger ved Olavskilden. I kirken finnes en kopi av det såkalte Vatnåsskrinet.

I Prestfoss ligger Holmen kirke, en korskirke fra 1853 og i Eggedal ligger Eggedal kirke som er en langkirke fra 1878. Solumsmoen kapell er en langkirke fra 1893 og i 1980 ble Haglebu fjellkirke innviet.[7]

Natur[rediger | rediger kilde]

Fisk, fugl og dyreliv[rediger | rediger kilde]

I vann som Hornsjøen (Hønnsjøen) syd på Norefjell, Løvnesvannet på Greenskogen, Nerdalen, i Trillemarka og andre steder i kommunen finner man sik, abbor, ørret, røye og ørekyte.[8][9]

Man kan finne hekkende fjellvåk og kongeørn, og fiskeørn har vært observert. Det er også mange våtmarksfugler og det er registrert 21 forskjellige arter spurvefugler. Lirype finnes i de høyestliggende områdene, orrfugl, storfugl, jerpe, ravn, hegrer, traner og storlom hekker i skogene.[8][9]

Det er jaktelg, hjort, villrein, rådyr og hare. Her lever også gaupe, mår, grevling og rødrev.[8][9]

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Sigdal kommune (alfabetisk):

  • Heimseteråsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2 515 da
  • Solevatn naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 538 da
  • Trillemarka naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 43 285 da. I januar 2008 besluttet Regjeringen at reservatet i Trillemarka – Rollagsfjell nå omfatter til sammen 147 km².[10] Trillemarka-Rollagsfjell mellom Sigdal og Numedal er det største sammenhengende gjenværende området med naturskog i Sør-Norge.
  • Deler av Simoa ble vernet i Verneplan I for vassdrag (1973). Sidevassdraget Nedalselv ble vernet i 2005. Vernet omfatter vassdraget ned til innløpet i Soneren.

Andersnatten[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel Andersnatten

Dette kjente landemerket er både spennende og sagnomsust. Det karakteristiske fjellet har gitt liv til både sagn og eventyr. Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen bodde like ved, og han brukte fjellet som inspirasjon til sine mest kjente trolltegninger. I dag er Andersnatten et yndet valfartssted for eventyrlystne fjellklatrere, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatrereldorado, men det er også en populær tursti opp til toppen fra baksiden av Andersnatten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øverst i dalen ligger tettstedet Eggedal, her møtes elvene Åselva og Jelleelva som like nedenfor renner ut i den større elva Eggedøla, som er en del av elva Simoa. Simoa kommer fra Haglebu området helt nord i kommunen, her heter elva Haglebuelva. Rundt Hagglebu er det mange fjelltopper på over 1000 moh, som Berghammaren 1263 moh, Haglebunatten 1278 moh, Holmsvassnatten 1258 moh og Drotninggutunatten 1234 moh. Haglebuvatna, hvor Haglebuelva starter, ligger på 806 moh. Hele Simoa er en del av Verneplan for vassdrag.[9]

Den nordlige delen av kommunen består av fjellområder, også snaufjell, mye fjellskog, myr, vann og ganske rolige former. Skoggrensen ligger på 800 – 900 moh. Det er store områder med tett hyttebebyggelse som rundt Haglebu og Norefjell. Helt nordøst i kommunen, helt på grensa til Flå ligger Sigdals høyeste fjell Gråfjell på 1466 meter, fjellet er en del av Norefjell.

Landskapet videre nedover dalen er variert og i stor grad skogvokst landskap, med stedvis fremtredende fossestryk, vann og myrer. Eggedøla renner fra Ligardsfossen, forbi Basolfossen, Kaugerudfossen og Klemmafossen hvor Eggedal mølle ligger, før den renner ut i elvedeltaet i Solevatnet (170 moh 1,72 km2) hvor Solevatn naturreservat (538 da) er. Elveløpsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. På vestsia av dalen ligger Trillefjell (1010 moh), fjellet ligger i nordenden av Trillemarka naturreservat (43 285 da). Den mindre elva Grønhovdelva renner ned fra vestsia og ut i Solevatnet.

Fra Solevatnet, i Nedre Eggedal, renner Storelva videre sydover. Åmotelva renner ut i Storelva fra østsia og Nedalselva, som kommer fra Nedalstjennet (467 moh) ved Nedalsfjellet (881 moh), på vestsia. Nedalselva er med i Verneplan for vassdrag, og renner etter flere fosser ut i Storelva rett syd for Nedre Eggedal. Også Ulbergselva renner ned fra vestsia av dalen, den har sitt utspring fra Reintjenn og Borofjelltjenn (536 moh) ved Borofjell (847 moh), nederste delen kalles også Vesleelva. Ved hovedelva og sideelvene finner man kulturminner fra tømmerfløtingen. Elva passerer Sigdals mest kjente fjell Andersnatten (733 moh).[9]

Storelva renner ut i elvedeltaet i Strandefjorden, nordenden av Soneren (103 moh 6,49 km2). Her er det mange fuglearter. Andre mindre elver som renner ut i Soneren er Eidalselva, Strandeelva og Horga som kommer fra Horgsetervatna (311 moh 1,92 km2). Horgsetervatna ligger på grensa mellom Sigdal og Flesberg. Sundet heter forbindelsen mellom Soneren og Kråkefjorden (103 moh). Ved Prestfoss renner Simoa syd-østover til Åmot i Modum hvor den renner ut i Drammenselva.

Simoa er også viktig for rekreasjon som bading, fisking, padling og rafting. Øst for Simoa og litt syd for Prestfoss, inne på skogen halvveis inn mot Horgsetervatna, ligger fjellet Grågalten (735 moh). Grima er en av sideelvene til Simoa, den kommer fra området nord for Grenskogen. På Grenskogen finner man Vatnås kirke, vannene her ligger på grensa til Flesberg og tilhører Nummedalsvassdraget. Rett nedenfor Solmsmoen kapell er Simoa grenseelv mellom Sigdal og Modum før den renner inn i Modum ved Bakke.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Th. Kittelsens hjem Lauvlia[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Han bodde sammen med familien i Lauvlia som ligger vakkert beliggende ved Soneren i Sigdal. Det var den vakre utsikten som ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger.

Christian Skredsvigs hjem Hagan[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel Christian Skredsvig

Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (bl.a. kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene. Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er Folkemusikksenteret i Buskerud. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanebygningen, på museumsområdet.

Kommunen plantet også en rekke tusenårstrær på ulike steder i kommunen: Ved kommunehuset på Prestfoss, ved museet, Sigdal ungdomsskole, Nerstad barnehage/skole/idrettsanlegg, Eggedal skole, sentrum i Eggedal samt barnehagen i Nedre Eggedal.

Madonnastatuen[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel Madonnastatuen

Madonnastatuen er et populært turmål 1020 meter over havet, ved porten til Trillemarka.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 51,8 +14,0 954 +267 11 +3 4
Bygdelista 20,3 +20,3 374 +374 4 +4 1
Arbeiderpartiet 12,9 -5,9 238 -104 3 -1 1
Høyre 10,9 -3,8 201 -66 2 -1 1
Fremskrittspartiet 4,9 -2,3 73 -41 1
Andre -22,3 -405 -5
Valgdeltakelse/Total 66,7 % 1 858 21 7
Ordfører: Anne Kristine Norman (Sp) Varaordfører: Bård Sverre Gilberg Fossen (H)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Sigdal kommune

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 37,9 -3,7 687 8 -1 3
Venstre 22,3 +5,4 405 5 +1 2
Arbeiderpartiet 18,8 +2,1 342 4 +1 1
Høyre 14,7 -4,2 267 3 -1 1
Fremskrittspartiet 6,3 +0,4 114 1
Valgdeltakelse/Total 65,5 % 1 824 21 7
Ordfører: Anne Kristine Norman (Sp) Varaordfører: Kjell Tore Finnerud (Ap)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Sigdal kommune

Kjente sigdølinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022. 
  5. ^ «Sigdal kommune, skolekontoret». Pedlex. Besøkt 26. desember 2017. 
  6. ^ «Kommunefakta». SSB. Besøkt 10. oktober 2022. 
  7. ^ «Sigdal kirkelige fellesråd > Våre menigheter». www.sigdalkirke.no. Besøkt 10. oktober 2022. 
  8. ^ a b c «Jakt & Fiske». Sigdal.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2022. 
  9. ^ a b c d e «NEDALSELVA». NVE. 
  10. ^ Naturbase, kart Arkivert 6. august 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]