Bergensbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bergensbanen
Bergensbanen.jpg
Info
Type Jernbane
System enkeltsporet, elektrifisert bane
Utgangsstasjon Roa stasjon
Endestasjon Bergen stasjon
Antall stasjoner 17
Drift
Åpnet 18831909
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB, CargoNet, Cargolink
Type trafikk Passasjerer og gods
Loktyper El. 18, El. 14, El. 16, CE 119
Teknisk
Lengde Oslo - Bergen om Roa: 471,25 km
Lengde dobbeltspor 0
Høyeste hastighet Haugastøl–Hallingskeid 160
øvrige strekninger 130 km/t

Bergensbanen brukes både om tog som går mellom Oslo og Bergen, og om en konkret jernbanelinje (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen Bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbane som infrastruktur.

Bergensbanens utstrekning[rediger | rediger kilde]

Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom Bergen og Hønefoss, ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss) ved åpningen i 1909 tok opp i seg den eldre Vossebanen mellom Bergen og Voss.

Bergensbanetogene[rediger | rediger kilde]

Det at det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanens tog gikk over Roa fram til 1984 (unntak under krigen), mens persontoget etter dette mer og mer er kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom mer befolkningsrike områder. Godstogene går over Drammen og over Roa.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Med sine 10 mil over tregrensen er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og er også en av de mest spektakulære, der den krysser Hardangervidda 1 237 meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i den amerikanske avisen Chicago Tribune i 2005.[1]


Historikk[rediger | rediger kilde]

Historisk kart over Bergensbanen

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med den smalsporete jernbanen mellom Bergen og Voss.[2] En avgjørelse om en forlengelse østover kom ikke før i 1894, etter en langvarig diskusjon om hvilken trasé jernbanen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traseen.

Etter en hestehandel i Stortinget i 1894 mellom ulike landsdeler som ønsket hver sin banestump, ble Bergensbanens første del vedtatt mellom Voss og Taugevatn som ligger midt oppe på fjellet i 1301 meters høyde. I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventing om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere. I 1896 var det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.

Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på steder uten veier og hvor det på vinterstid var flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen.

Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. GulsvikGeilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909.

Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen - Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa - Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø - Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund - Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.

Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)

Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulriken-tunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag.

Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggssveien, Rallarveien, ligger tett inntil linjen og er et populært turmål, NSB leier ut sykler blant annet på Finse. Ved Myrdal går det et meget spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm. Flåmsbana er helårsbane med redusert drift i vinterhalvåret.

Video fra Bergensbanen[rediger | rediger kilde]

Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket starter rett etter Finse stasjon.

Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på NRK2 i sin helhet som Bergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo. For en versjon med høyere kvalitet, se her.

Stasjoner på Bergensbanen[rediger | rediger kilde]

Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909Hønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanen via Gjøvikbanen til Roa og Roa–Hønefosslinjen derfra videre til Hønefoss stasjon. Etter at Oslotunnelen ble åpnet ble hovedstrekningen lagt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Kilometrering i parentes er via Roa.

Tegnforklaring
Vis U Buskerud, S Sogn og Fjordane og Ulvik,
      R Hordaland vestover fra Ulvik
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon LSTRrg.svgBSicon LSTRq.svgBSicon ABZlg.svg se Gjøvikbanen
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon BHF.svg 0,00 km Oslo S (1854)
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon LSTR.svg se Drammenbanen
BSicon LSTR.svgBSicon exSTRc2.svgBSicon eABZg3.svg Ringeriksbanen, under planlegging[3]
BSicon c.svgBSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svgBSicon LSTR.svg
BSicon c.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon exSTR+1.svgBSicon exSTRc4.svg
Roa
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svgBSicon exSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon d.svg 52,86 km Drammen (1866) 2,2 moh.
BSicon LSTR.svgBSicon exSTR.svgBSicon LSTR.svg se Randsfjordbanen
BSicon LSTR.svgBSicon exHST.svgBSicon LSTR.svg Sundvollen
BSicon LSTRlf.svgBSicon xABZg+lr.svgBSicon LSTRrf.svg Roa-Hønefossbanen fra Roa
BSicon BHF.svg
124,21 km
(89,57 km)
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svgBSicon d.svg Randsfjordbanen til Hen
BSicon eABZrg.svg provisorisk forbindelse til Randsfjordbanen (1909–12)
BSicon eHST.svg Sørumtoppen (holdeplass, 1954)
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16
BSicon eHST.svg Weksal (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Ramsrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Halsteinrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Nøkleby (1915)
BSicon eABZrf.svg sidespor til omformerstasjon
BSicon TUNNEL2.svg Tveit-tunnelen (115 m)
BSicon eHST.svg Heggen (holdeplass, 1930)
BSicon hKRZona.svg Fv174Fylkesvei 174 Vemeveien
BSicon KRZon.svg Fv174Fylkesvei 174 Vemeveien
BSicon WBRÜCKEe.svg Heggen bru over Hegga
BSicon WBRÜCKE.svg Heggen bru over Hegga
BSicon eHST.svg Østveme (holdeplass, 1930)
BSicon DST.svg 135,09 km Veme (1909)
BSicon KRZon.svg Fv175Fylkesvei 175 Vemeveien
BSicon eHST.svg Borglund (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Fonkalsrud (holdeplass, 1930)
BSicon WBRÜCKE.svg Fonkalsrud bru over Væla (20 m)
BSicon eHST.svg Jonsrud (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Gardhammar (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg 141,21 km Bårnås (1913)
BSicon eHST.svg Evjen (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Skraperud (holdeplass, 1930)
BSicon ABZrf.svg (110,52 km) sidespor til Soknabruket
BSicon eHST.svg Lofthus (holdeplass, 1930)
BSicon WBRÜCKE.svg Sokna bru over Sogna (34 m)
BSicon KRZun.svg Fv178Fylkesvei 178 Strømsoddveien
BSicon DST.svg 146,63 km Sokna (1909)
BSicon eHST.svg Kroksrud (holdeplass, 1934)
BSicon TUNNEL2.svg Ulsrud-tunnelen (106 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rud-tunnelen (31 m)
BSicon eHST.svg Grindbakken (holdeplass, 1930)
BSicon TUNNEL2.svg Juvet-tunnelen (163 m)
BSicon eHST.svg Juve (holdeplass, 1932)
BSicon TUNNEL2.svg Store Langvassoset-tunnelen (331 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Langvassoset-tunnelen (38 m)
BSicon eHST.svg Langvassoset (holdeplass, 1949)
BSicon BST.svg 155,24 km Rallerud (1914, blokkpost)
BSicon eHST.svg Hansomplass (holdeplass, 1930)
BSicon eHST.svg Haversting (holdeplass, 1930)
BSicon TUNNEL1.svg Haverstingtunnelen (2 300 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre lille Ørgenvika-tunnelen (66 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre lille Ørgenvika-tunnelen (120 m)
BSicon eBHF.svg 162,92 km Ørgenvika (1909)
BSicon TUNNEL2.svg Lange Ørgenvika tunnel (193 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trolldalen tunnel (634 m)
BSicon PSL.svg 164,34 km Trolldalen (1986)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Trolldal tunnel (153 m)
BSicon TUNNEL2.svg Dragonbråten-tunnelen (123 m)
BSicon d.svgBSicon edWgl.svgBSicon exdX+r.svg gammel linje
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Øvre Lindelia-tunnelen (73 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Midtre Lindelia-tunnelen (39 m)
BSicon d.svgBSicon dTUNNEL1.svgBSicon exdSTR.svg Lindelia-tunnelen (872 m)
BSicon TUNNEL1.svg Lindelia-tunnelen (872 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Nedre Lindelia-tunnelen (211 m)
BSicon d.svgBSicon edWg+l.svgBSicon exdXr.svg gammel linje
BSicon KRZon.svg Fv201Fylkesvei 201
BSicon eHST.svg Sønsteby (1930)
BSicon KRZon.svg Fv201Fylkesvei 201
BSicon eHST.svg Trommald (1931)
BSicon DST.svg 175,42 km Gulsvik (1907)
BSicon d.svgBSicon edWgl.svgBSicon exdX+r.svg gammel linje
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Østre Gulsviktunnelen (130 m)
BSicon d.svgBSicon dTUNNEL1.svgBSicon exdSTR.svg Gulsvik-tunnelen 1 002 m)
BSicon TUNNEL1.svg Gulsvik-tunnelen 1 002 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Midtre Gulsviktunnelen (11 m)
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svg Vestre Gulsviktunnelen (230 m)
BSicon d.svgBSicon edWg+l.svgBSicon exdXr.svg gammel linje
BSicon TUNNEL2.svg Store Haremo-tunnelen (415 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Haremo-tunnelen (63 m)
BSicon eHST.svg Flatsjø (1930)
BSicon eHST.svg Buøyni (1935)
BSicon TUNNEL2.svg Flå-tunnelen (30 m)
BSicon BHF.svg 186,64 km Flå (1907) 155,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Bru over Saulidelva (24 m)
BSicon eHST.svg Hei (1935)
BSicon eHST.svg Kvie (1930)
BSicon eHST.svg Jorde (1947)
BSicon TUNNEL2.svg Østre Gaptjernnatten-tunnelen (28 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Gaptjernnatten-tunnelen (48 m)
BSicon KRZun.svg Fv203Fylkesvei 203
BSicon BST.svg 194,51 km Austvoll (1907, blokkpost)
BSicon KRZon.svg Fv203Fylkesvei 203
BSicon TUNNEL2.svg Mælebråten-tunnelen (56 m)
BSicon TUNNEL2.svg Tjærenatten-tunnelen (247 m)
BSicon TUNNEL1.svg Østre Kolsrud-tunnelen (340 m)
BSicon eDST.svg 198,61 km Kolsrud (1914)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Kolsrud-tunnelen (26 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Kolsrud-tunnelen (48 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nøbb-tunnelen (98 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleven-tunnelen (35 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rauk-tunnelen (90 m)
BSicon DST.svg 204,61 km Bergheim (1913)
BSicon TUNNEL2.svg Sevre-tunnelen (291 m)
BSicon eHST.svg Velta (1938)
BSicon TUNNEL2.svg Geitsund-tunnelen (64 m)
BSicon TUNNEL2.svg Børtnes-tunnelen (71 m)
BSicon TUNNEL2.svg Løvik-tunnelen (22 m)
BSicon eDST.svg 208,41 km Bromma (1907)
BSicon TUNNEL2.svg Gråsult-tunnelen (57 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nordhagen-tunnelen (51 m)
BSicon BST.svg (176,83 km) Støe (1936, blokkpost)
BSicon KRZun.svg Fv212Fylkesvei 212
BSicon eHST.svg 213,47 km Liodden (1913)
BSicon TUNNEL2.svg Blingsmo-tunnelen (60 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Heggen bru over Todøla (25 m)
BSicon eHST.svg Grønna (1931)
BSicon KRZun.svg Fv213Fylkesvei 213 Vassfarveien
BSicon BHF.svg 220,06 km Nesbyen (1907) 168,8 moh.
BSicon eHST.svg Gunnbjørnsdokk (1930)
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon STR.svgBSicon exWBRÜCKE.svg Falkenhorst Brücke
BSicon KRZun.svgBSicon exSTR.svg Fv213Fylkesvei 213
BSicon KRZun.svg Fv213Fylkesvei 213
BSicon WBRÜCKE.svgBSicon exSTR.svg Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
BSicon BROADo.svgBSicon exSTR.svg Riksvei 7.svgRiksvei 7 (ca. 15 m)
BSicon BROADo.svg Riksvei 7.svgRiksvei 7 (ca. 15 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon BST.svg 229,22 km Svenkerud (1914, blokkpost)
BSicon eHST.svg Eikle (1935)
BSicon BHF.svg 237,02 km Gol (1907) 207,4 moh.
BSicon BST.svg (210,66 km) Rotneim (1930, blokkpost)
BSicon eHST.svg Trillhus (1931)
BSicon PSL.svg 252,49 km Torpo (1907) 326,6 moh.
BSicon eHST.svg Torpemoen (1958)
BSicon eHST.svg Sando (1931)
BSicon eHST.svg 259,81 km Jegermoen (1954)
BSicon BHF.svg 262,85 km Ål (1907) 436,6 moh.
BSicon DST.svg 276,20 km Hol (1907)
BSicon WBRÜCKE.svg Breidfoss bru over Usta (41,4 m)
BSicon eHST.svg Breidfoss (1931)
BSicon BROADo.svg Riksvei 7.svgRiksvei 7 Lienveien
BSicon eHST.svg Bardøla (1947)
BSicon BHF.svg 287,38 km Geilo (1907) 794,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Såbal-tunnelen (313 m)
BSicon TUNNEL2.svg Ustaoset-tunnelen (101 m)
BSicon BHF.svg 299,31 km Ustaoset (1912) 990,6 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Karistøl-tunnelen (37 m)
BSicon BHF.svg 310,14 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
BSicon KRZuy.svg Riksvei 7.svgRiksvei 7 Haugastølveien
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon TUNNELa.svgBSicon exSTR.svg Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
BSicon TUNNELa.svg Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
BSicon tÜST.svgBSicon exSTR.svg (288,89 km) Tunga krysningsspor
BSicon tÜST.svg (288,89 km) Tunga krysningsspor
BSicon TUNNELe.svgBSicon exDST.svg Tunga stasjon
BSicon TUNNELe.svg
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon eGRENZE.svgBSicon exGRENZE.svg BuskerudHordaland
BSicon eGRENZE.svg BuskerudHordaland
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg gammel linje
BSicon TUNNEL2.svgBSicon exSTR.svg Kongsnut (1995, 415 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kongsnut (1995, 415 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg gammel linje
BSicon BHF.svg 336,74 km Finse (1908) 1222,2 moh.
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exSTRlg.svg gammel linje (1993)
BSicon .svgBSicon TUNNELa.svgBSicon exSTR.svg Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
BSicon TUNNELa.svg Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exPSL.svg (312,28 km) Kvinå (1959)
BSicon .svgBSicon tÜST.svgBSicon exSTR.svg 344,15 km Fagernut krysningsspor
BSicon tÜST.svg 344,15 km Fagernut krysningsspor
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exSTR.svg (313,00 km) Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svg (ca. 300 m)
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svg (ca. 850 m)
BSicon exSTRrg.svgBSicon etKRZ.svgBSicon exSTRrf.svg
BSicon exSTR.svgBSicon TUNNELe.svgBSicon .svg
BSicon TUNNELe.svg
BSicon exSTRlf.svgBSicon eABZlg.svgBSicon .svg 353,21 km Høgheller grenpunkt gammel linje (1993)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Høgda-tunnelen (143 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Høgda-tunnelen (80 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Høgheller-tunnelen (106m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Høgheller-tunnelen (154 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Midtstua-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Midtstua-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skara-tunnelen (66 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skomå-tunnelen (52 m)
BSicon TUNNEL2.svg Hallingskeid-tunnelene (111 m)
BSicon BHF.svg 357,44 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Østre Hallingskeid-tunnelen (103 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vestre Hallingskeid-tunnelen (78 m)
BSicon TUNNEL2.svg Grøndalshalsen-tunnelen (265 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Tjoadal-tunnelen (486 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Tjoadal-tunnelen (41 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Tjoadal-tunnelen (72 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Grøndalen-tunnelen (242 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Grøndalen-tunnelen (163 m)
BSicon eGRENZE.svg HordalandSogn og Fjordane
BSicon TUNNEL2.svg Klevefeten-tunnelen (154 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleven-tunnelen (136 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Kleva bru over Moldåa (30 m)
BSicon TUNNEL2.svg Klevenosi-tunnelen (126 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Lillekleven-tunnelen (54 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Lillekleven-tunnelen (146 m)
BSicon TUNNEL2.svg Seltuft-tunnelen (45 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Seltuftberg-tunnelen (279 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Seltuftberg-tunnelen (96 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Bodladal-tunnelen (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Bodladal-tunnelen (21 m)
BSicon TUNNEL1.svg Reinunga-tunnelen (1 820 m)
BSicon TUNNEL2.svg Styvedalen-tunnelen (65 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Geithammer-tunnelen (76 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Geithammer-tunnelen (39 m)
BSicon TUNNEL2.svg Store Geithammer-tunnelen (584 m)
BSicon TUNNEL2.svg Myrdalsleite-tunnelen (31 m)
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Flåmsbana
BSicon BHF.svg 370,44 km Myrdal (1908) 866,8 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Gravhalstunnelen (1908, 5 311 m)
BSicon HST.svg 376,79 km Upsete (1908) 850,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Upsete-tunnelen (430 m)
BSicon eGRENZE.svg Sogn og FjordaneHordaland
BSicon TUNNEL2.svg Langvasstunnelen (79 m)
BSicon HST.svg (344,80 km) Vieren (1948)
BSicon BST.svg (345,00 km) Vieren blokkpost
BSicon TUNNEL2.svg Langvannsoset-tunnelen (115 m)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Ørneberget-tunnelen (140 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Ørneberget-tunnelen (76 m)
BSicon HST.svg 382,14 km Ørneberget (1958)
BSicon TUNNEL1.svg Kleivane-tunnelen (1 220 m)
BSicon TUNNEL2.svg Ljosandal-tunnelen (253 m)
BSicon HST.svg 384,01 km Ljosanbotn (1948)
BSicon TUNNEL2.svg Helle-tunnelen (29 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rjoandal-tunnelen (229 m)
BSicon BHF.svg 388,86 km Mjølfjell (1908) 627,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Almenningen-tunnelen (15 m)
BSicon TUNNEL2.svg Grytestølen-tunnelen (70 m)
BSicon eHST.svg 392,19km Eggjareid (1936)
BSicon KRZon.svg Fv307Fylkesvei 307
BSicon eHST.svg 394,44 km Volli (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Vold-tunnelen (59 m)
BSicon TUNNEL2.svg Midtre Vold-tunnelen (78 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Vold-tunnelen (28 m)
BSicon BHF.svg 397,37 km Reimegrend (1908) 464,6 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Store Skiple-tunnelen (564 m)
BSicon KRZun.svg Fv307Fylkesvei 307
BSicon HST.svg 400,94 km Skiple (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Skiple-tunnelen (150 m)
BSicon HST.svg (369,40 km) Øyeflaten (1931)
BSicon TUNNEL2.svg Bø-tunnelen (89 m)
BSicon BHF.svg (371,52 km) Urdland (1908)
BSicon TUNNEL1.svg Urdland-tunnelen (545 m) 304,0 moh.
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia I-tunnelen (57 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia II-tunnelen (229 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia III-tunnelen (248 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rastadlia IV-tunnelen (313 m)
BSicon HST.svg 410,54 km Kløve (1931)
BSicon BST.svg (378,54 km) Ygre blokkpost
BSicon HST.svg 413,67 km Ygre (1908) 168,0 moh.
BSicon KRZun.svg Fv307Fylkesvei 307 Tjukkebygdvegen
BSicon TUNNEL2.svg Ygre-tunnelen (62 m)
BSicon HST.svg (381,56 km) Gjerdåker (1941)
BSicon TUNNEL2.svg Tvilde-tunnelen (338 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Strandelva (59 m)
BSicon BROADo.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16 Strandavegen (ca. 15 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exLSTR.svg Hardangerbanen (nedlagt)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTxa.svg Palmafoss (1935)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTa.svg Palmafoss (1935)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon STRrf.svg
BSicon KRZon.svg Fv315Fylkesvei 315 Ringheimsvegen
BSicon BHF.svg 419,96 km Voss (1883) 56,5 moh.
BSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon TUNNEL1.svgBSicon exLSTR.svg Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
BSicon TUNNEL1.svg Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
BSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg
BSicon BHF.svg (392,55 km) Bulken (1883)
BSicon TUNNEL2.svg Bulken-tunnelen (705 m)
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16 (ca. 30 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Vosso (48 m)
BSicon HST.svg (396,16 km) Seimsgrend (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Ho-tunnelen (710 m)
BSicon eHST.svg Saghaug (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Skorve-tunnelen (7 m)
BSicon BHF.svg (403,66 km) Evanger (1883)
BSicon TUNNEL1.svg Hærnes-tunnelen (3 336 m)
BSicon eHST.svg Hærnesvik (1936)
BSicon TUNNEL1.svg Kattegjelet-tunnelen (529 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kattegjel viadukt-tunnelen (19 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lillevik-tunnelen (292 m)
BSicon eHST.svg (410,24 km) Jørnevik (1936)
BSicon TUNNEL1.svg Røvstona-tunnelen (542 m)
BSicon BHF.svg (414,13 km) Bolstadøyri
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bolstad-tunnelen (110 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bolstad-tunnelen (110 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL1.svg Trollkona-tunnelen (1987, 8 043m)
BSicon TUNNEL1.svg Trollkona-tunnelen (1987, 8 043m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon TUNNEL2.svg Holhøyden-tunnelen (73 m)
BSicon KRZun.svg Fv314Fylkesvei 314 Bråtet
BSicon BHF.svg (425,29 km) Dale (1883) 43,4 moh.
BSicon eABZlg.svg Dalegården Spor
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16
BSicon TUNNEL2.svg Dalebrygga-tunnelen (475 m)
BSicon TUNNEL2.svg Daleura-tunnelen (29 m)
BSicon eHST.svg Hellestræ (1936)
BSicon WBRÜCKE.svg Stanghelle bru (32,8 m)
BSicon BHF.svg (432,22 km) Stanghelle (1883)
BSicon TUNNEL1.svg Hetta-tunnelen (1 243 m)
BSicon eHST.svg Fossmarkli (1936)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark I-tunnelen (38 m)
BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark II-tunnelen (93 m)
BSicon TUNNEL1.svg Store Fossmark-tunnelen (742 m)
BSicon TUNNEL2.svg Skreien I-tunnelen (300 m)
BSicon TUNNEL1.svg Skreien II-tunnelen (662 m)
BSicon BHF.svg 475,17 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
BSicon BRÜCKE1.svg Vaksdal bru (22 m)
BSicon TUNNEL2.svg Vaksdal-tunnelen (180 m)
BSicon TUNNEL2.svg Boge I-tunnelen (70 m)
BSicon TUNNEL2.svg Boge II-tunnelen (81 m)
BSicon HST.svg (442,36 km) Bogegrend (1938)
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Kjenes-tunnelen (410 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kjenes-tunnelen (410 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL1.svg Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
BSicon TUNNEL1.svg Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon BHF.svg 487,05 km Trengereid (1883)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid I-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Sunnes bekk-tunnelen (83 m)
BSicon TUNNEL2.svg Trengereid II-tunnelen (116 m)
BSicon TUNNEL2.svg Slåttabekk-tunnelen (20 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes I-tunnelen (26 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes II-tunnelen (92 m)
BSicon TUNNEL2.svg Risnes III-tunnelen (291 m)
BSicon eHST.svg Risneset (1935)
BSicon TUNNEL1.svg Romslo I-tunnelen (581 m)
BSicon TUNNEL2.svg Romslo II-tunnelen (377m)
BSicon eHST.svg Romslo (1935)
BSicon TUNNEL1.svg Songstad I-tunnelen (583 m)
BSicon TUNNEL2.svg Songstad II-tunnelen (330 m)
BSicon TUNNEL2.svg Songstad III-tunnelen (295 m)
BSicon eBS2+l.svgBSicon BS2+r.svg Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
BSicon exLSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg Herland-tunnelen (781 m)
BSicon TUNNEL2.svg Herland-tunnelen (781 m)
BSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon eHST.svg 493,27 km Takvam (1966)
BSicon TUNNEL2.svg Takvam-tunnelen (251 m)
BSicon TUNNEL2.svg Tunestveidt-tunnelen (61 m)
BSicon LSTRrg.svgBSicon ABZrf.svgBSicon .svg 494,00 km Tunestveit Gamle Vossebanen
BSicon LSTR.svgBSicon TUNNELa.svgBSicon .svg Arnanipa-tunnelen (2 190 m)
BSicon LSTRlf.svgBSicon tKRZ.svgBSicon LSTRlg.svg
BSicon .svgBSicon TUNNELe.svgBSicon LSTR.svg
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 501,43 km Arna (1964) 8,0 moh.
BSicon BHF.svg 501,43 km Arna (1964) 8,0 moh.
BSicon .svgBSicon KRZun.svgBSicon LSTR.svg Fv237Fylkesvei 237 Reinane
BSicon .svgBSicon TUNNELa.svgBSicon exLSTR.svg Ulrikentunnelen (1964, 7 670 m)
BSicon .svgBSicon tBST.svgBSicon exLSTR.svg (466,25 km) Ulriken blokkpost
BSicon .svgBSicon TUNNELe.svgBSicon exLSTR.svg
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon exLSTR.svg Undergang Kalfarveien (68 m)
BSicon .svgBSicon KRZuy.svgBSicon LSTR.svg Riksvei E 39.svgEuropavei 39
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon LSTRrf.svg sidespor til Solheim på Gamle Vossebanen
BSicon .svgBSicon ABZlf.svgBSicon STRlg.svg
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon DST.svg Nygårdstangen terminal
BSicon STRrg.svgBSicon ABZrf.svgBSicon TUNNEL1.svg Nygårdsparken
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon TUNNEL1.svg Nygårdsparken
BSicon TUNNEL1.svgBSicon STR.svgBSicon STR.svg Havnebane nord (1421 m, 1921)
BSicon STR.svgBSicon KBHFe.svgBSicon STR.svg 526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon .svgBSicon KBHFe.svgBSicon STR.svg 526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon KBHFe.svg 526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
BSicon STR.svgBSicon .svgBSicon KDSTe.svg Dokken terminal
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KDSTe.svg Dokken terminal
BSicon eABZrf.svgBSicon .svgBSicon .svg sidespor til Skutevik
BSicon eKDSTe.svgBSicon .svgBSicon .svg Skolten havnespor

Gammel linje mellom Haugastøl og Hallingskeid[rediger | rediger kilde]

Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.

Bergensbanen på Hardangervidda, parti fra den gamle strekningen
Tegnforklaring
BSicon BHF.svg 275,50 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
BSicon STRrg.svgBSicon xABZrf.svgBSicon .svg ny linje via Gråskallentunnelen
BSicon LSTR.svgBSicon exDST.svgBSicon .svg 288,70 km Tunga stasjon
BSicon STRlf.svgBSicon xABZlg.svgBSicon .svg ny linje
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 302,10 km Finse (1908) 1222,2 moh.
BSicon STRrg.svgBSicon xABZrf.svgBSicon .svg ny linje via Finsetunnelen (1993)
BSicon LSTR.svgBSicon exÜST.svgBSicon .svg 312,28 km Kvinå (1959)
BSicon LSTR.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svg 313,00 km Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
BSicon LSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svgBSicon .svg (ca. 300 m)
BSicon LSTR.svgBSicon exTUNNEL2.svgBSicon .svg (ca. 850 m)
BSicon STRlf.svgBSicon xKRZ.svgBSicon STRlg.svg
BSicon .svgBSicon xABZrg.svgBSicon STRrf.svg 318,57 km Høgheller grenpunkt ny linje (1993)
BSicon BHF.svg 322,80 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.


Kommuner Bergensbanen passerer gjennom[rediger | rediger kilde]

Slik banen går idag via Drammen.

Fylke Kommune Note
Oslo Oslo Drammensbanen
Akershus Bærum
Asker
Buskerud Lier
Drammen
Nedre Eiker Randsfjordbanen
Øvre Eiker
Modum
Ringerike
Krødsherad Bergensbanen
Flå
Nes
Gol
Ål
Hol
Hordaland Ulvik
Sogn og Fjordane Aurland
Hordaland Voss
Vaksdal
Bergen

Framtid[rediger | rediger kilde]

Det er planer om å bygge Ringeriksbanen, en ny bane hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss går i tunnel. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkortning på 60 km. Reistetiden forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 7 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, men byggingen er utsatt på ubestemt tid.

Snørydding[rediger | rediger kilde]

Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges en kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv takler mindre snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen.

Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene ("roter", "damproter") som har vært i bruk siden den første prøvekjøringen vinteren 1907-1908.[4] Banen fikk først tre dampdrevne rotere, som etter få år ble supplert med en fjerde. Disse var i mangt bygget som et damplokomotiv, men i stedet for å drive hjulene, drev dampmaskinen et skovlhjul i fronten som fylte hele bredden. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen ut oppover. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget. Det var blant annet gjort for at personalet, kalt maskinist på damproteren, skulle arbeide beskyttet for vær og vind. Fordi maskinkraften ble brukt til skovlhjulet hadde den ikke egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med et vanlig damplokomotiv, gjerne av type 31a.

Den siste damproteren var i drift helt til 1975, men allerede fra 1960-tallet fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1975, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-rotern måtte snus på svingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.

Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var Finse stasjon stedet for hovedberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på Myrdal st, samt på Voss og Ål.

YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: Uvær på Bergensbanen

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bergensbanen – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Bergensbanen – sitater