Bergensbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergensbanen
Bergensbanen map.png
Info
TypeJernbane
Systemenkeltsporet, elektrifisert bane
UtgangsstasjonRoa stasjon
EndestasjonBergen stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet18831909
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet, GreenCargo
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperEl 18, El 14, El 16, CE 119
Teknisk
Sporvidde1435 mm (4' 8 1/2")
LengdeOslo - Bergen om Drammen: 482,2 km[1]
Lengde dobbeltspor0 km; 9,1 km under bygging (Ferdig 2024)[2]
Høyeste hastighetHaugastøl–Hallingskeid 160
øvrige strekninger 130 km/t

Map
Bergensbanen
Fra en spisevogn på Bergensbanen i åpningsåret.

Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.

Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun.[3] Kong Haakon foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909.[3][4] Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883, og ble ombygd til normalspor i 1904.[3]

I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen.[5] Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen.[5] Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909.[5] Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen.[5] Det er omkring 200 tunneler på strekningen. Finsetunnelen på over 10 km er den lengste. [6]

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.[5]

Bergensbanens utstrekning[rediger | rediger kilde]

Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom Bergen og Hønefoss, ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss), ved åpningen i 1909 omfattet den eldre Vossebanen mellom Bergen og Voss.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Med en strekning på 100 kilometer som ligger over tregrensen, er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og krysser Hardangervidda 1.237 meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i avisen Chicago Tribune i 2005.[7]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

At det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo, avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanen gikk over Roa inntil 1984 (unntatt under andre verdenskrig), mens persontoget etter dette mer og mer blir kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom områder med større befolkningstetthet. Godstog går over Drammen og over Roa. Togene om Roa gikk opprinnelig fra Østbanestasjonen.[8]

I 1937 gikk det to dagtog og ett nattog. Dagtoget brukte den gangen mellom 10,5 og 11,5 time. I 1966 var reisetiden med ekspresstoget kommet ned i 6 timer 45 minutter.[8] I 1928 var kjøreveien mellom Eidfjord og Haugastøl over Hardangervidda ferdig (nå riksvei 7), mens strekningen Haugastøl-Geilo som var uten bilvei, ble betjent av «biltog».[9][10]

På den opprinnelige Vossebanen som gikk om Nesttun, var det 36 togavganger daglig. På strekningen Garnes-Voss var det fire daglige avganger.[8]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Historisk kart over Bergensbanen.
Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved Ustaoset i 9. oktober 1907.[8]
Snørydding på bergensbanen 1908.

Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og Kristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over Filefjell og langs Sognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 brukte dampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Under første verdenskrig sperret Tyskland sjøveien mellom Storbritannia og Russland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for diplomater og kurerer å reise til St. Petersburg via Kristiania og Stockholm og med skip over Østersjøen (direkte eller via Åbo).[11][12]

På 1870-tallet fantes det sammenhengende jernbane fra Oslo til Trondheim som på hele tre steder[13] krysset grensen til Sverige. På Vestlandet fantes ingenting. All jernbaneutbygging skjedde nordover og østover fra hovedstaden frem til Jærbanen ble vedtatt. I 1875 lyktes det omsider for Peter Jebsen og andre stortingsmenn fra Bergen å få vedtatt Vossebanen. Det var i siste liten, ettersom høykonjunkturen da ble avløst av en internasjonal økonomisk krise som slo beina vekk under mange planer. Vossebanen stod ferdig i 1883 og var tenkt å føres videre til hovedstaden; men under krisen utover 1880-tallet sa regjeringen tvert nei til nye baner. Ingeniør Lars Hille hadde alt i 1874 utarbeidet en trasé fra Voss gjennom Raundalen og Gravhalsen til Myrdal og vannskillet ved Taugevatn. Men andre foretrakk at banen skulle gå rundt Hardanger - enten Ulvik eller Eidfjord - og et regjeringsoppnevnt utvalg, bestående av østlendinger, foreslo å legge linjen fra Oslo til Lærdal. Utvalget var mest opptatt av å få bygd Nordbanen fra Oslo til Gjøvik. Så fikk heller Bergensbanen gå gjennom Valdres og over Filefjell ned til Lærdal, og de reisende ta seg videre derfra, om de ville til Bergen. Utvalgets formann, H.R. Astrup, gjorde et nummer av hvordan han selv gledet seg til en dampskipstur etter en skranglete togreise, og anså det som naturlig at alle reisende fra Oslo til Bergen så frem til 12-14 timers båtreise den siste etappen fra Lærdal til Bergen.[14]

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Christiania. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med den smalsporete jernbanen mellom Bergen og Voss.[15] På 1890-tallet ble det bedre tider, og Stortinget begynte å vedta nye jernbaner, men når det gjaldt Bergensbanen, fantes det nå hele ni ulike traséforslag. Problemet var at alle politikerne ønsket jernbane til sine hjemtrakter, mens ingen hadde interesse av en jernbane på vidden - unntatt bergenserne som ønsket kortest mulig reisetid til hovedstad og jernbanenettet derfra. I 1894 klarte likevel jernbanekomitéens formann Jørgen Løvland å få gang i en stortingsdebatt som kom til å strekke seg over en uke. Løvland ønsket at jernbanen skulle gå til Lærdal, men opprørte bergensere protesterte.[16] Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram.

Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traséen.[17]

Siden verken høyfjellsbanen eller Lærdalsbanen kunne få flertall, gikk Christian Michelsen - som Peter Jebsen ti år tidligere - ut med et forslag til en hestehandel. Når Løvland og andre med ham ønsket Bergensbanen til Lærdal, skyldtes det at de egentlig ønsket var en Sørlandsbane. Michelsen skal ha foreslått for Løvland at hvis bergenserne satte Bergensbanen først og Sørlandsbanen på andreplass, og Løvlands gruppe det motsatte, ville ingen av banene bli vedtatt; men med forente krefter kunne de få bevilget flere delstrekninger som gradvis ville danne fullstendige jernbanelinjer. Dermed ble Løvland over natten tilhenger av bane til Bergen, mens Michelsen, John Theodor Lund og andre bergenske stortingsmenn fremsnakket Sørlandsbanen. Sammen fikk disse to gruppene flertall. Med 60 mot 53 stemmer ble det i 1894 vedtatt å forlenge Jærbanen fra Egersund til Flekkefjord og bygge bane fra Arendal til Åmli, mens Vossebanen ble forlenget til Taugevatn, der toglinjen stanset i ødemarken i 1.301 meters høyde.[18] I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventning om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere.

Vedtaket ble feiret i Bergen med folketog i strømmende regn fra Torget kl 13. Alle butikker var stengt, byen ble illuminert kl 19, og det hersket 17. maistemning. Da stortingsmennene kom hjem, var 30.000 bergensere møtt frem da «Kong Harald» gled inn byfjorden med blå lys fra mastene under oppskyting av raketter. Stortingsmennene ble ført til Bergen børs som var opplyst av hundrevis av fakkelbærere. John Lund holdt tale og Nystemten ble sunget før et enormt fakkeltog fulgte stortingsmennene hjem. For anledningen hadde redaktør Joachim Lampe[19] skrevet en sang:

Vet du at hver enkelt skinne
har en samlende misjon
til med jern å sammenbinde
Norges folk til en nasjon.[20]

I 1896 ble det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Ved utvidelse til normalspor ble tunneler og broer utvidet, støttemurer forsterket, og skinnene økt fra 17,5 til 25 kg/meter. Skinnegangen og alle sporveksler måtte skiftes i en operasjon og uten avbrytelse, alt ble gjort i løpet av natt til 11. august 1904.[8]

Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner (mellom Norge og Sverige) skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.

Anlegg[rediger | rediger kilde]

Statsbanene selv stod for arbeidet, slik Stortinget hadde bestemt i et oppgjør med «kontraktørvesenet» i 1894. Unntaket var Gravhalstunnelen. Det oppdraget gikk til entreprenørfirmaet Strøm og Hornemann. Tunnelen stod ferdig i 1905, etter ni års arbeid.[21]

I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei, Rallarvegen, over det veiløse fjellet mellom Flåm og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på veiløse strekninger der det på vinterstid lå flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5 311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen i Nord-Europa. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et lite kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen der Flåmsbana går nå. Dette ble erstattet av et større kraftverk til drift av Flåmsbanen.[8] Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien.[8]

Bergensbanen har 2.700 broer. Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvingsbroer brukt i stor grad.[22]

Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. GulsvikGeilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Julen 1907 brukte et tog med 17 passasjer fire dager over fjellet fra Kristiania til Bergen, og tog lå værfast på Finse i flere dager. Prøvedriften ble innstilt, og banen snødde ned, mannskapet brukte våren 1908 over en måned på å rydde banen for snø og is. Det første ordinære toget fra Vestbanestasjonen til Bergen gikk 10. juni 1908 med reisetid 21 timer. Flere utenlandske turister var med. Thunes mekaniske verksted leverte i 1907 en roterende snøplog på 700 hestekrefter. I 1908 kom det to nye roterende snøploger på tusen hestekrefter hver, og Hamar jernstøperi laget et eget høyfjellslokomotiv. De første snøoverbyggene var på til sammen 23 km.[8]:60-69

Før Haverstingtunnelen ble tatt i bruk, gikk trafikken på Krøderbanen og med båt langs Krøderen. Da Krøderen var islagt, gikk trafikken med hest og slede på innsjøen. På østsiden var kryssingen av Ådalselva en av utfordringene, og resultatet ble den lange Begna bru med 10 steinhvelvinger.[8]

Turistforeningen i Bergen besluttet i 1906 å holde en turist-, sports- og husflidutstilling i Bergen i 1908, men utsatte den etter råd fra ordfører Mowinckel til etter Bergensbanens åpning i 1909 for å tiltrekke publikum østfra.[23] Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910.[24]

I 1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalte Michelin-vogner. Dette var lette, bensindrevne vogner med gummihjul som dermed var både raske og stillegående. Største hastighet var 105 km/t, og de kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt, men de lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert til Frankrike.[25]

Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen-Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa-Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø-Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund-Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag, var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.

Rett vest for Finsetunnelen ved Låghellervatnet mellom Finse og Hallingskeid. Linjen gikk tidligere i en skarp sløyfe, deler av denne kan skimtes ved togets bakre ende.

Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)

Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulrikstunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag. Linjeomleggingen i 1964 med Ulrikentunnelen og Arnanipa (tunnel) førte til innkorting på 21 km.[8] Den opprinnelige Vossebanen hadde 50 tunneler (på til sammen 9,5 km) og to store bruer (en over Nygårdsstrømmen ved Bergen sentrum og en over Vosseelva).[26]

Thorbjørn Lekve var overingeniør og leder for anleggsarbeidet på vestsiden til å begynne med. Senere overtok Harald Skavlan.[26]

Turistattraksjon[rediger | rediger kilde]

Klevagjeldsbrua på Bergensbanen, med et passerende tog.
Klevagjelsbrua på Bergensbanen, med et passerende tog. Fotografert fra Rallarvegen.

Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggsveien, Rallarvegen, ligger tett inntil linjen og er et populært turmål. Sykler kan leies blant annet på Haugastøl og Finse.[27] Ved Myrdal går det et spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm. Flåmsbana er helårsbane med redusert drift i vinterhalvåret.

Mellom Trengereid og Vaksdal på Vossebanen

Stasjoner på Bergensbanen[rediger | rediger kilde]

Jernbanestasjonen i Bergen

Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909Hønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanen via Gjøvikbanen til Roa og Roa–Hønefosslinjen derfra videre til Hønefoss stasjon. Etter at Oslotunnelen ble åpnet ble hovedstrekningen lagt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Kilometrering i parentes er via Roa.

Tegnforklaring
Vis U Buskerud, S Sogn og Fjordane og Ulvik,
      R Hordaland vestover fra Ulvik
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon LSTR+l.svgBSicon LSTRq.svgBSicon ABZg+r.svg se Gjøvikbanen
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 0,00 km Oslo S (1854)
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon LSTR.svg se Drammenbanen
BSicon LSTR.svgBSicon exSTRc2.svgBSicon eABZg3.svg Ringeriksbanen, under planlegging[28]
BSicon d.svgBSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon LSTR.svg
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exSTR+1.svgBSicon exSTRc4.svg
Roa
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon exSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon d.svg 52,86 km Drammen (1866) 2,2 moh.
BSicon LSTR.svgBSicon exSTR.svgBSicon LSTR.svg se Randsfjordbanen
BSicon LSTR.svgBSicon exHST.svgBSicon LSTR.svg Sundvollen
BSicon LKRWl.svgBSicon xKRWg+lr.svgBSicon LKRWr.svg Roa-Hønefossbanen fra Roa
BSicon BHF.svg
124,21 km
(89,57 km)
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon d.svg Randsfjordbanen til Hen
BSicon eABZg+l.svg provisorisk forbindelse til Randsfjordbanen (1909–12)
BSicon eHST.svg Sørumtoppen (holdeplass, 1954)
BSicon SKRZ-Yu.svg Stamvei E16.svg Ve bru
BSicon eHST.svg Weksal (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Ramsrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Halsteinrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Nøkleby (1915)
BSicon eABZgr.svg sidespor til omformerstasjon
BSicon TUNNEL2.svg Tveit-tunnelen (115 m)
BSicon eHST.svg Heggen (holdeplass, 1930)
BSicon hSKRZ-Ea.svg Fv2876 Vemeveien
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv2876 Vemeveien
BSicon hKRZWe.svg Heggen bru over Hegga
BSicon hKRZWae.svg Heggen bru over Hegga
BSicon eHST.svg Østveme (holdeplass, 1930)
BSicon DST.svg 135,09 km Veme (1909)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv2878 Vemeveien
BSicon eHST.svg Borglund (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Fonkalsrud (holdeplass, 1930)
BSicon hKRZWae.svg Fonkalsrud bru over Væla (20 m)
BSicon eHST.svg Jonsrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Gardhammar (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg 141,21 km Bårnås (1913)
BSicon eHST.svg Evjen (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Skraperud (holdeplass, 1930)
BSicon ABZgr.svg (110,52 km) sidespor til Soknabruket
BSicon eHST.svg Lofthus (holdeplass, 1930)
BSicon hKRZWae.svg Sokna bru over Sogna (34 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv2884 Strømsoddveien
BSicon DST.svg 146,63 km Sokna (1909)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 7.svg Øvergarden jernbanebru
BSicon eHST.svg Kroksrud (holdeplass, 1934)
BSicon TUNNEL2.svg Ulsrud-tunnelen (106 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rud-tunnelen (31 m)
BSicon eHST.svg Grindbakken (holdeplass, 1930)
BSicon TUNNEL2.svg Juvet-tunnelen (163 m)
BSicon eHST.svg Juve (holdeplass, 1932)
BSicon TUNNEL2.svg Store Langvassoset-tunnelen (331 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Langvassoset-tunnelen (38 m)
BSicon eHST.svg Langvassoset (holdeplass, 1949)
BSicon BST.svg 155,24 km Rallerud (1914, blokkpost)
BSicon eHST.svg Hansomplass (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Haversting (holdeplass, 1930)
BSicon TUNNEL1.svg Haverstingtunnelen (2 300 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre lille Ørgenvika-tunnelen (66 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre lille Ørgenvika-tunnelen (120 m)
BSicon eBHF.svg 162,92 km Ørgenvika (1909)
BSicon TUNNEL2.svg Lange Ørgenvika tunnel (193 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trolldalen tunnel (634 m)
BSicon PSL.svg 164,34 km Trolldalen (1986)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Trolldal tunnel (153 m)
BSicon TUNNEL2.svg Dragonbråten-tunnelen (123 m)
BSicon d.svgBSicon evSHI2gl-.svg gammel linje
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Øvre Lindelia-tunnelen (73 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Midtre Lindelia-tunnelen (39 m)
BSicon d.svgBSicon dTUNNEL1.svgBSicon exdSTR.svg Lindelia-tunnelen (872 m)
BSicon TUNNEL1.svg Lindelia-tunnelen (872 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Nedre Lindelia-tunnelen (211 m)
BSicon d.svgBSicon evSHI2g+l-.svg gammel linje
BSicon TUNNEL2.svg Leknes-tunnelen (199 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv2900 Sørbygde
BSicon eHST.svg Sønsteby (1930)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv2900 Trommaldvegen
BSicon eHST.svg Trommald (1931)
BSicon DST.svg 175,42 km Gulsvik (1907)
BSicon d.svgBSicon evSHI2gl-.svg gammel linje
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Østre Gulsviktunnelen (130 m)
BSicon d.svgBSicon dTUNNEL1.svgBSicon exdSTR.svg Gulsvik-tunnelen (1 002 m)
BSicon TUNNEL1.svg Gulsvik-tunnelen 1 002 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Midtre Gulsviktunnelen (11 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Vestre Gulsviktunnelen (230 m)
BSicon d.svgBSicon evSHI2g+l-.svg gammel linje
BSicon TUNNEL2.svg Store Haremo-tunnelen (415 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Haremo-tunnelen (63 m)
BSicon eHST.svg Flatsjø (1930)
BSicon eHST.svg Buøyni (1935)
BSicon TUNNEL2.svg Flå-tunnelen (30 m)
BSicon BHF.svg 186,64 km Flå (1907) 155,0 moh.
BSicon hKRZWae.svg Bru over Saulidelva (24 m)
BSicon eHST.svg Hei (1935)
BSicon eHST.svg Kvie (1930)
BSicon eHST.svg Jorde (1947)
BSicon TUNNEL2.svg Østre Gaptjernnatten-tunnelen (28 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Gaptjernnatten-tunnelen (48 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv2904 Austsidevegen
BSicon BST.svg 194,51 km Austvoll (1907, blokkpost)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv2904 Austsidevegen
BSicon TUNNEL2.svg Mælebråten-tunnelen (56 m)
BSicon TUNNEL2.svg Tjærenatten-tunnelen (247 m)
BSicon TUNNEL1.svg Østre Kolsrud-tunnelen (340 m)
BSicon eDST.svg 198,61 km Kolsrud (1914)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Kolsrud-tunnelen (26 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Kolsrud-tunnelen (48 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nøbb-tunnelen (98 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleven-tunnelen (35 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rauk-tunnelen (90 m)
BSicon DST.svg 204,61 km Bergheim (1913)
BSicon TUNNEL2.svg Sevre-tunnelen (291 m)
BSicon eHST.svg Velta (1938)
BSicon TUNNEL2.svg Geitsund-tunnelen (64 m)
BSicon TUNNEL2.svg Børtnes-tunnelen (71 m)
BSicon TUNNEL2.svg Løvik-tunnelen (22 m)
BSicon eDST.svg 208,41 km Bromma (1907)
BSicon TUNNEL2.svg Gråsult-tunnelen (57 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nordhagen-tunnelen (51 m)
BSicon BST.svg (176,83 km) Støe (1936, blokkpost)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv2906 Liagardan
BSicon eHST.svg 213,47 km Liodden (1913)
BSicon TUNNEL2.svg Blingsmo-tunnelen (60 m)
BSicon hKRZWae.svg Heggen bru over Todøla (25 m)
BSicon eHST.svg Grønna (1931)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv2908 Blingsmovegen
BSicon BHF.svg 220,06 km Nesbyen (1907) 168,8 moh.
BSicon eHST.svg Gunnbjørnsdokk (1930)
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon STR.svgBSicon exhKRZWae.svg Falkenhorst Brücke
BSicon SKRZ-Eu.svgBSicon exSTR.svg Fv2908 Rudvegen
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv2908 Rudvegen
BSicon hKRZWae.svgBSicon exSTR.svg Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
BSicon hKRZWae.svg Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
BSicon SKRZ-Yo.svgBSicon exSTR.svg Riksvei 7.svg Hallingdalsvegen (ca. 15 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 7.svg Hallingdalsvegen (ca. 15 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon BST.svg 229,22 km Svenkerud (1914, blokkpost)
BSicon eHST.svg Eikle (1935)
BSicon BHF.svg 237,02 km Gol (1907) 207,4 moh.
BSicon BST.svg (210,66 km) Rotneim (1930, blokkpost)
BSicon eHST.svg Trillhus (1931)
BSicon PSL.svg 252,49 km Torpo (1907) 326,6 moh.
BSicon eHST.svg Torpemoen (1958)
BSicon eHST.svg Sando (1931)
BSicon eHST.svg 259,81 km Jegermoen (1954)
BSicon BHF.svg 262,85 km Ål (1907) 436,6 moh.
BSicon DST.svg 276,20 km Hol (1907)
BSicon hKRZWae.svg Breidfoss bru over Usta (41,4 m)
BSicon eHST.svg Breidfoss (1931)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 7.svg Lienveien
BSicon eHST.svg Bardøla (1947)
BSicon BHF.svg 287,38 km Geilo (1907) 794,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Såbal-tunnelen (313 m)
BSicon TUNNEL2.svg Ustaoset-tunnelen (101 m)
BSicon BHF.svg 299,31 km Ustaoset (1912) 990,6 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Karistøl-tunnelen (37 m)
BSicon BHF.svg 310,14 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
BSicon SKRZ-Yu.svg Riksvei 7.svg Haugastølveien
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon tSTRa.svgBSicon exSTR.svg Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
BSicon tSTRa.svg Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
BSicon tÜST.svgBSicon exSTR.svg (288,89 km) Tunga krysningsspor
BSicon tÜST.svg (288,89 km) Tunga krysningsspor
BSicon tSTRe.svgBSicon exDST.svg Tunga stasjon
BSicon tSTRe.svg
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon STR+GRZq.svgBSicon exSTR+GRZq.svg BuskerudHordaland
BSicon STR+GRZq.svg VikenVestland
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon TUNNEL2.svgBSicon exSTR.svg Kongsnut (1995, 415 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kongsnut (1995, 415 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon BHF.svg 336,74 km Finse (1908) 1222,2 moh.
BSicon .svgBSicon eKRWgl.svgBSicon exKRW+r.svg gammel linje (1993)
BSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon exSTR.svg Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
BSicon tSTRa.svg Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exPSL.svg (312,28 km) Kvinå (1959)
BSicon .svgBSicon tÜST.svgBSicon exSTR.svg 344,15 km Fagernut krysningsspor
BSicon tÜST.svg 344,15 km Fagernut krysningsspor
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exSTR.svg (313,00 km) Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svg (ca. 300 m)
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svg (ca. 850 m)
BSicon exSTR+l.svgBSicon etKRZ.svgBSicon exSTRr.svg
BSicon exSTR.svgBSicon tSTRe.svgBSicon .svg
BSicon tSTRe.svg
BSicon exKRWl.svgBSicon eKRWg+r.svgBSicon .svg 353,21 km Høgheller grenpunkt gammel linje (1993)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Høgda-tunnelen (143 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Høgda-tunnelen (80 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Høgheller-tunnelen (106m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Høgheller-tunnelen (154 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Midtstua-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Midtstua-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skara-tunnelen (66 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skomå-tunnelen (52 m)
BSicon TUNNEL2.svg Hallingskeid-tunnelene (111 m)
BSicon BHF.svg 357,44 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Østre Hallingskeid-tunnelen (103 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Hallingskeid-tunnelen (78 m)
BSicon TUNNEL2.svg Grøndalshalsen-tunnelen (265 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Tjoadal-tunnelen (486 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Tjoadal-tunnelen (41 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Tjoadal-tunnelen (72 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Grøndalen-tunnelen (242 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Grøndalen-tunnelen (163 m)
BSicon TUNNEL2.svg Klevefeten-tunnelen (154 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleven-tunnelen (136 m)
BSicon hKRZWae.svg Kleva bru over Moldåa (30 m)
BSicon TUNNEL2.svg Klevenosi-tunnelen (126 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Lillekleven-tunnelen (54 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Lillekleven-tunnelen (146 m)
BSicon TUNNEL2.svg Seltuft-tunnelen (45 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Seltuftberg-tunnelen (279 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Seltuftberg-tunnelen (96 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Bodladal-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Bodladal-tunnelen (21 m)
BSicon TUNNEL1.svg Reinunga-tunnelen (1 820 m)
BSicon TUNNEL2.svg Styvedalen-tunnelen (65 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Geithammer-tunnelen (76 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Geithammer-tunnelen (39 m)
BSicon TUNNEL2.svg Store Geithammer-tunnelen (584 m)
BSicon TUNNEL2.svg Myrdalsleite-tunnelen (31 m)
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon d.svg Flåmsbana
BSicon BHF.svg 370,44 km Myrdal (1908) 866,8 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Gravhalstunnelen (1908, 5 311 m)
BSicon HST.svg 376,79 km Upsete (1908) 850,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Upsete-tunnelen (430 m)
BSicon TUNNEL2.svg Langvasstunnelen (79 m)
BSicon HST.svg (344,80 km) Vieren (1948)
BSicon BST.svg (345,00 km) Vieren blokkpost
BSicon TUNNEL2.svg Langvannsoset-tunnelen (115 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Ørneberget-tunnelen (140 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Ørneberget-tunnelen (76 m)
BSicon HST.svg 382,14 km Ørneberget (1958)
BSicon TUNNEL1.svg Kleivane-tunnelen (1 220 m)
BSicon TUNNEL2.svg Ljosandal-tunnelen (253 m)
BSicon HST.svg 384,01 km Ljosanbotn (1948)
BSicon TUNNEL2.svg Helle-tunnelen (29 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rjoandal-tunnelen (229 m)
BSicon BHF.svg 388,86 km Mjølfjell (1908) 627,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Almenningen-tunnelen (15 m)
BSicon TUNNEL2.svg Grytestølen-tunnelen (70 m)
BSicon eHST.svg 392,19km Eggjareid (1936)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv5386 Raundalsvegen
BSicon eHST.svg 394,44 km Volli (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Vold-tunnelen (59 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Vold-tunnelen (78 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Vold-tunnelen (28 m)
BSicon BHF.svg 397,37 km Reimegrend (1908) 464,6 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Store Skiple-tunnelen (564 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv5386 Raundalsvegen
BSicon HST.svg 400,94 km Skiple (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Skiple-tunnelen (150 m)
BSicon HST.svg (369,40 km) Øyeflaten (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Bø-tunnelen (89 m)
BSicon BHF.svg (371,52 km) Urdland (1908)
BSicon TUNNEL1.svg Urdland-tunnelen (545 m) 304,0 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia I-tunnelen (57 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia II-tunnelen (229 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia III-tunnelen (248 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia IV-tunnelen (313 m)
BSicon HST.svg 410,54 km Kløve (1931)
BSicon BST.svg (378,54 km) Ygre blokkpost
BSicon HST.svg 413,67 km Ygre (1908) 168,0 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv5386 Tjukkebygdvegen
BSicon TUNNEL2.svg Ygre-tunnelen (62 m)
BSicon HST.svg (381,56 km) Gjerdåker (1941)
BSicon TUNNEL2.svg Tvilde-tunnelen (338 m)
BSicon hKRZWae.svg Strandaelvi (59 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg Stamvei E16.svg Strandavegen (ca. 15 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exLSTR.svg Hardangerbanen (nedlagt)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTxa.svg Palmafoss (1935)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTa.svg Palmafoss (1935)
BSicon .svgBSicon KRWg+l.svgBSicon KRWr.svg
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv5402 Ringheimsvegen
BSicon BHF.svg 419,96 km Voss (1883) 56,5 moh.
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon TUNNEL1.svgBSicon exLSTR.svg Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
BSicon TUNNEL1.svg Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg
BSicon BHF.svg (392,55 km) Bulken (1883)
BSicon TUNNEL2.svg Bulken-tunnelen (705 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg Stamvei E16.svg (ca. 30 m)
BSicon hKRZWae.svg Vosso (48 m)
BSicon HST.svg (396,16 km) Seimsgrend (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Ho-tunnelen (710 m)
BSicon eHST.svg Saghaug (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Skorve-tunnelen (7 m)
BSicon BHF.svg (403,66 km) Evanger (1883)
BSicon TUNNEL1.svg Hærnes-tunnelen (3 336 m)
BSicon eHST.svg Hærnesvik (1936)
BSicon TUNNEL1.svg Kattegjelet-tunnelen (529 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kattegjel viadukt-tunnelen (19 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lillevik-tunnelen (292 m)
BSicon eHST.svg (410,24 km) Jørnevik (1936)
BSicon TUNNEL1.svg Røvstona-tunnelen (542 m)
BSicon BHF.svg (414,13 km) Bolstadøyri
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bolstad-tunnelen (110 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bolstad-tunnelen (110 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL1.svg Trollkona tunnel (1987, 8 043m)
BSicon TUNNEL1.svg Trollkona tunnel (1987, 8 043m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon TUNNEL2.svg Holhøyden-tunnelen (73 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv5400 Bråtet
BSicon BHF.svg (425,29 km) Dale (1883) 43,4 moh.
BSicon eABZg+r.svg Dalegården Spor
BSicon SKRZ-Yu.svg Stamvei E16.svg Vaksdalsvegen
BSicon TUNNEL2.svg Dalebrygga-tunnelen (475 m)
BSicon TUNNEL2.svg Daleura-tunnelen (29 m)
BSicon eHST.svg Hellestræ (1936)
BSicon hKRZWae.svg Stanghelle bru (32,8 m)
BSicon BHF.svg (432,22 km) Stanghelle (1883)
BSicon TUNNEL1.svg Hetta-tunnelen (1 243 m)
BSicon eHST.svg Fossmarkli (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark I-tunnelen (38 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark II-tunnelen (93 m)
BSicon TUNNEL1.svg Store Fossmark-tunnelen (742 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skreien I-tunnelen (300 m)
BSicon TUNNEL1.svg Skreien II-tunnelen (662 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv5408 Kaivegen
BSicon BHF.svg 475,17 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
BSicon STRo.svg Vaksdal bru (22 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vaksdal-tunnelen (180 m)
BSicon TUNNEL2.svg Boge I-tunnelen (70 m)
BSicon TUNNEL2.svg Boge II-tunnelen (81 m)
BSicon HST.svg (442,36 km) Bogegrend (1938)
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Kjenes-tunnelen (410 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kjenes-tunnelen (410 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL1.svg Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
BSicon TUNNEL1.svg Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon BHF.svg 487,05 km Trengereid (1883)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid I-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Sunnes bekk-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid II-tunnelen (116 m)
BSicon TUNNEL2.svg Slåttabekk-tunnelen (20 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes I-tunnelen (26 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes II-tunnelen (92 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes III-tunnelen (291 m)
BSicon eHST.svg Risneset (1935)
BSicon TUNNEL1.svg Romslo I-tunnelen (581 m)
BSicon TUNNEL2.svg Romslo II-tunnelen (377m)
BSicon eHST.svg Romslo (1935)
BSicon TUNNEL1.svg Songstad I-tunnelen (583 m)
BSicon TUNNEL2.svg Songstad II-tunnelen (330 m)
BSicon TUNNEL2.svg Songstad III-tunnelen (295 m)
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Herland-tunnelen (781 m)
BSicon TUNNEL2.svg Herland-tunnelen (781 m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon eHST.svg 493,27 km Takvam (1966)
BSicon TUNNEL2.svg Takvam-tunnelen (251 m)
BSicon TUNNEL2.svg Tunestveidt-tunnelen (61 m)
BSicon LKRW+l.svgBSicon KRWgr.svgBSicon .svg 494,00 km Tunestveit Gamle Vossebanen
BSicon LSTR.svgBSicon tSTRa.svgBSicon .svg Arnanipa-tunnelen (2 190 m)
BSicon LSTRl.svgBSicon tKRZ.svgBSicon LSTR+r.svg
BSicon .svgBSicon tSTRe.svgBSicon LSTR.svg
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 496,57 km Arna (1964) 8,0 moh.
BSicon BHF.svg 496,57 km Arna (1964) 8,0 moh.
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svgBSicon LSTR.svg Fv5294 Reinane
BSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon exLSTR.svg Ulrikentunnelen (1964, 7 670 m)
BSicon .svgBSicon tBST.svgBSicon exLSTR.svg (466,25 km) Ulriken blokkpost
BSicon .svgBSicon tSTRe.svgBSicon exLSTR.svg
BSicon .svgBSicon STRo.svgBSicon exLSTR.svg Undergang Kalfarveien (68 m)
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon LSTR.svg Stamvei E39.svg Nygårdstangen viadukt
BSicon .svgBSicon KRWg+l.svgBSicon LKRWr.svg sidespor til Solheim på Gamle Vossebanen
BSicon .svgBSicon KRWgl.svgBSicon KRW+r.svg
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon DST.svg Nygårdstangen terminal
BSicon KRW+l.svgBSicon KRWgr.svgBSicon TUNNEL1.svg Nygårdsparken
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon TUNNEL1.svg Nygårdsparken
BSicon TUNNEL1.svgBSicon STR.svgBSicon STR.svg Havnebane nord (1421 m, 1921)
BSicon STR.svgBSicon KBHFe.svgBSicon STR.svg 505,89 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon .svgBSicon KBHFe.svgBSicon STR.svg 505,89 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon KBHFe.svg 505,89 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon STR.svgBSicon .svgBSicon KDSTe.svg Dokken terminal
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KDSTe.svg Dokken terminal
BSicon eABZgr.svgBSicon .svgBSicon .svg sidespor til Skutevik
BSicon eKDSTe.svgBSicon .svgBSicon .svg Skolten havnespor

Gammel linje mellom Haugastøl og Hallingskeid[rediger | rediger kilde]

Toget på vei vestover langs ny trase går inn i tunnel rett øst for Tungevatnet, rester av gammel trase til høyre mot Tunga stasjon, Rallarvegen ved bergfoten.

Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.

Bergensbanen på Hardangervidda, parti fra den gamle strekningen
Tegnforklaring
BSicon BHF.svg 275,50 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
BSicon KRW+l.svgBSicon xKRWgr.svgBSicon .svg ny linje via Gråskallentunnelen
BSicon LSTR.svgBSicon exDST.svgBSicon .svg 288,70 km Tunga stasjon
BSicon KRWl.svgBSicon xKRWg+r.svgBSicon .svg ny linje
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 302,10 km Finse (1908) 1222,2 moh.
BSicon KRW+l.svgBSicon xKRWgr.svgBSicon .svg ny linje via Finsetunnelen (1993)
BSicon LSTR.svgBSicon exÜST.svgBSicon .svg 312,28 km Kvinå (1959)
BSicon LSTR.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svg 313,00 km Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
BSicon LSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svgBSicon .svg (ca. 300 m)
BSicon LSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svgBSicon .svg (ca. 850 m)
BSicon STRl.svgBSicon xKRZ.svgBSicon STR+r.svg
BSicon .svgBSicon xKRWg+l.svgBSicon KRWr.svg 318,57 km Høgheller grenpunkt ny linje (1993)
BSicon BHF.svg 322,80 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.

Kommuner og fylker Bergensbanen passerer gjennom[rediger | rediger kilde]

Slik går dagens bane via Drammen.

Stasjon Kommune Fylke Bane
Oslo S Oslo Oslo Drammenbanen
Sandvika Bærum Viken
Asker Asker
Lier
Drammen Drammen
Nedre Eiker Randsfjordbanen
Hokksund Øvre Eiker
Vikersund Modum
Hønefoss Ringerike
Krødsherad Bergensbanen
Flå Flå
Nesbyen Nesbyen
Gol Gol
Ål Ål
Geilo Hol
Ustaoset
Haugastøl
Finse Ulvik Vestland
Hallingskeid
Myrdal Aurland
Voss Voss
Dale Vaksdal
Arna Bergen
Bergen

Framtid[rediger | rediger kilde]

Ringeriksbanen[rediger | rediger kilde]

Skisse over Ringeriksbanens trase (i rødt) mellom Sandvika og Hønefoss.

Det er planer om å bygge Ringeriksbanen, en ny trase hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss etter planen skal gå i tunnel fra Sandvika til Sundvollen. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkorting på 60 km. Reisetiden vil forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, uten at det ble bevilget penger. I 2015 ble Ringeriksbanen på nytt tatt inn i nasjonal transportplan, den skal etter planen bygges sammen med ny E16 på samme strekning for å få lavere totalkostnad på de to prosjektene. Byggestart er planlagt til 2021/2022. Bane Nor har arbeidet med å ferdigstille statlig reguleringsplan for prosjektet. Planen ble oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mai 2019, og prosjektet venter på vedtak av Regjeringen.[29] Åpning av anlegget vil bli i 2028/2029, noe avhenging av om byggestart blir i 2021 eller 2022. Togene får muligheten til å kjøre i 250 km/t, som er i tråd med hastighetskravene for Intercity prosjektet.

Bergen-Voss[rediger | rediger kilde]

Nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna ventes ferdig i 2024 etter gjennomslag i Ulrikstunnelens nye løp 2017. Dobbeltspor mellom Arna og Voss er under planlegging.[30]

Roterende snøplog skjøvet av to lokomotiver, 1908.

Snørydding[rediger | rediger kilde]

Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges etter kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv er utstyrt med ploger for moderate snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen.

Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene («roter»). Bare én ble levert innen den første prøvekjøringen vinteren 1907-1908.[31] Tre til ble levert mellom 1908 og 1914. De roterende snøplogene ble bygget ved Thunes Mek. Værksted og Skabo etter at NSBs tekniske direktør hadde vært i USA i 1905 for å studere slikt utstyr.[32] Disse fire første roterende plogene var alle dampdrevet. Disse var i mangt bygget som et damplokomotiv, men i stedet for å drive hjulene, drev dampmaskinen et skovlhjul i fronten som dekker hele bredden. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen ut oppover. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget, så personalet fikk arbeide beskyttet mot vær og vind. Fordi hele maskinkraften gikk med til skovlhjulet, manglet den egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med et eller flere vanlig damplokomotiver. Etter hvert var det damplok av type 31a som ble standard i denne tjenesten vinterstid.

Den siste damproteren var i drift helt til 1976, men allerede i 1965 fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1976, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-rotern måtte snus på svingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.

Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var Finse stasjon stedet for hovedberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på Myrdal st, samt på Voss og Ål.

YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: Uvær på Bergensbanen

Video fra Bergensbanen[rediger | rediger kilde]

Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på NRK2 i sin helhet som Bergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jernbaneverket. «Bergensbanen»
  2. ^ [1], Bane NOR
  3. ^ a b c Store Norske leksikon om Bergensbanen
  4. ^ «På denne dag». Aftenposten. 27. november 2017. s. 28. 
  5. ^ a b c d e jernbaneverket om Bergensbanen
  6. ^ https://snl.no/Bergensbanen
  7. ^ «David Stenerud. «Bergensbanen best i verden». Nettavisen. 14. september 2005». Arkivert fra originalen 11. juni 2007. Besøkt 23. mai 2007. 
  8. ^ a b c d e f g h i j Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Bremnes, Per Meyer (1983). Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda. Eidfjord: Eidfjord kommune. 
  10. ^ «Dramatisk veistrekning 70 år i august». Aftenposten. 2. august 1998. 
  11. ^ Storrusten, Erling (1994). Langsomt ble reisene for alle: reiser og samferdsel i Norge 1869-1994. [Oslo]: Norsk reiseinformasjon. ISBN 8276280226. 
  12. ^ Bjørnland, Dag: Innenlands samferdsel 1800-1850. Oslo: Grøndahl/TØI, 1977
  13. ^ Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», Bergensavisen 10. oktober 2020
  14. ^ Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», Bergensavisen 10. oktober 2020
  15. ^ Nielsen
  16. ^ Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», Bergensavisen 10. oktober 2020
  17. ^ Fridtjof Nansen og Bergensbanen
  18. ^ Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», Bergensavisen 10. oktober 2020
  19. ^ Prestesønnen Joachim Lampe, redaktør av Revyen
  20. ^ Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», Bergensavisen 10. oktober 2020
  21. ^ [2] Trond Bergh: «Bergensbanen 100 år», UiO 24. januar 2011
  22. ^ Gundersen, Håkon (1983). Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget. ISBN 8252123627. 
  23. ^ «Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910», Bergens Tidende 19. juni 2020
  24. ^ Beretning om Bergensutstillingen i 1910, 1917
  25. ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.
  26. ^ a b Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205153760. 
  27. ^ https://www.rallarvegen.com/sykkelutleie
  28. ^ Njål Svingheim (31. august 2007). «Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen». Jernbaneverket. Besøkt 4. april 2008. 
  29. ^ «Ringeriksbanen og E16 - fellesprosjektet - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 24. juni 2021. Besøkt 11. desember 2019. 
  30. ^ «Arna-Bergen - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 16. desember 2019. 
  31. ^ 2009-02-20 A-magasinet side 46
  32. ^ Perler på et spor: en reise i jernbanens kulturminner. [Oslo]: Jernbaneverket. 1997. 

Kilder[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Bergensbanen – sitater