Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 23|33|N|005|19|24|Ø Uttrykksfeil: Uventet >-operator

Bergen
Bergen

Våpen

Kart over Bergen

LandNorge Norge
StatusKommune
InnbyggernavnBergenser
Grunnlagt1070 (Julian)
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

464,71 km²
445,19 km²
19,52 km²
Befolkning279 792[a] (2016)
Bef.tetthet2 916,54 innb./kvadratkilometer
Høyde over havet5 meter
Kommunenr.1201
MålformNøytral
Nynorskandel1.9% (2016)
NettsideNettside
Politikk
OrdførerGunnar Bakke (Frp) (2007)
ByrådslederMonica Mæland (H) (2003)
RegjeringspartierHøyre og Kristelig Folkeparti
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bergen

Bergen
60°23′33″N 5°19′24″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Sitat

Jeg hilser dig, du stolte by blant Fjælde,
Du Kyrres gamle, minderige Stad!
Du by med Glands af Norges Sagavælde,
Dig vier jeg mit enkle Hyldningskvad!
Og aldrig drog mig Sydens varme Vover
Som dig, du solbelyste Puddefjord,
Og aldri mer skjønd end naar jeg over
Din Bølge gled mod elskte Fæderjord.
Jeg hilser dig naar Solens Glands forgyller
Din sommers Blomsterflor omkring din Favn,
Og hele Dalen i et Guldslør hylder,
Da mangler min Begeistring Ord og Navn.

Paa Verdensreden nu til sene Tider
I Norges banner vævet er dit Navn.
Se frem i Rummet Skuten mektig glider,
Og Navnet “Bergen” lyser fra dens Stavn!
Som nu du staar i fagrets Bryllupssmykke,
- en Eventyrets Kongedatter lig,
En Bøn om Fremgang, Hæder, Seit og Lykke
Steg op til Lysets guder varm og rig.
Jeg elsker dig, du Havets Kongedatter
Med Merkurs gudestav i løftet Haand.
I Regn, i Taage og i Solskinnslatter
Jeg knyttet er til dig med Blodets Baand.

Henrik Jansen - "Udsigt fra Fløien"
Sitat
.

Bergen er en by og en kommune i Hordaland fylke, og regnes ofte som landsdelen Vestlandets hovedstad.

Bergen er den nest største byen i Norge med 256 600 innbyggere (2010). Bergen og omland har 379 681 innbyggere som utgjør 30 % av befolkningen på Vestlandet.[1] Byen ligger ved kysten og er omgitt av «De syv fjell». I byvåpenet, som regnes som Norges eldste, fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament.

Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Bergen var hovedstaden for Norgesveldet til 1314, Nordens største by til 1600-tallet, og Norges største by til innpå 1800-tallet. Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet.

Bergen er administrasjonsby for blant annet Hordaland fylke, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulriken».

Geografi

Beliggenhet

Bergen ligger på Bergenshalvøyen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Hordaland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Os.

Areal og landformer

Kommunens totale areal er på 570,30 km², hvorav 104,73 km² er sjøareal, 20,22 km² er innsjøareal, og 0,24 km² er elveareal. Landarealet, som er på 445,11 km², fordelte seg i 2007 på 7,10 km² myr, 16,51 km² dyrket mark, 189,20 km² skog, 173,32 km² åpent land (høyfjell etc.), 53,23 km² by- og tettbebyggelse, 3,32 km² industri, og 2,42 km² annet areal (veier etc.).[2]

Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.[3]

Ulriksbanen.

De syv fjell

Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen «De syv fjell» omfatter følgende:[4]

Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.

Klima

Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. I perioden fra 1991 til 2005 var middeltemperaturen i januar 2,8 °C og i juli 15,1 °C. Årsmiddeltemperaturen på 7,6 °C er den nest høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22. plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer. [5] 21. januar 2007 ble det satt ny rekord da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.[6] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke våtest i Norge med 3 575 mm.

Byutvidelser

Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919. Kommunen omfattet i utgangspunktet kun deler av det som i dag er Bergen sentrum. I 1877 ble Korskirkens og Domkirkens landsogn, som omfattet Sandviken, Møhlenpris, Nygård og Kalfaret, innlemmet i Bergen. I 1915 ble Årstad kommune en del av Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen fra Fana i 1955. I 1972 ble Bergen utvidet med kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane, og samme år ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke.

Bydeler

Gamlehaugen, statsminister og skipsreder Christian Michelsens hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i Fana bydel.

Bergen er delt inn i 8 bydeler. Se kart og tabell under. Bydelenes innbyggertall angitt per 1. januar 2009.

Bydel innb.[7] Areal
(km²)
Tetthet
(innb./km²)
Del av komm.
(%)
Arna 12 376 102,44 119 4,9
Bergenhus 37 073 26,58 1 353 14,5
Fana 36 951 159,70 227 14,6
Fyllingsdalen 28 288 18,84 1 501 11,4
Laksevåg 37 115 32,72 1 120 14,7
Ytrebygda 24 760 39,61 607 9,7
Årstad 36 350 8,21 4 185 14,2
Åsane 38 802 71,01 542 15,5
Ikke oppgitt 336
Totalt 252 051 459,11 539 100
Kart over bydeler i Bergen

Tettsteder

Bergen: Tettsteder (SSB)

Ifølge SSB ligger det ni tettsteder innenfor kommunens grenser - tettstedets folketall 1. januar 2009:[8]

  • Tettstedet Bergen – 227 752. Ligger i bydelene Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane.
  • Indre Arna – 6 296. Ligger i bydelen Arna.
  • Fanahammeren – 3 613. Ligger i bydelen Fana.
  • Ytre Arna – 2 522. Ligger i bydelen Arna.
  • Hylkje – 2 195. Ligger i bydelen Åsane.
  • Espeland – 2 049. Ligger i bydelen Arna.
  • Nordvik – 431. Ligger i bydelen Fana (386) og Os kommune (45).
  • Krokeide – 337. Ligger i bydelen Fana.
  • Flesland – 335 Ligger i bydelen Ytrebygda.

Største forsteder utenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2009:

  • Askøy kommune: Askøy tettsted – 18 326.
  • Fjell kommune: Straume – 9 409, Ågotnes - 1 444, Knappskog – 1 109.
  • Os kommune: Osøyro – 8 772, Hagavik – 1 731, Søfteland – 1 316.
  • Lindås kommune: Knarvik – 4 849.
  • Meland kommune: Frekhaug – 1 688.
  • Vaksdal kommune: Dale – 1 118.
  • Austevoll kommune: Storebø – 1 054.
  • Osterøy kommune: Valestrandfossen – 1 031.
  • Samnanger kommune: Haga – 1 017.

Demografi

Bergen kommune hadde 252 051 innbyggere den 1. januar 2009, en økning med 11,0 % på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8,0 % i perioden, og 9,6 % i Hordaland som helhet. [9]

I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km2, og av disse bodde 96 % i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 % og 1,7 %. Andelen med høyere utdanning var 31,6 % i Bergen mot 24,8 % i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.[10]

Tabell: Befolkningsutvikling i Bergen siden 1769, (basert på nåværende kommunegrenser av SSB):

År Befolkning[11][12]
1769 18 827
1801 24 136
1855 37 015
1900 94 485
1950 162 381
2001 232 989
2009 252 051
2020* 290 407
2030* 320 555

*Hovedprognose SSB[13][14]


Innbyggere i Bergen (i 1000)

Innvandring

Innvandrerbefolkningen (personer med to utenlandskfødte foreldre) i Bergen omfatter 23 682 individer med bakgrunn fra 164 forskjellige land som utgjør 9,56 % av byens befolkning (2008). Av disse har 40,8 % bakgrunn fra Europa, 36,0 % fra Asia, 12,4 % fra Afrika, 7,8 % fra Latin-Amerika, 2,5 % fra Nord-Amerika og 0,5 % fra Oseania. Innvandrerbefolkningen i Bergen har i perioden 1993–2008 økt med 119,7 %, mens den etnisk norske delen av befolkningen har vokst med 8,1 % i samme tidsrom. Landsgjennomsnittet er henholdvsis 138,0 % og 4,2 %. Innvandrerbefolkningen har dermed stått for 43,6 % av Bergens befolkningsvekst og 60,8 % av Norges befolkningsvekst i perioden 1993–2008, sammenlignet med 84,5 % i Oslo.[15]

Innvandrerbefolkningen i Bergen har forandret seg mye siden 1970. Per 1. januar 1986 bodde det 2870 personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Bergen kommune. I 2006 har dette tallet økt til 14 630, slik at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen i dag er 5 ganger større enn i 1986. Dette er en litt lavere vekst enn det vi finner for landsgjennomsnittet som har blitt seksdoblet i samme periode. Også i forhold til hele befolkningen i Bergen, har andelen ikke-vestlige økt betydelig. I 1986 lå andelen ikke-vestlige på 3,6 prosent av hele befolkningen i kommunen. I januar 2006 utgjorde personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 6 prosent av folkemengden i Bergen. Andelen med vestlig bakgrunn har vært stabil rundt 2 prosent i perioden. Polakkene som i 2006 utgjorde 697 innbyggere utgjorde 3 år senere 2741 mennesker.[16]

Menn og kvinner

For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.[17]

Bosettingsmønster

Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenshus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergensvis er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.[18]

Flyktninger

Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse var bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6 200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1 000), Chile (780), og Vietnam (700).[19]

Tabell: De 20 største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn per 1. januar 2009:

Land Befolkning[20]
I alt 26 489
Polen Polen 2 741
Irak Irak 1 589
Vietnam Vietnam 1 247
Chile Chile 1 218
Sri Lanka Sri Lanka 1 114
Tyskland Tyskland 1 049
Sverige Sverige 898
Somalia Somalia 893
Storbritannia Storbritannia 877
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 799
Danmark Danmark 675
Iran Iran 659
Thailand Thailand 630
India India 575
Tyrkia Tyrkia 569
Russland Russland 527
USA USA 524
Filippinene Filippinene 520
Pakistan Pakistan 417
Kina Kina 416

Bybeskrivelse

Bergen - Torget panorama.jpg
Bilde: Innerste delen av Vågen i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn og Fisketorget. Til høyre Strandkaien.

Bergens bykjerne ligger langs Byfjordens strender i nord og rundt fjordarmene Vågen i øst, Puddefjorden i vest og Store Lungegårdsvannet i sør, oppover langs fjellsidene av de omliggende syv fjell, og sørover i Bergensdalen. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også Liste over Bergens gater og Strøk i Bergen.

Rosenkrantztårnet

Bergenhus

Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger Holmen, nå Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus lå også den gamle domkirken Kristkirken fra 1000-tallet, som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens Skytshelgen, Sankt Sunniva, og her ligger flere av rikets middelalderkonger begravet. Statuen av kong Haakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp. I sjøkanten nord for festningen ligger Bontelabo med Norges Fiskerimuseum og passasjerhavnen Skoltegrunnskaien. Herfra og sørover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper Festningskaien og ender ved Bradbenken, som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen Sverresborg fra 1184, og mellom de to festningene ligger Koengen, som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket kalles for Bergenhus.

Bryggen

Bryggen

Sør for Bergenhus ligger Dreggsallmenningen (se allmenning), med Mariakirken fra 1180 hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av Snorre Sturlasson, og Bryggens Museum. Videre sørover langs Vågens østside ligger Bryggen med Det hanseatiske kvarter, Schøtstuene, og Hanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og Nikolaikirkeallmenningen i sør består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955. Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løper Lodin Lepps gate og Finnegårdsgaten fra kaifronten i vest til byens eldste gate Øvregaten i øst, og krysser Rosenkrantzgaten som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til Vetrlidsallmenningen med Fløybanen og Kjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og hele strøket kalles for Bryggen.

Vågsbunnen

Innerst i Vågen ligger Fisketorget og Zachariasbryggen med statuen av Shetlands-Larsen, Vågsallmenningen med statuen av Ludvig Holberg og den gamle Børsbygningen som nå rommer Turistinformasjonen i byen, Korskirkeallmenningen med Korskirken fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. Sørover fra Vetrlidsallmenningen løper Lille Øvregate som en fortsettelse av Øvregaten og Kong Oscars gate som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved Bergen Domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi Bergen Katedralskole med røtter tilbake til 1153, og Domkirkegaten vestover forbi Bergen Politistasjon til Allehelgensgate. Dette strøket kalles for Vågsbunnen.

Stadsporten
Marken

Marken og Nonneseter

Videre sørover fra Nygaten som krysser Kong Oscars gate, fortsetter sistnevnte forbi Lepramuseet Sankt Jørgen hospital fra 1411, Danckert Krohns stiftelse og Zander Kaaes stiftelse, begge i senbarokkstil, og ender ved Stadsporten (byport fra 1645), som markerer Kalfarveiens begynnelse og grensen mot strøket Kalfaret. Området sør for Nygaten heter Marken og har mange koselige trehus og smau, og avgrenses i vest av Kaigaten som følger Lille Lungegårdsvannets østlige bredd og videre sørover, der den krysses av Strømgaten som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen Jernbanestasjon og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Dette strøket kalles for Marken.

Mellom Lille Lungegårdsvann i nord og Store Lungegårdsvann i sør ligger det tidligere klosterområdet Nonneseter med rester av en klosterruin, Bergen Offentlige Bibliotek og kjøpesenteret Bergen Storsenter med Bergen Busstasjon og parkeringshuset Bygarasjen, samt flere statlige administrasjonsbygg. Her lå det tidligere mange gamle bygårder som ble revet for å gjøre plass til Bygarasjen. Langs Bygarasjens østside fortsetter Kaigaten, og langs vestsiden løper Fjøsangerveien fra Strømgaten til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene på Nygårdstangen, der også Bergens nye Brannstasjon er lokalisert. Fjøsangerveiens gateløp bestod opprinnelig av en vannstrøm som forbandt de to Lungegårdsvannene med hverandre.

Strandsiden

Langs Vågens vestside løper Strandkaien med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til Murallmenningen i nord. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren fra 1561, som i dag blant annet rommer Buekorpsmuseet. Herfra fortsetter C Sundtsgate med en rekke hoteller nordover og krysser Holbergsallmenningen og Nykirkeallmenningen med Nykirken fra 1763. Parallelt med denne noe lenger vest ligger Gågaten (del av Strandgaten) omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og også denne fortsetter videre nordover fra Holbergallmenningen til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Dette strøket kalles for Strandsiden.

Nordnes

Akvariet i Bergen

Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til Tollbodallmenningen med Tollboden fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi Fiskeridirektoratet og munner ut i Nordnesgaten som fortsetter til Nordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (Nordnes sjøbad) og en totempåle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen Seattle. Her ligger også Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper Nordnesbakken vestover til Haugeveien, som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av Høgskolen i Bergen, Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder, samt en park med statuen av Amalie Skram. Dette strøket, som ligger på en odde ut mot byfjorden mellom de to sørgående fjordarmene Vågen og Puddefjorden, kalles for Nordnes.

Verftet

Knøsesmuget.

På vestsiden av Nordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord, Holbergsallmenningen i sør, Fredriksberg og Haugeveien i øst og Puddefjorden i vest, ligger boligområdet Verftet med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset USF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Dette strøket kalles for Verftet.

Nøstet

Sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i Klosteret, hvor Munkeliv kloster fra 1110 en gang lå, og fortsetter videre ned mot Murallmenningen som Klostergaten. Her ligger også branntårnet Corps de Garde fra 1870. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket Strandsiden, på vestsiden strøket Nøstet. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til Jekteviken i Puddefjorden, med Hurtigruteterminalen og Sydnes sjøbad, og langs sjøsiden løper Nøstegaten vestover og nordover, der blant annet TV2 og Carte Blanche har sine lokaler. Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget Klostergarasjen. Strøket Nøstet avgrenses av Holbergsallmenningen i nord og av Kjellersmauet og Baneveien i sør.

Sentrum

Torgallmenningen
Byparken

Mellom Murallmenningen i nord og Lille Lungegårdsvann i sør ligger strøket Bergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten Strandgaten sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret Kløverhuset og Svaneapoteket med røtter fra 1588, til byens hovedgate Torgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper Markeveien som via Smørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper Christian Michelsensgate med blant annet Bergensavisens lokaler, samt Fortunen og Jon Smørs gate, alle i øst-vestgående retning. Disse krysser Valkendorfsgaten som løper noenlunde paralelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også Tårnplassen med Bergen tinghus, som rommer to tingretter samt Gulating lagmannsrett. Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til Olav Vs plass i vest, og er omgitt av staselige handelshus i klassisistisk stil oppført i 1920-årene etter bybrannen i 1916. Her ligger Sjøfartsmonumentet og kjøpesentrene Galleriet og Sundt varemagasin. På Olav Vs plass ligger møtestedet Den blå steinen. Vest for denne løper Torggaten med blant annet mediehuset Bergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen ligger Ole Bulls plass (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av Ole Bull i sør med benker og fontene. Sør for Ole Bulls plass ligger Byparken med Musikkpaviljongen og statuen av Edvard Grieg, og lenger sør ligger Festplassen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær, og i parken ved Festplassen står statuen av Christian Michelsen. Vest for byparken ligger Vestlandske Kunstindustrimuseum, og øst for byparken ligger Telegrafbygningen som nå blant annet er hovedkvarter for Konkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser Olav Kyrres gate og Christiesgate, som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst og forbi Nygårdsgaten i vest. I øst krysser de Småstrandgaten som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi det gamle Posthuset, nå kjøpesenteret Xhibition, og den gamle Bankbygningen, og videre til Rådhuskvartalet, med Det gamle rådhuset fra 1558, Manufakturhuset fra 1646, Hagerupgården fra 1705, samt byens gamle fengsel, gamle politistasjon, gamle brannstasjon og det nye rådhuset fra 1974. Gjennom Rådhuskvartalet løper den L-formede Rådhusgaten som en fortsettelse av Domkirkegaten fra Allehelgensgate i øst, og forbi Christiesgate og Olav Kyrres gate til Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket som bare kalles for Sentrum.

Engen

Den Nationale Scene

Nord for Ole Bulls Plass ligger Teaterparken med Den Nationale Scene fra 1909 og statuene av Nordahl Grieg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i Teatergaten, som løper langs parkens nordside fra det fredede Kalmarhuset fra 1936 i funksjonalistisk stil og videre vestover forbi byens Sentralbad. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående Jonsvollsgaten som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og det underjordiske parkeringshuset Klostergarasjen. Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som Engen langs Teaterparkens vestside og deretter som Vaskerelven og Foreningsgaten, som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Vest for og parallelt med Jonsvollsgaten løper Komediebakken, som fortsetter sørover fra Teatergaten som Neumannsgate forbi avdelingene Konsertpaléet og Magnus Barfot av Bergen kino, og ender i sør ved den kryssende Vestre Torggaten. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper Håkonsgaten parallelt med disse og ender ved den kryssende Olav Kyrres gate i sør, og enda lenger vest løper Rosenberggaten parallelt med Håkonsgaten. Alle disse sørgående gateløpene krysser på veien gater oppkalt etter konger fra Bergens tid som Norges hovedstad, Sverres gate, Magnus Barfots gate og Sigurds gate, og dessuten Teatergaten i nord og Vestre Torggaten i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker og restauranter, og strøket kalles for Engen.

Sydnes

Johanneskirken
Muséplassen

Vestenfor Engen ligger Sydnes som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles for Dragefjellet, og her ligger Magnus Lagabøtes plass med Universitetet i Bergens Juridiske fakultet. Langs Sydnesgaten og Sydneskleiven ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved Dokkeveien som leder nedover mot høydens vestside, og nedenfor høyden ligger her kontainerhavnen Dokkeskjærskaien og parallelt med denne Torborg Nedreaas gate og Bredalsmarken med blokkbebyggelse. På høyden, sør for Dokkeveien, løper Ivar Aasens gate, Sydneshaugen og Øysteins gate, alle parallelt sørover mot Sydnesplassen, med Johanneskirken fra 1894 samt Universitetsbiblioteket i Bergen og Det Historisk-Filosofiske fakultet. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger Haakon Sheteligs plass med Bergen Museums kulturhistoriske avdeling og Bergens Sjøfartsmuseum, og herfra løper Olav Kyrres gate nedover forbi studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Det her beskrevne området kalles for strøket Sydnes.

Nygård

Sør for Sydnes kalles høyden for Nygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes Muséplassen med Bergen Museums naturhistoriske avdeling, samt administrasjonsbyggene til Universitetet i Bergen og statuen av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi Sankt Paul katolske skole med røtter fra 1873, steinkirken Sankt Paul katolske kirke fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også Menneskerettighetenes plass som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Raftostiftelsen, beliggende i området bak Muséhagen (botanisk hage). Lenger sør ligger studentenes servicesenter Studentsenteret og Nygårdsparken, og Olaf Ryes vei som løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet Hulen mot strøket Møhlenpris som ligger sør og vest for høyden. På høyden sørover fra Muséplassen løper Harald Hårfagres gate som krysses av Strømgaten og fortsetter videre sørover som Allégaten forbi universitetets gigantiske Realfagbygg og ender ved Geofysisk Institutt der høyden slutter. Sør for sistnevnte ligger Nygårdsbroen som markerer begynnelsen av Nygårdsgaten, og denne gaten løper nordover langs høydens østlige fot forbi sykehuset Florida og avdelinger av Høgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og Lars Hillesgate, som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate ligger det næringsbygg, Bergen Legevakt og fylkesadministrasjonen i Hordaland, og videre nordover de tre avdelingene til Bergen Kunstmuseum, som ligger langs Rasmus Meyers Allé som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. I området mellom Lars Hillesgates vestside og Nygårdsgatens østside ligger steinkirken Sankt Jacobs kirke fra 1921, Handelshøyskolen BI, og kulturinstitusjonene Grieghallen fra 1978 og Griegakademiet, samt universitetets Psykologiske fakultet. I dette området, og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten, ligger det forøvrig mest bygårder og boligområder. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.

Bergen city centre and surroundings Panorama edited.jpg
Bilde: Utsikt mot Bergen sentrum fra sør. Nygård midt i bildet.

Møhlenpris

Sør for Dokkeskjærskaien og vest for Nygårdshøyden ligger boligområdet Møhlenpris med mange gamle bygårder. Ved den nordlige grensen mot Sydnes munner Nygårdstunnelen fra hovedkrysset ved Nygårdstangen ut og fortsetter over Puddefjordsbroen med innfartsårene fra vest. Sør for denne langs Puddefjordens østre strand løper Thormøhlensgate forbi Bergen Tekniske Museum og sørover til Nygårdsbroen og området som kalles for Marineholmen. Her lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av Vitensenteret, Nansensenteret og Høyteknologisenteret, alle med Nygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket som kalles for Møhlenpris.

Laksevågsiden

Damsgård hovedgård

Langs Puddefjordens vestside ligger Laksevågsiden, ved foten av byfjellene Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Dette er de delene av Laksevåg bydel som ligger innenfor De syv fjell og derfor regnes til bykjernen. I områdets sørligste del, mellom Løvstakkens nordligste fjellside i vest og Puddefjorden i øst, ligger boligområdet Gyldenpris, der Puddefjordsbroen ender og innfartsårene fortsetter gjennom henholdsvis Løvstakktunnelen til Fyllingsdalen bydel og Damsgårdstunnelen til de mer vestliggende delene av Laksevåg bydel. Langs strandlinjen løper Damsgårdsveien omgitt av industriområder, og parallelt og vestenfor denne løper Michael Krohnsgate og fortsettelsen Carl Konows gate. Oppover fjellsiden ligger det tettbebygde boligområder med mye god utsikt mot byen og de østenforliggende byfjellene. Nord for Gyldenpris løper Øvre Fyllingsveien gjennom dalføret mellom Løvstakken og Damsgårdsfjellet forbi boligområdet Melkeplassen og videre sørvestover til Fyllingsdalen. Nord for dette, ved foten av Damsgårdsfjellet, ligger Laksevåg, med samme karakter som Gyldenpris, industri langs vannet og boligområder i fjellsiden. Her ligger blant annet Laksevåg kirke fra 1875 og Damsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av nord-Europas best bevarte trebygninger. Her ligger også skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted. Kringsjåveien løper gjennom området som en fortsettelse av Carl Konowsgate i sør, forbi kjøpesenteret Laksevåg senter, og videre til boligområdet Ytre laksevåg ved foten av Lyderhorn og fortsetter som Lyderhornsveien videre innover dalen mellom Lyderhorns østside og Damsgårdsfjellets vestside. Områdets nordlige deler ligger langs Byfjordens sørlige strand. Her ligger blant annet Sjøkrigsskolen og Kvarven fort. Over Byfjorden ligger Askøy i nord.

Årstad

ÅrstadPanorama.jpg
Bilde: Årstad bydel sett fra nord.

Løvstakksiden sør for Gyldenpris ligger Solheim, som strekker seg fra Puddefjordens sørlige strender i nord til Solheimsvannet i sør. I området ligger Sankt Markus Kirke, Solheim kapell og kirkegård, næringsområdet i Solheimsviken med messesenteret Arenum, og en rekke boligområder. Fra Nygårdsbroen i nord løper Solheimsgaten, og området avgrenses i øst av Danmarksplass. Sør for Solheim ligger Minde, som strekker seg til grensen mot Fana bydel i sør. Også her ligger det mange bolig- og næringsområder, og dessuten godsterminaler, postterminal, Tinemeieriet og NRK Hordalands lokaler. Fjøsangerveien fra Nygårdstangen løper gjennom begge disse områdene i Bergensdalens vestlige del, og videre sørover til Fana. Østenfor Minde ligger boligområdet Landås, og nordvest for Landås boligområdet Fridalen med Brann Stadion, og nordøst for dette Haukeland med Haukeland Universitetssykehus, Ulriksbanen og utsiktspunktet Montana med tursti videre opp til Ulrikens topp. Fra Haukeland løper Nattlandsveien sørover gjennom Landås. Mellom Haukeland i øst , Fridalen i sør og Solheim i vest ligger boligområdet Kronstad med Haukelandshallen, steinkirken Årstad kirke fra 1890 og herregården Kronstad hovedgård fra 1781 i empirstil, og langs Store Lungegårdsvannets sørlige bredder øst for Nygårdsbroen ligger Møllendal med kapell, kirkegård, næringsområder og småbåthavn. Fra Haukeland løper Ibsensgate vestover gjennom Kronstad, krysser Danmarksplass og fortsetter gjennom Solheim og nordover til Gyldenpris som Michael Krohns gate. Nord for Haukeland løper Årstadveien gjennom boligområdet Årstad. Her lå middelalderkongsgården Alrekstad, og her ligger i dag Haraldsplass Sykehus, Statsarkivet i Bergen, studenthjemmet Alrek, samt medisinske og odontologiske avdelinger av Universitetet i Bergen og mange gamle herskapsvillaer. I rekreasjonsområdet Isdalen mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede Svartediket. Alle disse områdene utgjør Årstad bydel i Bergensdalens nordlige del, ofte bare omtalt som "Søndre bydel".

Kalfaret og Fjellsiden

Kalfaret
Bispengsgaten

Fra Stadsporten ved Marken i nord løper Kalfarveien forbi Bergen Handelsgymnasium, Assistentkirkegården fra 1837, Pleiestiftelsen for Spedalske fra 1857, forbi Seiersbjerget, leilighetskomplekset Hansaparken, Hansa bryggeris gamle lokaler og Bergen byarkiv og videre til grensen mot Årstad bydel i sør, der den munner ut i Møllendalsveien. Fra Hansaparken og Seiersbjerget løper Kalvedalsveien forbi Kalfarlien og Nubben sørover til grensen mot Årstad bydel, der den munner ut i Årstadveien. Her deler veien seg også i en del som løper oppover Fløyfjellets fjellside gjennom Bellevue. Herfra løper Fjellveien nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, og Ole Irgens vei svinger seg videre oppover gjennom Starefossen. Alle disse boligområdene har mange gamle herskapsvillaer og ligger østenfor Store Lungegårdsvannet i bydelen Bergenhus, og strøket kalles for Kalfaret.

Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til Skansemyren, med idrettsanlegg og et av Fløybanens stoppesteder. Herfra går det også en svingete vei opppover til banens siste stopp, Fløyen, med det berømte utsiktspunktet, turområder, restaurant, kiosk og souvenirbutikk. Fra Skansemyren fortsetter veien som Skansemyrsveien nedover og krysser Fjellveien med et annet av Fløybanens stoppesteder, og videre som Skansebakken ned til Skansen. Her ligger enda ett av Fløybanens stoppesteder, og gamle Skansen brannstasjon, der det blant annet skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket Skansen. Nedenfor Skansen ligger strøket Fjellet, og nordenfor Skansen strøkene Eidemarken og Stølen, alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) Kong Oscars gate, Lille Øvregaten og Øvregaten, og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse Nye Sandviksveien ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør Fjellsidens nordlige del.

Sandviken

SandvikenWide.jpg
Bilde: Sandviken.
Gamle Bergen Museum
Bergen sett fra Eidsvågneset

Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene Skuteviken nedenfor Nye Sandviksveien og Ladegården ovenfor, og gaten fortsetter forbi Rothaugen til strøket Sandviken lenger nord, med den nygotiske steinkirken Sandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående Sandviksveien som løper gjennom Sandviken, og den sørgående Ladegårdsgaten som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket Stølen ved Støletorget. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper Sjøgaten med en rekke verneverdige gamle sjøboder parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for Sandvikstorget med statuen av Madam Felle. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter Fjellveien forbi utsiktspaviljongen Mon Plaisir, lystgården Christinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstien Stoltzekleiven som leder opp til toppen av Sandviksfjellet. Fjellveien ender opp i boligområdet Måseskjæret ved Byfjordens strand. Nord for dette ligger strøket Ytre Sandviken. Her ligger det kutlurhistoriske friluftsmuseet Gamle Bergen Museum, og ovenfor dette i øst ligger Sandviken Sykehus. Herfra løper Munkebotn oppover fjellsiden forbi utsiktspunktet Sandviksbatteriet og videre til Sandviksfjellets topp. Nordover i strøket ligger boligområder som Nyhavn, Breiviken (med Norges Handelshøyskole), Øyjorden, Biskopshavn (med den nøstformede Biskopshavn kirke fra 1966), Eikeviken, Hellen (med badeplassen Helleneset) og Lønborg. Hovedveien gjennom området heter Helleveien og ender opp nord for Lønborg, der den fortsetter som Eidsvågveien gjennom boligområdet Eidsvågneset i Åsane bydel. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

Andre bydeler

Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen Åsane, og øst for denne bydelen Arna. I sør ligger bydelene Fana og Ytrebygda, og i vest bydelene Fyllingsdalen og Laksevåg.


Samferdsel

Veier

Nygårdstangen

Bergen er et viktig veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor europavei 39 (Aalborg-Trondheim) og europavei 16 (Londonderry-Bærum) samles. Riksvei 555 går mellom Sotra og Puddefjordsbroen, riksvei 585 går mellom Paradis og Sandviken; og riksvei 580 går mellom Indre Arna og Bergen lufthavn, Flesland. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved Nygårdstangen i Bergen sentrum.

Bergen var den første byen i Norge som måtte ty til bompengefinansiering for å bygge ut veinettet i det svært kuperte landskapet. Både Eidsvågtunnelen (1956), Løvstakktunnelen (1968), Puddefjordsbroen (1956) og Sotrabroen (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og den 2. januar 1982 innførte man Norges første bomring for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt. I tillegg til bomringen hadde man egne bomstasjoner for finansiering av Askøybroen (1992), Nordhordlandsbrua (1994) og Osterøybrua (1997). Innkrevingen på sistnevnte pågår enda.

Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet Bergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen av Bybanen i Bergen og Ringvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet stasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.

Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes Arnatunnelen, Eikåstunnelen, Mindetunnelen. Nyborgtunnelen, Skansentunnelen, Sotrasambandet, Svegatjørn-Rådal og Ringvei Øst. De fleste av disse vil trolig komme til å bli finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget omsider tillater dem realisert.

Busser

Linje 2 sentrum.

Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etterhvert ble bussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i Bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen med HSD Buss til Tide Buss, som nå har anbud på bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap Skyss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet Tide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift.

Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske trolleybusser og duobusser. Mange av bussene er lange leddbusser.

Bergen kommune driver selv en gratisbusstjeneste i sentrumsområdene.

Bybanen

Utdypende artikkel: Bybanen i Bergen

Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ventes å stå ferdig for passasjertrafikk i 2010. Utbyggingen startet i januar 2008. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre. Bybanen i Bergen vil i all hovedsak ha egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 220 personer. Foreløpig er det den første bybanen i Norge.

Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn Flesland er planlagt i tre byggetrinn. Det første fra Bergen til Nesttun, det andre fra Nesttun til Lagunen Storsenter, det tredje fra Lagunen til flyplassen.

Så langt er byggetrinn 1 under konstruksjon. Ambisjonen er at byggetrinn 2 skal starte opp i 2010. Utfordringen er den manglende finansieringen. Bergen kommune har truet med å avslutte banen ved Nesttun dersom ikke staten bidrar med minimum 40 % til den videre utbyggingen.[21]

Det foreligger også planer om en langt mer omfattende utbygging til samtlige bydeler på sikt. Kommunen står for utbyggingen, og fylkeskommunen skal ha ansvar for driften, som skal legges ut på anbud til private aktører.

Trikken

Utdypende artikkel: Trikken i Bergen

Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet Bergen Elektriske Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

Jernbane

Jernbane har Bergen hatt siden Gamle Vossebanen ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon via stasjonene Kronstad, Minde, Fjøsanger, Hop, Nesttun, Haukeland, Indre Arna, Garnes, Trengereid, Vaksdal, Stanghelle, Dale, Bolstadøyri, Evanger, Bulken og videre til Voss. Fra Voss gikk Hardangerbanen (1935-1985) til Granvin. Fra Nesttun gikk også Osbanen (1894-1935) videre til Osøyro via stasjonene Stend, Fana og Søfteland.

Den nye Bergen stasjon ble åpnet i 1913 som utgangspunkt for Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900.

Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da Ulrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent. Sogningene fikk forbindelse med Bergensbanen først i 1940 da Flåmsbanen ble åpnet mellom Flåm og Myrdal stasjon, begge i Aurland kommune. Flåmsbanen er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.[22]

Sjøfart

HSDs M/S «Draupner» på Vågen i Bergen.

Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas mest ettertraktede anløpshavner for cruiseskip. For 2009 er det påmeldt 269 anløp med over 336 000 passasjerer.[23] Bergen er også utgangspunkt for Hurtigruten og for ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, Stavanger, Haugesund, Sunnhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord.

Den lille passasjerfergen MF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde,[24] og står for mer enn 50% av den totale godstrafikken i norske havner.

Luftfart

Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass, ligger to mil sør for Bergen sentrum og har vært i tjeneste siden 1955. Den betjener mesteparten av Hordaland fylke, i tillegg fungerer den som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane. Flyplassen er eid og drevet av Avinor.

Flesland er Norges nest største og Nordens femte største flyplass, og hadde mer enn 5 000 000 passasjerer i 2008. Syv flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 25 destinasjoner mens åtte flyselskaper tilbyr 19 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, København og London. Noe av innenlandstrafikken kommer fra Fleslands rolle som regionalt nav for Sogn og Fjordane, med mange flyvninger med Dash 8-fly operert av Widerøe og Danish Air Transport. Den gamle terminalen er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen.

Den viktigste destinasjonen er Oslo som har 25 daglige ruteforbindelser t/r med Boeing 737-fly. Det er Europas 4rde mest trafikkerte linje etter antall avganger.

Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

Den nåværende terminalen, som åpnet i 1988, er tegnet av den lokale arkitekten Halfdan Grieg, som også tegnet den gamle terminalen. Terminalen har elleve gater med embarkeringsbroer, nummerert 21–32. I 1991 stod dagens tårn ferdig. To dager før åpningen skrev Bergens Arbeiderblad: «Området utenfor ekspedisjonslokalene fortoner seg som en sammenhengende steinrøys, som aller minst er egnet til å faseres av nylonbeslåtte dameben i høyhælte pumps...» Men rullebanen var flott, slik at tittelen på reportasjen var like fullt: «Prakftfull flyplass, men påvre lokaliteter.» I boken Da Bergen tok av kan man lese at rullebanen hadde vært flott så lenge at den ble tatt i bruk av småbarnsfamilier på søndagstur med barnevogn.

Samfunn

Innbyggere og talemål

Bergens innbyggere kalles for bergensere. Bergensdialekten har Skarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunkjønnsformer ikke forekommer. Det heter solen, jenten, osv. og ikke sola og jenta. I plural benyttes formen folkene, barnene, osv. og ikke folka og barna. I preteritum benyttes likeledes snakket, vasket, osv, og ikke snakka og vaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra nedertysk fra hansatiden.

Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk: En ekte bergenser omtaler seg selv som en kjuagutt (litt fantete bergensgutt), konen som madammen, tjommien (kameraten) Per som Peren, og venninnen Liv som Liven. Hvis du er en råtapeis (latsabb) eller tutlabrok (klønete sendrektig type) sier de dryl an for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer snasken din (kjeften), kan du risikere å bli transjaklet eller karnøflet (jult opp) av et ilskebeist (sinnatagge), og få deg en på naien (nesen) så du griner (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en pillehytt først (dram). Bergenseren styrter (dusjer) om morgenen, selv om bekkalokkene (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke estimert (påaktet) hvis du er en gnitalus (gjerrig) eller et brelebarn (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig snøsokk (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis bosset (søppelet) ikke får plass kan det hende at han kjyler (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så pekyrendes lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var luddig, og hvis du sier noe morsomt er du tidig. Hvis en dame er myglet rundt øgene (beruset) og viser han daiene (brystene) sier han sikkert gå mann (jøje meg) og blir helt månebedotten (overrasket), men han syns nok det er knas (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går te pisis (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli gedulgt (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å belite seg (godta det) og tilstå.[25][26]

Politikk

Det gamle rådhuset hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble gradvis tatt i bruk som rådhus i 1561-68, brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702
Ordfører Gunnar Bakke under Nordnæs Bataillons 150-års jubileum 03.05.2008

Utdypende artikkel: Politikk i Bergen. Se også: Liste over ordførere i Bergen

Bergen bystyre er kommunens øverste organ og fører tilsyn og kontroll med alt kommunen er involvert i. Bystyret består av 67 folkevalgte politikere fra tre store og seks mindre partier (se tabell). Gunnar Bakke (Frp) er ordfører i Bergen og leder bystyrets møter, og Trude Drevland (H) er varaordfører. Syv av bystyrets representanter er kommunalråder (heltidspolitikere). Disse er ledere eller nestledere for bystyrets forskjellige komitéer.

Flertallet i bystyret velger en byregjering (et byråd) som har den utøvende politiske makten i kommunen. Byrådet er ansvarlig overfor bystyret og avhengig av å ha bystyrets tillit, på samme måte som den nasjonale regjeringen er det overfor stortinget.

Bergen ble fra kommunevalget i 2007 styrt av et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti med til sammen syv byråder. Monica Mæland (H) er byrådsleder. 28. april 2009 valgte Fremskrittspartiets to byråder, Liv Røssland og Øistein Christoffersen å trekke seg ut av byrådet på grunn av partiets motstand mot bompengefinasiering av samferdselsprosjektet Bergensprogrammet. Bergen styres etter dette av et mindretallsbyråd utgått av Høyre og Kristelig Folkeparti med til sammen fem byråder. Byrådets politiske grunnlag er fortsatt byrådserklæringen fra 2007 som støttes av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Gunnar Bakke blir sittende som ordfører.

Bergen har hatt borgerlig flertall ved samtlige kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg siden 1971, bortsett fra kommunestyrevalget i 1991. Oppslutningen om Høyre har hele tiden vært over landsgjennomsnittet, mens oppslutningen om Ap og Sp har vært under. RV har siden 1991 hatt høyere oppslutning i Bergen enn i landet som helhet, mens Frp, KrF, SV og Venstre har velgerandeler på nivå med landsresultatet.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
byrådet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 26,3 -1,1 30 929 618 18 Monica Mæland
Harald Victor Hove
Cristine Meyer
Arbeiderpartiet 23,9 1,0 28 126 2 717 16 1
Fremskrittspartiet 20,2 3,0 23 819 4 698 14 2
Sosialistisk Venstreparti 7,1 -4,5 8 330 -4 436 5 -3
Kristelig Folkeparti 6,3 0,2 7 384 681 4 Lisbeth Iversen
Filip Rygg
Venstre 5,8 3,1 6 766 3 791 4 2
Rød valgallianse 4,5 -1,4 5 237 -1 219 3 -1
Senterpartiet 2,8 1,2 3 284 1 495 2 1
Pensjonistpartiet 1,2 -2,9 1 437 -3 093 1 -2
Andre 2,0 1,5 2 315 1 690 - -
Valgdeltakelse/Total 62,1% 117 627 67 5
Ordfører: Gunnar Bakke (Frp) Varaordfører: Trude Drevland (H)

Kommunale tjenester

I 2008 hadde Bergen 13 304 barnehageplasser som omfattet 85 % av alle barn i alderen et til fem år, fordelt på 192 private og 69 kommunale barnehager.[27][28] Samme år hadde Bergen 28 970 grunnskolelever fordelt på 89 ordinære kommunale skoler, ni private skoler og tre spesialskoler. Bergen hadde også 2 480 institusjonsplasser fordelt på 22 kommunale og 18 private institusjoner, hvorav 2 213 var sykehjemsplasser og 267 var aldershjemplasser.[29] Bergen kulturskole tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever.[30]

Etater og institusjoner

Bergen er sete for Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgens region vest. Byen er også sete for fylkesadministrasjonen i Hordaland, Helse Bergen og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Fiskeridirektoratet, Konkurransetilsynet, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste NSD, Skipsregistrene NIS/NOR og TV2 ligger i Bergen.

Bergen er residensby for Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus, Fredriksberg, Kvarven og Sverresborg.

Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Handelshøyskolen BI.

Byen har forskningsinstitutter som Bjerknessenteret BCCR, Chr. Michelsens Institutt CMI, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES, Høyteknologisenteret, Nansensenteret NERSC og Rokkansenteret.

Raftostiftelsen er en uavhengig stiftelse etablert i 1986 som arbeider for å promotere de tre fundamentale menneskerettighetene intellektuell, politisk og økonomisk frihet. Stiftelsen deler årlig ut Thorolf Raftos minnespris for menneskerettighetsarbeid, kjent som Raftoprisen.

Haukeland Universitetssykehus i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset har i tillegg både nasjonale og regionale kompetansesentre og spesialfunksjoner. Helse Bergen er Bergensområdet 5. største bedrift.

Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge.

Næringsliv

Se Business Region Bergen AS og Rangert liste over Bergensområdets største bedrifter

Religion

Bergen kommune omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti, Fana prosti og Laksevåg prosti tilsluttet Bergen kirkelige fellesråd under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Byen har også moské, hindutempel, katolsk kirke og en rekke frikirkelige kristne trossamfunn.

Priser

Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:

  • Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innenfor "nyskapende" kunst.
  • Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
  • Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
  • Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriære som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.

Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.

Ildsjelprisen tildeles for allmennyttig innsats som er til inspirasjon og forbilde for andre.

Kniksenprisen er oppkalt etter fotballegenden Roald «Kniksen» Jensen, og deles årlig ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball i samarbeid med Kniksenfondet i Bergen.

Raftoprisen for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av Raftostiftelsen i Bergen.

Årets bergenser er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av Bergensavisen.

Samarbeid

Bergen kommune deltar lokalt i det interkommunale regionrådet Bergensregionen og i næringslivsalliansen Business Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen i hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.

Vennskapsbyer

Bergen har følgende vennskapsbyer:[31]

Eritrea Asmara, Eritrea
Sverige Göteborg, Sverige
Tyskland Lübeck, Tyskland
England Newcastle upon Tyne, England
Canada Québec (by), Canada
Tyskland Rostock, Tyskland
USA Seattle, Washington, USA
Finland Åbo, Finland
Danmark Århus, Danmark

Forøvrig har Bergen samarbeid med Baucau på Øst-Timor og Mosambikøyen i Mosambik.

De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen sender hvert år et juletre til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under annen verdenskrig. Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest.

Historie

Utdypende artikkel: Bergens historie

Håkonshallen fra 1200-tallet
Scholeusstikket fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen

Maktsenter

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir, lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og vokste raskt til å bli Nordens største by fra 1100-tallet til 1600-tallet, og Norges største by til 1830-tallet. Han reiste også domkirken Kristkirken på Holmen (nå Bergenhus festning). Denne ble også bispesete da Bergens skytshelgen St. Sunnivas levninger ble flyttet hit fra Selje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen Eske BilleBergenhus.

Kong Øystein Magnusson (norsk konge 1103–23) flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Bergen ble Norgesveldets første reelle og offisielle hovedstad, en posisjon byen hadde til 1314. Han grunnla også Munkeliv klosterNordnes i Bergen i 1110. Middelalderborgen Sverresborg ble reist av kong Sverre Sigurdsson (norsk konge 11771202) like over Holmen.

I kong Håkon Håkonsons (norsk konge 121763) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til Bergenhus festning. Han reiste også Håkonshallen som kongelig residens og festhall. Omkring 1270 reiste hans sønn, kong Magnus Lagabøte (norsk konge 126380) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til Rosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster i 1277. Etter hans død ble hans eldste sønn Eirik II Magnusson (norsk konge 128099) konge, og Eiriks bror Håkon V Magnusson, hertug over blant annet Oslo, overtok etter dennes død. Han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314.

I 1300 ble Gulatinget flyttet fra Gulen til Bergen.

Hansaforbundet

Brygge Norway 2005-08-18.jpg
Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brente i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet

Handelshusene på Bryggen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all eksport av varer til utlandet skulle gå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Både norske og utenlandske skip kom fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen.

1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet Hansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

Det Tyske Kontor i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste var våpenføre unge menn. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt stuer, og det kunne være opp til femten stuer i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var tysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i Mariakirken. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold men var ellers underlagt norske lover. Selv om Hansaforbundet ble oppløst i 1669, fortsatte Det Tyske Kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av Det Norske Kontor på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.[32]

Bybranner

Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen

Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke storbranner. I 1198 satte Baglerne fyr på byen i forbindelse med slaget mot Birkebeinerne på Jonsvollene i Bergen. I 1248 brant Holmen og Sverresborg, og 11 kirker blir ødelagt. I 1413 ble byen rammet av en ny storbrann som blant annet ødela 14 kirker. I 1428 ble byen plyndret av sjørøvere på oppdrag av Hanseatene, og i 1455 brant Hanseatene ned Munkeliv kloster. I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1582 ble byen rammet av en ny storbrann i sentrum og strandsiden. I 1675 brant 105 hus ned i Øvregaten. I 1686 var det ny storbrann på strandsiden som ødela 231 bygårder og 218 sjøboder. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1751 var det storbrann i vågsbunnen. I 1756 ny storbrann på strandsiden som ødela 1 500 bygninger, og ytterligere storbranner på strandsiden i 1771 og 1901. I 1916 brant 380 bygninger i sentrum ned i den store Bergensbrannen, og i 1955 brant deler av bryggen ned.


Farsotter

I 1349 kom Svartedauden til Bergen med et engelsk skip, og tok de kommende årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3 000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4 000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1 800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.

Stridigheter

I Angrepet på Bergen i 1135 nedkjempet og lemlestet kong Harald Gille sin nevø og samkonge Magnus Sigurdsson.

Ved Slaget i Bergen i 1181 nedkjempet birkebeinerne en bondehær fra Hordaland. I 1198 ble det utkjempet et slag på Jonsvollene i Bergen mellom birkebeinere og baglere, og ytterligere et slag mellom disse fant sted i området mellom Bergenhus og Sverresborg ved Slaget i Bergen i 1206.

I 1428 ble byen plyndret av Vitaliebrødrene (sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av en norsk leidangsflåte i Slaget ved Bergen i 1429. I 1455 stormet og ødela hanseatene Munkeliv Kloster . I 1556-1558 tuktet lensherren Christoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved Slaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte Strilekrigen, da ca. to tusen rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I Slaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt Potetkrigen, en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av Borgervæpningen i byen.

I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med 1 900 mann. Motstand fra garnisonen på Kvarven fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell og soldatenes manglende kamptrening. I Eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet ‘’Voorbode’’ ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. 3 500 bygninger ble skadet, 98 mennesker drept og 4 800 såret. Samme år ble byen rammet av Bombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1 432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.

Kultur

Byvåpen

Bergens byvåpen

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjell, borg, skip, sjø gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

Bergens byflagg består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.

Tusenårssted

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228. Den er prostikirke i Fana prosti og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008, og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

Kulturbegivenheter

Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på Hansadagene, et arrangement for byer med historisk tilknytning til Hansaforbundet som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996, og neste gang blir i 2016.

Festspill

Utdypende artikkel: Festspillene i Bergen

Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk-og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som Stiftelsen Festspillene i Bergen med en egen Festspilldirektør, og er medlem av Den Europeiske Festivalunion. Festspillene holdes på en rekke arenaer i Bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen Domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.[33]

Festivaler og konserter

Gjennom hele året arrangeres det større og mindre konserter i byen av Bergenlive, revyer og standupshow av Standup Bergen, og en rekke kulturbegivenheter året rundt i alle sjangre av kunstnermiljøene i det gigantiske kulturhuset USF Verftet og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen.

Det arrangeres mange årlige festivaler i Bergen. Samtidsmusikkfestivalen Borealis i mars, musikkfestivalen Bergenfest i april, Nattjazz i mai, Festspillene i mai/juni, middelalderfestivalen Bjørgvin Marknad, rockefestivalen Eggstokkfestivalen og Bergen internasjonale gitarfestival i juni, sommerkonserter på Den Nationale Scene og i komponisthjemmene i juli, metalfestivalen Hole in the Sky og Bergen spillfestival i august, Bergen matfestival og Grieg internasjonale korfestival i september, høstkonserter i komponisthjemmene i september/oktober, tegneseriefestivalen Raptus, dansefestivalen Oktoberdans, den internasjonale teaterfestivalen Meteor, Bergen internasjonale filmfestival og den tverrkunstnerlige Bergen Art Festival i oktober, og Holbergdagene med seminarer, forestillinger og konserter i november/desember, for å nevne noen av de viktigste.[34][35]

Parker og grøntområder

Høst i Nygårdsparken.
Nordåsvannet, sett fra sør.


I Bergen sentrum finner en mange grønne lunger.

Byparken er den parken i Bergen som det kanskje er lettest å legge merke til. Nygårdsparken er den største. Den ligger på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden. Sør for parken ligger Møhlenpris og Strømmen. Oppe på selve høyden grenser parken til Universitetet i Bergen. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. På Nordnes ligger også en kjent park med navn Nordnesparken. Her ligger også Akvariet i Bergen med Nordnes sjøbad som nærmeste nabo. I Sandviken ligger Meyermarken, også i engelsk stil. Meyemarken var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. Meyer parken ble anlagt i 1988 etter et initiativ fra foreningen “Høddens Venner”. Parken har flere prydskulpturer. I tillegg har også en rekke museer i Bergen parkanlegg, slik som Botanisk hage.

Musikkliv

Grieghallen

Grieghallen konserthall ble oppført i 1978, og er hovedarena for de årlige Festspillene i Bergen og for Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), som er et av Norges to nasjonalorkestre, og et av verdens eldste orkestre, etablert i 1765. Bergen Domkantori, stiftet i 1971 av domkantor Magnar Mangersnes, er ett av Norges ledende kor og har vunnet stor anerkjennelse i Norge og utlandet. Griegakademiet gir utdanning innefor klassisk musikk.

Opera Bergen er en selvstendig ideell organisasjon som arbeider for at Opera skal få en permanent base i Bergen, og har siden 1981 produsert 83 operaer. Stiftelsen Den Nye Opera (DNO) ble etablert i 2005 som regional opera for Vestlandet, og har som formål å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som skal dekke hele det epokemessige spekteret innenfor opera, og dessuten gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom.

Buekorps

Utdypende artikkel: Buekorps

Utdeling av hederstegn

Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har Buekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes Borgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men buekorpsguttene får hjelp av de voksne gamlekarene ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som Buekorpsenes Dag og konkurranser. Barn som er for ung til å bli med i buekorpsene får dilte etter bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for rævediltere. I 1977 ble det etablert et eget buekorpsmuseum i byen.

Bibliotek

Bergen Offentlige Bibliotek

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek, som består av hovedbiblioteket i Bergen sentrum og seks filialer rundt omkring i bydelene, samt bibliotektjenester i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel, og en bokbuss som kjører rundt i hele Stor-Bergen. Biblioteket har en egen barne og ungdomsavdeling, musikkavdeling, Griegsamling og verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger, samt nettbibliotek. De større utdanningsinstitusjonene i byen har egne biblioteker, deriblant Universitetsbiblioteket i Bergen, og Haukeland Universitetssykehus har eget fagbibliotek og pasientbibliotek.

Statsarkivet i Bergen forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane, og fører tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltningen innenfor sitt distrikt. Statsarkivet arbeider også for bevaring av verneverdige private arkiver. Statsarkivet er derfor både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig basert kulturverninstitusjon. De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedmengden av materialet er av nyere opprinnelse. Blant de mest brukte arkivsakene er kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger, både til forskningsbruk og til rettslig dokumentasjon.

Medier

NRK Hordaland er NRKs distriktskontor i Hordaland fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. NRK Hordaland har 135 ansatte innen tv, radio og internett og er NRKs største distriktskontor. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og TV sendinger for Hordaland. Vestlandsrevyen blir vist for Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. NRK Hordaland har også lokalkontor på Stord og i Odda.

TV2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av TV2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.

BA og Bergens Tidende.

Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på rundt 87 000 i 2007. Utgiverselskapet er Bergens Tidende AS, som også driver nettstedet bt.no og lokalfjernsynskanalen BTV. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i Drotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk AS på Kokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet Venstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.

Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var på rundt 29 000 i 2007. Avisen driver også nettstedet ba.no. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på Bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for Arbeiderpartiet til 1984 og finansiert av LO, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.

I tillegg utgis den kristne riksdekkende dagsavisen DagenMagazinet, studentavisen Studvest og gratisavisen Bergen Byavis i byen, samt lokalavisene Bydelsmagasinet (Laksevåg), Bygdanytt (Arna), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Sydvesten (Fyllingsdalen og Laksevåg), Årstadposten (Årstad) og Åsane Tidende (Åsane).

Museer

De Kulturhistoriske samlinger
Vestlandske Kunstindustrimuseum

Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie som en av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet inneholder betydelige kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger, samt Det norske arboretet og Botanisk hage.

Bergen Kunstforening er Norges eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndtverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.

Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.

Hanseatisk museum ligger i en av de best bevarte bygningene på Bryggen fra hanseatertiden, og viser en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.

Akvariet i Bergen ble åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Bergens Sjøfartsmuseum har en omfattende samling med gjenstander og modeller som dekker hele sjøfartshistorien, fra de eldste tider til i dag. Norges Fiskerimuseum er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene.

Bergens Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.

Teatre

  • Den Nationale Scene i Bergen er Norges eldste teater (1850), og har status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Både Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Nordahl Grieg har vært virksomme ved teateret.
  • Bergen Internasjonale Teater BIT ble etablert i 1983/84 som internasjonal teaterfestival og har siden 1990 vært helårsdrevet scenehus med Teatergarasjen som fast arena. Stiftelsen er i dag en av Norges største produsenter og co-produsenter av internasjonal samtids-scenekunst, med samarbeider på fast basis med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.
  • Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans, med ansvar for å utvikle og formidle samtidsdans og spre interesse for kunstformen i Norge. Forestillingene vises på Teatergarasjen i Bergen og på turneer i inn- og utland.
  • Hordaland Teater ble opprettet i 1988 og er teater for hele fylket, med teatersal på Stend i Fana. Teatret spiller på nynorsk eller dialekt, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge.
  • Ole Bull Scene i Bergen sentrum har samarbeid med Hordaland Teater, og benyttes også til revyer, konserter, standup-show og barne -og ungdomsteater.
  • Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for Selskabet Den Gode Hensigt, som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale.
  • Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.
  • Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen i Bergen er et selvdrevet familieteater med hovedvekt på barn og ungdom. Teateret driver også teaterskole for både barn og voksne, og har vært i drift i over 30 år.
  • Kulturarenaen USF Verftet i Bergen inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12 000 kvadratmetre. Stiftelsen Kulturhuset USF står for driften.
  • Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene Konsertpaleet og Magnus Barfot av det kommunale aksjeselskapet Bergen kino.

Sport

Brann Stadion

I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112 276 medlemmer i 2008.[36]

Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fodboldklubben Brann av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24 800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i røde trøyer og hvite shorts på hjemmekampene, og i svarte trøyer og svarte shorts på bortekampene. Branns supporterklubb heter Brann Bataljonen. Hjemmekampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang Udsigter fra Ulriken. Under kampene synger supporterne sanger som Vi er Brann - Bergens stolthet, Vi er berømte Brann fra Bergen, og Byen er Bergen og laget er Brann.

Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen BLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009. Fyllingen Håndball spiller i eliteserien på herresiden, og ble seriemestre i 2009. Vestkantsvømmerne med Aleksander Dale Oen og Bergens SC med Gard Kvale hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. Bergen Ishockeyklubb spiller i 1. divisjon etter at elitesatsningen Bergen Flyers gikk konkurs i 2005. Norna-Salhus er et av landets beste friidrettslag. Nyborg Volleyballklubb spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.

Innenfor kvinnehåndball spiller Tertnes IL i eliteserien, mens Bjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007. Kvinnefotballagene Arna-Bjørnar og Sandviken Idrettslag spiller i Toppserien.

I og fra Bergen

Kjente bergensere

En lang rekke kjente personer er født eller oppvokst i Bergen. Se egen liste over kjente bergensere.

Statsraad Lehmkuhl

Kulturminner

Andre severdigheter

Spesielt for Bergen

Referanser

Litteratur

  • Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
  • Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
  • Skreien, Norvall; Bergen Kulturguide fra A til Å , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3

Eksterne lenker

(en) Kategori:Bergen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Bergen.

Historie med mer

Malen Link AA er slettet, og eksisterer kun av hensyn til gamle versjoner av artikler. Om denne beskjeden er synlig, vennligst fjern malen fra siden. Malen Link UA er slettet, og eksisterer kun av hensyn til gamle versjoner av artikler. Om denne beskjeden er synlig, vennligst fjern malen fra siden. Malen Link UA er slettet, og eksisterer kun av hensyn til gamle versjoner av artikler. Om denne beskjeden er synlig, vennligst fjern malen fra siden.

Malen Link UA er slettet, og eksisterer kun av hensyn til gamle versjoner av artikler. Om denne beskjeden er synlig, vennligst fjern malen fra siden.